Jeg har siste tiden blogget mindre. Av forskjellige årsaker. Brukt mer tid på jentene mine, fokusert på min lille familie, psykisk helse og denslags. Slik det kan være på blogg i dette ‘felleskapet’ enkelte skriver ofte om, samholdet og vennskapene som sertifiseres og lovprises, så stikker det ekstra i hjertet å lese innlegg som medblogger AudMarit har postet i dag. «Ord kan såre og rive ned en person». AudMarit forteller om kommentarer hun mottar mer eller mindre daglig. Jeg vet hvordan det er, insekter som farter rundt i kommentarfeltene for å bryte en ned. Anonyme lesere og andre bloggere som kommenterer eller fryser en ut, og bloggere som samtidig forteller om det gode felleskap og samhold i sine egne innlegg.
Den døve leder den blinde..
Godhetsposering gjør meg ærlig talt kvalm, jeg har mye mer respekt for de som bruker stemmen sin, synger ut, de som handler, gjør noe og bidrar. Ikke misforstå, jeg synes det er veldig bra at folk tar opp tema i dag, for bevisstgjøring. De som har vilje til å forstå, skjønner hva jeg vil fram til her nå.
Ypsilon bro i Drammen er en del av Bruløpet her i Drammen hvert år, en markering i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Ypsilon er siste del av løpet før en går over målstreken.
I tillegg til selve løpet som en del av markeringen fastsatt til 18 oktober i år, så skjer det også en del andre ting i forbindelse med denne markeringen. Legger ved programmet her, og håper noen av dere som leser har lyst å delta.
Jeg lar deg ikke stå alene. Sees vi?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#blogg #bunny #bunnytrash
Hjelper ikke å bare ta tak en eneste dag, nei! Mange rare……… viktig å sette fokus – men enda viktigere å holde fokuset! Ser at Bruløpet er et stort arrangement! Så flott!
Ja, Bruløpet er et must for meg, hvert år

Skulle så gjerne vore med på det løpet, men må nok halde meg heime, for å hjelpe svigres.
Kan jo vona på at der verte vær til å ha ut garna. Det fungerer som bearbeiding av eiga psykiske helse.
Ellers må eg i gravferd dagen før. Eldste søstera til svigerfar la inn årane for godt. Hu vart 90 år i vår, og var vel eigentleg mett av dage. Hu virka iallefall fornøgd med å få fare, då eg vitja henne dagen før hu for, og då verte det ikkje så tungt å ta avskjed.