Jeg kom over en liste der de 10 mest populære planter vi har var rangert og omtalt og jeg merket meg at jeg har selv skrevet om, og postet i Bunnys Blomster, om samtlige på listen fra 1-9. Planten som lå på plass nummer 10 har jeg ikke skrevet om før, derfor tenkte jeg at det er på sin plass å gjøre det i dag. Jeg la også merke til at navnet på planten ikke skrives på den måten jeg alltid har trodd og alltid har skrevet navnet. Eller, jeg skal ikke si at det er feil å skrive Jasmin eller Jasmine, men jeg har nå merket meg at de fleste steder i dag skriver de Sjasmin.

Sjasmin (Jasminum) er en slekt i oljetrefamilien, den er grei, men videre er det litt uklart. Ut fra hvor en leser så kan en finne noen steder at slekten består av cirka 200 arter, andre steder 300, og helt opp til 450 arter. Så jeg tenker vi sier at Sjasmin er en planteslekt i oljetrefamilien med 200-450 arter busker eller slyngende vedplanter. Og de fleste artene av Sjasmin vokser i tropiske og subtropiske strøk.

Slekta er utbredt i Afrika, Asia, Australia og på stillehavsøyene og én art, Jasminum fruticans, vokser i store deler av middelhavsområdet. Flere andre arter, blant annet den asiatiske Jasminum officinale, er naturalisert i middelhavslandene. Jasminum odoratissimum finnes på Kanariøyene og Madeira. Fylogenetiske studier viser at sjasminartene med gule blomster og spredte blad utgjør en egen gruppe, som er søstergruppen til både de øvrige Jasminum-artene og til slekten Menodora, som er utbredt i Amerika og Sør-Afrika.

Sjasmin er i hovedsak opprette eller klatrende busker eller trær, og kan være løvfellende eller eviggrønne. Stengelen er glatt, kantet eller furet. Bladene er motsatte eller spredte, eller en sjelden gang kransstilte; de er enkle, trekoblete eller finnete.

Sjasminblomstene er hvite eller gule og har ofte en sterk, men behagelig duft. Kronen er trakt- eller klokkeformet med 4–16 fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten til Sjasmin er et bær.

Sjasmin dyrkes både som hage- og stueplante på grunn av de duftende blomstene. Sjasminolje fremstilles hovedsakelig av storsjasmin (J. grandiflorum) og brukes til parfyme og som smakstilsetning i te. Den vanligste stueplanten er Jasminum polyanthum. I Norge er klimaet stort sett for kaldt til at sjasmin kan brukes utendørs, men vintersjasmin (J. nudiflorum) plantes i de mildeste områdene.

Sjasmin skal ha det lyst og ikke for varmt. Sjasmin er egentlig en uteplante (som alle planter egentlig er, haha), jeg nevner dette fordi klimaet vårt (Norge) er for kaldt til at Sjasmin overvintrer, med unntak av den nevnte vintersjasmin (J. nudiflorum) som kan plantes i de mildeste områdene.

Så hvis en dyrker Sjasmin inne, eller har planten innendørs som stueplante så kan det gi resultater å la den få stå ute en liten stund på høsten, før frosten kommer, det er den letteste måten å få nye knopper på planten. Er det ikke mulig, bør Sjasmin heller få en kjøligere hvileperiode på vinteren. Det er som nevnt slik at Sjasmin ikke tåler sterk varme og må holdes unna varmeovner og lignende.

Når det kommer til best mulig jord til planten, mange blander orkidéjord eller leca inn i blomsterjorden for å få bedre drenering. Jorden bør ikke tørke helt ut, men røttene må heller ikke stå våte. Det lønner seg å løfte på potta ofte, og vanne når den kjennes lett ut.

Sjasmin trenger ikke store mengder næring, men vokser fort. Den bør få blomstergjødsel i den lyse årstiden. Dosen bør være svakere enn anbefalt på pakken. Om gjødselen har en dosering som er anbefalt til kaktuser eller orkideer, bør den brukes.

Skuddene vokser fort og klatrer. Sjasmin tåler godt beskjæring. Den beste tiden å klippe den ned på er etter blomstring. Planten kan også toppes regelmessig for å få en mer buskaktig vekst. Den formeres med stiklinger eller ved deling.

Sjasmin blomstrer tidlig på våren. For å få blomster ellers på året må en kjølig hvileperiode til.

Annet verdt nevne er at duften av sjasmin består blant annet av kjemikaliet indol, som også er en bestanddel av lukten av avføring. Personer som er følsomme for dette stoffet kan oppfatte duften av jasmin som «skitten», altså enkelte reagerer negativt på lukten, mens de fleste liker den godt og finner den beroligende.

Det skrives at sjasmin både er aromatisk, nervestyrkende, euforiserende, krampeløsende, smertestillende, beroligende, varmende, betennelseshemmende, antidepressiv, melkedrivende, livmorstyrkende og antiseptisk. Den eteriske oljen regnes som et afrodisiakum og sjasmin er også populær i tradisjonelle te-seremonier, hvor dens elegante aroma og smak verdsettes høyt.

Liker du Sjasmin duft eller plante?

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#sjasmin #jasmin #jasmine #bunnytrash #bunny