Stadig vekk ser jeg i artikler i media, sosiale media og så videre personer som blir omtalt som kjendiser uten at jeg har den ringeste aning hvem dem er. Det kan være en sak om for eksempel Kjendisfarmen hvor alle deltakerne er avbildet sammen og under bildet står navnene. Det som slår meg hver gang er at de fleste vet jeg ikke hvem er. Kun et par stykker liksom.
Så har man fenomenet «TikTok-kjendiser». Jeg leste en gang at en slik TikTok-kjendis var blitt trakassert på bussen her i Drammen. Aldri hadde jeg hørt om han før. Ikke i ettertid heller.
Det var oppstandelse da en mann og en kvinne skulle gifte seg i Bragernes kirke i byen her. Dag etter dag var det artikler om dette, og etter vielsen kom det bilder fra bryllupet. Det sto hva disse to het, men jeg husker det ikke nå. Ikke hadde jeg hørt navnene før, ikke vet jeg hvorfor dem var kjendiser, hva dem hadde gjort for å bli kjendiser et cetera. Men status som kjendiser hadde dem fått. Begrepet «kjendis» har endret seg med årene tenker jeg.
Anyways, tenkte jeg skulle ga en liten «konkurranse» her med bilder av 10 kjendiser. Slike jeg mener er virkelige kjendiser, som alle burde vite hvem er, eller alle har hørt om på et eller flere tidspunkt her i livet. Den eller de som klarer 10 av 10 vinner «ære og berømmelse», haha.. altså status som kjendis, hehe..
Here we go:
01) Hint: sangerinne med verdens mestselgende samlealbum.
02) Hint: Satt 27 år i fengsel.
03) Hint: Amerikansk skuespillerinne som kunne hatt navnet Betty Bogart.
04) Hint: Musiker som døde i 2016, 32 år etter han ga oss lilla regn.
05) Hint: Jazz.
06) Hint: Hadde ordets makt, men var stum i flere år etter overgrep.
07) Hint: Pop-prinsesse som brøt sammen og ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus.
08) Hint: Alle nordmenn bør vite!
09) Hint: Var ikke selv med på å bygge atombombene, men arbeidet var i høy grad basert på hans ideer.
10) Hint: Helg!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg var ute og luftet jentene i går kveld. Plutselig kom det forferdelige hyl, skrik og brøl. Det var så høyt at en skulle tro en var på en sportsarena med mikrofon og høytallere i bruk. Lyden ga gjenklang over hele området, ekko som slo mellom blokkene her. Men disse hylene og brølene var ikke glede, det var ikke som noen hadde scoret et viktig mål på fotballbanen eller noe. Dette var som frykt, sinne og terror.
Først var det vanskelig å fange opp hvilken retning dette kom fra, men ettersom det vedvarte fikk jeg med meg at det kom fra bak meg. Forferdelig, som om noen ble drept. Så fikk jeg med meg at der var gjenger som løp. Jeg skjønte at her er det bare å komme seg hjem. Gjengoppgjør på gang.
Etter en liten stund poppet det opp følgende i media at politiet hadde rykket ut fredag kveld etter melding om slagsmål i Drammen der mellom 10 og 12 personer var involverte. Det stod at det skal ha vært en slåsskamp mellom ungdommer i alderen 15-18 år. Slåsskamp mellom to guttegjenger, hadde operasjonsleder Per Eftang i politiet uttalt til Dagbladet.
Var det bare 10-12 stykker tenkte jeg?! Jeg fikk inntrykk av det dobbelte, men men..
Videre ble det opplyst av operasjonslederen at det ikke var noen personer på stedet da politiet ankom, og det var ikke meldt om noen skadde personer.
Det var bra, tenkte jeg. Da er det over for denne gang. Selv om det nederst i artikkelen stod at det fortsatt var patruljer ute for å lete etter ungdommene.
Så fremkom det litt senere på kvelden at dette masseslagsmålet som ble omtalt i media slett ikke var her på Fjell, men på Strømsø. Altså i sentrum, på denne siden av elven.
Det var rart tenkte jeg. For på det tidspunktet var det blålys og masse politi som kjørte rundt i området her. På den store gjesteparkeringen stod flere politibiler parkerte, så da var det altså noe på gang både på Fjell og nede på Strømsø.
Videre fikk vi da fanget opp at her på Fjell leitet de etter en person med drapsvåpen. Vedkommende hadde et sverd/machete.
Så kom det drone da. Denne dronen som fløy fram og tilbake i mørket over Fjell her. Den surra flere ganger rett utenfor vinduet her, over lekeplassen vår. De holdt på i flere timer. Jeg vet ikke hvor lenge, jeg sovna før det sluttet å blinke.
Med andre ord så var det ikke trygt å være utendørs i Drammen i går. Vi hadde låst dør her, og vi måtte sikre vinduene i kjelleren slik at ingenting var åpent for uvedkommende.
Første jeg kunne lese da jeg logget på sosiale media i dag var om 21-åringen som ble slått bevisstløs på byen, men ble ikke tatt med av ambulansen. Dette hadde ikke sammenheng med hverken episodene på Strømsø eller her på Fjell. Dette var på andre siden av elva, på Bragernes, 21-åringen hadde fått hjerneblødning etter volden han var blitt utsatt for. Ingen skjønte hvor skadet han faktisk var.
I kommentarfeltet står der «i Drammen har Ordfører Hermansen allerede mistet kontrollen over landets mest kriminelle by».
«Allerede mistet kontrollen» tenkte jeg da. Slik jeg ser det så har de ikke hatt kontroll på flere år. Det er helt ute av kontroll. Sannheten er at det er «episoder» hver dag nå. Fire unge menn/ungdommer banket opp en eldre mann på Strømsø her om dagen. Ordlyden var slik at det var rasistisk motivert. Ikke at disse fire var rasister som banket opp denne mannen og fikk han ned på kne i frykt og terror. Neida, det var denne enslige mannen som var rasist. Noen hadde hørt at han sa han var norsk, og så hadde gjengen flydd på han.
Minner meg om da snuppen min og jeg ble trakassert av en kar, midt på lyse dagen, vi hadde vært på andre siden av elva og handlet hundemat. På returen fikk vi tilropene fra en om at vi var «jævla homser» og denslags. Vedkommede fikk svar tilbake om å pelle seg hjem der han kom fra. Da ble det skreket «jævla rasister» etter oss. Hadde vi anmeldt hadde nok vedkommende fått jobbtilbud med gratislunsj, og vi hadde blitt bøtelagt for hatkriminalitet.
Hver dag er det slike episoder. Og de som blir angrepet og overfalt blir pålagt skyld. Gjerningspersonene med sine kniver, slagvåpen og sverd blir omtalt som «våre sårbare ungdommer», blir tildelt gratis varmlunsj i skolene, pizza og jobb i kommunen.
Ja jeg skriver episoder. Det minner meg om barndommen. Når jeg kom hjem fra skolen startet en episode av Glamour (The Bold and the Beautiful). Forferdelig dramaserie som ingen jeg kjente likte. Rævva serie sa de fleste. Hver jævla dag ble denne serien sendt. Den sluttet aldri. I stedet for å fjerne denne serien begynte de å sende flere episoder etter hverandre. Det viste seg at på tross av at alle rundt meg syntes serien var rævva, så likte majoriteten denne, og da ble det selvsagt mer.
Slik er det med vold i våre gater, kriminalitet, knivstikkinger og det som verre er. Folk elsker det og vil ha mer. Som våre politikere da bevilger mer penger til å støtte. Legger til rette for mer islamsk innvandring, sender hundrevis av millioner nkr til Taliban og Hamas.
Mennesker blir slaktet som dyr. Babyer blir halshugget. «Vi kjemper mot dyr, og må handle etter det» uttalte Israels forsvarsminister Yoav Gallant på en pressekonferanse sist mandag. Folk i Norge synes Israels forsvarsminister er grusom, helt forferdelig, det refereres til utsagnet om at Israel kjemper mot dyr». Dét skal ikke vi ha noe av. Å kalle disse som voldtar gisler og halshugger babyer for dyr, er det grusomste man kan gjøre. Verre enn å slakte babyer!
Veldig mange nordmenn setter pris på underholdningen, de vil ikke at det skal stoppe. De retter fingrene mot ofrene, de som forsvarer seg, og våre politikere bevilger enorme summer for å opprettholde underholdningen.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Snuppen min og jeg dro til Oslo i går. Der var et arrangement vi gjerne ville delta på. Et vintagesalg på Blå, en live-klubb i Brenneriveien ved Grunerløkka. Så derav planla vi litt rundt det og kikket i små nisjebutikker i en del av Oslo vi ikke besøker så ofte. Samt hadde vi en deilig middag på restaurant, dét hører liksom alltid med.
Anyways, jeg har vel aldri vært på Blå før, og snuppen min hadde ikke vært der på mange år, så vi visste bare sånn omtrent hvor den lå. Derav gikk vi langs Akerselva fra Grønland og opp til Grunerløkka. Da vi nærmet oss spurte vi et par damer om retning, sånn just in case, og hun ene svarte raskt og bestemt, hun visste akkurat hvor stedet var. Hun svarte som følgende: «bare gå litt videre langs elva til svanepikken, så går dere over bruen der, så er dere framme». Vi takket og gikk videre, snuppen min kikket på meg og spurte «sa hun virkelig svanepikk», jeg svarte at det hørtes sikkert slik ut, men at hun sa sikkert pytt, svanepytt. Mye rare folk i Oslo, kunne jo være at hun tenkte på pikk, og derfor sa dét, men mente pytt. Svanepikk liksom, haha..
Etter et par tre minutter stod der altså en svanepikk helt nede i elvekanten. Kan godt være jeg har sett den før, og glemt den, men det skjer ikke igjen. Det står en hvit stor svanepikk ved Akerselva, og slik finner man live-klubben Blå. Jeg hadde dævvet om svanepikken hadde vært blå..
Grunerløkka har disse morsomme små nisjebutikkene, second hand og et cetera. Ikke så mye i hver butikk, og mest for damer. Uhyre sjelden snuppen min og jeg finner noe på disse stedene, hvilket på en måte er like greit da det meste er veldig unikt, og derav dyrt. Men når en først finner noe, det ene plagget eller tingen som en umiddelbart bare faller for, så er det veldig gøy, og spesielt fordi da er man mest sannsynlig én av veldig få som besitter tingen, eller plagget. Det liker vi veldig godt!
Etter en veldig fin tur langs elva, på Grunerløkka, hist og her, så var det tid for middag. Ingen lar seg vel overraske av at det ble indisk restaurant.
Maten var helt nydelig. På denne restauranten har jeg falt veldig for mangosausen deres, den er fantastisk nydelig, og jeg bruker bestille Mango Lam. I går bestemte jeg meg for å spørre om jeg kunne endre litt på middagen, om jeg kunne få Mixed Grill med mangosaus istedet for tilhørende saus. Hun servitøsa ville ikke først, men jeg så ikke problemet hennes på samme måte, så da fikk jeg viljen min. Og jeg lover dere, hellige kaninmåne det var helt kaninkonge, fabelaktig godt. Spiste rubbel!!
Etter middag var vi en tur innom Oslo City kjøpesenter, handlet inn diverse godt som vi skal kose oss med i helga. Det er viktig å kose seg, og det gjør snuppen min og jeg veldig godt sammen.
Svanepikk og hovedstaden til side. Takk for titten dere som svipper innom bloggen. Jeg setter pris på det. Særlig livstegn. Ha en riktig fin helg, kos dere masse, så «prekas» vi plutselig igjen.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Liten park hvor man kan ha sammenkomster, grille, lufte hundene. Her er en liten vanndam og mange benker (dag 1).
Frodith er en fargerik blogger som ofte finner på utfordringer og lek. Jeg liker Frodith, hun fremstår som en alle tiders inkluderende dame, hun kommer innom bloggen min, legger igjen noen ord, aldri blitt ghostet eller ekskludert av henne. Jeg føler hun er en sånn person som lar folk være seg selv, fordi hun ser at alle mennesker har sine sider, på godt og vondt. Mange, inkludert meg selv, kunne vært litt mer Frodith, men bare litt! Vi trenger ikke at folk blir helt Frodith, vi trenger henne til å skille seg ut, og skinne som hun gjør, i mengden.
Her er trappen (dag 2) ned fra vår lille lokale tyrkiske restaurant. Dessverre var det her 9 år gamle Therese Johannessen forsvant fra i 1988.
Nå har hun en «høstlek» på gang. Å få bloggere til å poste innlegg i seks dager, med nytt tema for hver dag. Bilder av benker, trapper, broer, husker, dører og vinduer. Gjerne med litt tekst til. Jeg bruker alltid være med når Frodith finner på ting, men noen ganger må jeg finne på alternative løsninger. Jeg er ikke i den beste bloggform for tiden, har diverse planer og så videre, så derfor poster jeg et innlegg med alle seks temaene her og nå.
Fint å gå tur her.Her har vi én av mange broer (dag 3), akkurat denne har litt kul og fargerik street-art/grafitti, men ser ikke det i høstmørket når jeg luftet jentene nettopp.
Det artige her er jo at jeg kunne tatt bilder av alt eksteriøret, fått til alle temaene bare med å knipse bilder fra balkongen. Jeg har alt akkurat her jeg bor sammen med min lille familie. Det er veldig fint her, det er blitt gjort mye med uteområdene. Parker, benker, lekeplasser, turområder og så videre. Denne bydelen har dessverre også en mørk side, og derfor har mange rundt om i hele landet hørt om stedet, denne bydelen i en skråning like over Drammen sentrum.
Her har vi lekeapparater til barna.Og husker (dag 4).
Så til/for deg Frodith, en hilsen til deg fra mitt hjem, en hilsen til Frodith fra Fjell!
Døra til naboen (dag 5), måtte bli akkurat den døra, så fikk jeg med blomstrene på bildet, hehe..Og her er det både benk, blomster og vindu (dag 6).
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det ble ikke noe blogginnlegg fra meg i går, egentlig skulle jeg ikke blogge i dag heller. Likevel skrev og postet jeg innlegget «Den verste hjertesorg» tidligere i dag. Jeg har noe å prosessere, noe å bearbeide for tiden, det er en del av livet..
Jeg har siste tiden blogget mindre. Av forskjellige årsaker. Brukt mer tid på jentene mine, fokusert på min lille familie, psykisk helse og denslags. Slik det kan være på blogg i dette ‘felleskapet’ enkelte skriver ofte om, samholdet og vennskapene som sertifiseres og lovprises, så stikker det ekstra i hjertet å lese innlegg som medblogger AudMarit har postet i dag. «Ord kan såre og rive ned en person». AudMarit forteller om kommentarer hun mottar mer eller mindre daglig. Jeg vet hvordan det er, insekter som farter rundt i kommentarfeltene for å bryte en ned. Anonyme lesere og andre bloggere som kommenterer eller fryser en ut, og bloggere som samtidig forteller om det gode felleskap og samhold i sine egne innlegg.
Den døve leder den blinde..
Jeg skrollet litt gjennom blogg.no i dag, mange bilder av trapper, benker, husker og broer. Derfor slenger jeg ved bilder av Ypsilon bro her i Drammen. Bare som en påminnelse om Verdensdagen for psykisk helse som er i dag, og det faktum at vi mennesker har behov for å føle tilhørighet, være inkludert, være en del av: «Vi trenger å høre til». Det holder ikke å bringe dette på bane kun i dag, om tilhørighet og psykisk helse, det å ta vare på hverandre og stå opp for hverandre. Å ha omtanke for sin neste akkurat i dag, for så å gjøre seg blind for tingenes tilstand alle andre dager.
Godhetsposering gjør meg ærlig talt kvalm, jeg har mye mer respekt for de som bruker stemmen sin, synger ut, de som handler, gjør noe og bidrar. Ikke misforstå, jeg synes det er veldig bra at folk tar opp tema i dag, for bevisstgjøring. De som har vilje til å forstå, skjønner hva jeg vil fram til her nå.
Ypsilon bro i Drammen er en del av Bruløpet her i Drammen hvert år, en markering i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Ypsilon er siste del av løpet før en går over målstreken.
I tillegg til selve løpet som en del av markeringen fastsatt til 18 oktober i år, så skjer det også en del andre ting i forbindelse med denne markeringen. Legger ved programmet her, og håper noen av dere som leser har lyst å delta.
Jeg lar deg ikke stå alene. Sees vi? 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går morges våknet jeg på verste vis. Jeg var helt utmattet, sliten, trist og skikkelig lei meg. Jeg hadde veldig tydelige drømmer som satte meg fullstendig ut av spill. Jeg klarte ikke riste det av meg, det var så mye inntrykk og følelser som gjorde resten av dagen veldig tung.
Jeg bruker ikke drømme så meget, ikke drømmer som jeg husker. Det har noe med diagnoser/sykdom og mangel på REM-søvn å gjøre. Ikke at det er slik at en kun drømmer under REM-søvn, for det stemmer ikke. Men i REM-fasen har man mer de visuelle drømmene, mens man kan ha mer ikke-visuelle drømmer i de andre fasene.
Pustestopp og kvelninger gjør at jeg ikke sover timer i strekk som normalt. Derav liten og ingen REM. For noen år siden husket jeg aldri noen drømmer. Jeg var ganske/veldig overvektig, noe som presset pusteveiene og gjorde sykdom verre. Jeg greide så å redusere kroppsvekten med 30 kilo, noe som bedret helsen på mange måter, somatisk og psykisk. Men det er ikke bare å holde vekten der den burde være. Motivasjon til bevegelse og aktivitet er ikke særlig lystbetont når en er nede, lavt stoffskifte, diagnoser og medisiner skaper en slags berg- og dalbane ift ganske mye når det kommer til kropp og sinn.
Fra våren og gjennom sommeren har jeg igjen tatt grep og redusert vekt og er nå på nivå normalvekt, og jeg jobber enda med å komme meg i nedre siktet av normalvekt, fremfor øvre siktet. Ergo, det blir vanskeligere. Dess mindre en har, desto lavere resultater, altså mindre vektnedgang.
Nå i dag har jeg begynt å huske en del drømmer. Drømmer mye rart når jeg først drømmer, mest morsomt. Bisart, komisk og erotisk i herlige blandinger. Jeg bruker si til folk «drøm ufint», for det er de beste drømmene, synes jeg. Ufine drømmer gir en bedre start på dagen, hehe..
Det som er med disse drømmene mine, jeg har ofte drømmer som signaliserer noe. Forvarsler eller advarsler. Slik har det vært hele livet fra barneår. Noen drømmer går igjen. For mange år siden mistet jeg tenner hele tiden i drømmene mine. Tap av tenner er ofte tegn på på å ha lidd nederlag og tap, eller at noen har såret ens stolthet. Nederlagene den gang var mange, derav fant jeg forbindelse. Rusmisbruk, bo på gata, tapte vennskap, vold, overgrep, dødsfall, brudd i forhold og skilsmisse kunne medføre sådanne drømmer. Jeg drømte at jeg mistet tenner kort tid før noen tok eget liv, ble drept – slike ting.
Hvis en drømmer at en faller, så kan det tyde på stress. Og hvis en drømmer at en kan fly, blir en bør løftet fra ens skuldre. Drømmer en at en er en superhelt eller sådan, så representerer det gjerne over gjennomsnittet talenter, ideer og andre skjulte evner, som å se andre, forstå, sette seg inn i andres situasjoner. Jeg drømte ofte at jeg kunne hoppe høyt, delvis fly, jeg hoppet ofte fra en høy bygning til en annen. Fra tak til tak i storbyer. Noen ganger falt jeg, andre ganger våknet jeg i full beundring av spektakulær utsikt, som solned- og oppgang.
Før jeg våknet i går drømte jeg at jeg var i full krangel med han jeg var gift med for mange år siden. Dette var i en stor og flott loftsleilighet. Omgivelsene var helt ukjente, men jeg fornemmet at dette var vår leilighet, og at vi var sammen, enda gift. Men som sagt omgivelsene var ukjente, for da vi var gifte kjøpte og bodde vi i et lite hus på 37,5 kvm bygd på 1800-tallet. I drømmen kranglet vi, og hadde visst gjort mye av det, så jeg kastet han ut. Jeg fikk nok og gjorde det slutt.
Den gang vi gikk fra hverandre var det ikke helt slik. Den gang pakket jeg alt av klær og musikk jeg hadde, og jeg flyttet. Jeg forlot. Først forlot jeg han og hjemmet vårt, så etterhvert forlot jeg byen vi bodde og hele landsdelen.
Videre i drømmen så var det en ny dag. Jeg var på vei hjem fra jobb eller skole. Jeg gikk sammen med min barndomsvenninne, og da vi kom til leiligheten var min eks der utenfor der vi bodde, sammen med et fremmed par menn jeg aldri hadde sett før. Alle vi gikk inn i leiligheten, lang trapp opp. Jeg laget middag, alle satt ved et langt spisebord i en flott og stor spisestue med helt utrolig utsikt og i det hele tatt.
Maten ble servert og under måltidet satt min eksmann i bar overkropp og var veldig opptatt av disse to mennene han hadde tatt med seg hjem. Flørting, fourplay. Han var hele tiden vendt fra meg. Jeg skjønte ikke hva de gjorde der, hvorfor de kom dit, til leiligheten vår, særlig mtp at jeg hadde gjort det slutt med eksen dagen før og kastet han ut. Så da skjedde det på nytt, jeg kastet han ut og jeg tok husnøklene fra han. Disse nøklene ga jeg så til min barndomsvenninne, og da var det slik at hun og jeg plutselig bodde sammen, og hun hadde en baby, det var en baby i en barnevogn der. Så sluttet hele drømmen med at poff så gikk leiligheten opp i røyk, den, babyen, barndomsvenninnen min og alle ble borte. Så var jeg alene, og våknet med vondt i hjertet. Som om alle jeg var glad i og brydde meg om hadde dødd. Vanskelige følelser å beskrive..
Hun barndomsvenninnen var ei jeg vokste opp med. Hun var et år yngre enn meg, og vi var venner fra hun ble født til hun var 15-16 år og jeg 16-17. Deromkring. Der var tider jeg trodde jeg var forelsket i henne. Jeg var ihvertfall utrolig glad i henne. Veldig sterkt. Så en dag så jeg henne aldri mer. Hun kuttet kontakt på dagen. Den ene dagen var vi bestiser, den neste var jeg ute av livet hennes. Det var ingen krangel eller noe. Det var helt ubegripelig for meg den gang. Jeg forsøkte noen ganger ta kontakt, men hun ville ikke. Ingen henvendelser ble besvarte. Vi har aldri snakket igjen. I ettertid skjønner jeg at hun fikk nok, dette var den tid jeg var veldig ute å kjøre iht rus og var i et miljø som ikke var bra for noen. Hun var i samme miljø, men brøt da ut noen år før meg.
Tre-fire år etter hadde jeg snudd på livet mitt, begynnelsen på et nytt kapittel. Begynt på skole igjen, tok først ungdomskolen om igjen, tre år på et år og fikk et helt nytt og mye bedre vitnemål og kunne gå videre med det. Begynte finne meg selv, legge ferdig puslespillet, forelsket meg i denne mannen, innså at jeg var homofil. Hele livet ble snudd opp ned, det var så utrolig bra. Vi giftet oss, var gift i 7 år og så.. ja lang historie kort, vi skilte oss og det var enden på oss, stort sett.
Disse to menneskene, hun barndomsvenninna, og min eksmann var mine to utvalgte gjennom livet mitt før jeg flyttet fra nordnorge, fra byen jeg ble født og vokste opp. Disse var de jeg der var mest glad i, mine store kjærligheter, elsket mer enn noen, min valgte familie. De er som har vært mine største tap her i livet, hvor det hele endte i null kontakt. Hun har jeg aldri sett igjen etter hun valgte bryte kontakten. Han ble det en mer komplisert avslutning på vårt forhold, da det var slik at vi faktisk var gifte. Men det er mange år siden vi har snakket også. Null kontakt med begge, de er ute av livet mitt, og vil aldri bli en del av det igjen.
Det var mye som var veldig underlig med denne drømmen min som jeg våknet helt utslitt av i går. En drøm som gjorde meg til et «følelsesmessig vrak». Det var på denne tiden av året, den gang jeg så venninnen min siste gang, og jeg tror i går var årsdagen for da jeg flytta fra eksen hvis jeg ikke husker helt feil..
Man skal ikke dvele med fortiden, ei føler jeg at jeg gjør det. Med årene tenker jeg ikke så mye på disse to. Mindre og mindre med tiden som er lagt bak. Mitt livs vei, livets reise, har ført meg hit jeg er nå, og jeg er i det beste forholdet jeg har hatt til noen. Men om man ikke tar fortiden med seg i hverdagen, så blir den jo uansett aldri glemt, og drømmer en har om natten kan en jo ikke styre. Vanligvis, om det er drømmer med mennesker involverte, så bruker det involvere mennesker jeg har i livet mitt i dag, og ikke fra 20 år tilbake i tid. Med tanke på historikken, og hvordan drømmen endte, hvordan jeg følte meg da jeg våknet, smerter i hjertet, hvordan jeg hadde det i hele går og enda i dag, så føler jeg at det er hjertesorg på vei. At det skal skje noe snart som vil bli veldig smertefullt. Her er det bare å stålsette seg…
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Videoer og bilder florerer på nett av de mange gisselsituasjonene i Israel hvor islamterroristene Hamas fra Palestina herjer. I en av disse videoene fikk Ricarda Louk øye på datteren sin, Shani Louk (bildet øverst).
Datteren er en tattooartist som var i Israel i forbindelse med en rave-festival. I videoen er hun avkledd og bevisstløs på lasteplanet til en varebil omringet av bevæpnede militante.
Hele greia er grusom. Slik en vakker jente med familie som elsker henne. Nå er hun sikkert voldtatt hundretalls ganger og mest sannsynlig lever hun ikke. Hamas har tatt hundretalls gisler.
Hananya Naftali en ledende israelsk jødisk influenser og menneskerettighetsaktivist i kampen mot antisemittisme, antisionisme og BDS-bevegelsen, han skriver på X (Twitter) at moskéer i Jerusalem bruker høyttalerne sine til å oppfordre muslimer å slutte seg til jihad mot israelske styrker.
OptIndia skriver at moskéene i Shuafat-området resiterte et vers fra Koranen. Shuafat er et overveiende palestinsk arabisk nabolag i Øst-Jerusalem, i nordøst med rundt 35K innbyggere.
Times of Israel skriver også at moskéer i Øst-Jerusalem bruker høyttalere og oppfordrer folk om å bli med i angrepene mot Israel.
Så de som tror at moskéer er bedehus og handler om religiøs praksis hvor man ber til Allah og synger salmer som i kirkene, de får tro om igjen. Moskeer er islam og terror, og det nærmer seg, og passerer sikkert snart 300 av dem her i Norge.
Hadia Tajik, Arbeiderpartiet.
Vår regjering gir hvert år hundrevis av millioner kroner til palestinerne, selv om det er velkjent at midlene blant annet går til familiene til palestinske terrorister.
Samtidig vet vi at palestinske barn allerede på barneskolen læres opp til å hylle terror og hate jøder. Våre myndigheter tvinger oss til å bidra med støtte til denne grusomme ondskapen. Det er særlig bittert at vår nåværende statsminister er samarbeidsvenn med Hamas og hadde hemmelige samtaler med disse islamske terroristene lenge før han ble statsminister. Denne mannen har mange liv på samvittigheten. Altså om han hadde hatt samvittighet da. Men det tror jeg faktisk ikke, helt ærlig.
Israel er et land jeg i årevis har ønsket å besøke, men enda ikke fått gjort. Muligens må jeg innse at det aldri blir til heller. Palestina må slettes med jorden slik jeg ser det, og da mener jeg slettes. Det nytter ikke å drive dem på flukt, for da vet vi jo hvem som tar dem imot med åpne armer her. Vi trenger ikke at vestlige samfunn eller Norge blir en ny Gaza-stripe.. stakkars mennesker der nede, virkelig. Mine tanker er hos dere i denne tunge tiden. Ord blir fattige 💔
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kokk og matblogger Tom Martin Dahl har gitt ut kokebok. Samme navn som bloggen, «Toms Matprat», og boka kan dere bestille HER. Salget går visst som det suser. Moro at Tom har fått gjennomført drømmen sin, jeg gratulerer igjen med bokslipp! Såvidt jeg skjønner så er mannen i gang med planlegging av enda et bokprosjekt. Lykke til Tom!
Nei, innlegget mitt er ikke merket reklame. Jeg har ingen avtale med Tom. Jeg skriver dette fordi jeg synes det er moro Tom når sine mål. Det er lov å glede seg på andres vegne!
Med det sagt så har jeg også lagt merke til at Tom gjerne vil bli nominert til VIXEN AWARDS. Da som årets influencer i kategorien mat. Ønsker dere være med å nominere han, så vil dere finne fram til hvordan ved å følge DENNE linken.
Tidligere år har jeg selv ønsket å bli nominert, men jeg er ingen toppblogger, så da blir man ikke vurdert engang, så den er grei. En annen ting er at VIXEN AWARDS var i utgangspunktet ment for bloggere, men de siste årene har knapt noen blogger blitt invitert. Hele greia er bare en farse, og de fleste bloggere, meg selv inkludert, gir ganske flatt faen i hele arrangementet. Jeg har andre priser i sikte, mye mer prestigefyllt, morsommere, flottere og anti-korrupt. Har dere hørt om GRYXEN AWARDS?!
Denne gjeve prisutdelingen er for bloggere, og gikk av stabelen første gang i 2021 hvor jeg selv var nominert og mottok prisen for «Årets Ærepris 2021». Det var virkelig en ære å motta akkurat den prisen første året!
I 2022 ble jeg nominert igjen, «Årets meningsytrer 2022» hvilket også var en stor ære. Og enda bedre var det jo at jeg vant prisen, haha!!
Bunny på prisutdeling. Ser dere meg?
GRYXEN AWARDS ble til i 2021 og oppstartet av grunder og blogger Gry Henriksen. Hun har uttalt at denne gjeve prisutdelingen oppsto som et FUCK YOU til VIXEN!
Jeg siterer Henriksen selv: «GRYXEN AWARDS er helt enkelt et ‘fuck-you’ til VIXEN, som var ment å være en bloggerpris, men som istedet er blitt ‘anything but’. Grunntanken var at om de så er større per dags dato, så bør det i det minste la seg gjøre å få prisene finere enn VIXENs som fremstår som innrammede blyanttegninger av en 6 klassing».
Hahaha..
GRYXEN AWARDS deles ut i desember, og jeg tar sikte på flere nominasjoner i år. Har fått med meg at juryen i år er utvidet, og blant annet selveste Verdande som er kjent som en av landets ivrigste blogglesere har akseptert forespørsel om å tjenestegjøre i den juryen.
Så folkens, jeg ber herved ydmykt om at dere nominerer meg til GRYXEN AWARDS. Jeg kan nevne «årets meningsytrer», «årets ærepris» og hvilke kategorier dere selv måtte mene Bunny passer inn. Tror kanskje at i år blir det også en kategori «Langtidsprestasjonsprisen» (Long time Achievement Award) som virkelig hadde vært stor stas å kunne vinne da det er veldig få andre som i dag har prestert og blogget så lenge og aktivt som Bunny. Jeg tenker vel at bloggere som «Frodith» og «Vibbedille» er blant mine største konkurrenter her. Men Bunny er vel den det har stormet mest rundt, for å si det sånn.
Det er en ære å bli nominert til GRYXEN AWARDS, og enda større ære å vinne pris. Men toppen av kransekaka må vel være å bli den første i historien til å stikke av med to (eller flere) priser. Så nominer i vei folkens!! Tusen takk på forhånd 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
50 forskere og leger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Nederland mener at dagens ulike diagnoser på ME, long covid og utbrenthet er misvisende.
Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere helse, konkluderes det. Kronisk utmattelsessyndromer er ekte sykdommer som folk kan bli friske fra og disse 50 er kritiske til dagens bruk av ulike diagnoser som ME, long covid, fatigue og utbrenthet.
Symptomene ved ME er ikke unike, men gjelder også andre tilstander, som fibromyalgi og utmattelse etter kreft opplyses det til forskning.no. Basert på det forskerne vet i dag er det ikke grunnlag å skille ut ME fra andre typer utmattelse.
ME-pasienter blir ofte anbefalt å være forsiktige med å anstrenge seg, slik at de ikke får symptomer etterpå. Det skjer ikke med de andre tilstandene hvor det anbefales gradvis økt aktivitet for alle former for utmattelse. Tretthet og andre symptomer etter aktivitet er ubehagelig, men ikke farlig!
Det finnes ingen biomarkører, det vil si spor i kroppen, som viser at en person har ME. Diagnosen blir satt etter hvilke symptomer personen har. Altså en blir diagnosert med ME på grunn av utmattelse som er det viktigste symptomet. I tillegg kommer det som kalles PEM, at utmattelsen blir verre etter fysisk eller mental anstrengelse.
Heller ikke PEM, som kan være økt fatigue eller smerte, kan måles i kroppen, men er en subjektiv opplevelse. Symptomene er uten tvil reelle, men de stammer ikke alltid fra fysisk sykdom.
Forskning fra flere fagområder, som nevrovitenskap, evolusjonsbiologi og fysiologi, kan forklare hvordan symptomene oppstår, utvikler seg og vedvarer. Symptomene er reaksjoner som har utviklet seg gjennom evolusjonen for å holde oss trygge. Når vi opplever ubehag eller sykdom, sender hjernen ut signaler i form av symptomer som tretthet og smerte for å advare oss og bremse oss ned. Dette er en nyttig forsvarsmekanisme, men om den varer lenge, kan den bli kronisk eller automatisert.
Nå planlegges det å sammenligne ME-diagnoserte med long covid-pasienter.
Det er forsket på ME i 40 år, men likevel ingen har funnet en biologisk forklaring. Det finnes masse små avvik hos pasientene med diagnosen ME, som man også kan finne både hos de med somatiske sykdommer eller psykiske lidelser. Men det er ikke noe rart, for det skjer ting i kroppen når du er syk. Om en frisk person ligger to uker i senga i et mørkt rom, vil du få mange biomarkører som viser at noe er galt.
Forskerne bak Oslo-erklæringen mener et helhetsperspektiv, som omfatter biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, er nødvendig.
Noen pasienter er møtt med mistillit og avvisning hos leger. Det kan ha ført til en mistro til psykologiske og sosiale faktorer. Disse 50 forskerne mener at behandling med terapi og opptrening har best dokumentert effekt til bruk i rehabilitering av disse tilstandene. Dette hjelper mange og kan helbrede noen, og de advarer mot å se på ME som uhelbredelig.
Å se på ME som uhelbredelig fører til frykt og maktesløshet og kan være skadelig for pasientene, fordi det forhindrer effektive behandlingsprogrammer og helbredelse. Pasienter som blir fortalt at ME er uhelbredelig blir ofte usikre, stresset eller redde og mister ofte håpet. Dette gir dårligere helse, da spesielt den mentale helsen, men også resten kroppen da disse ofte unngår aktivitet, ligger i senga går glipp av sanseinntrykk og sosialisering.
Er det slik at alle som har blitt diagnoserte med ME faktisk har kronisk utmattelsessyndrom? Selv er jeg diagnosert CFS, men jeg skjønner ikke forskjellen, ei heller skjønner jeg hvorfor så mange retter fingeren mot denne diagnosen hver gang de er sliten, utmattet eller ikke i form. Er ikke dette symptomer alle har i større eller lavere grad? Mer i noen perioder, mindre i andre perioder? Har man en diagnose, eller ER man diagnosen? Gledelig å lese at det blir stadig mer forskning på ME, eller kronisk utmattelsessyndrom, fatique, CFS eller whatever.. 😊🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
