For noen år tilbake siden skjedde det noe helt ut av det blå. Jeg mistet alt håret på toppen av hodet, alt kroppshår ellers ble kritt hvitt, jeg sovnet plutselig av hist og her, på tog, i busskur, på jobb. Stoffskiftet sank i bunn, jeg fikk utslett på hele kroppen, jeg ble en vandrende kjøttklump, et gigantisk kjøttsår. Tennene mine sprakk, gikk i oppløsning. Pusteveiene ble blokkerte, holdt på å dauue, fikk pustemaskin, medisiner og diverse utstyr. Fra å ikke ha en eneste diagnose, fra å være såkalt frisk, så ble jeg en vandrende dødsfelle. Psykiatrien ble involvert, det ble ppd og lavterskeltilbud, utredninger og innleggelser på sykehus her og der. For jada, i tillegg til alvorlig sykdom, så skulle jo NAV ha second opinions og holde ekstra helvete med en plaget sjel.
Da pandemien brøt ut var jeg enda under utredning for ytterligere sykdommer, men jeg var «heldigvis» på det tidspunkt erklært uføre. Og heldigvis trengte jeg ikke noen behandlinger eller operasjoner gjennom den tiden, for da var det jo utsettelser og kanselleringer. Det var da greit å være alvorlig syk eller dauue av alt annet enn covid plutselig. Eneste som stoppet for meg var lysbehandling for psoriasis, og har enda ikke blitt gjenopptatt, fordi etter opphold ble det slik at en må utredes på nytt fordi en har hatt såpass langt opphold, og med økt egenandel, så blir jo det en betydelig kostnad. Det er ganske vilt, for den utredningen består ikke av annet enn å komme inn til spesialist, kle av seg, så ser han kjøttsårene (som jeg kaller det), så kler man på seg igjen og får regningen.
Alt dette har jo på sett og vis gått greit, ting går jo «alltid bedre» når en blir diagnosert og vet hva en har med å gjøre. Jeg ble jo «friskere» rett og slett av å slutte å jobbe, dessverre og hurra. Jeg var fullstendig utmattet den gang. Og nå skjer det ting igjen, men nå vet jeg hva som er hva, får ikke panikkanfall og dødsangst for å si det sånn.
Det som er så synd er at for noen uker siden startet jeg gå til psykolog, og det ble med to uker. Det var på eget initiativ og privat tjeneste, ikke offentlig, og går også av egen lommebok. Passerte 5000 kroner for to ganger på de to ukene. Og nå 5000 kroner for behandling mot smerter og somatiske plager, av egen lommebok.
Jeg er jo meg, jeg lander på beina. Men jeg stiller meg undrende stadig vekk, til hvordan ting fungerer. Jeg er jo uføre, det vil si at min inntekt er uføretrygd. Jeg blir forbannet, for ingen går til psykolog eller psykiater om en ikke må, eller? Man går jo ikke til lege eller behandlinger om en ikke må. Så når man da snakker om sånn 20 000 og 25 000 på én måned i utgifter på helsehjelp, hva gjør egentlig folk da? Som uføre får man ikke utbetalt det beløpet engang i måneden. Og man skal betale husleie/lån, strøm, mat, internett, forsikringer og i det hele tatt.. jo, så da blir det ikke helsehjelp da, da blir man bare sykere. I noen tilfeller dødssyk og eller suicidal.
Dette er Norge!
Mitt valg her er å inntil videre droppe psykisk helsehjelp, og inntil videre fokusere på hjelp for det somatiske.
Ikke sutring dette, bare litt forbanna på vegne av folk som sliter i dette landet. For vi vet alle at vi lever i et land hvor disse tingene strengt tatt ikke er nødvendig. Det er ikke nødvendig at en skal måtte slite seg gjennom et system som gjør en enda sykere når en er syk. Det er jo galskap satt i system, rett og slett! Så da tar vi tre Ave Maria og en Fadervår.
Takk for titten!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#helsenorge #bunnytrash #bunny
Oi. her hadde jeg lyst å si mye, men sier heller….Norge er ikke best på helsehjelp. Det har jeg virkelig opplevd. Heldigvis blir jeg behandlet med respekt her i et meget fattig land i Europa. Og blir heller ikke blitt ruinert.
Alt godt til deg! go klem 🥰
Norge bare liker å skryte av hvor god de er på helse. Det er noe med at jo oftere man hører noe så tror man på det. Slik oppfatter jeg veldig mange her til lands. Man lar seg indoktrinere, bedras. «Hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet». Takk takk 🥰🐰😘
Det som er mest skremmende. Man krever ikke, men kan man det? Jeg får klem av legen når jeg kommer, har spesialister mobilnr. Secon opinion (er det rett skrevet?) er helt vanlig.Respekt for deg som menneske står veldig høyt. I Norge ble jeg glemt etter innvilget ufør. Her kjemper dem for noen prosent livskvalitet. Er ikke det flott?
I Norge ble jeg ikke glemt etter innvilget ufør. Jeg var aldri husket, det var ingen i systemet som brydde seg, jeg var et nummer på et papir. Jeg kunne dauuet inne på kontorene til NAV og de hadde bare funnet en kost og kostet meg ut. Hva de utsetter mennesker for er.. jeg finner ikke et ord som beskriver det.
Trost. Bare trist!!
Ja, det er mye feile folk på feile steder i feile stillinger.
Kjenner jeg blir stille og ordløs. Det er kanskje noe med at flere skulle ha følt ting på kroppen…
Eller at flere skulle fått sluppet..
Tenkte på de som bestemmer…
Ja, skjønte det… men det er gjerne de minst empatiske som trår inn i slike stillinger. Heldigvis finnes noen unntak, og de går all inn for å hjelpe 🥰
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på dette innlegget, men først vil jeg sende en klem. Og så over til det jeg tenker. Jeg er dessverre av den oppfatningen at Norge liker å fremstille seg som det beste landet på mange ting men dessverre er det nesten en eneste stor løgn. Og det er blitt mye som i USA at helsehjelp er for de rike….. synd. Husker enda at han som i dag sitter som statsminister , var helse minister og ble intervjuet ang ventetid på f.ex legevakten i Oslo, det var ikke noe problem for var det for lang venting så dro han bare på den private legevakten.
Jeg tror det må mange endringer til.
Det må mange endringer til, takk for klem og innspill 🥰🐰
Det er ikke enkelt å ha dårlig råd. Nå har vi ikke det, men jeg vet det meste om hvordan det er å ikke ha råd til helt elementære ting, og det er veldig dyrt å være syk. Har hatt det slik i mange år.
Har nettopp kommet opp til frikort sjøl, som jo er en grense på vel 3000 kr så det koster å være syk.
Leit å høre at du har slike smerter, og utfordringer.
God klem ❤️
Det er lett å sitte å styre og bestemme når en ikke har følt ting på kroppen selv. Og at til og med halv pris på mat og ting er for mye når pengene ikke er der.
Blir sint når jeg hører de med nok penger si, at det er bare å prioritere. Ja, men en må ha nok til å kunne prioritere. Noen ganger er det tunge valg å ta.
Ikke minst et utsagn til jeg ikke orker å høre….”Penger betyr ikke noe”
Hvem sier det? De som har mer enn nok og ikke trenger å hverken skrive handleliste eller pante tomflasker, som kan hoppe på fly og ta en helg i Paris når som helst. Da blir a mor hissig 😁😉
Nå er planen vår og dra både til København og Amsterdam snart, ikke Paris, jeg synes Paris er både for stort og oppskrytt. Det blir tøft med sådanne uforutsette utgiftsposter som har oppstått i tillegg til at staten nå har gått hardt inn for å gjøre folk fattigere. Men vi står han av, vi må bare leve så lenge det er mulig. Det som forarger meg mest, det er ikke egen situasjon, sykdom og økonomi, men andres, de som faller helt ut fordi de ikke klarer å håndtere konsekvensene av linken mellom sykdom og dårlig økonomi. Det at en må være frisk for å være syk er jo en umulighet.
Jeg tenker også på de som aldri kan ta en slik tur. Vi kan det, men når jeg nevnte feks Paris, så var det bare et eksempel. At de som har mer penger enn de klarer å bruke, kan ta en tur dit på dagen, bare sånn impulsivt. Trenger ikke tenke på at de ikke har penger til mat og medisiner…
Jeg skjønte det og er med deg, enig i tankegangen. Enkelte skjønner ikke hvor heldig de er, Hverdagslykke skrev litt lengre opp eller ned her «Husker enda at han som i dag sitter som statsminister, var helseminister og ble intervjuet ang ventetid på f.ex legevakten i Oslo, det var ikke noe problem for var det for lang venting så dro han bare på den private legevakten»……
Ja, det er sånn det ofte er dessverre….
Ja, og så ble han statsminister, folket stemte frem en mann som har null forståelse for sitt folks situasjon, istedet for å bedre ting, så gjør han det verre.. psykt.
Ikke enkelt å vite hvem man skal stemme på lenger, men stemmer ikke Støre ihvertfall 😉
😜👍🏾
Sitter med en følelse at vi nordmenn stiller bakerst i køen når det kommer til å få hjelp og støtte. Våre overordnede er vel bare ute etter å vise verden at de er flinkest i klassen. Ser mange flytter fra kommune til kommune til de finner et sted hvor de får det meste servert på sølvfat.
Føler med deg og ønsker deg best mulig dager.
Liv
Det er vel litt slik. Vi er flere som deler den oppfatningen om våre folkevalgte og de som styrer og steller. Men et spørsmål, hvilke kommuner serveres noe på sølvfat? 🤔🐰 Takk 🥰🐰