Historien jeg skal fortelle om/fra Drammen denne gang, fant jeg for noen dager siden, og den er fra helt i slutten av 1600-tallet, faktisk det siste året før århundreskiftet, dette var i 1699. Men historien begynner et tiår tidligere med den svært forelskede Maren Ingvoldsdatter som med stor glede giftet seg med Niels Laurssen, skorsteinsfeieren på Bragernes. Bragernes er hovedbydelen her i Drammen i dag.
Det har seg slik at som en enslig mor var det ikke gitt at Maren skulle bli godt gift. Men det skjedde, og byens feier, Herr Laurssen, var godt ansett. Han var bra lønnet og fungerte både som feier og rådgiver innen brannvern i området. Daglig var han rundt i byen og sjekket piper og ildsteder og ga råd om om hva det måtte være innenfor sitt fag. Maren Ingvoldsdatter så ut til å gå en lys framtid i møte med en slik mann.
Med i historien så var det slik at Maren hadde en datter fra et tidligere ekteskap, tenåringen Barbro Børgesdatter, som også var velkommen inn i den nye familien. Denne nystiftede familien bodde da på Engene et sted, det vil si bare rett ved dagens Bragernes torg. Den gang var dette litt utenfor sentrum, i landlige omgivelser, med gangavstand til byen. I dag er dette i hjertet av sentrum, det er her man finner de mest populære utestedene for de aller yngste myndige utelivsdeltakerne i Drammen i dag.
Men tilbake til dette tilsynelatende lovende ekteskapet, som plutselig ble noe helt annet. For det har seg slik at Maren døde i 1691, ennå ung. Jeg fant ikke i historien hva hun døde av, noe som gjør meg mistenksom, i hvert fall når historien videre blir enda verre. For i stedet for å sørge, noe som man ikke bare gjør i noen dager når ens nærmeste går bort, så var det slik at denne feieren satte fokus på å finne en ny kone. En kone måtte han ha umiddelbart, mente han. Og det var ikke slik at han deltok på sosiale sammenkomster som på markeder, dans, fest, marked eller i kirken, slik som var vanlig for å finne seg en kvinne den gang. Nei, Herr Laurssen tok et helt annet valg.
Det han gjorde var rett og slett å tvinge stedatteren Barbro inn i rollen som «reservekone». Ville hun ikke dele seng med han, ble hun slått og mishandlet. Og her snakker vi ikke om enkel klask og dask, men brutal mishandling og grove overgrep. En gang hadde hun greid å rømme, om man kan kalle det for det. Hun kom seg ikke stort lengre enn at hun hadde hoppet over et gjerde på eiendommen før stefaren innhentet henne og slo henne helseløs. Altså, hun var nå en fange i eget hjem, overvåket, og kunne ikke engang forlate eiendommen.
For Barbro ble livet og mishandlingen og forholdet til stefaren uutholdelig. Hun valgte derfor å betro seg til to nabokvinner da hun etter hvert fikk bevege seg litt friere og fikk være sosial med andre igjen. Hun la ikke skjul på noe til de to kvinnene hun betrodde seg til, og de håpet og trodde på rettferdighet alle tre.
Incest, eller blodskam som folk sa den gangen skulle ifølge datidens straffelov, Christian 5.s lov, straffes hardt og strengt. Loven var inspirert av det gamle testamentet, Moseloven, som mente at blodskam var djevelens verk, og for å blidgjøre Herren og forhindre gjentakelse, så skulle både gjerningsmann og offer både drepes og brennes. Barbro visste at hun risikerte eget liv med å fortelle sannheten, men samtidig håpet hun på rettferdighet. Dette var jo mot slutten av 1600-tallet, og den gang var det også flere tilfeller der dommere hadde avvist gammeltestamentlig tankegods og benådet ofre. Det var faktisk en liten sjanse for at Barbro skulle få rettferdighet.
Det er i hvert fall helt klart at det var mange grunner til at den stakkars jenta burde fått samfunnets beskyttelse, men byfogd Peder Paulsen var en nådeløs mann. Og det kan ryste oss alle som lever i dag hvor trangsynt mennesker var den gang, og mangelen på medmenneskelighet. Altså her i Norge, i lille Drammen. Byfogd Peder Paulsen beordret både Niels Laurssen og hans stedatter arrestert. Dermed måtte den stakkars unge jenta Barbro som var blitt både mishandlet og voldtatt og hadde måttet gjennomført to fødsler etter voldtekt, i rettsmøte. Hun var full av skam, selv hun ikke hadde gjort noe galt. Hun var bare et offer for to onde menn, feieren og byfogden.
Barbro Børgesdatter uttalte i retten: «Jeg vil gjerne gå i døden for min alvorlige forbrytelse, men jeg ber først om prest og nattverd, slik at jeg kanskje får reddet min sjel fra evig fortapelse».
Hvor var denne Gud?
Et meget kort rettsmøte ble avsluttet og både stefar og stedatter ble dømt til døden og deretter brenning på Holmen. Den gangen var Holmen himmel og helvete, praktisk talt. Holmen ligger ved enden av drammenselva, hvor den renner ut i fjorden. Holmen var to holmer atskilt med en elv. Risgardholmen var park og badested, Tjuvholmen nærmest sentrum var rettersted.
Byfogden beordret tønner med ved for å lage et stort bål på Holmen, og dette var ikke bare litt ved, men nok til å bygge et helt hus. Faktisk kjøpte byfogden et fraflyttet tømmerhus som ble demontert og fraktet ut til Holmen, slik at bålet Barbro og hennes stefar skulle brennes på skulle synes over hele byen, slik at tilsvarende forbrytelser aldri mer skulle skje i Drammen.
En skarpretter var en person som ble betalt av offentlige myndigheter for å fullbyrde dødsstraff, og skarpretteren i denne saken var meget fornøyd med oppgjøret han fikk. Kvitteringen kan ennå leses:
– Nicolai Flyg.
Dette er snart 327 år siden. At en mann som har mishandlet og voldtatt sin datter slik historien viser her, så kan man forstå hans straff. Men at en ung jente som var offeret for slik mishandling, frihetsberøvelse og gjentatte voldtekter, og som hadde to små barn, skulle bli halshugget og brent på bål, intet blir vel mer tragisk enn det. Holmen blir for meg aldri den samme igjen etter å ha lært denne historien. Jeg skjønner godt at flere omtaler denne datoen som den mørkeste dagen i Drammens historie. Så religiøse og sterke i sin tro på denne Gud, så gjorde drammenserne dette. Lot dette skje. Gud den allmektige sier man, sjuke mennesker sier nå jeg, indoktrinerte av farlige ideologier som man kan dekke over sine onde handlinger med..
Les også om: «Heksebrenningene i Drammen»
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#historie #drammen #norge #bunnytrash #bunny