Furry (fra engelsk furry, «pelskledde») betegner en subkultur eller et fellesskap med interesse for fiksjonelle, antropomorfe dyr med menneskelige personligheter og egenskaper. Furry kan også referere til samfunnet av kunstnere, forfattere, rollespillere og tilhengere av antropomorfe dyr som samles på internett og på konferanser.
I dag er det en laaaaang artikkel i VG om disse «Furries» og jeg blir litt forundret. Jeg kjenner jo igjen flere av disse fra de siste årene jeg har vært i Oslo og sett på pride-paraden. Utrolig flotte kostymer, helt fantastisk synes jeg, morsomme. Men jeg har liksom alltid trodd at dette bare var for morsomhet under pride, at de bare kler seg ut for gøy akkurat da liksom. Men neida, her ligger det mer under..
Det er et eget «furry-miljø» og flere av disse i dette miljøet har liksom alltid følt at de er annerledes. Fra barndommen av. De har en fascinasjon for antropomorfiske dyr og har et slikt «indre dyr» i seg selv, med et behov for å finne det riktige dyret. Lykkefølelsen er stor når de finner sitt indre dyr som kostymedrakt de kan bruke.
En av personene som omtales i VGs artikkel har funnet sin indre gaupe, en annen er rev og en tredje er ulv og så videre. Dyrene er deres indre persona, altså «fursona», de føler en euforisk glede med å kle som som deres indre «fursona», altså gå rundt med disse draktene. Og det finnes furry-leirer, kongresser og samlinger der masse furrier møtes.
Altså, så langt synes jeg dette er bare morsomt. De har det gøy, de har funnet noe som gjør dem glade. Jeg vet jo det er slike samlinger for alt mulig, noen har denne superheltgreia med comi-con, der tusenvis samles i sine kostymer og har det festlig sammen. Det er også noe som heter ‘cosplay’ og whatever. Karneval, gøy, moro, tenker jeg!!
Så hvorfor skal disse furriene bli hatet på og utsatt for vold og trusler? Jeg skjønner ikke. Er det fordi dem bruker et fast kostyme og kler seg ut litt oftere enn gjennomsnittet? Er det blitt slik i dag at jeg må frykte ekstra for eget liv når jeg kler meg ut for å dra på kostymefest?
Det er jo helt absurd at mennesker hater andre mennesker fordi de har det gøy og er glade!
Sammen med andre furries føler disse folka seg trygge, men ikke alltid sammen med andre. Mange furrier liker å opptre i draktene sine, underholde barn, få barn til å le og ha det moro.
Så skrives det om hva som er det mest frustrerende ved å være furry, og det er alle mytene, mener flere av dem VG har snakket med. Mange i miljøet føler seg misforstått og hevder at mediene har bidratt til dette. Furries har blitt fremstilt som folk som får seksuell tenning av dyredrakter, opplever de. Noe som er langt fra det å være furry handler om.
Det er rart med det, så snart sex blir nevnt så kommer fordommene og hatet. Det samme er greia med å være homofil. En del mennesker der ute fantaserer om hva homofile gjør på soverommet. Hvorfor? Vi driter jo langflatt hva heterofile gjør på soverommet. Kanskje man bare sover? Hvem vet, og Who cares!! Hva er greia med å fantasere om andres sexliv? I don’t get it!! Ganske perverst at man henger seg opp i andres private anliggender på dette området. Pass på deres eget sexliv grisegutter – og jenter!!
Og nå dette, å fantasere seg fram at furrier tenner på dyredrakter?? Javel, so what.. jeg kjenner flere som elsker å gå i pysjamaser, og gjør det mest mulig i hjemmet. Svanser rundt hele dagen, hele helga i pysjamas. Noen tar seg til og med en svipptur innom den lokale matbutikken og gjør enkle innkjøp, i pysjamas. Er det da slik at folk tror at disse tenner på pysjamaser?? Really?? Hahaha.. faen folk har mye rart på gang inni hodene sine!!
Hadde jeg møtt en furry på butikken hadde jeg bare syntes det var morsomt, tenkt at vedkommende skulle på fest eller noe. Tivoli. Sirkus. Karneval. Kanskje hadde jeg spurt om å få ta et bilde av vedkommende, eller et bilde sammen. Gøy!!
Noen har fått drapstrusler!!
Den lave terskelen for å true og drepe er helt hinsides. Men jeg blir ikke sjokkert lengre. Har jo en blogger på blogg.no som har truet meg på livet flere ganger, av den enkle grunn at han ikke liker innleggene mine. Hva faen da, ikke les!! Og dere som ikke liker furrier, snu dere vekk!!
Tenke seg til, hver dag knivstikkes noen i området vi bor, det er terror rundtomkring, farlige ideologier og politikk, krig i alle verdensdeler, kriker og kroker. Og så skal man hate på mennesker som ingenting vondt mot andre gjør, mennesker som blir glade for å kle seg ut, kose seg og ha det festlig sammen?!!
Jeg vet ikke jeg, kansje er det fordi jeg er en «raring» selv, skriver blogg og kaller meg Bunny, men jeg blir virkelig oppgitt over menneskeheten. True noen på livet for å kle seg ut som en kattepus eller et annet kosedyr. Det er helt koko, det er jo i mine øyne helt perverst, det er nesten som om folk tenner på å hate, blir seksuelt opphisset og våt og/eller stiv nedentil av eget hat?!
Jævla pervoer, over og ut!!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#furries #bunnytrash #bunny
Ja, det er ikkje greit å vera sjuk i haudet, stakars.
Altså, for å mobbe/hate/frykte alt og alle som ikkje er A4, så må ein jo vera sjuk i haudet. Ha ein eller annan fobi/angst for.
Tenk om dei same folka kunne ha litt realistisk tankegong i forhold til det som verkeleg er farleg, men neida, då er det dei som er realistiske som er farlege, og hatefulle.
Verda er snudd fullstendeg på haudet.
Så sant som det er sagt Bernt. Jeg tenker, jeg vil heller henge med en Furry enn disse andre 🐰