I går kveld avsluttet jeg her på bloggen med et siste innlegg der jeg refererte til hendelsen utenfor Nationalteatret Stasjon i Oslo hvor en mann løp etter en kvinne med kniv. Hun ble stukket og politiet måtte bruke elektrosjokkvåpen for å få kontroll på gjerningsmannen. Mannen snakket ikke norsk, og kvinnen ble innlagt på Ullevål sykehus. Til slutt skrev jeg ordrett: «i morgen er en ny dag, og det vil komme flere episoder som denne i morgen, akkurat som det gjorde i går».
I dag morges etter å ha stått opp, laget kaffe, sittet på balkongen og koset meg med kaffe og røyk, så var det på tide å skrolle litt innom sosiale media og nyheter. Joda, det første som kom opp var knivstikking i Oslo. Ingen opplysninger om nøyaktig hvor i Oslo, og opplysninger om de involverte var utelatt, noe som egentlig forteller ganske mye.
Hendelsesforløpet ble beskrevet som uavklart. Noe jeg må le av, ikke fordi det er moro, men fordi jeg blir litt oppgitt. Det blir så dumt. Det er liksom blitt så normalt at folk går med kniv, at det faktum at man bærer kniver og stikkvåpen for å skade andre, drepe, at det faktisk ignoreres at intensjonen er hendelsesforløpet. De går ut på byen for å true, rane, skade eller drepe. Hva faen skal man ellers med kniv ute på byen??!!
Den fornærmede, en mann i 30-årene skal være alvorlig, men ikke livstruende skadd, han er sendt til sykehus og er ved bevissthet, stod det i avisene. Gjerningspersonen er pågrepet og siktet, han ble også fraktet til sykehus med skader.
Så nå i ettermiddag, ikke så lenge siden, for et par timer siden antar jeg, dukket det opp en sak jeg ikke hadde fått med meg. Men det hadde visst vært en knivstikking, eller nei, to menn ble natt til lørdag knivstukket på Aker brygge. Og nå er fire tenåringer pågrepet i saken. Det har også framkommet at politiet nå etterforsker denne saken som hatkriminalitet.
Det viser seg at de to mennene som ble knivstukket var kjærester eller sånt noe. Homofile. Derfor ble de angrepet og overfalt. De gikk hånd i hånd, og plutselig ble de angrepet av fire ungdommer med kniv, begge to ble knivstukket.
Det er faen så jævla tragisk. Hvem flyr rundt på byen med kniv? Hvem er så faens feige at de samler seg i flokker og gjenger og angriper uskyldige mennesker? Ikke bare var de hele fire stykker, men brukte kniver i tillegg. Hva slags feigt pakk er dette??
Dagen i dag er enda ikke over, og i morgen starter en ny uke, med mer av dette, hver dag, morgen, ettermiddag, kveld og natt.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«Furries», kalles de, personer som har en «fursona» – en dyrekarakter som representerer dem selv.
Furry (fra engelsk furry, «pelskledde») betegner en subkultur eller et fellesskap med interesse for fiksjonelle, antropomorfe dyr med menneskelige personligheter og egenskaper. Furry kan også referere til samfunnet av kunstnere, forfattere, rollespillere og tilhengere av antropomorfe dyr som samles på internett og på konferanser.
I dag er det en laaaaang artikkel i VG om disse «Furries» og jeg blir litt forundret. Jeg kjenner jo igjen flere av disse fra de siste årene jeg har vært i Oslo og sett på pride-paraden. Utrolig flotte kostymer, helt fantastisk synes jeg, morsomme. Men jeg har liksom alltid trodd at dette bare var for morsomhet under pride, at de bare kler seg ut for gøy akkurat da liksom. Men neida, her ligger det mer under..
Det er et eget «furry-miljø» og flere av disse i dette miljøet har liksom alltid følt at de er annerledes. Fra barndommen av. De har en fascinasjon for antropomorfiske dyr og har et slikt «indre dyr» i seg selv, med et behov for å finne det riktige dyret. Lykkefølelsen er stor når de finner sitt indre dyr som kostymedrakt de kan bruke.
En av personene som omtales i VGs artikkel har funnet sin indre gaupe, en annen er rev og en tredje er ulv og så videre. Dyrene er deres indre persona, altså «fursona», de føler en euforisk glede med å kle som som deres indre «fursona», altså gå rundt med disse draktene. Og det finnes furry-leirer, kongresser og samlinger der masse furrier møtes.
Altså, så langt synes jeg dette er bare morsomt. De har det gøy, de har funnet noe som gjør dem glade. Jeg vet jo det er slike samlinger for alt mulig, noen har denne superheltgreia med comi-con, der tusenvis samles i sine kostymer og har det festlig sammen. Det er også noe som heter ‘cosplay’ og whatever. Karneval, gøy, moro, tenker jeg!!
Men så leser jeg videre i VGs artikkel at noen av disse har blitt mobbet i oppveksten for dette, utsatt for trusler og vold. og at de opplever hets enda som voksne. Det skremmer meg litt. Det blir jo nesten som om når snuppen min og jeg inviterer til tema-fester, eller er invitert til andre på slik fest. Enten det er Halloween, 80’talls-fest eller whatever. Som barn kledde vi oss stadig ut, både som cowboy og indianere, politi og røver, spøkelser, arabere, noen gutter kledde seg ut som damer, og ja.. bare moro!
Så hvorfor skal disse furriene bli hatet på og utsatt for vold og trusler? Jeg skjønner ikke. Er det fordi dem bruker et fast kostyme og kler seg ut litt oftere enn gjennomsnittet? Er det blitt slik i dag at jeg må frykte ekstra for eget liv når jeg kler meg ut for å dra på kostymefest?
Det er jo helt absurd at mennesker hater andre mennesker fordi de har det gøy og er glade!
Sammen med andre furries føler disse folka seg trygge, men ikke alltid sammen med andre. Mange furrier liker å opptre i draktene sine, underholde barn, få barn til å le og ha det moro.
Så skrives det om hva som er det mest frustrerende ved å være furry, og det er alle mytene, mener flere av dem VG har snakket med. Mange i miljøet føler seg misforstått og hevder at mediene har bidratt til dette. Furries har blitt fremstilt som folk som får seksuell tenning av dyredrakter, opplever de. Noe som er langt fra det å være furry handler om.
Det er rart med det, så snart sex blir nevnt så kommer fordommene og hatet. Det samme er greia med å være homofil. En del mennesker der ute fantaserer om hva homofile gjør på soverommet. Hvorfor? Vi driter jo langflatt hva heterofile gjør på soverommet. Kanskje man bare sover? Hvem vet, og Who cares!! Hva er greia med å fantasere om andres sexliv? I don’t get it!! Ganske perverst at man henger seg opp i andres private anliggender på dette området. Pass på deres eget sexliv grisegutter – og jenter!!
Og nå dette, å fantasere seg fram at furrier tenner på dyredrakter?? Javel, so what.. jeg kjenner flere som elsker å gå i pysjamaser, og gjør det mest mulig i hjemmet. Svanser rundt hele dagen, hele helga i pysjamas. Noen tar seg til og med en svipptur innom den lokale matbutikken og gjør enkle innkjøp, i pysjamas. Er det da slik at folk tror at disse tenner på pysjamaser?? Really?? Hahaha.. faen folk har mye rart på gang inni hodene sine!!
Møter jeg noen i pysjamas på butikken så reagerer jeg ikke i det hele tatt. De hadde sikkert tenkt å være snar, holdt vel på å bake eller noe og oppdaget at de var tom for sukker eller gjær.
Hadde jeg møtt en furry på butikken hadde jeg bare syntes det var morsomt, tenkt at vedkommende skulle på fest eller noe. Tivoli. Sirkus. Karneval. Kanskje hadde jeg spurt om å få ta et bilde av vedkommende, eller et bilde sammen. Gøy!!
Noen har fått drapstrusler!!
Den lave terskelen for å true og drepe er helt hinsides. Men jeg blir ikke sjokkert lengre. Har jo en blogger på blogg.no som har truet meg på livet flere ganger, av den enkle grunn at han ikke liker innleggene mine. Hva faen da, ikke les!! Og dere som ikke liker furrier, snu dere vekk!!
Tenke seg til, hver dag knivstikkes noen i området vi bor, det er terror rundtomkring, farlige ideologier og politikk, krig i alle verdensdeler, kriker og kroker. Og så skal man hate på mennesker som ingenting vondt mot andre gjør, mennesker som blir glade for å kle seg ut, kose seg og ha det festlig sammen?!!
Jeg vet ikke jeg, kansje er det fordi jeg er en «raring» selv, skriver blogg og kaller meg Bunny, men jeg blir virkelig oppgitt over menneskeheten. True noen på livet for å kle seg ut som en kattepus eller et annet kosedyr. Det er helt koko, det er jo i mine øyne helt perverst, det er nesten som om folk tenner på å hate, blir seksuelt opphisset og våt og/eller stiv nedentil av eget hat?!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kardinalobelia (lobelia cardinalis) er en flerårig urteaktig plante som vokser opp til 1,2 meter høy. Blant mange regnes den til å være en av de topp 5 vakreste rød-blomstrende planter, etter blant annet roser og petunia. Den omtales gjerne som ‘kardinalblomsten’ og er hjemmehørende i Amerika, fra det sørøstlige Canada sør gjennom det østlige og sørvestlige USA, Mexico og Mellom-Amerika til det nordlige Colombia.
Kardinalobelia finnes først og fremst på våte steder, som kantsoner, elvebredder, myrer eller sumper. Den finnes også noen ganger i fuktige eller halvoversvømmede og skyggefulle skogområder. Som viltvoksende har den en tendens til å okkupere steder nær en vannkilde, og gir røttene konsekvent hydrering via grunnvann fra den mettede jorda.
Kardinalobelias blader er opptil 20 cm lange og 5 cm brede, lansettformede til ovale. Blomstene er vanligvis intens røde, har fem dype fliker og er opptil 4 cm i diameter. Blomstene kommer via en uforgrenet blomsterstand med korte blomsterstilker langs skuddene. Blomsterstanden kan bli opptil 70 cm høy, om sommeren og utover høsten.
Kardinalobelia ble først introdusert til Europa på midten av 1620-tallet og allerede i 1629 var navnet ‘kardinalblomst’ i bruk, sannsynligvis på grunn av likheten mellom blomstens farge og drakten til romersk-katolske kardinaler.
Ved dyrking kreves rik, ganske dyp jord som forblir pålitelig fuktig, men tilstrekkelig luftet, hele året. Den vil ha mye vann (overlever flom). Den krever god drenering. For å holde på fuktigheten i jorda, kan en bruke et lag med mulch rundt plantene.
Den kan også fint dyrkes i eller langs dammer, fontener eller andre hagevannfunksjoner, med potten plassert slik at den alltid har tilgang til vann. Kardinalobelia danner sideorganer, akser, som strekker seg til vannet, hvis den ikke er plantet i eller rundt en vannkilde, har vil den foretrekke at røttene forblir kjølige, noe som oppnås når den dyrkes moderat sol eller delvis skygge.
I kaldere områder setter kardinalblomster pris på fullt solskinn. I varmere klima vil den klare seg best med ettermiddagsskygge for å gi ly mot den intense varmen.
Kardinalobelia formeres lett med frø eller ved å dele unge plantene, som sees dannes rundt de eldre, mer modne plantene hvert år. Selv om kardinalobelia generelt betraktes som flerårig, kan de være kortvarige og heller bare «holde lenge» det ene året. Del plantene dine hvert annet til tredje år for å forlenge livet og skape flere planter.
Kardinalblomster krever vanligvis ikke gjødsel gjennom hele året. Tilsetning av kompost og organisk materiale på senvinteren eller tidlig på våren vil gi de nødvendige næringsstoffene for vekstsesongen fremover. Denne engangsapplikasjonen er generelt tilstrekkelig for sunn vekst. Planten er også kjent for å å tåle det brede spekteret av temperaturer og kan overleve ned til minus 37 grader celsius.
Zuni-folket i New-Mexico bruker kardinalobelia medisinsk for revmatisme og hevelse. Penobscot-folket røykte de tørkede bladene som erstatning for tobakk. Den har også blitt brukt som tyggetobakk. Den inneholder giftige alkaloider og er derfor potensielt skadelig ved inntak. Ulike negative fysiske symptomer kan manifestere seg ved inntak inkludert kvalme, oppkast, diaré, tretthet, utvidelse av pupiller, kramper og til og med koma.
Kardinalobelia er en prisvinnende plante, blant annet har kultivaren ‘Queen Victoria’ har vunnet Royal Horticultural Society’s Award of Garden Merit. Kardinalblomsten er i all hovedsak rød, men noen former med hvite (f. alba) og rosa (f. rosea) blomster er også kjent. Den er primært pollinert av en bestemt art kolibri (Archilochus colubris).
Hobbydyrkere har utviklet minst én ny variant av kardinalblomst som er tilgjengelig kommersielt, de kaller den ‘Lobelia Cardinalis Mini’, med små og kompakte grønne blader.
Yupp, det var hva jeg hadde om Kardinalobelia, en flott plante som er lett å dyrke i alle fuktige områder som mottar fullt eller delvis sollys, tåler temperaturer ned til -37 grader. Ikke egnet for tørre klimaer, men ellers stråler den med sin intense røde farge.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg skrev og postet et blogginnlegg tidligere i dag som jeg selvfølgelig håper flest mulig leser og reflekterer over. Det er ille nå. Bare kort tid etter jeg postet innlegget var det en mann som løp etter en kvinne utenfor Nationalteatret togstasjon i Oslo med kniv. Kvinnen ble knivstukket og politiet måtte bruke elektrosjokkvåpen for å få kontroll på han. Mannen var ikke norsk, og kvinnen er innlagt på Ullevål sykehus.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg sitter hjemme og snurrer, har ryddet i fryseboksen og har egentlig lite å ta meg til. Snuppen min har arbeidshelg og vaktene er plassert slik at det ikke er rom for utskeielser eller sådan. Så da er det ‘hvit helg’ på meg, for første gang på lenge. Det er sjelden jeg tar meg en fest uten snuppen min, han er den jeg trives best med uansett.
Så sitter jeg da her og trykker på internettet, og plutselig ser man på en insta-video, og skroller videre og videre, plutselig blir man som fanget i denne boblen som jeg egentlig er motstander av. Alle disse videosnuttene man skroller gjennom og alt bare blir som grøt i hodet. Er ikke mye nevenyttig med å skrolle slik. Men plutselig dukket det opp noe interessant. Et eksperiment som i sin tid ble utført av CIA. Måtte google om det faktisk var reellt, og ja det var det. Der ble utført slike tankekontroll-eksperiment (mind control experiment) på 50 tallet og dokumentene av resultatene ble offentliggjort i 1973 mener jeg det var.
Uansett, det er ikke relevant når dette skjedde og hvem som utførte eksperimentene, men det var resultatet av eksperimentet som var litt tankevekkende.
En mann blir plukket opp på gaten, eller stoppet på gaten og spurt om han vil delta i et eksperiment. Om han ble tilbudt lønn for dette eller whatever, det vet ikke jeg, men han ble med på eksperimentet.
Han ble da ført låst inn i et rom sammen med 17 andre mennesker. Der ble han gitt inntrykk av at dette er helt random mennesker plukket opp på gaten og spurt om å være med på et eksperiment, på samme måte som han selv ble. Alle så ut til å være tilsynelatende vanlige folk i helt vanlige yrker. Servitører, lærere, helsepersonell og så videre. Arbeidsfolk som vil tjene til livets opphold og betale for utdannelse, forsørge barna sine og whatnot..
Disse folkene pratet litt før dem ble plassert til oppgaven, eksperimentet. La oss si dem satt på en rekke ved siden av hverandre. På en skjerm eller noe, på en tavle eller hva det måtte være ble de vist et bilde av en trekant 🔺
Alle må svare hva de ser på skjermen, og etter tur svarer den første at han ser en firkant ◾️det samme gjorde den neste, svarte at han så en firkant ◾️ og den neste så også en firkant ◾️ og den neste ◾️ og den neste ◾️ og den neste ◾️ altså samtlige 17 mennesker denne mannen satt i dette rommet med svarte at de så en firkant ◾️
Denne mannen visste jo selvsagt ikke at alle disse andre menneskene var agenter. At de var bedt om å svare som de gjorde. For bildet på skjermen viste jo tydelig en trekant, dette var ikke noe utydelig bilde og til å ta feil av, det var klart og tydelig en trekant 🔺
En kan på mange måter skjønne at denne mannen ble satt ut, at han opplevde noe surrealistisk, at han muligens tenkte «er det jeg som er gal eller?»
Han var den siste som skulle svare, og han svarte også firkant ◾️
Slik fungerer det. La oss si at du leser noe i avisen. I Dagbladet. Det samme står i VG. I Aftenposten. NRK. TV2. Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Drammens Tidende.. Når du leser det samme i alle disse, så tar du det for gitt at det er sant? Mest sannsynlig hadde det vært nok å lese dette i 2-3 aviser, så hadde du akseptert det som sannhet?!
Det er tankekontroll det også. Mind control!
Jeg har latt meg lure av media noen ganger. Det innrømmer jeg. Men jeg vet også at om jeg hadde sittet i den stolen, i det rommet med de 17 agentene som svarte firkant ◾️ så hadde ikke jeg svart det samme. Jeg hadde svart trekant 🔺
Ser jeg en trekant, så svarer jeg trekant 🔺
Det kommer heller aldri til å skje at jeg svarer noe annet enn jeg faktisk ser selv. Jeg har opplevd det også, at jeg har vært vitne til noe, blitt anklaget for å snakke usant fordi det stod noe annet i avisene!! Jeg var der, avisene var der ikke!
Så vil jeg til slutt spørre deg/dere som leser. Om du hadde blitt satt i et rom med disse 17 som svarte firkant ◾️ Hva hadde du svart tror du?! Vær ærlig nå!
Alle svar verdsettes 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ikke sånn å forstå at jeg mener at noen skal gå rundt og spre hat og frykt mot enhver de ikke kjenner, enhver som kommer fra en annen kultur, enhver som har tilhørighet til en annen religion, enhver som har bakgrunn fra et annet land. Nei, det er ikke hva jeg mener, men selvfølgelig, det er opp til enhver å velge å misforstå, vri og vende på mine ord, fremstille hva jeg sier og skriver helt annerledes enn hva jeg mener. Det er ikke noe nytt, det har skjedd mange ganger, og de fleste gangene gjør disse personene det helt bevisst.
Det jeg mener er at vi/dere burde dele på folkemunne og i sosiale media enhver hendelse, enhver artikkel, enhver sak, om hvordan ståa er i dette landet nå. Hva som skjer, og hvordan det er blitt. Det jeg mener er at folk bør opplyses om, bli advart rett og slett, for nå er det så utrolig mange byer, tettsteder og ellers som sliter med et samfunn som blir mer og mer preget av farlig vold, trusler, overfall, ran, voldtekter og i det hele tatt. Det er gjenger som herjer større områder i byene som er bevæpnet med kniver og macheter, og har særdeles lav terskel for å bruke disse våpenene.
Jeg har lest siste dagene mye skriverier om den grusomme tragedien i Southport, en kystby i England hvor en tenåring på 17 år knivstakk og drepte tre uskyldige småjenter på 6, 7 og 9 år. Bebe, Elsie og Aguiar het jentene som ble drept på slikt umenneskelig og barbarisk vis.
Jeg kan ikke forstå hva som får en ung mann til å stikke kniven gjentatte ganger inn i uskyldige barn. Jeg klarer ikke å fatte hva som fikk han til å begå ugjerningene. Hvorfor han ikke stoppet når han så blodet, hørte skrikene, så de livredde øynene på barna. Små, uskyldige barn som han mest sannsynlig ikke hadde noe forhold til, og derfor ikke kunne hate i den grad at det er forklaring på ugjerningen.
Jeg har forsøkt å lese meg opp om saken, fordi det som har utspilt seg i etterkant av drapene er jo helt hinsides, og en ønsker jo, ihvertfall jeg ønsker, å forstå dette. Det jeg finner er at i etterkant av drapene har altså en influencer som har vært mye omtalt siste årene, Andrew Tate, postet i sosiale media, på plattformen X (Twitter) at gjerningsmannen som drepte barna var en arabisk båtflyktning kommet til Storbritannia på illegalt vis for noen få måneder siden.
Utfra Andrew Tates ytring som da ble delt millioner ganger i sosiale media har det blitt konkludert at han alene er årsak til opptøyene i havnebyen Southport. Jeg leser at 50-60 politimenn er blitt skadet og en moské er påtent, satt i brann. Det er ille opptøyer, og media mener at Andrew Tate har fremstilt mannen som muslim, og påvirket alle disse menneskene som er fra seg i raseri etter drapene. Det heter seg at Mr. Tate har spredt ‘fake news’ om denne 17årige gjerningspersonen som politi og media skriver er født i Cardiff i Wales og vokst opp i Banks som ligger i Utkanten av Southport.
17åringen det er snakk om, Axel Rudakubana, er ikke etnisk brite, foreldrene er født i Rwanda i Øst-Afrika som ansees som et av de tryggeste og fredeligste landene i den delen av verden. De har lav kriminalitet helhetlig sett og kun 5 % er muslimer. Rwandere er fredelige ikke-muslimer. Andrew Tate har bommet fullstendig, kan det se ut som..
Men tilbake til Southport og opptøyene der. Media og bloggere skylder på Andrew Tate alene, men hvor enn jeg leser så er det ingen som skriver om hvordan samfunnet i Southport er. Hvorfor ikke?? Da må man lese seg opp andre steder enn artikler om akkurat denne saken. Jeg leste at en moské var satt fyr på, og en imam var intervjuet. Imamen fortalte at han kunne ikke skjønne hvorfor alt dette hadde skjedd, at drapsmannen skulle bli omtalt som muslim, og hvorfor befolkningen var så sinte på muslimer, for de var jo så fredelige og gjør aldri noe galt. Et fredelig folk.
Imamen løy så det rant av han, og media har fulgt narrativet. Mye bedre å skylde alt på Andrew Tate, ikke sant?!!
Sannheten er at som overalt hvor islam får innpass, der blir det bråk. Southport er preget av parallellsamfunn, økende vold, særlig ved bruk av kniv. Gjerningspersonene som begår denne kriminaliteten er fra eller har bakgrunn fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Syria og Pakistan. Så med andre ord, dette kystområdet sliter med grusom voldskriminalitet begått av mennesker fra islamske land.
Kan det være at det er hva som er årsaken? Kan det være at samfunnet i Southport er sterkt preget av et parallellsamfunn som ødelegger og skaper uttrygghet og frykt. Kan det være at muslimer sprer såpass med fremmedfrykt, at da disse tre uskyldige småjentene på 6, 7 og 9 år, Bebe, Elsie og Aguiar ble drept, så var allerede begeret fullt. At dette var dråpen som fikk begeret til å renne over?
Narr meg til å tro at opptøyene i Southport hvor befolkningen har skadet mer enn 50 politibetjenter, rasert hus og bygninger og satt fyr på en moské i sitt eget lille samfunn ble begått pga Andrew Tate. At befolkningen ødelegger sine egne hjem på grunn av en manns post på Twitter. Da er folk dumme hvis man faktisk tror på denslags. Man driter ikke hvor man spiser. Befolkningen i Southport sliter med ikke-vestlig innvandring og farlig kriminalitet hvor de ser sine døtre blir voldtatte og sønner blir overfalt, ranet, truet med kniver og macheter. Media dekker over utryggheten de lever under, myndighetene og politiet gjør ingenting. Befolkningen vet ikke sine arme råd, de er desperate, og når man blir desperat..
Tilbake til Norge. Ungdomskriminalitet, vold og ran har blitt vårt mest alvorlige samfunnsproblem. Siden overgangen til milde straffereaksjoner i 2014 og asylkrisa i 2015, har ungdomsvolden eksplodert. Mildt sagt eksplodert!!!
Svært mange uskyldige unge blir banket opp, ranet og trakassert av andre ungdommer. Som regel er gjerningspersonene flere og har innvandrerbakgrunn, og ofrene er enslige og har norsk bakgrunn. Oppå dette sliter vi med æresvold.
På Strømsø Torg her i Drammen ankom jeg til et voldsomt leven og en meget ung kvinne, en mor med et lite barn, som faktisk lå der i et hav av sitt eget blod, knivstukket 31 ganger. Politibilen suste forbi meg mot åstedet, så nært og i slik en fart at jeg kunne kjenne dragsuget tok meg med. At den unge moren overlevde å bli knivstukket igjen og igjen, og igjen og igjen, mer enn 30 ganger – et mirakel!
Hver dag nå er det overfall, ran og vold. Jeg tuller ikke, jeg overdriver ikke tilstandene er helt spinnville. I går ble en 16åring tatt av politiet midt på Strømsø Torg, med machete. Den macheten er ikke til å kutte gress med!
16åringen med macheten er fra Afghanistan. Han er tatt gang på gang på gang for vold, ran og whatever. Politiet kjørte han hjem. Han ble løslatt med en gang, og går nå fritt til å halshugge noen med macheten sin. Som de andre i gjengen sin, og som alle de andre gjengene.
Så det er hva jeg mener med å spre fremmedfrykt. Del disse sakene, fortell alle hva som pågår. Politikere, politi og myndigheter gjør ingenting med dette. Eneste måten vi kan forsvare oss, beskytte oss selv og andre, beskytte barn og ungdom, er med å belyse, opplyse og advare. Ikke gå på Strømsø Torg med nesa i mobiltelefonen. Ikke beveg deg alene der eller der. Det er hva vi kan gjøre, sørge for at folk er våkne og passer på seg selv. Skjønner dere hva jeg mener?!! Vi trenger også borgervern, folk dom tør, så vi ikke ender opp som i Southport der folk til slutt klikker fordi politi og myndigheter ikke gjør no!! Vi skal ikke måtte gå rundt å være redde, men vi må være våkne og bevisste!! Bare del, del, del!!
Spre hva som skjer overalt, ikke sitt der og skyld på én enkeltperson, en blogger, når det går galt, det blir for dumt! Skyld heller på deg selv som dekker over sannheten og dermed risikerer andres liv!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Diamantblomst (Stenaria nigricans) er en søt og kjær liten plante med små blomster, kjent under et stort antall navn, inkludert ‘Floridas diamantblomst’, eller bare ‘diamantblomst’, som da er det vanligste navnet her til lands.
Diamantblomst er flerårig. Den har vanligvis et tallrikt tynne stilker som kan bli 15-30 cm høy, men sjelden blir de mer enn 10 cm høy. De vokser gjerne i områder med jevnt fuktig jord, og der strekker de seg ikke så høyt som andre steder.
Diamantblomst er hjemmehørende i en rekke habitater, inkludert tørre steinete prærier, steinete åpne skoger, gresskledde åssider, steinete bekkebredder, langs veikanter og i det hele tatt. Best trives de hvor det er mye kalk.
Diamantblomst ser man mye av i USA. Da fra Michigan til Colorado sør til Florida, Texas og Nord-Mexico. I Missouri finnes den i hele Ozark-regionen, da for det neste hvor det er mye kalkstein, dolomitt eller kalsiumrik jord.
Hver plante har motsatte par av veldig smale, lineære til lineær-lansettformede blader som er 2–3 cm lange og bare noen millimeter brede. Den har små blomster ikke større enn 0,6 cm i diameter. En blomst alene kan man knapt se, men den blomstrer i prangende overfylte klaser. Og da glitrer de nesten som diamanter. Blomstringen skjer fra april til sommeren, noen ganger med sporadisk fortsatt blomstring til høsten.
Hver diamantblomst har et grønt beger, en blek lilla til hvit rørformet krone med 4 bakoverbøyde fliker, 4 utstående støvbærere med en enkelt utstikkende stil. Blomstene blir etterfulgt av bittesmå frøfrukter. Bladene blir svarte når de er tørre.
Diamantblomst er lett å dyrke i jevnt fuktig til tørr, veldrenert jord i full sol til delvis skygge. Selv om den trives best i sol, så tåler den nær full skygge. Den trives veldig godt i sand- eller kalkholdig jord. Gjør seg veldig godt i villblomsthager og hyttehager.
Diamantblomster er glitrende vakker, kommer i fargene blek lilla til-/og hvit og elsker vise seg frem, som diamanter.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er en krenkekultur på gang, det har det vært i årevis, og det blir visst aldri bedre, bare verre og verre vil jeg påstå. Sosiale media har en stor del av skylden der, det kommer vi ikke utenom.
Men er det slik at «alle» blir så lett krenket? Krenkekulturen lever i beste velgående, men jeg oppfatter det litt annerledes nå enn jeg gjorde for noen år siden. Det jeg ser er ikke det at «alle» blir så lett krenka, det jeg ser at den som forsøker krenke andre prøver overbevise både seg selv og folk rundt at «alle» er så lettkrenket. Det brukes som et forsvar når de selv er så utidige og frekke at de får svar på tiltale. Da kommer frasen: «ble du krenka?»
Så kommer uttalelsene i tur og orden, «alle er så lettkrenka», «tåler ingenting», «lettkrenka, krenka, krenka». Med å overbevise seg selv og andre om at «alle» er så lettkrenket forsøker man å rettferdiggjøre sin egen bedritne adferd.
Man sitter og rister på hodet når man blir beskyldt for å være krenket. Man er ikke krenket i det hele tatt, litt oppgitt muligens, men der sitter det altså noen bak et tastatur og påstår at en er krenket. Serverer en løgn i forsvar for sin egen utidighet. Kommer med negative karakteristikker og bedriver hersketeknikk for å dekke over at en selv utviser dårlig adferd og mangel på oppdragelse. Noen greier til og med å overbevise seg selv om at motparten er krenka, sluker rått sin egen løgn, for å dekke over at det er en selv som er bedriten.
Joda, noen blir såret og lei seg når mennesker kommer med beskyldninger og anklager mot sin person, når en blir framstilt på en måte som en selv mener og føler er helt feil. Men er det å være krenka eller lettkrenka? Er det ikke lov å bli lei seg når noen er stygg mot en? Bli oppgitt? Jeg trodde det å bli lei seg eller såret er helt naturlige følelser vi mennesker har, og at det er det som gjør oss til mennesker?! Så sitter det altså noen der og håner og ler!
«Krenka, krenka, krenka» ler trollet.
Det er hva krenkekulturen handler om i dag, å bedrive hersketeknikker som dette. «Er du krenka?»
En annen ting jeg har lagt merke til er at disse som bedriver disse hersketeknikkene, de som kaller folk for lettkrenka og så videre, for å dekke til hvor utidige de selv er, det er faktisk de som er de lettest og mest lettkrenkede av alle. Disse som påstår dem ikke er det. «Nei, jeg er ikke lettkrenka!» Hahaha.. Jeg så et eksempel en gang hvor en person forsøkte seg på utidigheter i en debatt, vedkommende er ofte utidig og kaller folk for lettkrenket. I denne debatten fikk vedkommende beskjed av ordstyrer om å gå og sette seg og holde munn. Det neste som skjedde var at vedkommende løp til avisen med dette, anklaget ordstyrer for å være utidig.. da var hin krenka da!
Krenkekultur og mobbing går hånd i hånd. Å holde på som dette er mobbing. Da blir det helt feil å skylde på at alle andre er lettkrenket, når du selv ustanselig er en utidig mobber!
Natta 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Utrolig heldig var jeg som fikk en fantastisk jakke i bursdagsgave fra ei venninne i Stavanger. Hun har designet og strikket den selv. The Bunny Jacket. Dere kan klikke på linken og se selv, den eneste i sitt slag. Jeg vil for alltid være takknemlig for den, jeg elsker den, ord blir fattige!
En annen som virkelig er helt rå på å finne gaver til meg, det er snuppen min. Han går «all in» og jeg blir overveldet stadig vekk, ikke bare når det er jul og fødselsdag, men ofte ellers også. Det er noe magisk over den mannen, hellige kaninmåne hvor glad jeg er for deg Jan. Du har en liten anelse, hehe.. men allikevel ikke. Du er best!!
Det er noe med at jeg har alt jeg trenger. Leiligheten er vår, fryseren og kjøleskapet er fullt av mat, jeg har hundre par sko og så mye klær at noe må i søppelsekker under senga for å få plass. Vi har et gjesterom jeg kaller for Madonnarommet, for der er det hundrevis av Madonna cd’er, vinyl, kassetter, vhs, dvd, bluray, alle hennes barnebøker, flere utgaver av sex-boken, det er krus, svettebåndene, smykker og whatever. Førsteutgivelser av mye, tilogmed Penthouse og Playboy.
Det andre gjesterommet er gjort om til walk-in closet. Der er alle skoene og nesten alle jakkene våre, fryseboksen og en reol med bøker, bøker om religioner, ideologier og en bunch med biografier.
Balkong har vi også nå, innglasset med sol mesteparten av dagen, som et drivhus hvor det nå bugner over med praktspragler, paradisfuglblomster, og mer til. Der vi bodde før var vi på bakkeplan, innesperret mellom bygninger i sentrum. Nå er alt helt nytt, luftig og fritt.
Snuppen min bruker å spørre meg hva jeg ønsker meg i bursdagsgave, eller i julegave. Når han spør så «låser» alt seg liksom. Jeg har alt, jeg har mer enn jeg kan ønske meg. Der var en tid i livet jeg sov i grøfter, på stasjoner, forlatte bobiler- og busser, i containere og i telefonbokser. Nå har jeg King-Size megabed med gavl av myk fløyel. Hellige kaninmåne, jeg har aldri skjønt hvorfor man skal bruke penger på en gavl, men nå har vi altså en gigantisk en..
Snuppen min vet hva jeg liker, og dermed vet han nesten bedre enn meg hva jeg ønsker meg. Denne bursdagen tok han meg med til Oslo, vi tilbragte dagen i nydelig vær i Vigelandsparken, han visste jeg hadde lyst å dra en tur dit, så var vi på indisk restaurant og spiste middag. Litt shopping og i det hele tatt.
På bildet over ser dere Rituals-produkter. Jeg elsker Rituals og den røde serien er egentlig min favoritt. Men på morgenen på bursdagen min etter snuppen min hadde laget eggerøre med røykalaks og så videre fikk jeg disse produktene i den nye lilla Rituals-serien. Shower foaming shampoo, Body Oil og Body Scrub. Dufter nydelig, og kan kanskje bli ny favoritt? Fargen er amazing også, haha, sant!!
Men hovedgaven min denne gang ble denne hoodien jeg har på meg på bildene. Det er Madonna-merch, fra kolleksjonen tilhørende Madonnas siste turné, «The Celebration Tour». Den er svindyr, dyreste hoodien jeg har hatt i mitt liv. Dyreste plagget jeg har fått i hus i år. Teksten foran er pålimt med en mengde bittesmå «krystaller», samme på ryggen, med litt større «krystaller». Det glitrer og blinger, og jeg måtte ta denne photo-shooten i dag for å vise dere. Nå er den pakket inn i plast igjen. Skal kun brukes ved spesielle anledninger, vil ikke ha den full av hundehår, har ikke lyst å vaske den for mye. Disse «krystallene» må tas vare på lengst mulig.
Tenk dere hvor mye snuppen min har styrt med dette, bestille fra USA, leve med angsten for at hoodien ikke skulle komme fram i tide. Og som om den ikke var dyr nok, så kom tollen i Norge som en smell oppå det hele. Men snuppen min brydde seg ikke stort om det, han ville bare gi meg noe som ville glede meg, sånn på ordentlig. Jeg blir jo glad for alt jeg, men når det legges så mye omtanke og kjærlighet i dette, så blir det så helt spesielt. Og dette er jo Madonna-merch, og det gir det ekstra mening. Hør nå, hver en krone betalt for denne hoodien går i sin helehet til sykehuset og barnehjemmene i Malawi, hvor det lever over 1 million foreldreløse hiv- og aidssyke barn.
Så fantastisk som denne jakken er, hva den betyr for meg, og i det hele tatt. Den største gaven jeg har fått i livet mitt, det er jentene våre, og det er deg Jan. Det er deg, du fantastiske menneske!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sommerknoppurt (amberboa moschata) heter denne sørvestasiatisk planteartarten som også går under navnet ‘Søt Sultan’ (Sweet Sultan). Den antas å være opprinnelig fra Armenia, men er også hjemmehørende i land som Tyrkia, Irak og Iran i tillegg til at den vokser i fjellområdet Kaukasus tilhørende Georgia, Russland og Aserbajdsjan.
Sommerknoppurt er også mye dyrket mange steder som prydplante, og er angivelig naturalisert i deler av Kina og Nord-Amerika. Den er en forgrenet urt som blir opp til 50-60 cm høy. Blomstene er vanligvis lilla, prangende og duftende. En veldig vanlig dyrket hybrid av Sommerknoppurt er hvit og går under navnet ‘The Bride’ (Bruden). En kan også finne frø til hybrider som kalles ‘Crown Mix’ med forskjellige farger, gjerne rosa, lilla, rød, hvit og gul.
Denne blomsten ser ut til å bli en stadig større favoritt hos de blomsterglade mennesker med sine store, litt annerledes, søtt duftende, fjæraktige blomster. Disse er fantastiske i blomsterbed, skiller seg virkelig ut, men er enda mer populære som også snittblomster. Sommerknoppurter og varianten ‘The Bride’ blomstrer rikt fra juni til frosten kommer. Hvis en plukker bort visne blomster kommer det raskt flere blomster.
En kan så Sommerknoppurt i potter i mai for å få de i blomst litt tidligere enn når de sås på friland. Forkultivering i April-mai. Såes tynt i fuktet såjord for deretter å plantes om i potter når plantene er store nok til å håndteres. Gjerne 3-5 stk i hver potte. De vil ha det lyst og svalt og plantes ut etter frost. Altså når faren for frost er over. De vokser også godt om en sår frøene direkte på vokseplassen i mai, det eneste da er at de blomstrer senere. Vanlig blomstringstid er juli og august. Trives best i næringsrik veldrenert jord, men er ikke kravstor. Liker sol. Sommerfugler og humler elsker sommerknoppurter.
Blomstene dufter og er flotte i frodige buketter og en kan tørke dem, de er veldig vakre også som tørket. Ettårig plante med mange frø som en lett kan så og plante året etter.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
