Gratulerer med dagen til alle verdens kvinner der ute!
Det sies at man ikke skal måtte behøve å ha en egen dag for å kjempe for rettighetene sine. Men det er jo desverre enda en nødvendighet. Fordi man er nødt til å kjempe for sine rettigheter. Retten til lik lønn for likt arbeid, retten til å kunne dra på arbeidsplassen uten å måtte «akseptere» seksuelle tilnærmelser og krenkelser, retten til å dratt på byen å for å feste og ha det moro uten å være redd for å bli utsatt for overgrep. Retten til å bestemme over egen kropp og livsstil. Ha like muligheter for å få lederstillinger når man søker. Ikke bli diskriminert eller trakassert.
Hadde disse tingene vært en selvfølge for alle, vel, da hadde det ikke trengtes en egen dag for å bevisstgjøre mer rundt dette.
Ingen kvinner kan ta sine rettigheter for gitt. Diskriminering lever i beste velgående, og Europa er i dag utsatt for stadig mer islamisering. Norge er intet unntak, Salangen derifra. En må sette pris på de rettighetene en faktisk har, og kjempe for dem slik at de vedvarer og at flere respekterer dem.
Kampen var ikke over når våre mødre kjempet for kvinners rettigheter. Kampen pågår ennå. Hver dag, på arbeidsplasser, på bussen, om natta på vei hjem alene, overalt i ens eget lokalsamfunn. Kampen er viktig for kvinner, viktig for samfunnet, viktig for landet Norge, og viktig for alle kvinner i hele verden.
I dag er dagen for markeringen av disse rettighetene, men man må kjempe for dem hver dag, hvis ikke har det ingen nytte.
Dette forstår de aller fleste intelligente og oppegående mennesker. Dette er menneskerettigheter. Derfor er det for meg veldig rart å se hvor mange som ikke forstår at det er nettopp de samme rettighetene homofile og lesbiske kjemper for. Derfor man må synliggjøre seg hver dag. Det er en kamp som hele tiden må kjempes. Som sagt, diskriminering eksisterer i veldig høy grad enda vi nå er kommet til 2019. Trakassering, undertrykkelse, voldtekter, overgrep og hat oppleves hver dag. Derfor går man i parade, derfor man samles, for å bekjempe urett.
For dere som ikke er klar over det så finnes det sexroboter. Det er faktisk et tiår siden det amerikanske selskapet True Companion viste i frem konseptet sitt første gang, som rett og slett var en skikkelig sexrobot. Den hadde fått navnet Roxy.
Selskapet har siden 2010 jobbet med videreutvikling av konseptet, og har nå to dukker på markedet for både han og henne, Roxy og Rocky.
En slik dukke koster nærmere 100 000 kroner, og forskere mener at slike dukker, sexadroider, kan redusere og nærmest sette en stopper for kjønnssykdommer og ikke minst ulovlig handel med mennesker i sexindustrien.
Verdens første sexdukke-bordell åpnet i Barcelona i 2017, i Tyskland finnes det et liknende i Dortmund og i 2018 fulgte danskene opp med sexdukke-bordellet Doll House i Viby utenfor Aarhus i Danmark.
I følge produsentene har de motoriserte dukkene kunstig intelligens, som gjør at de skal kunne lære seg nye ting, snakke med sin eier, og at de er mer villige, fleksible og særdeles meget «bedre i senga» enn mennesker selv.
En glede i hvertfall for sexavhengige som har problemer med å få sexbehovet sitt tilfredsstilt.
Søsterselskapet til sexdukke-produsenten Real Doll, Realbotix, er i ferd med å utvikle en mannlig sexrobot kalt Henry, en drøyt 180 cm høy sexmaskin med sixpack og en penis som skreddersys til brukerens behov.
I flere land er prostitusjon ulovlig, men likevel høyst eksisterende og nærmest umulig å bekjempe.
I Norge for eksempel er det lov å selge sex, men ikke kjøpe. I for eksempel Nederland er kjøp og salg lovlig under kontrollerte forhold. Der selges sex i bestemte distrikter, kjent som «red-light districts». De prostituerte leier rom, er registrerte og har gratis helsetjenester.
Dette hindrer i stor grad spredning av kjønnssykdommer og hiv og er med på å redusere seksuelle overgrep og voldtekt. Vil androider, såkalte sexdukker bli en enda bedre løsning?
Mye kan virke positivt og bra her. Dette er dukker, de vil ikke ødelegge kjærligheten mellom mennesker, som faktisk er det viktigste vi har. Men mange spørsmål gjenstår, som jeg ikke fikk svar på gjennom artiklene som finnes. For eksempel at dukkene er «skreddersydd til brukerens behov».. Vil det si at disse dukkene også vil være for homofile og lesbiske? Haha.. det var det første jeg tenkte (naughty)..
Disse dukkene kan ramme sexindustrien og ulovlig sexhandel, og det høres jo vel og bra ut, men hva med de som prostituerer seg for å forsørge og for å overleve? I Norge øker stadig antall mennesker som blir tvunget til å leve (langt under) fattigdomsgrensen, og det blir stadig flere bostedsløse etc..
Siden land som Spania, Tyskland og Danmark allerede har tatt i bruk disse dukkene og har startet bordeller, så er dette nok snart et aktuelt tema også her i Norge.
Hvordan ville det norske folk stilt seg til dette?
Hvilke politiske partier ville vært for, og hvilke i mot?
Noen ville vel tro at Venstres leder Trine Skei Grande garantert ville vært for, med tanke på hennes historie. Men også andre partier som blant annet Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har hatt sin kvote med sex-skandaler, så kanskje flere partier enn man ville tro ville stemt for slike dukker og bordeller?!!
De kunne trengt noen rom på tinget vet jeg!
Men hva tenker og mener dere, Norges kvinner og menn?
I dag har jeg blitt overveldet over alt dette «rare» jeg har lest om i dagens norske medier. Blant annet har jeg i dag lest om den franske nasjonalforsamlingen som i forrige uke stemte for en endring i utdanningsloven, der ordene «mamma» og «pappa» skal erstattes av «forelder én» og «forelder to» i alle offisielle dokumenter.
Videre leste jeg at denne lovendringen tar sikte på å hindre diskriminering av likekjønnede foreldre (homofile) og barna deres. Norge følger vel etter med dette. Og det er vel og bra at en ønsker å bekjempe diskriminering. Men dette er drøyt. Jeg synes nettopp det å gjennomføre en slik endring er diskriminering.
Nå har man kjempet for at det skal være greit og godtatt at homofile og lesbiske er foreldre, da burde det jo være likestilt og like greit å ha to mødre. Eller to fedre. Vi er jo faktisk i 2019 hvor mange kvinner har for eksempel 5 barn med 3 forskjellige menn. Eller menn som har barn med 6 forskjellige kvinner. Voksne med barn som skifter partnere og får enda flere barn. Familier består av «mine, dine og våre» barn. Barn har både to, tre, fire og fem foreldre. Uavhengig av legning!!
En annen ting jeg har lest om flere steder i dag er at snart kan biologiske menn føde barn ved hjelp av livmortransplantasjon. Joda jeg så den komme. Det er jo flere år siden jeg første gang leste om kvinner som har skiftet kjønn til menn og likevel valgt å bli gravid som mann.
Det som er trist er at folk raser mot homofile på grunn av dette. Jeg er homofil, jeg synes IKKE dette med å lage nye kjønn er greit. Jeg støtter pride-parade og homofiles rettigheter for å kunne leve et verdig liv uten mobbing, hets og det som verre er. Jeg kjemper for at snille og gode mennesker som ikke gjør andre vondt skal få lov å være seg selv i dagens moderne samfunn. Jeg er i mot islam og islamistisk behandling av homofile. Jeg vil ha aksept. Jeg vil at vi som homofile og lesbiske skal bli aksepterte for de personene vi er. Jeg vil kunne leve med kjæresten min uten å bli truet på livet når jeg forlater leiligheten. Men man må akseptere seg selv også, og menneskets natur.
Menn produserer og planter sæd, kvinner har egg og bærer frem barn. Det å være transperson, menn som ønsker å amme barn, kvinner som vil ha skjegg og snurrebass. Det er ikke homofilt eller homofili. Det er noe helt annet..
Jeg vet ikke helt hva som var den opprinnelige årsaken til at Sofie Elise og hennes «entourage» ble fulgt med kamera rundt inne på Stortinget. Kanskje var det på grunn av innspillingen av reality-serien «Sophie Elises Verden». Som sagt, jeg vet ikke, jeg har ikke sett én episode, eller et minutt av den serien. Sannheten er at jeg mistet sansen for Sophie Elise for lenge siden av forskjellige årsaker. Ikke bare litt, men mye.
Uansett, her blir hun og «the entourage» fulgt av kamera før eller etter et foredrag eller noe om kroppspress, så møter de altså på «tåkefyrsten» og «leder» av Arbeiderpartiet. Jonas Gahr-Støre. Sophie Elise reagerer som mange gjør når man ser et kjent ansikt. Av ren refleks og normal høflighet så sier hun hei til mannen.
Egentlig så tror jeg hun var på vei bort for å gi han en «gjensyns-klem». Men hun stoppet vel seg selv da hun skjønte at det ikke var velkomment. Hun uttalte med egne ord hvor flaut hun syntes situasjonen var da Mr. Gahr-Støre kikket på henne som om hun var hvem som helst, som om hun var en tilfeldig person som han aldri har møtt før, som sa hei til han.
Personlig mener jeg at uansett hvem man er, hvor kjent en er, hvor mye makt en har, eller whatsoever, så tar man seg to sekunder når man møter noen man har tilbringet tid sammen med. Siden han sto der med kamera og mikrofon rettet mot seg kunne det være passelig god reklame å vise seg som et menneske. Men han var for «opptatt» for det.
Nå er det slik at jeg har enda mindre sans for Jonas Gahr-Støre enn jeg noensinne har hatt for blogger Sophie Elise. Støre er en maktsyk og farlig mann. Stadig prøver han velte regjeringen med skitne triks. Som da han satte hjulene i gang for å få satt Sylvi Listhaugs nå berømte status om fremmedkrigere fra andre land i forbindelse med massedrapene på Utøya og Anders Behring Breivik.
Og Støres uttalelse om at han ikke kan personlig hjelpe flyktninger fordi han har stort hus, mange rom og politibeskyttelse, den kommentaren tok meg med storm.
Sammen med Gro Harlem Brundtland lurte han Norge inn bakveien inn i EU. Norge sa nei til EU, men da hadde allerede han og Brundtland konspirert oss inn i EØS. Dermed fikk Norge alle ulempene med EU, mens fordelene har uteblitt.
På meg virker Støre som en ond og kynisk man som vi alle vet har hatt gjentakende kontakt med terrororganisasjonen Hamas og samtaler med organisasjonens ledere. Derfor synes jeg det er veldig galt det jeg ser på sosiale medier i dag hvor Sophie Elise blir latterliggjort på grunn av det tilfeldige møtet med tåkefyrsten. I politiske temagrupper på Facebook blir det fremstilt som om at Sophie Elise var der for å fjolle og gjøre seg til. Det blir for dumt!
I stedet for å latterliggjøre Norges toppblogger i dette tilfellet burde vi heller synes dette var bra. Applaudere at hun fikk vist frem litt av den douchen Støre er. Eller «queen bitch» som Sophie selv uttalte. Den unge damen har jo faktisk mellom 60 000 og 140 000 følgere hovedsaklig av den yngre garde som fikk se mannen svinse rundt i sin egen tåke og vise seg som den overlegne bleien han er. Sophie Elise fikk vist at mennesker Støre har omgåes med betyr ingenting. Han har sin egen agenda, og medmenneskelige relasjoner er ikke blant dem. Penger, makt og maktrelasjoner er hva han bryr seg om.
Så takket være Sophie Elise så fikk mange tusen nye velgere med seg nettopp dette. Akkurat dette burde hun fått applaus for!!
Forleden dag var snuppen min og jeg ute og spiste på restaurant. Det var hans lønningsdag, så han ville spandere middag. Ingen argumenter i mot fra min munn. Det var god mat og veldig koselig.
I går hadde snuppen min fri fra jobb, men før jeg våknet i går «morges» så var han likevel allerede forsvunnet. En lapp lå framme til meg at han var stukket til frisør og skulle gjøre noen kjappe ærender etterpå. Greit, jeg tenkte ikke mer på det.
Selv begynte jeg å støvsuge og rydde gjesterommet. Vi skulle få ny gjesteseng i forrige uke. Fra IKEA. De ble forsinket med leveringen, så derfor kom den i går. Pengene for levering fikk jeg tilbake i form av et gavekort, så egentlig synes jeg det var greit at de rotet til leveringen.
Anyway, da snuppen var ferdig med sine ærender så kom han hjem med nytt stuebord. Et ovalt bord i glass og metall, med svarte trebein. Lekkert. Det vi hadde var mye større og helt rektangulært. Jeg likte det bordet også, men vi har alltid vært redd for at jentene skal skade seg (øynene) på de skarpe hjørnekantene. Endelig slipper vi tenke mer på det.
Ikke nok med det så hadde snuppen min med seg en gave til meg. Den var i en liten eske som var pakket inn i gavepapir av «sølv» og med et bånd av «gull». Den 10. februar var tolvårdagen vår sammen. Og i dag er Valentine. Vi hadde sagt til hverandre at vi skulle droppe gaver og ikke gjøre noe ut av disse dagene i år. Men han ser ikke ut til å kunne dy seg.
I esken var det et sølvsmykke og øredobber. Alt i sølv. Smykket hadde et kors i lenken og dobbene var med svarte steiner. Selv om jeg er ateist så har jeg stor sans for korssmykker. Flotte snuppen min. Jeg er så uendelig glad i deg.
Tenker jeg får ordne noe lekkert i dag, til nå har jeg drevet å skrudd sammen den senga fra IKEA. Tar sin tid, lol! Men en sen ekstra god og lekker middag blir det i kveld!!
I dag har jeg vært på atelieret og malt. Deretter var jeg innom hudlegesenteret på behandling. Så tuslet jeg meg over bybroen fra Bragernes til Strømsø Torg. Var en liten tur innom bingo mens jeg ventet på at snuppen min skulle bli ferdig på jobb.
Så gikk vi til «Soi Saam» Thai Restaurant og spiste middag. Dette var andre gangen vår innom denne restauranten, men forrige gang er leeenge siden.
Hyggelig lokale med hyggelige serviceminded ansatte. Lite intimt og koselig. Rent. Thailandske hverdagsretter til overkommelige priser.
Snuppen min bestilte «Pas nam man hoi nuea» biff med østersaus woket med ferske grønnasker. Jeg bestilte «Pad pong garee goong» sjømat og egg i kremet karrisaus. Vi begge bestilte «sticky rice» til.
Snuppen min omtalte maten som veldig god. Min var veldig god minus. Jeg syntes sausen var litt intens. Grunnen til at jeg foretrekker thaimat fremfor indisk er at sausen vanligvis er litt bedre, de bruker litt annerledes krydder.
Jeg savnet litt «sære» retter. Kylling, scampi og biff får man på «alle» restauranter. I Thailand spiser man for eksempel ofte friterte gresshopper. Så hva med en eller et par slike retter?! Det nærmeste jeg kom var retten jeg kjøpte med små blekkspruter fra Thailand. Og scampi.
Blekksprutene var gode og morsomme og tygge på. Scampien var utsøkt.
Jeg vil gjerne anbefale denne restauranten med terningkast 4. En sterk firer. I hvert fall til dere som liker helt vanlig husholdnings thai-food. Neste gang jeg er der skal jeg prøve en dessert også, kanskje vipper terningkastet over til 5.
Adressen er Griffenfeldts gate 3, 3045 Drammen.
Bare 4 minutter å gå fra Strømsø Torg. Er rett ved rundkjøringen i begynnelsen av Konnerudgata.
I julegave i fjor kjøpte jeg Dr. Hook konsertbillett på Drammen Teater til min mamma. Konserten skulle være nå i slutten av denne måneden. Jeg ordnet flybilletter for henne t/r én uke. Nylig bestilte jeg også ny gjesteseng som skulle komme nå sist fredag. Da skulle liksom alt være klart for at mamma skulle være her én uke, og jeg skulle ta henne med på konsert. Vi begge har gledet oss masse!
Rett før helgen fikk jeg email om at konserten på teateret er blitt utsatt til i slutten av mai. På grunn av sykdom. Og senga (fra IKEA) kom heller ikke på fredag som den skulle. Den kommer nå på onsdag visstnok. Gjenstår å se.
I dag har jeg holdt på å prøve endre flybillettene på Norwegian sine hjemmesider. Noe som faktisk ikke lot seg gjøre. Så da måtte jeg ringe dem, og satt i «evigheter» i kø og hørte på grusom opera. Til slutt fikk jeg svar. Damen endret reisen uten problemer og sa til slutt at jeg måtte betale 1800 kroner. 600 kroner for å endre utreise, 600 kroner for å endre retur, 200 kroner for å bestille gjennom telefon (hver vei). Jeg kjente blodet kokte i meg og ba henne glemme det!
Reisen som var bestilt kostet like under 1200 kroner t/r. Og da få et tillegg på 1800 kroner for å endre datoer er jo idiotisk. Særlig med tanke på at det koster 1000 kroner for vanlig billettbestilling t/r for reiser i slutten av mai. Så det jeg gjorde var å bestille nye billetter til 1000 kroner i stedet for å betale 1800 kroner for å endre. Jeg «sparte» da 800 kroner.
Mamma kommer da altså i slutten av mai i stedet for nå i slutten av februar. Og Norwegian får et tomt sete til og fra Evenes i slutten av måneden. De får også et stort minus for dårlig service og unødvendig dårlig kundebehandling og forsøk på tyveri.
I går kveld satt snuppen min og jeg her hjemme og tok noen drinker og koste oss. Etterhvert kom Raju og gjengen på besøk. Raju er en venn som snuppen min ble kjent med for noen år siden. Han er hyggelig og vi har begynt henge litt med han og gjengen hans i det siste. Grunnen til at jeg skriver «gjengen hans» er fordi de er mer lukket enn Raju, de gir ikke like mye av seg selv som Raju gjør. Så derfor kjenner vi ikke de like godt som han. Kanskje etterhvert. Men uansett så dro vi alle sammen til Oscar pub.
På Oscar var det litt annerledes stemning. Der møtte vi en som vi kjenner fra gammelt av, som snuppen og jeg har valgt vekk på grunn av løgner og ubehageligheter.
«Nils» var en vi ble kjent med den gang rett etter vi flyttet hit til Drammen for tilnærmet 12 år siden. Første gang jeg var ute på byen her sammen med han slo han en fyr rett i gulvet før jeg visste ordet av det. Vi hadde såvidt kommet inn på stedet, Sir Winston som det het, vi hadde ikke kommet oss til baren og kjøpt drikke engang. Jeg vet jo i dag at han som ble slått ned er en idiot og fortjener å bli slått ned flere ganger. Men den gang visste jeg ikke hvem han var, og jeg hadde ikke noe med det å gjøre. Det var veldig ubehagelig å bli blandet inn i drama på den måten. Tok en stund før jeg viste meg på det stedet igjen, for å si det sånn. I dag er det nedlagt.
Vennskapet med «Nils» ble kortvarig. Plutselig fikk han for seg å fortelle snuppen min at han hadde sett meg og en venn av meg som heter Kristian kline ute på byen. Det ble fremstilt som om vi hadde en hemmelig affære. Den gang var forholdet vårt nytt og snuppen min derfor litt usikker. Å ha en venn som drev å gjentok til min kjære at jeg er uærlig og har noe på gang med en kompis, det var noe belastende. Vi kjente ikke mange i byen her den gang, i hvert fall ikke jeg som hadde kommet flyttende fra nord-norge. Så at den ene kompisen løy på den andre var ikke noe sunt vennskap å ha. Derfor valgte snuppen min og jeg vekk «Nils». Snuppen min skjønte at Nils løy fordi eventyret hans endret seg fra gang til gang. Sannheten endrer seg ikke, det gjør løgner.
Kristian og jeg har på alle disse årene vi har kjent hverandre aldri hatt noen seksuell spenning mellom oss, vi har aldri klint, kysset, musset eller noe som helst. Ikke på tull i fylla en gang. Han har heller aldri vært en «klem-kompis». Jeg har flere kompiser der vi gir hverandre en klem hver gang når vi møtes eller tar farvel. Slik er det ikke med Kristian. Han kjører Trabant, har 50-talls stil, er «galant» og handhilser.
Aldri så lenge jeg har kjent Kristian har han vært sammen med en gutt. Aldri har jeg sett han rote eller kysse med noen av samme kjønn. Nå har han vært gift med en kvinne i flere år, og han har sluttet å komme på puben som var «vårt» møtested den gang. For å drikke øl. Våre liv har tatt hver sine veier, det er ikke mer komplisert enn det. Vi prates når vi møtes, vi avtaler ikke å møtes. Så nå er det vel kanskje ni måneder siden sist. Forundrer meg ikke om han er blitt pappa neste gang jeg møter han. Hahaha..
De første årene etter at vi sa opp vennskapet med «Nils» så var vi ikke på talefot engang. Men når man bruker å stikke på samme utested når man drar en tur på byen en og annen helg så blir det til at man havner med samme bord, kjenner litt samme folk og derfor kommer litt i kontakt. Og det var helt greit. Det er voksent å oppføre seg på byen. Man drar jo ut for å ha det hyggelig. Så da var vi på hils når vi passerte hverandre i gaten, og vekslet noen ord når man møttes på byen. Ting var «greit».
Så for halvannet år siden møtte jeg han på Oscar en kveld. Samme sted som vi var i går. Jeg hilser og begynte prate til han, og da ble han bare frekk og ufin og anklaget meg for å ha skrevet stygge ting om han her i bloggen min. Jeg ante ikke hva han pratet om, og gikk heller å pratet med noen som var ute for å ha det hyggelig. Men det var innlysende at «Nils» er ustabil, og at man faktisk aldri vet hvor man har han. Det var jo det som gjorde at snuppen min og jeg avsluttet vennskapet med han i første omgang.
Så møtte vi altså «Nils» på Oscar i går. Raju og gjengen satt inne mens jeg og snuppen min satte oss først i bakgården, for Jeg måtte røyke. Så kom «Nils» og ville at vi skulle legge bak oss det som har hendt og bli venner igjen. Han var passelig full, men jeg sa det som det var, at jeg aldri kan være venner med noen som jeg ikke vet hvor jeg har. Venner som lyver og kan bli ubehagelige. Så da var det i gang igjen. Det var som å trykke på en knapp. Han holdt ved historien om Kristian og meg. «BarespørEinar, barespørOla». Han begynte å blande inn andre som ingen av oss har kontakt med i dag. Og snuppen min og jeg trenger ikke spørre noen, vi vet best selv hva som er sant og ikke sant i vårt liv. Jeg vet best hvem jeg har klint og ikke klint med. Hahaha..
På dette punktet gikk snuppen min inn til Raju og gjengen og satte seg. Han orket ikke vissvaset til «Nils». Mye ble sagt i går, og jeg fikk konfrontert «Nils» med en del. Blant annet spurt om blogginnlegget jeg skulle ha skrevet om han. Da sa han at jeg skulle ha latterliggjort at han brukte Guess-klokke. «Javel, har jeg det?? Så du ble sur fordi at jeg skal ha skrevet i et blogginnlegg at jeg ikke liker Guess-klokker, og da tar du det personlig og mener det handler om deg?» Jeg begynte å le. Jeg lo så jeg grein. Enkelte mennesker bare vil at jeg skal skrive blogg om dem, og gjør jeg ikke det så greier de faen steike meg å innbille seg selv det. Overbevise seg selv totalt om at jeg tenker på dem og bryr meg så mye at jeg skriver om klokken dems. Hahaha.. jeg dævver!!!
Joda det stemmer at jeg skrev i et innlegg at: «DetermangesomtroratsålengeskjortenerfraJeanPaul, buksafraBennet, skoenefraPumaogklokkenfraGuesssåerdetkult». Og så stilte jeg spørsmål ved folk som går med klokker, og uttalte at jeg synes klokker er harry. Poenget med innlegget var at man trenger ikke bruke dyre merkeklær for å se bra eller kul ut. Men da hadde jeg altså vært ute etter å henge han ut. Jeg ler enda når jeg tenker på det. Du «Nils», du «Nils». Det er jo bare «helt Nils»!
Og nå satt han ved bordet vårt igjen.. Det var han som kom bort til oss. Vi satt faktisk ved bordet lengst borte, lengst inne i kroken. Det var ikke slik at han tilfeldig passerte oss. Neida, han siktet oss inn og kom bort. Jeg sa som jeg mener, jeg kan ikke bli venner med noen som holder på løgner og faktisk innbiller seg slike ting som han gjør. Han ble da mer og mer oppfarende. Måtte slenge litt dritt til meg. «Takketværedeghartypendiningenvenner, hanharingenvenner, dereharingenvenner».
På det tidspunktet kom Donia, ei venninne, ut til oss for å hente meg inn til snuppen min, Raja og de andre. Jeg begynte å le enda mer. Der satt «Nils» aleneute og fortalte til meg at snuppen min og jeg ikke har noen venner. Jeg lo så jeg ristet, tårene kom, og jeg spurte «Nils» om hvorfor han hadde kommet bort til bordet vårt. Hva han egentlig ville. «Jegvilleinviterederepåmiddag»!!
Mannen vet ikke at det er en slange under. Kvinnen vet ikke at det er en stein som presser på mannen.
Kvinnen tenker: «Jeg kommer til å falle! Og jeg kan ikke klatre fordi slangen kan bite meg! Hvorfor kan han ikke bruke litt krefter og trekke meg opp?!»
Mannen tenker: «Jeg har så mye smerte! Likevel drar jeg deg fortsatt så mye som mulig, hvorfor prøver du ikke litt hardere å klatre?!»
Moralen er: Du kan ikke se presset den andre parten er under, og den andre parten kan ikke se smerte du er i. Dette er livet, uansett om det er med jobb, familie, følelser, venner, familie og så videre. Mennesker bør prøve bedre å forstå hverandre, lære å tenke annerledes, tenke på hverandre og kommunisere bedre <3
Tirsdag, altså for tre dager sider la jeg ut er innlegg om katters situasjon her i Norge. Innlegget het: «Vil ha lovfestet påbud: ID-merking av katter». Innlegget kan dere lese her.
Grunnen til at jeg skrev innlegget var at jeg i det siste har observert flere jeg kjenner som driver og avler på katter og selger kattunger. Jeg mener det er galt. Det er så mange som skaffer seg kattunger og forlater dem når de er voksne. Enten at katten roter seg bort og ikke blir leitet etter, eller at eiere drar på ferie og lar katten sitte igjen for å klare seg selv. Uten ID-merking som chip i nakken og tatovering i øret.
Når katter blir solgt uten slik ID-merking er det et faktum at mange mennesker, søppelfolk vil jeg kalle dem, fraskriver seg alt ansvar. De ser ikke på dyr som levende kjærlige vesen med følelser som glede, kjærlighet, sorg og smerte. Akkurat som oss.
Den dagen jeg skrev og la ut innlegget tok jeg kontakt med organisasjonen «Kattehjelpen Drammen og omegn». I går ettermiddag fikk jeg svar fra dem. Det jeg skriver her nå er fra Kattehjelpen.
I 2016 ble det anslått å være cirka 100 000 hjemløse katter her i Norge. Ingen har eksakte tall, men det man ser er at for hvert år øker antallet hos alle organisasjoner.
I 2018 adopterte Kattehjelpen i Drammen og omegn ut 167 katter, samt 13 andre dyr. Grunnet sykdommer som kattene pådrar seg når de ikke blir tatt vare på av «menneskene sine» ble Kattehjelpen nødt til å avlive hele 29 katter. To fugler som har vært kjæledyr ble også avlivet.
Pr. i dag har kattehjelpen bare noen få katter inne da de var så heldige at de fikk adoptert ut alle de hadde inne i 2018. Men erfaringen deres er at det ikke varer, og at katter de ikke finner eierne på, strømmer til. Det er vel som hun jeg kjenner sa. Hun som avler på hvite katter. At hvite kattunger er så attraktive og populære nå.
Så etterhvert, på sommeren, så fylles vel Kattehjelpen opp med hvite katter som ikke er nusselige kattunger lengre. Men nesten voksne flotte katter hvis eiere er blåst i hodet. Det er helt idiotisk. Det er som jeg sier. ID-merking burde vært påbudt før salg. Og slik situasjonen er nå så burde det å få kattunge-kull vært midlertidig forbudt noen år fremover.
Hvis noen virkelig er glad i og bryr eg om katter og har lyst å ha en i familien så anbefaler jeg dere å heller ta kontakt med en organisasjon som feks Kattehjelpen i stedet for å hente katt hos noen kyniske som driver avel.
