Aspirin klaserose (Rosa ‘Aspirin’) er en 60-80 cm høy klaserose med bred, buskaktig vekst og mørkegrønne, blanke blad. Den har store, tettfylte, renhvite blomster med en svært svak, søtlig duft. Knoppene er lyse rosa. Blomstene sitter i blomsterrike klaser på 3-15, slik at busken ser ut til å være tilnærmet dekket av blomster. Busken mister alltid kronbladene før de blir brune, slik at busken alltid ser frisk ut. Kort sagt er dette en svært riktblomstrende busk.
Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord, det gjelder stort sett alle roser, og de må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel eller hagegjødsel. Andre gjødselslag kan selvsagt også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.
‘Aspirin’ kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. Men sorten kan også plantes som en frittstående rose.
Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).
Klaseroser formeres med poding, mest okulasjon, altså knoppoding. Sorten er sunn og frisk og vanligvis sterk mot soppsykdommer, men av og til kan den angripes av rustsopp. Rosa ‘Aspirin’ kan plantes til klimasone: H4. Blomstring fra juni til frost.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Påfugledderkopp (Maratus volans) er en art i familien (Salticidae), som tilhører edderkoppslekten Maratus. Disse edderkoppene er hjemmehørende i visse områder i Australia og finnes i et bredt utbredt habitat. De har et spesialisert visuelt system som lar dem se hele det synlige spekteret så vel som i det ultrafiolette området; dette hjelper dem med å oppdage og forfølge byttedyr. Hannene av denne arten er preget av sine fargerike bukklaffer som brukes til å tiltrekke hunner under kurtisering.
Begge kjønn når omtrent 5 mm i kroppslengde. Hunner og umodne edderkopper av begge kjønn er brune, men har fargemønstre som de kan skilles fra beslektede arter ved.
De røde, blå og svarte hannene har klafflignende forlengelser av magen med hvite hår som kan brettes ned. De brukes til utstilling under paring: hannen hever magen, utvider og hever deretter klaffene slik at magen danner et hvitkantet, sirkulært fargefelt. Arten, og faktisk hele slekten Maratus, har blitt sammenlignet med påfugler i denne forbindelse. Det tredje paret med bein er også hevet for utstilling, og viser en pensel av svarte hår og hvite tupper. Disse beina brukes også i en klappebevegelse for å tiltrekke seg hunnens oppmerksomhet ytterligere. Mens han nærmer seg hunnen, vibrerer hannen magen mens han vifter med hevede bein og hale, og danser fra side til side. Hunnene er imidlertid mer tiltrukket av de visuelle anstrengelsene i dansen som utføres av hannene, snarere enn vibrasjonssignalene. Disse visuelle anstrengelsene varer vanligvis rundt tjuefire minutter i gjennomsnitt, men kan variere fra seks til femti minutter.
En viktig del av hannens påfugledderkopps kurtisering er vibrasjonene som følger med viftedansen. Den nøyaktige mekanismen for hvordan disse vibrasjonene produseres er ikke kjent, men det er kjent at de nesten utelukkende produseres fra raske bevegelser i magen. Det finnes tre typer vibrasjoner: rumle-rump, knasende ruller og grind-revs. Rumle-rump slippes kontinuerlig ut under kurtiseringen, og kan til og med starte før hannen ser hunnen. Navnet kommer fra de to distinkte lydene, rumlen og rumpen. Knusende ruller og grind-revs observeres rett før oppvisningen før montering.
Hanner som legger ned mest innsats i både den visuelle oppvisningen og vibrasjonssignaleringen har større suksess i paringen. Å ha en høyere målt innsats betydde å legge ned mer tid i den visuelle oppvisningen eller vibrere med mer kraft. Begge disse antas å indikere en sunnere og mer sprek hann. Imidlertid er visuelle oppvisninger sterkere knyttet til paringssuksess enn vibrasjonssignalering.
For hunner som velger å pare seg med hannen, er paringstiden også positivt korrelert med visuelle visninger og vibrasjonssignalering. Andre viktige aspekter inkluderer utholdenhet, å holde seg i nærheten av hunnen og å opprettholde konstant visuell kontakt med henne. Hvis hunnen er interessert, vil hun av og til reagere på den nærmende hannen ved å signalisere med sitt tredje par ben. Beina hennes vil være strukket ut mens de beveger seg, ofte det ene benet mer engasjert enn det andre. Det er også funnet at hunnene sannsynligvis bare parer seg én gang.
Hvis hannen fortsetter dansen sin når hunnen ikke er interessert, prøver hun å angripe, drepe og spise ham; hun kan også gjøre dette etter paring (seksuell kannibalisme). Hannen kan unnslippe ved å hoppe. Oppførselen til hunnen antyder hvorfor hannene har utviklet unike seksuelle dimorfe trekk og kurtiseringsatferd. Hvis hunnen allerede er paret, vil hun virke mer aggressiv og mindre mottakelig for andre hanners visninger. Dette kan også skje hvis hunnen rett og slett ikke var imponert av hannen (færre vibrasjoner eller mindre beinvifting). Hun har et anti-reseptivitetssignal som forteller hannene at hun ikke er mottakelig. Dette tjener en funksjon for både hannene og hunnene. Hannene vil slutte å kaste bort energien sin på en uvillig hunn. Hannens oppvisning vil sannsynligvis tiltrekke seg rovdyr, og da stoppe oppvisningen vil sannsynligvis beskytte både hunnen og hannen mot potensielle farer.
Under frieriet vil hannen sakte nærme seg hunnen, mens han senker ryggskjoldet nesten ned til bakken til de er omtrent en kroppslengde fra hverandre. Hvis hunnen ikke flykter, vil han starte oppvisningen før montering. Oppvisningen før montering er en svært konservert atferd; påfugledderkoppen vil følge en spesifikk sekvens: det tredje benet roteres fremover over det første og andre benet, mens han trekker tilbake sine fargerike vifteklaffer. Det tredje benet senkes og spres fra hverandre mens de skjelver. De første beina vil holdes oppreist foran kroppen og nesten berøre hunnen. Etter dette vil hannen bevege seg mot hunnen. Kopulasjon kan vare fra flere minutter til flere timer. Gjennom hele kurtiseringshendelsen utfører hannen pedipalp-flimmer enten alene eller sammen med de andre kurtiseringsoppvisningene. Imidlertid er pedipalp-flimmeret kanskje ikke spesifikt for kurtisering, fordi det også observeres i andre sammenhenger, som ved å spise.
Kontaktferomoner, som ofte frigjøres på silkebåndene, kan oppdages av kjemoreseptorer på både bena og håndflatene. Disse feromonene, som frigjøres fra hunnedderkoppens buk, kan utløse hannens frieri selv i fravær av visuelle signaler. Feromoner som avgis av hunnen kan være en indikasjon på om de allerede er paret, og kan gi hint til andre hanner om de skal fortsette frieriet eller ikke.
Påfugledderkopper er dagaktive jegere som hovedsakelig spiser insekter og andre edderkopper. Utviklingen av et skarpt visuelt system hos salticider oppsto nesten helt sikkert som en tilpasning for å forfølge byttedyr. Denne utviklingen la imidlertid også til rette for en vandrende livsstil som var annerledes enn deres forfedre, noe som gjorde det mulig for edderkoppene å streife rundt og møte mange miljøer.
Skarpt syn har sannsynligvis vært nyttig for påfugledderkopper når de skal navigere, bo i og utnytte nye typer habitater, og har utvilsomt lagt grunnlaget for utviklingen av komplekse visuelle signaler. Som andre hoppende edderkopper er de ikke avhengige av nett for å fange byttedyr. De bruker sitt skarpe syn til å forfølge byttet sitt og til slutt jage og hoppe på målet sitt for å gi et dødelig bitt. De har blitt observert å hoppe opptil 40 ganger høyere enn kroppslengden sin.
Påfugledderkopper er vanligvis mest aktive om våren, som er hekkesesongen deres. De modne hannene dukker opp fra august til desember, mens hunnene dukker opp litt senere og overlever lenger. I desember vil hunnene holde seg skjult for å legge eggene sine og beskytte dem mot rovdyr.
Umodne hunner av påfugledderkopper ligner de voksne, bortsett fra at pedipalpene deres er fargeløse. De umodne hannene av påfugledderkopper mangler en opisthosomal vifte, et fremtredende hvitt marginalt bånd på ryggskjoldet, samt spesialisering av det tredje benet. Hannene genererer ikke fargene sine før de er kjønnsmodne. Levetiden deres er rapportert å være omtrent ett år.
I desember observeres hunnene å lage reir under jorden hvor de legger egg. Hunnene har blitt observert å legge mellom 6 og 15 egg per kull. Noen påfugledderkopper har blitt observert å ha flere påfølgende kull. Hannene klekkes i august og kan overleve til desember, mens hunnene klekkes litt senere og har en tendens til å overleve lenger enn hannene.
Påfugledderkopper er begrenset til bestemte deler av Australia (Queensland, New South Wales, Australian Capital Territory, Western Australia og Tasmania). De har en veldig bred utbredelse og opptar mange forskjellige typer miljøer, i motsetning til andre arter av Maratus som bare opptar et nisjehabitat.
De fleste påfugledderkopper lever på bakken og finnes på løvstrø eller tørre kvister. Hunnene antas å etterligne bladarr på de tørre kvistene; de kan imidlertid finnes i en rekke habitater, som sanddyner til gressletter.
Påfugledderkopper har hver åtte øyne som er utstyrt med et teleobjektiv, lagdelt netthinne og ultrafiolettfølsom fotoreseptor. De har nådd den fysiske grensen for optisk oppløsning gitt størrelsen sin. Dette spesielle visuelle systemet lar dem se hele det synlige spekteret så vel som i det ultrafiolette området. De har et sett med primære øyne som gir skarpt syn og sekundære øyne som hjelper dem med å oppdage bevegelse. Deres fantastiske syn er nyttig for å forfølge byttedyr.
Hannens buk inneholder skjell som produserer den velkjente fargerike fremvisningen. Noen hannpåfugledderkopper er i stand til å endre skjellene sine fra rødt til grønt til fiolett med små bevegelser, ved hjelp av sine spesialiserte bukskjell som inneholder tredimensjonale reflekterende diffraksjonsgitterstrukturer. De kan reflektere lys i både det synlige og ultrafiolette området.
Jeg må si at det mest fascinerende med disse edderkoppene er utseende, og det faktum at disse hunnene er så aggressive at hannene risikerer faktisk livet om de flørter med feil dame. Hellige kaninmåne, tenk om mennesker skulle vært slik? Flørter med feil person så risikerer man å bli drept og spist??!! Hahaha..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Stinkjulerose (Helleborus foetidus), kjent under forskjellige navn som gjødselurt og bjørnefot, er en blomstrende planteart i smørblomstfamilien. Den er opprinnelig hjemmehørende i fjellområdene i Sentral- og Sør-Europa og Lilleasia. Den finnes vilt i mange deler av England, spesielt på kalksteinsjord.
Stinkjulerose er en eviggrønn staude som vokser til 80 cm høyde og i bredden kan den bli én meter. Den har en tykk sukkulent stilk og blanke blader. De hengende koppformede blomstene dukker opp om våren og er gulgrønne, ofte med en lilla/rød kant på de fem kronbladlignende begerbladene på sterkt oppreiste stilker.
Blomstene, typisk for familien, inneholder en rekke støvbærere samt opptil ti nektarier som gjør dem attraktive for bier og andre insekter. Hver blomst produserer opptil fem (vanligvis tre) rynkete follikler. Til tross for sitt vanlige navn, er den ikke merkbart illeluktende.
Gjær koloniserer nektariene til Stinkjulerose, og det er funnet at dette øker temperaturen i blomsten, noe som kan bidra til å tiltrekke pollinatorer til blomsten ved å øke fordampningen av flyktige organiske forbindelser. Stinkjulerose var faktisk den første arten der denne effekten ble oppdaget.
Denne arten julerose dyrkes i hager for sitt vakre eviggrønne løvverk og store antall grønne, klokkeformede blomster som kommer på senvinteren. Den foretrekker skogsforhold med dyp, fruktbar, fuktig, humusrik, veldrenert jord og flekket skygge. Arten er imidlertid tørketolerant. Den forekommer ofte naturlig på kritt- eller kalksteinsjord.
Kultivaren «Green Giant» har svært lysegrønne blomster og fint delt bladverk; «Miss Jekyll» har duftende blomster, intensiteten varierer med tiden på dagen; «Wester Flisk Group» har rødfargede blader og stilker og grågrønne blomster; «Sierra Nevada Group» er dverg og når 30 cm.
Formering skjer ved deling eller fra frø, som kan være frodig og naturaliseres godt under ideelle forhold. Denne julerosen har vunnet Royal Horticultural Society’s Award of Garden Merit.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Holdt nesten på å glemme skrape lodd i dag og poste dette innlegget. Jeg ser på Real Housewives of Salt Lake City, og de damene er jo så hissige at jeg lever meg totalt inn i det. Kvinner er noe eget, en slik reality-serie hadde aldri fungert med menn, hahaha..
Anyways, nok en uke er over, og igjen en slags berg- og dalbane-uke. Dere husker jeg var skikkelig homosur her om dagen sant?! Så det var jo vitterlig ukas nedtur, det er jo noe med at når slikt skjer så må jeg som tillitsvalgt i møte med borettslagets styre, og det blir på kommende torsdag, og det er ikke slikt nonsense jeg har lyst å bruke livet mitt på. Ukas høydepunkt må være gårdagen. Ei venninne vi ikke har sett på lenge kom på besøk, vi spilte Hitster og koste oss med drinker her på balkongen. Hitster er skikkelig moro og nå har vi fire utgaver av det spillet.
Det ble ingen gevinst på flaxloddet i dag, men jeg har en følelse av at det kommer en gevinst neste søndag. Er det da millionen min kommer mon tro? Ikke vet jeg, men nå skal jeg se sesong 2 av RHOSLC, haha.. mer galskap!! Nyt kvelden folkens, og lag dere en fin ny uke 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ofte virkelig mørkt og dystert å lese historier fra gammel tid om Drammen, men jeg tenker at det handler ikke så mye om Drammen, men mer om tiden disse menneskene levde. En tid jeg takker både modergudinnen og min hellige kaninmåne for at jeg ikke levde under, for jeg hadde vel blitt både halshugd og brent allerede tidlig i tenårene, kanskje før.
Historien jeg skal fortelle om/fra Drammen denne gang, fant jeg for noen dager siden, og den er fra helt i slutten av 1600-tallet, faktisk det siste året før århundreskiftet, dette var i 1699. Men historien begynner et tiår tidligere med den svært forelskede Maren Ingvoldsdatter som med stor glede giftet seg med Niels Laurssen, skorsteinsfeieren på Bragernes. Bragernes er hovedbydelen her i Drammen i dag.
Det har seg slik at som en enslig mor var det ikke gitt at Maren skulle bli godt gift. Men det skjedde, og byens feier, Herr Laurssen, var godt ansett. Han var bra lønnet og fungerte både som feier og rådgiver innen brannvern i området. Daglig var han rundt i byen og sjekket piper og ildsteder og ga råd om om hva det måtte være innenfor sitt fag. Maren Ingvoldsdatter så ut til å gå en lys framtid i møte med en slik mann.
Med i historien så var det slik at Maren hadde en datter fra et tidligere ekteskap, tenåringen Barbro Børgesdatter, som også var velkommen inn i den nye familien. Denne nystiftede familien bodde da på Engene et sted, det vil si bare rett ved dagens Bragernes torg. Den gang var dette litt utenfor sentrum, i landlige omgivelser, med gangavstand til byen. I dag er dette i hjertet av sentrum, det er her man finner de mest populære utestedene for de aller yngste myndige utelivsdeltakerne i Drammen i dag.
Men tilbake til dette tilsynelatende lovende ekteskapet, som plutselig ble noe helt annet. For det har seg slik at Maren døde i 1691, ennå ung. Jeg fant ikke i historien hva hun døde av, noe som gjør meg mistenksom, i hvert fall når historien videre blir enda verre. For i stedet for å sørge, noe som man ikke bare gjør i noen dager når ens nærmeste går bort, så var det slik at denne feieren satte fokus på å finne en ny kone. En kone måtte han ha umiddelbart, mente han. Og det var ikke slik at han deltok på sosiale sammenkomster som på markeder, dans, fest, marked eller i kirken, slik som var vanlig for å finne seg en kvinne den gang. Nei, Herr Laurssen tok et helt annet valg.
Det han gjorde var rett og slett å tvinge stedatteren Barbro inn i rollen som «reservekone». Ville hun ikke dele seng med han, ble hun slått og mishandlet. Og her snakker vi ikke om enkel klask og dask, men brutal mishandling og grove overgrep. En gang hadde hun greid å rømme, om man kan kalle det for det. Hun kom seg ikke stort lengre enn at hun hadde hoppet over et gjerde på eiendommen før stefaren innhentet henne og slo henne helseløs. Altså, hun var nå en fange i eget hjem, overvåket, og kunne ikke engang forlate eiendommen.
Allerede rett før jul samme år som moren døde, var Barbro blitt gravid, og hun visste godt hvem som var faren. Skamfull oppga hun et falskt navn, «Johannes». Hun hevdet at hun ikke visste etternavnet, men sa han var en soldat. Da det neste barnet kom i 1697, var hun enda mer skamfull. Denne gangen oppga hun barnefarens navn til «drengen Syver Gudmundsen». Om dette var en reell eller oppdiktet person, fremkommer ikke i byens rettsbok. Der framgår det bare at hun på et tidspunkt har tilstått overfor byfogden at det er feieren, hennes stefar, som var barnefaren.
For Barbro ble livet og mishandlingen og forholdet til stefaren uutholdelig. Hun valgte derfor å betro seg til to nabokvinner da hun etter hvert fikk bevege seg litt friere og fikk være sosial med andre igjen. Hun la ikke skjul på noe til de to kvinnene hun betrodde seg til, og de håpet og trodde på rettferdighet alle tre.
Incest, eller blodskam som folk sa den gangen skulle ifølge datidens straffelov, Christian 5.s lov, straffes hardt og strengt. Loven var inspirert av det gamle testamentet, Moseloven, som mente at blodskam var djevelens verk, og for å blidgjøre Herren og forhindre gjentakelse, så skulle både gjerningsmann og offer både drepes og brennes. Barbro visste at hun risikerte eget liv med å fortelle sannheten, men samtidig håpet hun på rettferdighet. Dette var jo mot slutten av 1600-tallet, og den gang var det også flere tilfeller der dommere hadde avvist gammeltestamentlig tankegods og benådet ofre. Det var faktisk en liten sjanse for at Barbro skulle få rettferdighet.
Det er i hvert fall helt klart at det var mange grunner til at den stakkars jenta burde fått samfunnets beskyttelse, men byfogd Peder Paulsen var en nådeløs mann. Og det kan ryste oss alle som lever i dag hvor trangsynt mennesker var den gang, og mangelen på medmenneskelighet. Altså her i Norge, i lille Drammen. Byfogd Peder Paulsen beordret både Niels Laurssen og hans stedatter arrestert. Dermed måtte den stakkars unge jenta Barbro som var blitt både mishandlet og voldtatt og hadde måttet gjennomført to fødsler etter voldtekt, i rettsmøte. Hun var full av skam, selv hun ikke hadde gjort noe galt. Hun var bare et offer for to onde menn, feieren og byfogden.
Barbro Børgesdatter uttalte i retten: «Jeg vil gjerne gå i døden for min alvorlige forbrytelse, men jeg ber først om prest og nattverd, slik at jeg kanskje får reddet min sjel fra evig fortapelse».
Hvor var denne Gud?
Et meget kort rettsmøte ble avsluttet og både stefar og stedatter ble dømt til døden og deretter brenning på Holmen. Den gangen var Holmen himmel og helvete, praktisk talt. Holmen ligger ved enden av drammenselva, hvor den renner ut i fjorden. Holmen var to holmer atskilt med en elv. Risgardholmen var park og badested, Tjuvholmen nærmest sentrum var rettersted.
Byfogden beordret tønner med ved for å lage et stort bål på Holmen, og dette var ikke bare litt ved, men nok til å bygge et helt hus. Faktisk kjøpte byfogden et fraflyttet tømmerhus som ble demontert og fraktet ut til Holmen, slik at bålet Barbro og hennes stefar skulle brennes på skulle synes over hele byen, slik at tilsvarende forbrytelser aldri mer skulle skje i Drammen.
En skarpretter var en person som ble betalt av offentlige myndigheter for å fullbyrde dødsstraff, og skarpretteren i denne saken var meget fornøyd med oppgjøret han fikk. Kvitteringen kan ennå leses:
«Anno 1699, den 16. februari, har den kongelige majestets byfogd, monseigneur Peder Paulssen, betalt meg for å henrette to fanger med sverdet, og senere brenne legemene, samt for min reise, 44 riksdaler, hvorfor kvitteres. Bragernes 16. februari 1699»
– Nicolai Flyg.
Dette er snart 327 år siden. At en mann som har mishandlet og voldtatt sin datter slik historien viser her, så kan man forstå hans straff. Men at en ung jente som var offeret for slik mishandling, frihetsberøvelse og gjentatte voldtekter, og som hadde to små barn, skulle bli halshugget og brent på bål, intet blir vel mer tragisk enn det. Holmen blir for meg aldri den samme igjen etter å ha lært denne historien. Jeg skjønner godt at flere omtaler denne datoen som den mørkeste dagen i Drammens historie. Så religiøse og sterke i sin tro på denne Gud, så gjorde drammenserne dette. Lot dette skje. Gud den allmektige sier man, sjuke mennesker sier nå jeg, indoktrinerte av farlige ideologier som man kan dekke over sine onde handlinger med..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Advent er en høytid som markerer forberedelse til juletiden, denne høytiden markeres på forskjellige måter i ulike samfunn. Første søndag i advent er den søndagen som kommer nærmest 30. november og kan falle mellom 27. november og 3. desember.
I år er 30. november første søndag i advent, altså i dag. Det er flere folkelige, sekulære skikker knyttet til advent, deriblant adventskrans, adventsstjerne og adventskalender.
Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk kvinne som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg meget til jul. Hun fant opp adventstaken og tente lys for å telle ned til jul. Altså, intet er vakrere enn det, og det forteller oss at adventstiden handler om kjærlighet og glede.
Det er også slik at den tredje søndag i advent er «Gled dere-søndagen» (Domenica Gaudéte), og denne dagen kan rosa brukes som liturgisk farge.
Da jeg var barn og vokste opp så brukte mammaen min og pynte med lilla duker og lys. Hovedpynten stod da på salongbordet og i stuevinduet. I vinduet stod en adventstake fra første dag advent og fram til julaften, på salongbordet stod en adventskrans med lilla lys som ble tent hver søndag. Et lys den første søndag, to lys den andre søndagen, tre lys den tredje, og fire lys den fjerde søndagen..
Hele adventstiden hadde vi mandariner stående i fruktboller, og en egen nøtteskål med hasselnøtter og valnøtter. Det var så gøy når nøtteknekkeren ble hentet frem og lå på bordet, en nissefar som vi la nøtten i munnen på, så sendte vi knekkeren rundt bordet og spiste nøtter sammen mens vi så dagens episode av Jul i Skomakergata, Portveiens Julekalender eller Theodors Julekalender. Vi barna hadde også hver vår adventskalender der vi fikk åpne én luke for hver dag fram til jul. Bak hver luke en liten ting, eller en liten melkesjokolade. Dette var en tid vi satte mer pris på de små tingene, og familier gjorde ting sammen.
Alt dette er borte nå. Allerede i oktober starter butikker og dagligvarehandler med julestress. I november er det julemarkeder og folk kaster opp juletrær og julepynt halvannen til en måned før jul. Dette var noe vi i familien gjorde sammen på slutten av adventstiden. Vi brukte også lage litt julepynt selv de siste dagene før jul. Da satt vi barna sammen ved kjøkkenbordet og laget julehjerter og slike papirremser i julefarger mens mamma baket forskjellige små julekaker.
Nå ser jeg ikke advent noen steder, det er ikke Jul i Skomakergata med skomaker Andersen og Tøflus mer. Tøffe Tøfflus som for hver dag i adventstiden hadde et dukkefilminnslag med «Jon Blund» og «dagens rettighet». Rettigheten som ble lest opp, var et sitat fra FNs internasjonale barnerettighets-charter. Tøfflus var det som viste, eller snurret, disse filmene, og skomaker Andersen forklarte for Tøfflus hva ordlyden betød. Vi barna lærte om de viktige tingene i livet, og om hvordan være mot hverandre.
Alt er borte, folk bare stresser og jager uansett hvor jeg ser. Ødelegger julen med å gjøre den masete og eviglang, man gleder seg mindre til jul, for man hopper over ventetiden. Juleribbe i november. Juletrærne er oppe før desember i det hele tatt har startet. Dette skal man da gjøre sammen lille julaften og julaften. Man koser seg ikke lengre med å tenne lys om søndagene, man glemmer hvorfor vi har disse tradisjonene. Driter rett og slett i dette. Moralen. Husker dere dette?
Så tenner vi ett lys i kveld. Vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi ett lys i kveld. Vi tenner det for glede.
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.
Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.
Vi tenner fire lys i kveld. og lar dem brenne ned, – for lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord, hvor menneskene bor.
Er det rart det blir mer krig i verden? Ord til ettertanke er borte vekk!! Barn lærer å være egoistiske og bry seg mindre om andre. Foreldre som gauler meg, meg, meg først. Drit i alle andre!! I år 2000 dukket Grinchen opp, et grønt monster som forsøker å ødelegge julen for alle. Deretter har foreldre, besteforeldre og nesten alle blitt grincher, for hvert år ødelegges førjulstiden mer og mer, og vi er fullstendig frarøvet adventen. Men ikke her i huset, jeg har pyntet her med lilla, laget en egen skjenk med lilla lys og adventskalendere. Og for hvert år fremover nå skal jeg sørge for å markere adventstiden mer. For meg er det å være sammen, omtanken for sine nære og kjære, de rundt oss, felleskapet og kjærligheten som er viktigst. Takk for at du leste 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg lovet dere at dere skulle få se vinyldukken snuppen min fikk på bursdagen sin forrige helg. Dukken var fra jentene våre, og det var litt av en bursdag. Den ble feiret på båten til Kiel, Color Fantasy.
Planen var feiring, men lite visste vi at på nettopp bursdagen hans så skulle han for første gang oppnå over 1 million visninger på en TikTok-video han hadde postet. Videoen ble postet rett før vi reiste, og da klokken passerte over til hans fødselsdag hadde videoen gått viralt. I skrivende stund har den ene videoen 1,7 millioner visninger og er blitt delt nesten 164 000 ganger. Folk som var med på båten, mennesker vi aldri hadde møtt, hadde laget sang om han til han, som ble spilt for fullt på båtens casino. De hadde sett på TikTok at vi skulle på Kiel-tur.
Tidligere denne uka postet han en liten snutt på TikTok av denne dukken, og den nærmer seg 35 000 visninger. Tenk det?! Bare en snutt av en dukke!! Tenk!! Hahaha..
Her sitter vi på blogg.no og enkelte tror at de skal bli oppringt av av Aftenposten fordi de har noen hundre visninger og vises på en «toppliste» ingen vet eksisterer, hehe.. morsomt egentlig. Noen postet en utfordring om å omtale bloggere for å gjøre blogg «great again», etter det har det bare vært sutring og vonde tær og vondt her og der, det øker virkelig interessen til blogglesere ser jeg, hehe..
Jeg undres hvor mange sidevisninger jeg får på dette innlegget av dukken? Tusen kanskje? Blomsterinnlegget mitt fra tidligere i dag har til nå fått cirka totusen sidevisninger, og delt ca 150 ganger til nå. Her snakker vi forskjeller altså. Man kan jo virkelig lure hvorfor man gidder blogge.. jeg ser stadig flere går over til TikTok. Selv skal jeg ihvertfall blogge ut året, så får vi se.. jeg vet jo at det er masse kule folk innom bloggen, dét gir meg en «boost» til å fortsette. Særlig når leserne «gir lyd» fra seg..
Verden forandrer seg i raskt tempo, noe blir til bare elendighet, mens noe blir kult og moro. Det er viktig å huske på at mye er hva en gjør det til selv. En må lage seg gode dager, og ikke bare forvente at slikt kommer av seg selv. Det er når en selv bidrar, gir av seg selv, at det blir enda mer moro!! Jeg har ryddet leiligheten og laget til masse snacks her. Ei venninne kommer på besøk og vi skal kose oss med musikk, skravling og gode drinker. Etterpå har vi avtalt en tur på byen og møte et par kompiser også i tillegg. Så dette blir knallbra!! Danse litt kanskje?? Ha en fantastisk lørdag alle sammen, så «sees» vi i morgen tidlig 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag er det lørdag 29.11.25 og snuppen min og jeg skal kose oss her hjemme i kveld med musikk, snacks og gode drinker på balkongen, deretter skal vi ut på byen og møte noen venner. Det blir moro!
Neste lørdag skjer det noe spesielt her på bloggen. «Velg din blomst» har 1 års jubileum, derfor blir det da en spesiell utgave av dette konseptet, for da deles det ut gaver til 3 av deltakerne som velger sin blomst. Hver gave vil bestå av en kosevenn, et flaxlodd, personlig hilsen og en liten foliépose med 3 frø i hver. Så gled dere!! Men nå først denne helgas utgave av «velg din blomst» og jeg håper dere har to minutter å avse til å velge.
For de som ikke vet så er «Velg din blomst» et konsept som jeg poster hver lørdag (1 år neste lørdag), et konsept som handler om at du som leser kan velge den blomsten som appellerer mest til deg/dere. Her poster jeg vanligvis 10 vakre og noen ganger rare og spesielle blomster, som jeg har hentet inne på siden «Bunnys Blomster», så velger du den av de du liker best, den ene som tiltaler deg mest uansett årsak.
Forrige helg var det kaktusblomster en kunne velge mellom, og den som fikk flest stemmer var «Pinsekaktus» faktisk!! Og den er utrolig vakker, men det er ikke til å komme forbi at ikke alle vet forskjellen på Novemberkaktus, Julekaktus, Påskekaktus og Pinsekaktus, men det finner dere ut av med å klikke her: «Fire forskjellige kaktuser». Nå gjenstår det å se hvilken blir denne ukens blomst?!
Under ser dere bilder av 10 blomster, og ved å klikke på navnet til hver blomst så kan dere lese om hver enkelt av dem. Gi din stemme til den du liker best!! Det kan være av egenskaper eller utseende, nostalgi eller whatever. Bli med på moroa!! Her har dere alternativene:
Tusen takk til alle dere som deltar og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰 Ønsker dere en alle tiders opplevelsesrik helg, måtte havdronningen og modergudinnen være god mot dere, og dere mot hverandre!! Takk for at dere er innom, leser, liker, deler og deltar, det gjør det verdt å fortsette.
Tusen takk igjen, ha en fortsatt fantastisk bra helg og kos dere masse, slik vi skal her i heimen 😜🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Galaksefrosk (Melanobatrachus) er en slekt av smalmunnede frosker i familien Microhylidae. Det er den eneste gjenværende slekten i den monotypiske underfamilien Melanobatrachinae. Den inneholder én art, Melanobatrachus indicus, også kjent som den indiske svarte mikrohylide frosken (Indian black microhylid frog) og Malabar svart smalmunnet frosk (Malabar black narrow-mouthed frog).
Denne frosken er endemisk for våte eviggrønne skoger i sørlige Western Ghats i Kerala og Tamil Nadu-statene i India. Den er registrert fra Anaimalai, Munnar, Palni-åsene, Periyar tigerreservat og Kalakkad Mundanthurai tigerreservat.
Galaksefrosken er en sjelden art som først ble gjenoppdaget i 1997. Den lever blant løv, steiner og annet bunndekke i fuktige eviggrønne tropiske skoger.
Underfamilien Melanobatrachinae inkluderte tidligere to afrikanske slekter, Hoplophryne Barbour & Loveridge, 1928 og Parhoplophryne Barbour & Loveridge, 1928, men de er nå plassert i underfamilien Hoplophryninae. Melanobatrachus indicus er en evolusjonært distinkt og globalt truet (EDGE) art. Den er klassifisert som sårbar av International Union for Conservation of Nature.
Når man ser disse froskene, så er det som om man ikke tror det. Man tenker at dette er ikke virkelig, at bildene er manipulerte eller laget av kunstig intelligens (AI), men disse er altså virkelige. Huden dems er dekket med glødende blå flekker som en bit av nattehimmelen. Helt fantastisk utrolig syn som påminner oss om hvor mye magi som fortsatt skjuler seg i naturens stille kroker.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hva er homosur? Det er meg når jeg er sur, ganske enkelt. Ikke ofte dere leser at jeg er sur, men i dag har jeg vært skikkelig sur. Homosur, hahaha..
Såvidt dratt meg opp av senga i dag, holdt på å ordne meg kaffe for mine ti minutter på balkongen for å starte dagen. Jeg har mine morgenrutiner, og da blir dagen så fin atte. Men her ringte det på døren, og utenfor står en guttepjokk, sønn i en av leilighetene i blokka her. Han spør om jeg har sett klærne hans, de har forsvunnet fra vaskeriet. Naturlig at han spør meg siden jeg er tillitsvalgt og vaskeriansvarlig, så den er grei. Jeg svarer at jeg har nettopp stått opp, jeg har ikke vært noensteder i dag, langt mindre på vaskeriet. Dessverre kan jeg ikke hjelpe han..
Et kvarter etterpå ringer det på døren igjen, da er det søsteren til pjokken. Hun fyrer løs at det er mitt ansvar, og det er jeg som må ordne opp i dette. Jeg spør om hva hun mener jeg skal gjøre? Det har hun ikke noe svar på, men siden jeg ikke gjør noe, så må jeg ha tatt klærne. Altså, hun anklager meg for å ha stjelt brorens klær. Hun gir seg heller ikke, og det hele blir en diskusjon om hva som er vaskeriansvarlig sin jobb. Jeg sier at det er i hvert fall ikke å passe på klærne dems.
Dette har jeg opplevd en gang før, så denne gang sender jeg øyeblikkelig melding til styret i borettslaget og styreleder, så går jeg til vedkommende, ringer på og forklarer at jeg har nå varslet styret om hendelsen, så kan de ta saken med styret, for jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Ikke kan jeg trylle.. og jeg var først innom vaskeriet og sjekket selv. Det jeg ikke kunne skjønne var hvorfor denne gutten skulle ha hatt klærne på vaskeriet, det stod ikke noen på vaskelisten siste døgnet, og maskinene har ikke blitt rørt etter jeg var innom i går ettermiddag. Men når jeg forteller at jeg har varslet styret, da har de plutselig funnet klærne. Ingen beklagelse, ingenting. De hadde visst ikke tenkt å fortelle meg at klærne var kommet tilrette engang.
Slik startet dagen min, og da var resten av dagen satt. Ja, jeg ble så homosur at jeg har bare gått og snøftet i hele dag. Planen for dagen var å rydde, vaske og gjøre møterommet klart til husmøte neste uke. Så skulle jeg ned på butikken og handle masse digg og lage det skikkelig koselig for beboerne i blokka her. Men når dagen startet slik.. jeg var på butikken og handlet, men mistet all lyst. Fant ingen glede i dette. Hvert husmøte vi har hatt har jeg bestilt pizza, vi har hatt pølser, jeg har stått i timesvis og laget vafler og you name it. I dag handlet jeg brus, melkesjokolade, pepperkaker og twist. Kaffe har jeg lagret opp fra tidligere.
Snuppen min sier at jeg burde egentlig fratre fra vervene. Og kanskje jeg gjør det. Men hvordan skal det bli da? De som bryr seg om trivsel, de som ønsker gjøre noe positivt for felleskapet har ikke tid eller anledning. Skal man gi tillitsverv til de som bryr seg minst? De som forsøpler, hyler og skriker og gjør ting utrivelig? Hvorfor ikke disse folka ikke flytter til Midtøsten skjønner ikke jeg. Men homosur er jeg enda, og gleder meg ikke til noe husmøte denne gang. Nå vil jeg bare ha det overstått, så kan jeg heller fokusere på vårt eget. Styre og stelle i eget hjem, glede meg over advent- og førjulstiden sammen med mine nære og kjære, i stedet for å smile pent til jihadister.
Den dagen jeg slutter å være tillitsvalgt her så er jeg stygt redd for at jeg kommer til å rive ut tarmene på noen i stedet for å måtte være behersket og hyggelig mot folk som ikke er det. Det er ikke meg å være hyggelig mot folk som er så utrolig frekke. Jeg har så innmari lyst å bare maltraktere underlivet på dem, rive ut tarmene på faenskapet og mate til rottene på Jul i Vinterland.
Nå har jeg hentet fram lilla lys, lysestaker og adventsstæsj. Har ingen intensjoner om å hoppe over advent i år slik som så mange gjør. Nå skal jeg guffe opp kristne julesanger, Feliz Navidad og Rivers of Babylon hver dag og si Gud elsker deg til alle som irriterer meg fremover. Takk for i dag 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
