Forleden dag var snuppen min og jeg ute og spiste på restaurant. Det var hans lønningsdag, så han ville spandere middag. Ingen argumenter i mot fra min munn. Det var god mat og veldig koselig.
I går hadde snuppen min fri fra jobb, men før jeg våknet i går «morges» så var han likevel allerede forsvunnet. En lapp lå framme til meg at han var stukket til frisør og skulle gjøre noen kjappe ærender etterpå. Greit, jeg tenkte ikke mer på det.
Selv begynte jeg å støvsuge og rydde gjesterommet. Vi skulle få ny gjesteseng i forrige uke. Fra IKEA. De ble forsinket med leveringen, så derfor kom den i går. Pengene for levering fikk jeg tilbake i form av et gavekort, så egentlig synes jeg det var greit at de rotet til leveringen.
Anyway, da snuppen var ferdig med sine ærender så kom han hjem med nytt stuebord. Et ovalt bord i glass og metall, med svarte trebein. Lekkert. Det vi hadde var mye større og helt rektangulært. Jeg likte det bordet også, men vi har alltid vært redd for at jentene skal skade seg (øynene) på de skarpe hjørnekantene. Endelig slipper vi tenke mer på det.
Ikke nok med det så hadde snuppen min med seg en gave til meg. Den var i en liten eske som var pakket inn i gavepapir av «sølv» og med et bånd av «gull». Den 10. februar var tolvårdagen vår sammen. Og i dag er Valentine. Vi hadde sagt til hverandre at vi skulle droppe gaver og ikke gjøre noe ut av disse dagene i år. Men han ser ikke ut til å kunne dy seg.
I esken var det et sølvsmykke og øredobber. Alt i sølv. Smykket hadde et kors i lenken og dobbene var med svarte steiner. Selv om jeg er ateist så har jeg stor sans for korssmykker. Flotte snuppen min. Jeg er så uendelig glad i deg.
Tenker jeg får ordne noe lekkert i dag, til nå har jeg drevet å skrudd sammen den senga fra IKEA. Tar sin tid, lol! Men en sen ekstra god og lekker middag blir det i kveld!!
I dag har jeg vært på atelieret og malt. Deretter var jeg innom hudlegesenteret på behandling. Så tuslet jeg meg over bybroen fra Bragernes til Strømsø Torg. Var en liten tur innom bingo mens jeg ventet på at snuppen min skulle bli ferdig på jobb.
Så gikk vi til «Soi Saam» Thai Restaurant og spiste middag. Dette var andre gangen vår innom denne restauranten, men forrige gang er leeenge siden.
Hyggelig lokale med hyggelige serviceminded ansatte. Lite intimt og koselig. Rent. Thailandske hverdagsretter til overkommelige priser.
Snuppen min bestilte «Pas nam man hoi nuea» biff med østersaus woket med ferske grønnasker. Jeg bestilte «Pad pong garee goong» sjømat og egg i kremet karrisaus. Vi begge bestilte «sticky rice» til.
Snuppen min omtalte maten som veldig god. Min var veldig god minus. Jeg syntes sausen var litt intens. Grunnen til at jeg foretrekker thaimat fremfor indisk er at sausen vanligvis er litt bedre, de bruker litt annerledes krydder.
Jeg savnet litt «sære» retter. Kylling, scampi og biff får man på «alle» restauranter. I Thailand spiser man for eksempel ofte friterte gresshopper. Så hva med en eller et par slike retter?! Det nærmeste jeg kom var retten jeg kjøpte med små blekkspruter fra Thailand. Og scampi.
Blekksprutene var gode og morsomme og tygge på. Scampien var utsøkt.
Jeg vil gjerne anbefale denne restauranten med terningkast 4. En sterk firer. I hvert fall til dere som liker helt vanlig husholdnings thai-food. Neste gang jeg er der skal jeg prøve en dessert også, kanskje vipper terningkastet over til 5.
Adressen er Griffenfeldts gate 3, 3045 Drammen.
Bare 4 minutter å gå fra Strømsø Torg. Er rett ved rundkjøringen i begynnelsen av Konnerudgata.
I julegave i fjor kjøpte jeg Dr. Hook konsertbillett på Drammen Teater til min mamma. Konserten skulle være nå i slutten av denne måneden. Jeg ordnet flybilletter for henne t/r én uke. Nylig bestilte jeg også ny gjesteseng som skulle komme nå sist fredag. Da skulle liksom alt være klart for at mamma skulle være her én uke, og jeg skulle ta henne med på konsert. Vi begge har gledet oss masse!
Rett før helgen fikk jeg email om at konserten på teateret er blitt utsatt til i slutten av mai. På grunn av sykdom. Og senga (fra IKEA) kom heller ikke på fredag som den skulle. Den kommer nå på onsdag visstnok. Gjenstår å se.
I dag har jeg holdt på å prøve endre flybillettene på Norwegian sine hjemmesider. Noe som faktisk ikke lot seg gjøre. Så da måtte jeg ringe dem, og satt i «evigheter» i kø og hørte på grusom opera. Til slutt fikk jeg svar. Damen endret reisen uten problemer og sa til slutt at jeg måtte betale 1800 kroner. 600 kroner for å endre utreise, 600 kroner for å endre retur, 200 kroner for å bestille gjennom telefon (hver vei). Jeg kjente blodet kokte i meg og ba henne glemme det!
Reisen som var bestilt kostet like under 1200 kroner t/r. Og da få et tillegg på 1800 kroner for å endre datoer er jo idiotisk. Særlig med tanke på at det koster 1000 kroner for vanlig billettbestilling t/r for reiser i slutten av mai. Så det jeg gjorde var å bestille nye billetter til 1000 kroner i stedet for å betale 1800 kroner for å endre. Jeg «sparte» da 800 kroner.
Mamma kommer da altså i slutten av mai i stedet for nå i slutten av februar. Og Norwegian får et tomt sete til og fra Evenes i slutten av måneden. De får også et stort minus for dårlig service og unødvendig dårlig kundebehandling og forsøk på tyveri.
I går kveld satt snuppen min og jeg her hjemme og tok noen drinker og koste oss. Etterhvert kom Raju og gjengen på besøk. Raju er en venn som snuppen min ble kjent med for noen år siden. Han er hyggelig og vi har begynt henge litt med han og gjengen hans i det siste. Grunnen til at jeg skriver «gjengen hans» er fordi de er mer lukket enn Raju, de gir ikke like mye av seg selv som Raju gjør. Så derfor kjenner vi ikke de like godt som han. Kanskje etterhvert. Men uansett så dro vi alle sammen til Oscar pub.
På Oscar var det litt annerledes stemning. Der møtte vi en som vi kjenner fra gammelt av, som snuppen og jeg har valgt vekk på grunn av løgner og ubehageligheter.
«Nils» var en vi ble kjent med den gang rett etter vi flyttet hit til Drammen for tilnærmet 12 år siden. Første gang jeg var ute på byen her sammen med han slo han en fyr rett i gulvet før jeg visste ordet av det. Vi hadde såvidt kommet inn på stedet, Sir Winston som det het, vi hadde ikke kommet oss til baren og kjøpt drikke engang. Jeg vet jo i dag at han som ble slått ned er en idiot og fortjener å bli slått ned flere ganger. Men den gang visste jeg ikke hvem han var, og jeg hadde ikke noe med det å gjøre. Det var veldig ubehagelig å bli blandet inn i drama på den måten. Tok en stund før jeg viste meg på det stedet igjen, for å si det sånn. I dag er det nedlagt.
Vennskapet med «Nils» ble kortvarig. Plutselig fikk han for seg å fortelle snuppen min at han hadde sett meg og en venn av meg som heter Kristian kline ute på byen. Det ble fremstilt som om vi hadde en hemmelig affære. Den gang var forholdet vårt nytt og snuppen min derfor litt usikker. Å ha en venn som drev å gjentok til min kjære at jeg er uærlig og har noe på gang med en kompis, det var noe belastende. Vi kjente ikke mange i byen her den gang, i hvert fall ikke jeg som hadde kommet flyttende fra nord-norge. Så at den ene kompisen løy på den andre var ikke noe sunt vennskap å ha. Derfor valgte snuppen min og jeg vekk «Nils». Snuppen min skjønte at Nils løy fordi eventyret hans endret seg fra gang til gang. Sannheten endrer seg ikke, det gjør løgner.
Kristian og jeg har på alle disse årene vi har kjent hverandre aldri hatt noen seksuell spenning mellom oss, vi har aldri klint, kysset, musset eller noe som helst. Ikke på tull i fylla en gang. Han har heller aldri vært en «klem-kompis». Jeg har flere kompiser der vi gir hverandre en klem hver gang når vi møtes eller tar farvel. Slik er det ikke med Kristian. Han kjører Trabant, har 50-talls stil, er «galant» og handhilser.
Aldri så lenge jeg har kjent Kristian har han vært sammen med en gutt. Aldri har jeg sett han rote eller kysse med noen av samme kjønn. Nå har han vært gift med en kvinne i flere år, og han har sluttet å komme på puben som var «vårt» møtested den gang. For å drikke øl. Våre liv har tatt hver sine veier, det er ikke mer komplisert enn det. Vi prates når vi møtes, vi avtaler ikke å møtes. Så nå er det vel kanskje ni måneder siden sist. Forundrer meg ikke om han er blitt pappa neste gang jeg møter han. Hahaha..
De første årene etter at vi sa opp vennskapet med «Nils» så var vi ikke på talefot engang. Men når man bruker å stikke på samme utested når man drar en tur på byen en og annen helg så blir det til at man havner med samme bord, kjenner litt samme folk og derfor kommer litt i kontakt. Og det var helt greit. Det er voksent å oppføre seg på byen. Man drar jo ut for å ha det hyggelig. Så da var vi på hils når vi passerte hverandre i gaten, og vekslet noen ord når man møttes på byen. Ting var «greit».
Så for halvannet år siden møtte jeg han på Oscar en kveld. Samme sted som vi var i går. Jeg hilser og begynte prate til han, og da ble han bare frekk og ufin og anklaget meg for å ha skrevet stygge ting om han her i bloggen min. Jeg ante ikke hva han pratet om, og gikk heller å pratet med noen som var ute for å ha det hyggelig. Men det var innlysende at «Nils» er ustabil, og at man faktisk aldri vet hvor man har han. Det var jo det som gjorde at snuppen min og jeg avsluttet vennskapet med han i første omgang.
Så møtte vi altså «Nils» på Oscar i går. Raju og gjengen satt inne mens jeg og snuppen min satte oss først i bakgården, for Jeg måtte røyke. Så kom «Nils» og ville at vi skulle legge bak oss det som har hendt og bli venner igjen. Han var passelig full, men jeg sa det som det var, at jeg aldri kan være venner med noen som jeg ikke vet hvor jeg har. Venner som lyver og kan bli ubehagelige. Så da var det i gang igjen. Det var som å trykke på en knapp. Han holdt ved historien om Kristian og meg. «BarespørEinar, barespørOla». Han begynte å blande inn andre som ingen av oss har kontakt med i dag. Og snuppen min og jeg trenger ikke spørre noen, vi vet best selv hva som er sant og ikke sant i vårt liv. Jeg vet best hvem jeg har klint og ikke klint med. Hahaha..
På dette punktet gikk snuppen min inn til Raju og gjengen og satte seg. Han orket ikke vissvaset til «Nils». Mye ble sagt i går, og jeg fikk konfrontert «Nils» med en del. Blant annet spurt om blogginnlegget jeg skulle ha skrevet om han. Da sa han at jeg skulle ha latterliggjort at han brukte Guess-klokke. «Javel, har jeg det?? Så du ble sur fordi at jeg skal ha skrevet i et blogginnlegg at jeg ikke liker Guess-klokker, og da tar du det personlig og mener det handler om deg?» Jeg begynte å le. Jeg lo så jeg grein. Enkelte mennesker bare vil at jeg skal skrive blogg om dem, og gjør jeg ikke det så greier de faen steike meg å innbille seg selv det. Overbevise seg selv totalt om at jeg tenker på dem og bryr meg så mye at jeg skriver om klokken dems. Hahaha.. jeg dævver!!!
Joda det stemmer at jeg skrev i et innlegg at: «DetermangesomtroratsålengeskjortenerfraJeanPaul, buksafraBennet, skoenefraPumaogklokkenfraGuesssåerdetkult». Og så stilte jeg spørsmål ved folk som går med klokker, og uttalte at jeg synes klokker er harry. Poenget med innlegget var at man trenger ikke bruke dyre merkeklær for å se bra eller kul ut. Men da hadde jeg altså vært ute etter å henge han ut. Jeg ler enda når jeg tenker på det. Du «Nils», du «Nils». Det er jo bare «helt Nils»!
Og nå satt han ved bordet vårt igjen.. Det var han som kom bort til oss. Vi satt faktisk ved bordet lengst borte, lengst inne i kroken. Det var ikke slik at han tilfeldig passerte oss. Neida, han siktet oss inn og kom bort. Jeg sa som jeg mener, jeg kan ikke bli venner med noen som holder på løgner og faktisk innbiller seg slike ting som han gjør. Han ble da mer og mer oppfarende. Måtte slenge litt dritt til meg. «Takketværedeghartypendiningenvenner, hanharingenvenner, dereharingenvenner».
På det tidspunktet kom Donia, ei venninne, ut til oss for å hente meg inn til snuppen min, Raja og de andre. Jeg begynte å le enda mer. Der satt «Nils» aleneute og fortalte til meg at snuppen min og jeg ikke har noen venner. Jeg lo så jeg ristet, tårene kom, og jeg spurte «Nils» om hvorfor han hadde kommet bort til bordet vårt. Hva han egentlig ville. «Jegvilleinviterederepåmiddag»!!
Mannen vet ikke at det er en slange under. Kvinnen vet ikke at det er en stein som presser på mannen.
Kvinnen tenker: «Jeg kommer til å falle! Og jeg kan ikke klatre fordi slangen kan bite meg! Hvorfor kan han ikke bruke litt krefter og trekke meg opp?!»
Mannen tenker: «Jeg har så mye smerte! Likevel drar jeg deg fortsatt så mye som mulig, hvorfor prøver du ikke litt hardere å klatre?!»
Moralen er: Du kan ikke se presset den andre parten er under, og den andre parten kan ikke se smerte du er i. Dette er livet, uansett om det er med jobb, familie, følelser, venner, familie og så videre. Mennesker bør prøve bedre å forstå hverandre, lære å tenke annerledes, tenke på hverandre og kommunisere bedre <3
Tirsdag, altså for tre dager sider la jeg ut er innlegg om katters situasjon her i Norge. Innlegget het: «Vil ha lovfestet påbud: ID-merking av katter». Innlegget kan dere lese her.
Grunnen til at jeg skrev innlegget var at jeg i det siste har observert flere jeg kjenner som driver og avler på katter og selger kattunger. Jeg mener det er galt. Det er så mange som skaffer seg kattunger og forlater dem når de er voksne. Enten at katten roter seg bort og ikke blir leitet etter, eller at eiere drar på ferie og lar katten sitte igjen for å klare seg selv. Uten ID-merking som chip i nakken og tatovering i øret.
Når katter blir solgt uten slik ID-merking er det et faktum at mange mennesker, søppelfolk vil jeg kalle dem, fraskriver seg alt ansvar. De ser ikke på dyr som levende kjærlige vesen med følelser som glede, kjærlighet, sorg og smerte. Akkurat som oss.
Den dagen jeg skrev og la ut innlegget tok jeg kontakt med organisasjonen «Kattehjelpen Drammen og omegn». I går ettermiddag fikk jeg svar fra dem. Det jeg skriver her nå er fra Kattehjelpen.
I 2016 ble det anslått å være cirka 100 000 hjemløse katter her i Norge. Ingen har eksakte tall, men det man ser er at for hvert år øker antallet hos alle organisasjoner.
I 2018 adopterte Kattehjelpen i Drammen og omegn ut 167 katter, samt 13 andre dyr. Grunnet sykdommer som kattene pådrar seg når de ikke blir tatt vare på av «menneskene sine» ble Kattehjelpen nødt til å avlive hele 29 katter. To fugler som har vært kjæledyr ble også avlivet.
Pr. i dag har kattehjelpen bare noen få katter inne da de var så heldige at de fikk adoptert ut alle de hadde inne i 2018. Men erfaringen deres er at det ikke varer, og at katter de ikke finner eierne på, strømmer til. Det er vel som hun jeg kjenner sa. Hun som avler på hvite katter. At hvite kattunger er så attraktive og populære nå.
Så etterhvert, på sommeren, så fylles vel Kattehjelpen opp med hvite katter som ikke er nusselige kattunger lengre. Men nesten voksne flotte katter hvis eiere er blåst i hodet. Det er helt idiotisk. Det er som jeg sier. ID-merking burde vært påbudt før salg. Og slik situasjonen er nå så burde det å få kattunge-kull vært midlertidig forbudt noen år fremover.
Hvis noen virkelig er glad i og bryr eg om katter og har lyst å ha en i familien så anbefaler jeg dere å heller ta kontakt med en organisasjon som feks Kattehjelpen i stedet for å hente katt hos noen kyniske som driver avel.
Som barn var det fryktelig å komme til tannlegen, den offentlige tannhelsetjenesten, «folketannrøkta» som vi kalte den. Jeg hadde hull og måtte borre. Det var vondt og fælt, helt forferdelig. Ofte opplevde jeg tannlegene som utålmodige og irriterte, så det opplevdes nesten traumatisk hver gang. Som tenåring var det også slik. Jeg husker en tannlege som satte bedøvelse på meg på feile steder, og han ble sint på meg for feil han gjorde.
Etter at jeg ble myndig og ikke fikk dekket tannlege lengre sluttet jeg å dra til den årlige kontroll. Jeg viste meg ikke hos tannlege før jeg måtte. Det ble tannpine i midten av tjueårene, og da var det på igjen med smertefull borring og en tannlege jeg opplevde som sadist.
Da jeg var 29 år flyttet jeg fra nordnorge, og etter cirka et år kom tannpinen igjen. Den gang var det inntaksstopp hos de fleste tannleger her, så etter flere ringerunder kom jeg inn hos en privat tannlege som holdt til i en bakgård her i Drammen. Da jeg kom inn til han ble jeg stor i øynene. Han hadde en tannlegestol som sto midt på gulvet i en hybel. Alt var rot og kaos og det virket veldig skittent. Jeg hadde en ødelagt jeksel som han trakk. Han brukte ikke engang hansker da han holdt på. Jeg tenkte at nå blir det sikkert betent og infeksjon etter å ha vært på det lugubre stedet. Det gikk heldigvis bra.
Neste opplevelse med tannlege var på klinikken «Hvite Smil» her i Drammen. Der tok jeg avstøpning og fikk laget pusteskinne. Det gikk også greit.
Noen år til gikk så begynte tennene mine å forfalle i uvanlig raskt tempo. Jeg dro da til «Colusseum» tannklinikk, også her i Drammen. Da var det plutselig snakk om enorme summer for å få reparert skadene, og en mangeårig kamp for å få hjelp til å betale startet.
Tannlegen var ikke særlig behjelpelig, og jeg fikk avslag på avslag fra Helfo og NAV. NAV motarbeidet meg for alt de kunne. De var helt grusomme. Det var nesten at de fikk meg til å ønske meg død, så lite mente de jeg var verdt. Men jeg ga meg aldri.
Jeg brukte et fem-sifret beløp på kreditt og det endte med tannlegestopp fordi jeg ikke kunne betale for meg. Det ble for dyrt. Jeg levde av AAP, under fattigdomsgrensen.
Jeg ble betent, hoven, deprimert og veldig syk. Jeg gikk på sterke smertestillende og andre medisiner over lang tid. År. Det væsket seg i munnen og det smakte batterisyre. Det endte med at jeg «klikket» mentalt.
Jeg fikk etterhvert betalt ned kredittgjelden og samlet meg noenlunde. Samtidig som jeg kranglet videre med NAV og Helfo fant jeg ut at der var en klinikk i Ungarn som er 70% billigere enn norske tannleger i Norge. Jeg tok atter med meg kredittkort og reiste flere turer til Budapest. Der ble jeg diagnostisert, og det viste seg at jeg har en tannkjøttsykdom som var grunnen til at jeg brått og plutselig fikk så mye problemer og smerter, og at tennene mine forfalt som ild brer seg i tørt gress.
Behandlingene for sykdommen kostet meg da 12 000 kroner, i tillegg til hva jeg betalte for tannbehandlingen de fire gangene jeg var i Budapest. Første gang var jeg der en uke, de tre neste gangene var over tre dager. Det kom også frem at jeg var blitt feilbehandlet på forrige klinikk, og at der var blitt brukt sement i fyllingene mine, som jeg måtte fjerne og påbekoste på nytt.
I mellomtiden hadde fastlegen min tatt kontakt med Drammen kommune psykiske helsetjenester. Jeg fikk da innvilget terapi. Terapeuten min kontaktet alle instanser og var med meg i møter med NAV, og plutselig fikk jeg innvilget 68 000 kroner derfra til tannhjelp. Det som en gang var en fjerdedel var blitt utrolig mye mer fordi jeg ikke hadde fått den hjelpen jeg hadde krav på. Ironisk nok så fikk jeg samtidig innvilget gratis tannpleie, så NAV beholdt pengene.
Så begynte jeg hos den offentlige tannhelsetjenesten i Drammen. Og plutselig kom opplevelsene fra barndommen og ungdomstiden tilbake. Et smertehelvete og en tannlege som ikke gjorde ære på sin jobb. Jeg ble feilbehandlet, dårlig behandlet og flere tenner ble ødelagt av tannlegen. Jeg havnet så på sykehuset, lagt i narkose og noen av tennene mine ble da filt ned.
I terapi fortalte jeg dette og terapeuten min klaget inn tannlegen min og klinikken i Drammen til fylkestannlegen og diverse instanser. Jeg ble da raskt overført til en spesialist hos den offentlige tannhelsetjenesten i Krogstadelva.
Det er nå vel et halvt år siden jeg begynte reise til Krogstadelva Tannklinikk. Tannlegen min der begynte da med grundig arbeide på tennene mine. Han er omtenksom og dyktig. Han er tålmodig og forklarer alt underveis. Det er langt fra så smertefullt som den gang jeg var barn, eller som den offentlige tannhelsetjenesten i Drammen. Sist jeg var i Drammen skar de hull i leppen min med en boremaskin. Helt vanvittig!!
I dag var jeg igjen hos tannlegen min i Krogstadelva, og i dag begynte han å reparere de tennene som ble ødelagt i Drammen. Det som skulle fikses for over to år siden ble altså påbegynt i dag. Jeg var én og en halv time i stolen, og jeg skal fortsette om tre+ uker. Nå blir både tannlege og reise til og fra dekket. Skulle jeg betalt alt selv som er blitt gjort så har jeg til nå måttet betale over 200 000. De titusener jeg måte betale til Colosseum Drammen og Budapest har ødelagt mye for meg, men jeg har valgt å legge det bak meg siden jeg nå begynner å se lys i enden av tunellen.
Jeg er så utrolig fornøyd med min nåværende tannlege. En fantastisk mann, virkelig dyktig, og et ordentlig medmenneske. Jeg er så takknemmelig for terapeuten min som er et av få mennesker innen «systemet» som bryr seg, og faktisk hjelper folk istedet for å motarbeide. Fuck NAV!
Det er nå omtrent åtte år siden tannsmertehelvete begynte, og nå er jeg endelig på vei ut av det. Og jeg er så utrolig oppriktig fra hjerterota takknemmelig for tannlegen jeg har nå, og hele Krogstadelva Tannklinikk!!
Dette innlegget er inspirert av et innlegg jeg så på en venninnes Facebookprofil tidligere i dag. Det handler om hva folk legger ut på sosiale medier, og hvordan det oppfattes eller tas i mot av andre. Jeg kjente meg igjen i mye, så derfor litt redigering, klipp og lim så ble innlegget plutselig hva jeg mener, oppfatter, tenker og føler.
En bør ikke være for personlig i det en legger ut. «Du legger jo ut alt, hva med å holde enkelte ting for deg selv??». Ei kan man da heller dele samfunnsrelaterte saker, for det blir ikke «personlig» nok for de «vennene» som leser. De som følger flokken har faktisk store problemer med at enkelte sier ting rett ut og står for meningene sine.
Bilder av mat, kjæledyr eller sine små barn (no portraits, no public) synes flertallet blir for kjedelig. Og deler en bilder fra reiser, feriebilder eller bilder fra ens flotte hjem, da blir man oppfattet som overfladisk. Da deler en et «glansbilde» av sitt liv og er derfor falsk.
Personlig synes jeg mat ofte ser ekkelt ut på bilder, og det er mye sannhet i at enkelte som presenterer «glansbilder» legger fram en forestilling, skuespill, der de fremstiller sitt liv som bedre enn hva det er. Dem om det, hvis det får dem til å følesegbedre så why not?!
Man kan heller ikke dele at en sliter med sykdom, lidelser eller økonomi. Da er man ubehagelig og sutrete mot de som er friske og har en bra økonomi. Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i dette.
Om man har innlegg fra festlige lag, vorspiel og fest hjemme, på pub eller Kiel-ferga.. så er man et fyllesvin. Er man i virkeligheten ute en kveld i uken, så får man høre at man er nærmest alkoholiker og er ute på pub og bruker penger på øl og drinker hver dag.
Om man deler samfunnskritiske innlegg får man høre at man er helt blåst og bare kan pakke trillekofferten og flytte til utlandet om man ikke trives. Er man for streng innvandring, integrering og kritisk til islam, da er man rasist. Man er også rasist hvis man reagerer med brun tommel-ned på innlegg. Brun tommel-ned er nok til å slette «vennskapet».
«Sjekker man inn» på jobb, treningsstudio, legekontor, tannlege, psykolog og psykiater så må vi be om å slippe dine oppdateringer, for vi er ikke interessert!
Om man skulle lytte til alle krav og ønsker, og nærmest irritasjon og sinne, som mange viser, fordi man (jeg) deler mye som andre ikke vil se, kunne ingen delt noe. Sosiale medier ville blitt helt stille, lagt død. Det er allerede mange som ikke tør ytre seg eller legge ut hva de ønsker. De tåler ikke kritikken, irritasjonen, sinnet og noen ganger hatet som en får rettet mot seg.
Det er trist synes jeg, men slik er det blitt.
Selv deler jeg akkurat det som passer meg akkurat der og da, eller her og nå. Jeg er meg, og jeg er min egen herre, jeg er ingens slave for noen, for hvem jeg er eller hva jeg skal gjøre i mitt liv. Det er slik jeg er i det virkelige liv, og internett og sosiale medier er en del av vårt virkelige liv i dag. Og jeg tolererer ulike interesser og meninger, selv om jeg noen ganger blir provosert og eller irritert. Men jeg blir ikke hatefull og sint, for hver dag er jeg et bedre menneske, jeg scroller heller videre til noe som passer meg bedre. Og om noen legger ut bilder av lapskaus, fårikål, pytt i panne og så videre, så kan jeg på sosiale medier endre på noen innstillinger slik at jeg slipper se det. Ingen grunn til å prøve nekte noen å legge ut hva de ønsker eller hva som opptar dem. Ingen grunn til å bli aggressiv!
Dyremishandling, vold og slike ting tolererer jeg ikke. Ute i den virkelige verden ønsker jeg ikke ha den slags rundt meg, det samme gjelder ellers også. Der er min grense, men det er høyt under taket her ellers.
Så budskapet her er, del hva du vil, når du vil. På sosiale medier, i blogg, så lenge det ikke skader noen. Og nå tenker jeg ikke på de som ønsker å bli krenket og dermed blir det uansett. Krenka-trenden er straks over, vi er i 2019. Uenighet og konstruktiv kritikk må man tåle. Men dere som blir så sinna og ufine for visse saker jeg deler, går til personangrep (jævla homo, jævla blogger, rasist, feite faen, hersketeknikk, dumme nordlenning, frp’er, idiot, hahaha og så videre) av mangel på saklige kommentarer og elementær kunnskap. Dere er intet for meg, jeg omgås ikke slike som dere i virkeligheten, derfor eksisterer dere ikke for meg på sosiale medier heller.
Så vidt jeg vet så lever vi bare én gang, er du et normalt intelligent menneske så deler du hva du vil på nett, og lever akkurat som DU ønsker også utenfor ditt cyberlife 😉
Fra jeg var 9 år til jeg var 29 år hadde jeg katter. Jeg elsker dyr, og jeg har hatt mange av dem. Mitt første dyr var en brun hamster. Jeg har også hatt rotter, marsvin, fisker, frosker og fugler. Jeg har sikkert glemt noe her, men altså jeg er vokst opp med dyr, jeg har respekt for dem og jeg elsker dem. I dag har jeg to hunder. Eller de har meg. Alt etter hvordan man ser det. To mopsejenter, Ella og Ariel. Verdens fineste, snilleste og godeste <3
I det siste har det irritert meg å vite om mennesker som driver og avler på katter. I alle år har det vært et problem hvordan mennesker behandler katter. Folk skaffer seg en kattunge for den er så søt og nydelig. Den vokser til og roter seg bort. Eier har ikke ID-merket katten og gidder heller ikke lete etter den. Enda verre med de som reiser fra katten sin når de skal på ferie. De kommer tilbake fra ferien og katten er borte. «Det er en katt, den klarer seg». Feil!!
En gang jeg flyttet fra leilighet til leilighet så forsvant en av kattene mine. Han gikk tilbake til den gamle leiligheten. Jeg hentet han hjem til den nye leiligheten og prøvde holde han innendørs over en tid. Men likevel, så snart han fant en mulighet, et åpent vindu eller noe, så stakk han. En gang tok det flere uker og muligens måneder før jeg fant han. Da hadde han pådratt seg kraftig øyebetennelse og andre infeksjoner. Han hadde det helt tydelig ikke bra.
En annen katt jeg hadde kom en dag og la seg på husmuren der vi bodde. Det var sol og fint vær, jeg trodde han bare lå og koset seg i varmen. Men etter en stund måtte jeg ut og se til han. Jeg syntes det var rart at han ikke kom inn og spiste middagen sin, «matvrak» som han var. Da oppdaget jeg at han var begynt å bli gul på øyehvitene og på snuten, og ellers der han skulle være lys rosa. Det bar rett til veterinær, og det viste seg at han hadde en akutt leversykdom. Han måtte avlives der og da. Faen jeg grein. Men hadde han ikke vært en katt som hadde et hjem og mennesker som tok vare på han så hadde han pintes i hjel.
Katter virker veldig selvstendige, de er faktisk det også. Men de må tas vare på av mennesker likevel. De krever stell, de skal ha vaksiner og ormekurer. De kan bli syke som oss og må ha antibiotika og medisiner. De kan bli skadet og trenge akutt legehjelp. Det er ikke alle som forstår det. «Det er bare en katt». Siden katter ikke kan snakke er det mange som ikke bryr seg om at de er levende og føler glede, kjærlighet, sorg og smerte akkurat som oss. Det er ondskapsfullt å ikke bry seg fordi det «bare er en katt». Det er ondskapsfullt å la katter forsvinne uten å lete, det er ondskapsfullt å reise fra dem på ferie. Og folk som skaffer seg ny katt igjen etter ferien er idioter!
Fornuftige, naive hjertegode mennesker vil ikke tro at slikt skjer, at noen kan være slik mot dyrene sine. Forlate dem. Tro meg, det skjer oftere enn ofte. Derfor i dag burde det vært påbudt å skrive kontrakt ved kjøp av katter. Det burde vært forbud mot å gi bort katter. Og alle katter skulle vært påbudt ID-merket FØR salg!!
Nylig har jeg sett et par stykker som har lagt ut på Facebook at kattunger er på vei. Jeg reagerer fordi jeg har sett de samme før har hatt kattunger på vei. Det er cirka 100 000 husløse og eierløse katter i Norge. Vi trenger ikke avle fram flere av dem. Det er hjerteløst, og et stort problem. Det blir stadig flere organisasjoner som må ta tak i dette. Men de er fremdeles for få, og de hjemløse kattene for mange. Blant annet har vi «Kattehjelpen» her i Drammen. Hvis en har lyst på katt og oppriktig bryr seg så kan en kontakte dem.
Kattene fra «Kattehjelpen» adopteres ikke bort til noen som bor i veier som er belastet med stor trafikk. Kattene skal ha trygge utemuligheter og seriøse mennesker som tar vare på dem. Kattene er da kastrerte, ID-merket med chip i nakken og tatovering i øret, samt ormebehandlet og helse-sjekket av veterinær.
Jeg prøvde meg i går på en dialog med en av de nevnte jeg kjenner som driver og avler kattunger. Jeg forklarte hvor mange husløse hjemløse katter det er i Norge og hvor dumt jeg synes det er at folk ikke skjønner at det er både dumt og uetisk å avle frem flere. Når jeg da får til svar at «det er mulig det finnes husløse katter» så kjenner jeg det koker i meg. Og det koker nesten over når jeg blir fortalt at «mine katter er så søte og fine og attraktive at ingen vil hverken la dem gå for lut og kaldt vann eller forlate dem, det er vel heller størst fare for at noen vil stjele dem».
Jeg spør om kattungene er ID-merket før salg. «Nei». Hvorfor ikke ID-merke dem før salg?? Det vil jo bare være med på å sikre kattens framtid. Det vil jo vise at eier er seriøs og vil ta vare på pusen sin. Hvis man ikke vil kjøpe en ID-merket katt så er en ikke moden nok for ansvaret.
Det er faktisk mennesker som kjører kjæledyrene sine til skogs og etterlater dem hvis de blir syke. Veterinærutgifter er dyrt, da er det lett for jævla ansvarsløse, kalde, kyniske drittsekker å bare «kjøre» fra ansvaret. Og de som gir fra seg katter til slike mennesker er så jævlig medskyldige. Å si i etterkant at «jeg kan ikke for at..» blir alt for dumt. Det er ikke snakk om en sofa eller en pyntegjenstand!!!
En annen ting er å gå rundt å tro, å ha en slik innstilling at «mine katter er så nydelige at ingen vil forsømme dem». Brukhodet da kjære vene, ALLE kattunger er nydelige og attraktive!! Det er uansett om de er hvite, svarte, røde, spraglete eller flerfarget!!
En jeg kjenner som bor like i nærheten her har hatt over 40 hjemløse eierløse katter til omplassering hos seg. Det har vært helt hvite katter, helt svarte katter, flekkete katter – og alle var helt nydelige, søte, sjarmerende som kattunger! Tenk det!!
Jeg kjenner det så dypt i hjerteroten når jeg vet hvordan disse menneskene holder på. En av disse som jeg nylig så la ut på Facebook om kattunger hadde tidligere hunder som ble avlet på. Så mistet vedkommende interessen og ga bort/solgte hundene som ble avlet på. Dyrene ble rett og slett brukt til produksjon, intet annet. Jeg gremmes!!
Jeg er veldig glad for at Facebook har lagt inn «nye» (2017) retningslinjer om dyr og dyretjenester. På FB er det forbudt å selge dyr og dyretjenester. Til og med å legge ut om ridetimer på hest er forbudt. Så husk å rapportere hvis dere ser noen som forsøker å selge dyr og- eller dyretjenester på FB. Det gjør jeg!!
Jeg har selv i mine yngre dager hatt to kull kattunger, og eldste mopsejenta her har hatt et kull. Alle har fått kurer, vaksine, ID-merking og helseattest før de har blitt solgt. Nye eiere ble intervjuet og vurdert nøye, og i kontraktene står det at hvis noe skjer, feks avlivning pga sykdom, omplassering pga allergi ol, så skal jeg kontaktes først. Ingen av dyrene kan selges uten min godkjennelse. Jeg har førsterett i alle situasjoner. De som kjøpte mopsvalpene forpliktet seg også til å oppdatere meg og holde kontakt om hvordan hundene har det.
Jeg vil også nevne at det kommer aldri til å skje igjen at jeg setter kull på hverken mopsejentene mine nå, eller noen katt eller hund i ettertid. Jeg er for at hunder og katter skal ha kurer, vaksiner, ID-merkes og undersøkes av veterinær (helseattest) FØR salg. Jeg vil også kjempe for kurs og bestått eksamen (sertifikat) for å kunne ha katter og hunder. Og ja til Dyrepoliti!!!
I dag skulle snuppen min og jeg sammen med et vennepar til Sverige på handletur. Vi skulle dra via Sandefjord med båten over til Strømstad. På båtturen over skulle vi handle litt på taxfree, og vi hadde bestilt buffet i båtrestauranten slik at vi skulle fråtse i god måt på overturen. Men slik ble det ikke. Fra Drammen ble en stor mengde biler liggende bak to brøytebiler som lå i begge feltene. Der det er fartsgrense 100 km/t ble vi liggende i 40. Brøytebilene kjørte ikke av i noen sidelommer langs veien slik at trafikken ikke hopet seg opp og kom seg videre. På grunn av det ble tiden for knapp og vi måtte ringe og ombestille turen til en annen dag. Så måtte vi snu og dra hjem til Drammen igjen.
Jeg husker da snøen kom for fullt forrige vinter, så kom ikke bussene, de ble veeeeldig forsinket eller kansellerte, det var 1-2 timer venting på taxi, og togene stoppet også opp. Altså hele byen stoppet opp. Tromsø fikk cirka samme mengde snø som Drammen, men på bilder som ble lagt ut på nettet så var det helt ryddig og ordnet i Tromsø, rene «jul i Skomakergata», mens Drammen var i blinkende kaos og «nedlagt».
Tilbake i Drammen i dag tok jeg buss 3 til Åssiden for å besøke et vennepar. Det gikk greit. Men da jeg skulle hjem ble jeg stående i en halvtime i snøværet. Mens jeg ventet leste jeg på nettet om kansellerte bussturer i Drammen. Skulle tro det var ekstreme tilstander her. Heldigvis var ikke «min» buss kansellert, men «bare» 20 minutter forsinket. På halvveien hjemover dukket det plutselig opp en buss nr 3 til, som da kjørte foran oss. Så resten av veien kjørte to busser samme rute. Den ene tom. Hva er vitsen med det? Jeg skjønner ikke greia i området her..
Hvorfor er man så lite forberedt på vinter og snø? Hvorfor blir det slike sjokktilstander.? Vinteren kommer hvert år. Dette er ikke noen ny unntakstilstand. Det er helt vanlig snøvær. What the fuck Brakar og Drammen??!!
