1955: Perez Prado – Cherry Pink and Apple Blossom White
.
1956: Elvis Presley – Heartbreak Hotel
.
1957: Elvis Presley – All Shook Up
.
1958: Domenico Modugno – Nel Blu Dipinto di Blu (Volare)
.
1959: Johnny Horton – The Battle of New Orleans
.
1960: Percy Faith – Theme from «A Summer Place»
.
1961: Bobby Lewis – Tossin’ and Turnin’
.
1962: Mr. Acker Bilk – Stranger on the Shore
.
1963: Jimmy Gilmer and the Fireballs – Sugar Shack
.
1964: The Beatles – I Want to Hold Your Hand
.
1965: Sam the Sham & The Pharaohs – Wooly Bully
.
1966: Sgt. Barry Sadler – Ballad of the Green Berets
.
1967: Lulu – To Sir With Love
.
1968: Beatles – Hey Jude
.
1969: The Archies – Sugar, Sugar
.
1970: Simon & Garfunkel – Bridge over Troubled Water
.
1971: Three Dog Night – Joy to the World
.
1972: Roberta Flack – The First Time Ever I Saw Your Face
.
1973: Tony Orlando and Dawn – Tie a Yellow Ribbon ‘Round the Ole Oak Tree
.
1974: Barbra Streisand – The Way We Were
.
1975: Captain & Tennille – Love Will Keep Us Together
.
1976: Wings – Silly Love Songs
.
1977: Rod Stewart – Tonight’s the Night
.
1978: Andy Gibb – Shadow Dancing
.
1979: The Knack – My Sharona
.
1980: Blondie – Call me
.
1981: Kim Carnes – Bette Davis Eyes
.
1982: Olivia Newton-John – Physical
.
1983: The Police – Every Breath You Take
.
1984: Prince – When Doves Cry
.
1985: Wham! – Careless Whisper
.
1986: Dionne & Friends – That’s What Friends Are For
.
1987: The Bangles – Walk Like an Egyptian
.
1988: George Michael – Faith
.
1989: Chicago – Look Away
.
1990: Wilson Phillips – Hold On
.
1991: Bryan Adams – (Everything I Do) I Do It for You
.
1992: Boyz II Men – End of the Road
.
1993: Whitney Houston – I Will Always Love you
.
1994: Ace of Base – The Sign
.
1995: Coolio – Gangsta’s Paradise
.
1996: Los del Rio – Macarena
.
1997: Elton John – Candle in the Wind
.
1998: Next – Too Close
.
1999: Cher – Believe
.
2000: Faith Hill – Breathe
.
2001: Lifehouse – Hanging by a Moment
.
2002: Nickelback – How You Remind Me
.
2003: 50 Cent – In Da Club
.
2004: Usher feat. Lil Jon og Ludacris – Yeah!
*
Mitt spørsmål til slutt, hvilken sang var den mest populære det året DU ble født?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«It Ain’t Over ’til It’s Over» er en sang skrevet, produsert og fremført av Lenny Kravitz for hans andre studioalbum «Mama Said». Denne låten ble albumets andre singel utgitt i juni 1991.
Låten er en mid-tempo ballade musikalsk inspirert av Earth, Wind & Fire. Dette er Kravitz sin mest suksessrike singel på den amerikanske hitlisten til dags dato. Den oppnådde en respektiv 2-plass, noe den også gjorde i Canada. Den var også populær i Storbritannia, hvor den nådde plass nr. 11 på hitlisten. Den nådde 21-plass i Sverige, i Norge aner jeg ikke, men den var populær!
En hendelse tidligere i dag fikk meg til å tenke på setningen «It Ain’t Over ’til It’s Over», og det sier jeg bare, folk som opptrer dårlig, leverer ondsinnede løgner og forteller eventyr må aldri tro at slik adferd er noe en kan bedrive uten konsekvenser. Enhver handling en gjør får konsekvenser. Enkelte er bare for dumme til å skjønne det. Ikke ta meg på ordet, bare vent å se. «It Ain’t Over ’til It’s Over».
Anyways, 6. november 1990 ga Madonna ut megahiten «Justify my love» som første singel fra samlealbumet «The Immaculate Collection» som ble gitt ut én uke senere. Låten laget hun sammen med Lenny Kravitz, og dette gjorde at jeg ble mer oppmerksom på han.
Jeg hadde hørt noe musikk med han tidligere, men jeg var ikke hélt der. «It Ain’t Over ’til It’s Over» var den første låten av Lenny Kravitz som jeg virkelig likte, den står enda den dag i dag som min favorittlåt av han. Lenny Kravitz er enda aktiv musiker i dag, men min favorittperiode var fra den dagen denne singelen ble gitt ut i juni 1991 og til og med albumet «5» som han ga ut i mai 1998.
Linkene over 👆🏽 er til de respektive låtene og albumene på Spotify. Legger ved videoene til «Justify my love» og «It Ain’t Over ’til It’s Over» under 👇🏽 her. Håper dere liker 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
En kan lese store oppslag og overskrifter i dag om at kreftrammede jubler over en ny godkjent medisin mot kreft som virker, men så stanser jubelen opp her til lands, for helsemyndighetene vil rett og slett ikke betale. Dette er ikke noe nytt, i Norge er det mange tilfeller av operasjoner, medisinsk utstyr og medisiner som er livreddende, som Norge ikke dekker.
Tilfellet jeg leser om i dag er brystkreftmedisinen Enhertu som er påvist å ha meget god effekt på pasienter med aggressiv type brystkreft. Og denne medisinen er faktisk godkjent i EU og her i Norge.
Men denne medisinen er ikke innført av Beslutningsforum, og det betyr at kreftpasientene selv må betale for medisinen. Og det er da en kan begynne stille seg spørsmål med hensikten med slike medisiner, eller hensikten med godkjenning. Enhertu koster 100 000 kroner i snitt per måned, per pasient, avhengig av kroppsstørrelse. Hvem har råd til det? Vi lever i et land hvor mange må velge mellom å kunne handle mat eller betale strømregninger, et land hvor antall inkassosaker bare øker og øker. Tilfellet jeg leser om i dag er en kvinne på 47 år som må betale for én runde med behandling på tre måneder, 400.000 kroner. Medisinen vil koste henne 1,6 millioner kroner i året.
Rett før pandemien brøt ut mistet jeg en av mine nærmeste venninner til kreft. Hun hadde brystkreft og mottok cellegiftbehandling. Det var eneste tilbudte alternativ her til lands, akkurat én bestemt type cellegift, akkurat én bestemt type behandling. Hun vant kampen mot kreften, trodde hun. Jevnlig var hun til kontroller, og etter et visst antall, etter en viss tid, så var beskjeden at hun hadde seiret. Så ble hun dårlig, da viste det seg at hun hadde fått leukemi, blodkreft, av cellegiften hun hadde mottatt. Så var det én bestemt type behandling igjen, intet alternativ, på tross av at bedre, mer effektive behandlinger finnes der ute. Det gikk ganske nøyaktig et år. Jeg satt ved sengen hennes på sykehuset. Hun lå i fosterstilling. Bare skinn og bein, tennene var nesten råtnet bort, hun kunne ikke snakke. Blikket hennes var uforglemmelig, et terrorisert blikk i frykt. Jeg kysset henne på pannen og dro. Den kvelden fikk jeg melding om hennes bortgang.
Gjennom pandemien har flere venner og bekjente gått bort på grunn av kreft. Og stadig blir jeg informert om at noen jeg kjenner har fått kreft. Det er ille mange, og da sitte under en pandemi og oppleve at ingen under 84 år som blir syke, dør av dette dødelige viruset var betenksomt. Det fikk meg til å tenke at det er langt flere som blir rammet av kreft enn en blir fortalt. Eller at det er kraftig økning blant kreftrammede.
Kvinnen som omtales i dagens VG har skrevet et personlig brev til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Og en statssekretær har svart på vegne av Kjerkhol. Personlig reagerer jeg på det svaret. Det adder ikke up. Les: «Det er helseregionene som beslutter hvilke metoder som skal tas i bruk. Det er veldig bra at det utvikles nye legemidler for alvorlig syke pasienter, men vi må være trygge på at de er bedre enn det som allerede er i bruk, og at de gir en riktig prioritering av fellesskapets ressurser».
Altså, jeg minner om at vi her snakker om en medisin som har vist gode resultater og er godkjent i Norge for bruk. Statssekretæren som svarer på vegne av helseminister Kjerkol blir informert om at denne medisinen er både godkjent og innført i andre land, som for eksempel i Sverige. Da ble følgende svar gitt:
«Vi overlater til andre land å skaffe dokumentasjon på virkning over tid. Etter at andre land har gjort grovarbeidet, så innfører vi, dersom langtidsresultatene er gode nok».
Gode nok, langtidsresultatene.. altså, her blir det jo mellom linjene sagt rett ut at å redde liv er ikke det som betyr noe. Igjen, vi vet at medisinen er effektiv, den er utprøvd og godkjent. Så kommer et slikt svar like etter at 74,6 prosent av befolkningen er blitt injisert en ikke-godkjent, midlertidig haste-godkjent eksperimentell vaksine som ikke er utprøvd, som en ikke visste effekten av, og langt mindre langtidsresultatene….
Jeg gremmes over den ondskap som råder i dette landet. All den tid jeg satt på Riksen og på sykehuset her i Drammen. Leste om medisiner og behandlinger som viser seg mer effektive og mindre farlig enn hva som tilbys her til lands, men det er ikke snakk om. Og samtidig skal man tro på at de som tar disse avgjørelsene vil befolkningens beste. Jeg klarer bare ikke å tro på det. Sorry, jeg biter ikke på. Folk blir lurte, man ønsker å tro på det, men det betyr ikke at det er sant. Dessverre.
Tidligere i år signerte jeg underskriftskampanjen Pasientoppropet, og da signaturene ble levert ble jeg skuffet. Det var i underkant av 102 000 personer som hadde signert dette. Alle burde signert, alle burde kreve tilgang til nye medisiner. Vi lever i et land som bruker mye lengre tid enn land som Danmark, Sverige og England på å ta i bruk nye behandlinger. Om behandlingene i det hele tatt tas i bruk.
Det er noe med..
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
God morgen folkens! Nå er det mandag igjen, hvilket betyr ny uke, og nye korte kriminalhistorie fra virkeligheten. Denne gang om et postbud som var så lei av jobben sin at han skapte seg en helt ny karriere. Over natten!
Den tyske postmannen Gert Uwe Postel (!) hadde ikke mer utdannelse enn videregående skole. Under falsk navn søkte han på stillingen som distriktsoverlege i Flensburg, og ble ansatt!! Postel fikk betinget dom da svindelen ble avslørt, men han hadde fått smaken på yrket og lyktes snart med å skaffe seg en ny legestilling.
I 1995 fikk bedrageren stilling som overlege ved et spesialistsykehus for nevrologi og psykiatri i Leipzig. Han skrev rettsmedisinske rapporter og holdt forelesninger, helt til han ble avslørt to år senere. Han ble dømt til fire års fengsel for dokumentfalsk og bedrageri.
Er det ikke skremmende at noen kan få til noe slikt? Har du noen gang sjekket om den eller de leger du bruker, faktisk er leger? Hva tenker du om dette?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I noen dager nå har jeg avsluttet bloggingen med et siste innlegg under sjangeren ‘hverdagsliv’. Flere har etterlyst innlegg som handler mer om meg og mitt liv, så derfor har jeg bestemt meg for å prøve å få til et slikt innlegg daglig, og da blir det utpå kvelden. Noen ønsker at jeg skal skrive om meg selv, andre liker godt de samfunnsaktuelle og kritiske innleggene mine, så da forsøker jeg begge deler. Men i går gikk det skeis, det siste innlegget som skulle være om nettopp ‘hverdagsliv’ utgikk. De fleste skjønner vel hvorfor, her var det vorspiel på balkongen, og rundt midnatt dro vi ut på byen.
Ute på byen møtte vi noen venner, og kvelden og natta ble kjempemoro. Det eneste var at jeg kunne blitt spart for de to «tullingene» som lekeslåss inne på Old Irish. Så utrolig barnslig. Folk bare måpte og man visste ikke helt hva man skulle tro. Lek eller alvor? Enda mer tåpelig var det at han ene, den mest aktive part i «slåssingen» fungerer tidvis som vakt på stedet. Bryting og kvelertak. Helt idiotisk.. normalt hadde dem blitt kastet ut, men jeg antar at siden han ene er «vakt» så var det greit liksom. Vi snakker voksne folk på min alder. Hellige kaninmåne.. hadde det vært meg så hadde jeg vel aldri fått lov til å sette mine bein der mer. Men nå er ikke jeg med på denslags, det blir for dumt.
Bussen hjem i natt, snuppen og jeg, etter vi hadde rundet av det hele med bakt potet på torget. Morgenen i dag startet sløvt, men etterhvert ble det deilig frokost med kokte egg, luftfriterte grove rundstykker påsmurt med krydderost toppet med røyket laks. Sånn ellers etter det har vi bare sløvet her i huset, søndager er til for sløving og kos, hente seg inn og gjøre seg klar for ei ny og innholdsrik uke.
Øverst ser dere bilde av dagens middag, en real porsjon kan man si. Hjemmelagde kjøttkaker a la snuppen. Jeg har ingen oppskrift, for snuppen følger ingen oppskrift, disse kakene lages på automatgir som han lærte av sin mamma i yngre dager. Kjøttkakene ble servert med kokte poteter, blomkål og bringebærsyltetøy. Og brun kjøttkake saus som jeg laget fra bånn av, snuppen min lager ikke sauser, hehe.. sånn er det med det. Ser dere også gryteklutene fra «Solliv», brukes også som kjeleunderlag. Nyttige de der, tusen takk Solveig!!
Ellers da er det ikke så mye å melde. Vi er snart i september og det kiler i magen. I september skal det skje ting, konsert med LP neste helg, og nå er det under tre uker til vi reiser på ferie, en tur som inkluderer to land, deilig sjømat, og mer sol og varme.
Takk for titten, fortsatt fin kveld til dere alle, riktig god natt når den tid kommer, og drøm ufint 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Som mange av dere har fått med dere så er to av oss fire i min lille familie hunder, mops, verdens herligste jenter. Og jeg skriver litt innimellom om hunder, hvor fantastiske hunder er og så videre. I går la jeg ut et innlegg om hunden «Swansea Jack, en firbeint helt!», så i dag til en forandring tenkte jeg at jeg skulle dele en historie om en katt. For selv om jeg ikke skriver like mye om katter, så er det slik at jeg digger katter, jeg synes dem er helt rå. Virkelig tøffe dyr. Jeg hadde selv katter stort sett hele mitt liv i Nordnorge, til jeg flyttet derfra og hit til Drammen hvor jeg bor nå.
Anyways, denne historien jeg skal dele her nå er ikke fra mitt liv, selv om jeg har mange egenopplevde historier med katter. Denne historien derimot er også sann, selv om det ikke er min historie. Denne historien dukket faktisk opp på NBC News, og den gikk rett i hjertet på meg. Den handler om katten Winnie som hun heter.
Det som fremkom på NBC var at en gasslekkasje ville ha drept en hel familie hvis det ikke var for denne modige, tøffe og kloke katten. For det hadde seg slik at en skjebnesvanger kveld begynte katten Winnie å dytte til sin sovende eier og mjauet høyt som en alarm.
Cathy, kvinnen som eiere Winnie ble helt forvirret av kattens gauling, «det var en helt gal mjauing, nesten som om hun skrek, en levende alarm» fortalte hun. Så det var umulig å ikke våkne, for katten var helt bestemt på å få henne opp, så da Cathy som egentlig var i dyp rem-søvn endelig våknet, skjønte hun alvorlighetsgraden av situasjonen. Hun ble overveldet av kvalme og helt desorientert. Hun trodde hun skulle svime av, men heldigvis klarte hun fortsatt å ringe etter hjelp.
Da ambulansepersonellet ankom, fant de den 14 år gamle sønnen til Cathy, Michael, bevisstløs på gulvet utenfor soverommet sitt. Cathy, mannen hennes og Michael ble behandlet for gassforgiftning og ble helt frisk. Winnie klarte seg helt fint og passer på familien sin enda i dag 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg finner det veldig gledelig at det er blitt mer aktivitet her på blogg.no nå siste tiden. Bloggere jeg liker å følge har kommet litt mer tilbake. «ZoeticWorld» og «Linda» er jo som dere vet to damer jeg kjenner fra det fysiske liv. Førstnevnte, altså Helene og jeg går helt tilbake til da jeg var tenåring, og hun er jo også en av min eksmanns beste venner. Linda har jeg ikke kjent like lenge, fire-fem år siden vi møttes første gang tror jeg. Hverdagsliv-bloggere, men på hver sin måte. Helenes blogg er som en roadmovie a la ‘Thelma og Louise’, bare uten Thelma. Lindas blogg er liksom litt mer stillestående, ute på landet med husdyr og god mat. Minner meg om Bestemor Ducks gård.
Ellers ser man at bloggen «Midtveis i livet» er kommet tilbake med nytt navn, «Nina Elizabeth». Hun har noen gode reflekterende tekster. «Strikkekjerring» er blitt mer aktiv, det liker jeg, hun byr på seg selv. Og «Livet med Vesla» da, hun har knallgode ytringer innimellom, og hun skriver alltid bra. I henne bor det en ekte skribent!
Har jeg glemt noen, så beklager jeg det. Som dere skjønner følger jeg noen blogger. De aller fleste fordi de er trivelige flotte folk som jeg har «banket på» hos, og de har åpnet «døren». Det er ikke alle bloggere en «banker på» hos, som åpner «døren». Etterhvert føler man at man faktisk kjenner mange av disse, og må jo da følge dem videre, vennlige folk liker man, ihvertfall jeg. Enkelte mennesker vet ikke hva vanlig høflighet eller vennlighet er engang, og noen på blogg er så utidige og vrange at en kan klø seg i hodet over at man faktisk er en utgave av samme art. Ingen navn nevnt, like greit, for da blir det «krig».
Men dette med å «banke på», det er jo en del av konseptet med blogg, grunnen til at her er egne kommentarfelt i hver blogg under hvert innlegg, slik at en skal kunne kommunisere med sine lesere. Få innspill og ‘connecte’. For noen få år tilbake så leste jeg nesten ikke blogger, det var liksom «Sophie Elise» en del år tilbake, fordi hun er fra Harstad og vi kjenner noen av det samme, hun var nabo med mine gudforeldre og så videre. Så etterhvert dukket «Bloggomtoppbloggere» opp, som var helt konge med disse anonyme jentene som skrev satire om disse da veldig kjente bloggerne som nå har gått videre til podcaster og influencerverdenen. «Forbipolene» leste jeg også, fordi jeg syntes hun var morsom. Og ikke minst har jeg lest masse, den kuleste bloggen av dem alle «Kongen».
Blogger som fremdeles eksisterer, som dukker opp innimellom, som jeg gjerne skulle sett oftere, og håper de kommer sterkt tilbake fordi de er flotte personer er «Lene Elisabeth», som er den snilleste dama på blogg, det er jeg ganske sikker på. Hun bruker komme med små innlegg som gir en slik ‘feel-good’-følelse, en piff i hverdagen, vi trenger mer av Lene mener nå jeg. «Vestfrøken» savner jeg også, hun har gjennom tiden levert mange intelligente innlegg. Så er det «Gryende» da, den dama er crazy as hell, og hun kom på besøk til meg en gang, så henne kjenner jeg litt fra det fysiske liv også. Aldri undervurder Gry sier jeg bare, dere vet aldri hva dere får derfra!
Som dere skjønner så er jeg innom en del blogger. De fleste begynte jeg å følge og ble «kjent» med gjennom pandemien. Mens nesten hele Norges befolkning satt hjemme og ivret seg etter å delta i tidenes mRNA-eksperiment og hylte etter flest mulig doser injisert i kroppene sine, så holdt jeg meg hjemme og leste blogg, rett og slett.
Nå ble det mye her, har delvis sporet av, men til årsaken til at jeg begynte med dette innlegget, fordi siste tiden har det kommet mye «nytt blod» inn på plattformen her, miniblogg er blitt blogg, det er blitt flere som har fått opp lesertallene på plattformen. Veldig bra alt dette, og jeg håper den stigende trenden fortsetter. Som mange av dere vet så har jeg vært litt bekymret for nedleggelse av hele plattformen.
Anyways, disse nye bloggene fra miniblogg som nå er kommet til denne plattformen. Jeg måtte jo «banke på» hos noen av dem, se om der er hjerterom og eventuelle interessante tekster, bilder, konsepter og tema. Og da fant jeg en herremanns blogg, og jeg «banket på» da jeg likte at innleggene hans var meningsterke og på grensen til kontroversielle. At vedkommende i grunn har helt andre meninger enn meg likte jeg også, for da får man sett en sak fra flere vinkler, en får bedre perspektiv på ting og lærer av slikt. Men så ble jeg skremt bort, det å stigmatisere og diagnosere andre mennesker på slikt ufint vis, jeg ble skremt. Derfor jeg ikke nevner navn, for jeg er lei av å være den som stadig havner i disse bloggkrigene for å si hva jeg mener. Jeg liker å si hva jeg mener om ting andre tar opp, vi snakker jo om offentlige innlegg, men likevel blir det lett personangrep og stalking. Så like greit å ikke lese denne nye bloggen, som dere vet så har jeg gått i flere slike «feller» før.
Derimot så har jeg lest litt i en annen blogg som har blitt overført fra miniblogg, «Fotavtrykket», og vedkommende brenner for hva hun skriver om, argumenterer sin sak veldig bra. Tidvis mener hun helt annerledes enn meg, men der blir det ingen konflikt av å mene annerledes, en blir ikke utsatt for karakteristikker, stigmatisering og diagnosering. Den bloggen er velskrevet, der er mye og hente og mye å lære. Veldig bra!!
Så folkens, her har jeg presentert mange gode blogger til dere, mange hyggelige bloggere og i det hele tatt. Så kanskje dere har noen å anbefale meg? Noen jeg ikke har nevnt her? Har dere lest noen av de bloggene som har blitt overført fra miniblogg? Noen som har noe nevenyttig for seg med substans og innhold? Tips meg veldig gjerne, og på forhånd takk!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Tradisjonelt har de fleste mennesker tenkt på seg selv og andre som mann eller kvinne. Men de siste årene har økt oppmerksomhet om og forståelse av kjønn, likestilling og seksualitet føyd flere og flere kjønnsidentiteter til listen. Søker man på nettet så finner man forskjellige aktører som fremmer forskjellige antall kjønn. Ved søk så fant jeg alt fra 2 til 76 forskjellige kjønn.
Jeg husker en video fra noen år tilbake hvor NRK ba folk spørre seg selv hvilket kjønn man er. Der ble det presentert 7 kjønn. Jeg syntes videoen og hele saken var helt tullete, men nå plutselig tenker jeg at det er enklere å forholde seg til NRKs 7 kjønn enn 76 kjønn der jeg ikke aner noe om 70 av dem.
Professor i sexologi Esben Esther Pirelli Benestad sier at ikke alle mennesker føler seg hjemme i kategoriene hankjønn eller hunkjønn. Han mener det finnes sju ulike kjønn. I videoen med Pirelli Benestad fra da NRK startet sin kjønnsaktivisme i 2016 forklarer professor Benestad som følgende:
Første kategori er hunnkjønnene. Det er personer som sier om seg selv at de er hunkjønn. Vanligvis har de personene kvinnekropp, pupper og klitoris.
Andre kategori er hannkjønn. Det er de som som sier om seg selv at de er hankjønn, vanligvis har de pikk og XY-kromosom.
Tredje kategori er interkjønn, det er de som sier om seg selv at de er interkjønn, og kan ha mange forskjellige kromosomsammensetninger. De har forskjellige utgaver av pupper og pikk.
Fjerde kategori er transkjønn. Der er det ikke samsvar mellom det man har mellom beina og det man føler inne i hodet. Disse ha alle slags kropper og alle slags kromosomer.
Femte kategori er kjønnsflyter. Her flyter alt, her flyter kjønnsuttrykkene, her flyter sminke, her flyter veldig mange ting som vi vanligvis knytter til kjønn i alle retninger. Disse kan ha alle slags kromosomer.
Sjette kategori er kjønnsavviser. Det er personer som kan ha alle slags kropper, men som rett og slett forkaster kjønn. De mener kjønn er en kulturell oppfinnelse som de ikke vil gå med på.
Til syvende og sist er det evnukkjønn. De har mannekropp, men ønsker å fjerne testiklene sine. Og det var det.
Interessant synes jeg kategori fem var. ‘Kjønnsflyter’. Som barn var mitt inntrykk at sminke er noe bare jenter og kvinner bruker, altså hunkjønnene. Etterhvert opp gjennom årene har jeg selv begynt å bruke sminke. Ikke til hverdag, men jeg har hatt plutselige innfall. I tenårene hadde jeg en tid hvor jeg hadde lakkede negler. Svart og sølv. Med tiden kom også svart kajal og eyeliner inn. Prøvde svart lebestift også, men den var ugunstig.
I dag mange år etter tenårene kan jeg enda få innfall, og jeg har en skuff med sminke tilgjengelig for disse innfallene. I går til eksempel hadde vi vorspiel på balkongen her. Jeg var kledd i svart med blå effekter. På brystet mitt, altså på t-skjorten stod det «FUCK» med blå bokstaver. Håret mitt er også blått for tiden. Så da fant jeg fram sminke og blandet mørk blå med glitrende sølv og fikk samme farge som håret mitt, dette hadde jeg under øynene, og sølv på øyelokkene. Hehe.. for meg blir denne sminken en del av antrekket, en del av kostymet, en utkledning. For det er jo hva klær også er, kostymer som vi kler oss i etter anledning og humør.
Jeg synes sminke er flott jeg, både på kvinner og menn eller hvilket kjønn enhver måtte finne på å identifisere seg som. Men det må være gjennomført og gjordt ordentlig. Klumpete maskara, ujevnheter og den slags blir bare forstyrrende for meg.
Jeg har en god tid nå vært spesielt fascinert av sotede øyne (smokey eyes), synes det er kult. Johnny Depps karakter Jack Sparrow øye-sminke i Pirates of Caribbean-filmene synes jeg er tøft, og jeg har prøvd flere ganger å kopiere den looken i øynene, men har aldri fått det helt til.
Anyways, dette med kjønn. Her går det veldig på at en er det kjønnet en selv definerer seg som. Så da er jeg hankjønn da. Men siden jeg tidvis bruker sminke, burde jeg da definere meg som ‘kjønnsflyter’? Haha.. og hvordan definerer andre meg når jeg kommer ut på byen med sminke på? Ikke at jeg bryr meg, men det er jo hysterisk morsomt i et samfunn der man angivelig jobber for likestilling, mangfold og så videre, at man ikke skal «stemple» folk og sette i bås, så greier man å da finne opp 74 kjønn i tillegg til de 2 tradisjonelle for å sette seg selv i bås.
Er det bare meg, eller er det ikke ironisk og hysterisk morsomt?
I går kveld var det som nevnt vorspiel på balkongen her, etterhvert ble det ut på byen. Det ble konsumert masse alkohol, og jaggu ble jeg full. Vi hadde det kjempemoro. Dagen derpå, som det er i dag, så setter hjernen min igang med tanker som dette. Kjønn og sminke liksom, hehe.. flyter jeg? 😜
Noen spørsmål til slutt. Hva mener dere om disse tingene? Alle disse kjønnene? Hva mener dere om å bruke sminke? Er sminke for alle, eller bare for hunkjønn? Hva tenker dere om menn som bruker sminke? Og det beste spørsmålet til slutt, hehe.. hvilket kjønn er dere?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er det søndag, som dere sikkert har fått med dere. Grunnen til at jeg påpeker akkurat dét er fordi søndag er oppsummering av ukens små morbide krimhistorier fra virkeligheten.
Det har seg altså slik at hver morgen i uken har jeg begynt å dele en slik historie for hver dag. Hver historie har noe spesielt med seg. Dette er historie, så underveis kanskje dere innhenter ny kunnskap?
Nå har det bare vært hittil fire dager med dette konseptet, femte dag i dag. Og jeg har lært nye ting. Av de historiene som er fortalt hittil så kjente jeg bare fra før til historien om John Wayne Gacy, og da bare litt av den historien. Personlig synes jeg disse historien er interessante, rett og slett fordi de er så spesielle, morbide kan man si.
I hvert innlegg er det link til Wikipedia om den enkelte person eller sak. Ved å klikke der kan dere lese mer hvis dere er interessert. Dere kan også søke på internett ellers om dere vil vite enda mer. Noen av historiene er det skrevet bøker om, noen er filmatiserte.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hellige kaninmåne, hunder er slike fantastiske dyr. Den kjærligheten de gir og sprer, de oppgaver de mestrer for å hjelpe, hvordan de finner enorm glede i å trene for å bidra, å bli bedre til noe. Hvordan de berører og beriker andres liv. Det er helt fantastisk!
Selv består min lille familie av to mopsejenter som har rukket å bli åtte og ti år. De har ikke blitt trent til å gjøre spesielt mer enn å sitte i ro når de får beskjed om det, gå ordentlig på tur og sådanne ting. De har ingen instinkter om å passe på om det kommer innbruddstyver eller kidnappere.
Disse to småtrollene synes all oppmerksomhet er bare stas og morsomt. Litt «skummelt» egentlig, men de er bare glade, snille og kosete. De har varmet så utrolig mange hjerter og høster komplimenter hele tiden. De er to skjønnheter som har beriket mitt liv fra første dag.
Artig er det å lese om hunder også, og i dag leste jeg om en svart retriever ved navn Swansea Jack, som faktisk reddet titalls mennesker fra drukningsdøden i den elven som var kjent som den farligste elven (Docks/River Tawe) i Wales, Storbritannia.
Dette var i 1930 og det hele startet da Swansea Jack så at en 12 år gammel gutt holdt på drukne i elven og løp inn for å trekke ham ut. Jack var på daværende tidspunkt visstnok ikke trent til dette, men handlet av et godhjertet instinkt.
En uke etter at retrieveren Jack reddet denne gutten, klarte han å redde en til, en svømmer faktisk. Det resulterte til at han ble kjendis, men det var også slik Jacks karriere som livredder startet, han klarte faktisk å redde livet til 27 mennesker fra en grufull måte å ende sitt liv, nemlig drukning.
For sitt heltemot ble Jack gitt et sølvhalsbånd, prisen for årets modige hund og sin egen statue. Videre er han den ENESTE hunden noensinne som er tildelt TO bronsemedaljer (Canine VC) av National Canine Defense League, nå kjent som ‘Dogs Trust’.
Det triste med historien er at i 1937 døde Swansea Jack av rottegiftforgiftning. Lokalsamfunnet betalte for hans begravelse, minnestund og gravsten. Enda i dag blir Jack snakket om, hundeskoler og trenere bruker hans navn og ved millienum, årtusenskiftet i år 2000 ble han kåret til århundrets hund (Dog of the Century).
Var ikke dette en rørende og fin historie da? 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
