Jeg har alltid hatt lyst til å lære litt om sopp, for da å kunne plukke med meg matsopp hjem når jeg er på skogstur. Jeg bor jo i skogen, og Drammen ligger jo på en måte i en dal ved ei elv, mellom masse skog, så her myldrer det av muligheter. Og i år bugner det jo over av sopp. Jeg ser så mye sopp her nå at jeg tidvis innbiller meg at jeg er en smurf i smurfeland.
Det som er med meg er at jeg kan ikke bare søke opp på internett eller bli fortalt av noen at den soppen jeg ønsker å finne, da i hovedsak spiselige varianter kantarell, og som nummer to, steinsopp, vokser der og der og ser sånn og sånn ut. Det funker dårlig. Jeg må i bunn og grunn fysisk ut på sopptur sammen med noen som er litt kyndige, finne sopp sammen med vedkommende, se omgivelsene der og sådan. Slik får jeg det som jeg kaller «soppøyne», altså øyne for sopp.
«Back in the days», dette er ingen hemmelighet. Men i en del år brukte jeg mye narkotika. Og der oppe i nord hvor jeg da bodde ble jeg en kjent sopp-plukker. Jeg bare ventet på første frostnatt, så var jeg første mann ut på jordene og plukke. Vi snakker da om spiss fleinsopp, som vi kokte te på og som ga oss en fantastisk rus og uforglemmelige opplevelser i en verden andre, som ikke har prøvd, vanskelig kan forstå.
Virkestoffer i fleinsoppen endrer funksjoner i hjernen slik at man kan oppleve det man omtaler som hallusinasjoner, men mer forståelig er det å si at virkestoffene gjør at en endrer virkelighetsoppfatning, det skjer en endring i sanseopplevelser og følelser. Hjernen begynner å fungere på en annen måte.
Det heter seg at vi mennesker til daglig bruker bare 10 prosent av hjernens kapasitet. Noen vil påstå 10-20 prosent. Mange tror det er slik det er, det var det vi lærte på skolen liksom. Dette er ikke helt riktig, men mer en myte. Det at vi har en stor og «ubrukt» hjernekapasitet som potensielt kan få oss til å bli enda smartere høres forlokkende og flott ut, men det er ikke så enkelt, derfor blir det feil. Vi bruker hele hjernen, men bare en liten del av gangen, ut fra hva den brukes til.
Hjernen er det organet i kroppen som krever mest energi, og derav brukes deler tidvis, mens andre deler hviler. Ideen om at vi har rundt 80–90 prosent ubrukt kapasitet i hjernen er helt absurd, man bruker bare ikke hele samtidig, da hadde kanskje hjernen «eksplodert», man hadde blitt gale kanskje. Men det faktum at vi bare bruker en liten del av gangen betyr at det ligger store krefter gjemt bak pannebraskene våre.
Det er hva psilocybin, det psykotropiske virkestoffet i spiss fleinsopp, gjør. Det setter i gang andre deler av hjernen som man normalt ikke bruker i gitt situasjon. En del av hjernen som gjør at en oppfatter virkeligheten annerledes, på en positiv måte. Verden blir fantstisk flott, vakker og en opplever en intens lykkefølelse, ofte kombinert med opplevelsen av klarsyn og innsikt. En åpner opp sansene sine. Jeg kjenner mennesker som har en årlig «trip» for å åpne opp og være mer mottakelige for den positive delen av verden og virkeligheten. Det er jo ikke til å skyve under en stol at mennesker ofte er lukket og mer opptatt av negativt enn positivt, samt at man er dårlige på perspektiver, og se ting med andre øyne.
Det er er ingen beviser for at bruk av spiss fleinsopp gir fysiske skader på hjernen eller andre organer. Men den er omtalt som giftsopp, og det skaper et skremmebilde hvor den som ikke er bedre opplyst tror at en ofte blir fysisk syk, at en kan dø ved inntak av flere slike sopper. Det skjer ingenting om en har tatt på den, en kan holde dem, trenger ikke løpe for å få vasket hendene. Nei, den anses for giftig fordi virkestoffene i den endrer realitetsbildet når en har inntatt en viss mengde i kroppen.
Risikoen med spiss fleinsopp er heller knyttet til de farer man kan utsette seg for i ruset tilstand når realitetsbildet blir endret. Mange har en god effekt av virkemidlene, at dette gjør positivt for psyken, men så er det en liten andel, en liten prosent eller promille som kan få en rekke uheldige psykiske virkninger av stoffet. Slik som det er med alt. Det er alltid en liten andel som ikke tåler dét eller dét og får uheldig virkning, på en måte allergiske reaksjoner. Jeg husker til eksempel en bestemor som holdt på å koke egg på kjøkkenet, og i rommet ved siden av lå hennes barnebarn, et spedbarn, og plutselig hovnet opp i hele kroppen og holdt på å kveles. Det var eggene. Å koke egg i samme oppholdssted som dette barnet er nok til å ta livet av ungen. Altså meget farligere enn spiss fleinsopp for enkelte, men ikke et forbudt stoff, men faktisk hverdagsmat for de fleste.
Det som er med spiss fleinsopp, og de som eventuelt ikke tåler den, det er at når de ikke tåler så kan det bli helt vanvittig galt, sånn helt klikk klin kokos galt. Rusen under bruk av fleinsopp kan bli svært skremmende, en kan erfare truende synsinntrykk, soppen kan utløse angstreaksjoner og til og med sinnsykdom hos disponerte personer, det vil si hvis personen fra før har psykiske problemer, som for eksempel depresjon eller annet, og da kan grunnstemningen forsterkes. Vedkommende da kan også i lang tid etter rusen gjenoppleve inntrykk som han erfarte under rusen, «flashbacks», noe som kan resultere i angstfylte reaksjoner.
Men igjen, dette er så sjeldent at det er utfra min forståelse, faktisk ti ganger større sjanse for at en skal utvikle borreliose av et flåttbitt. Og i Norge er det slik at det i gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter cirka 2 prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom. Sjansen er likevel der, så en skal ha stor respekt for bruk av fleinsopp!
Erfarne brukere av fleinsopp, de bruker i trygge omgivelser, er på et sted hvor det er liten sjanse for å bli forstyrret av negativ påvirkning. Hjemme hos noen privat, eller et idyllisk sted i skogen for seg selv. Og da også sammen med personer en stoler på og er trygg sammen med. Skulle en da oppleve en negativ effekt av psilocybin, så kan en lettere beroliges og prates ned og ut av det.
Jeg har aldri selv whatsoever opplevd noen negativ effekt. Tvert imot opplevde jeg rus av fleinsopp som den desidert beste av alle narkotiske stoffer jeg har inntatt, og det er ikke få. Alkohol er drittrus i forhold. Bruk av slike hallisogene stoffer (fleinsopp etc) har vært og er i enkelte miljøer og kulturer veldig vanlig. Det er få her til lands som tar opp det faktum, til eksempel forteller om hvor vanlig slike stoffer faktisk har vært, blant annet bruken i jødiske rituale, i sin tid. Ikke bare i ritualer, men i hverdagen også.
Midtøsten har vel aldri bugnet over av fleinsopp som vi kjenner den, men «same shit», stoffet de ruset seg på der, var gjerne utvunnet fra barken på akasietreet, et tre som ofte nevnes i Bibelen. Akasieprodukter har vært et viktig innslag i folkemedisinen i mange land. I Bibelen fortelles det at folk «ser» lyder, og det er nettopp slik hallusinogener virker, uten å si så mye om Moses brennende busk, de ti bud og opplevelsene på Sinai-fjellet, hehe..
I sørvestlige deler av USA, og ned til sentrale deler av Mexico vokser en liten kaktus som heter Peyote, denne inneholder også et psykoaktivt stoff som gir samme effekt som akasie og spiss fleinsopp, og den kaktusen er ganske vanlig i bruk, en del av kulturen.
I vårt samfunn er det politiske korrekt å snakke nedsettende om all slags rus, narkotika og ofte også narkomane og rusmisbrukere. Skremselspropaganda brukes fir alt det er verdt, istedet for fakta og rasjonell opplysning. Personlig tror jeg at å opplyse om, i stedet for å skremme, er mer forebyggende iht misbruk. Jeg tror også omtanke, kunnskap og forståelse er veien å gå, fremfor å påføre folk for å havnet utpå eller sådan.
Nå må dere ikke misforstå helt hva jeg skriver. Jeg anbefaler ingen å dytte i seg hverken fleinsopp eller «bibelske stoffer».. Sjansen er der, selv om det er større sjanse for å bli påkjørt i trafikken, at bruk av slike hallisogener som fleinsopp kan få uønsket effekt. Og når en vet hvor intens virkningen av psilocybin kan være i henhold til en god rus, så må en gå ut fra at det kan bli like intenst i de tilfellene en opplever dårlig rus. Av erfaring kan jeg da si at en kan bli så skremt at en kan, satt på spissen, velge å avslutte sitt eget liv.. men aldri hørt at det har skjedd. Jeg kjenner utrolig mange som har både prøvd og bruker. Men bruk må regnes som potensielt farlig, først og fremst når det gjelder psyken.
Jada, så da skled dette innlegget fullstendig ut. Dette skulle handle om matsopp. Altså kantareller, steinsopp og denslags. Jeg skulle vise dere boken jeg fikk av en leser av bloggen, som jeg nevnte i gårdagens innlegg. Bernt som har fulgt bloggen lenge sendte meg boka dere ser på det øverste bildet. Cappellens soppbok. Fordi han hadde fått med seg at jeg hadde kjøpt feil Cappelens soppbok. Den jeg hadde kjøpt har mer kompliserte forklaringer, og bildene av soppene er tegninger. Denne jeg fikk av Bernt har ekte bilder, kortere og mer presise forklaringer. Boka er også mindre, og da gunstigere å ha med seg på sopptur. Tusen takk Bernt, dette var utrolig kult og snilt av deg!
Så til der jeg sporet av lengre opp, og begynte å fortelle om fleinsopp. Det var at den tid jeg lærte å finne fleinsopp, så var jeg sammen med noen som hadde peiling på dette og vi dro på sopptur. De fant, og de viste meg. Så leita jeg litt, og så fant jeg én, og deretter mange. Fra den dag så bare «spratt» fleinsoppen opp foran øynene på meg, jeg fikk «soppøyne». Derfor vil jeg ha noen sammen med meg for å finne kantareller og steinsopp. For straks jeg har vært med på dette i praksis, så vil den delen av hjernen min settes i drift når jeg er på sopptur, og jeg vet jeg vil bli en mester i å finne skogens gull, for slik er nemlig hjernen min konstruert 😘
Ut på tur, snakkes!! 🐰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#gjerpenkollen #gjerpen #hoppanlegg #tur #fjell #drammen #bunny #bunnytrash
