Japanasalea Gibraltar er en Japanrododendron (Rhododendron molle japonicum ‘Gibraltar‘), en såkalt exbury-hybrid (krysning), som ble introdusert i 1947 fra et gods i England ved navn Exbury. Denne dukket opp for meg da jeg forsøkte poste et innlegg på plattformen Pinterest som er en visuell søkemotor hvor du kan finne idéer som oppskrifter og inspirasjon til blomster, interiør og antrekk.
Jeg syntes den rødoransje fargen på denne japanske rhododendronen var så knall at jeg bare måtte lage et kort innlegg om denne. Forestill dere denne, midtsommer, iblant alt det grønne, en kan jo ikke unngå se den på langveis avstand.
Dette er en 120-180 cm høy, løvfellende busk med opprett, tett forgreinet vekst. Kvister med skruestilte knopper. Bladene er 5-10 cm lange og avlange til bredt lansettformete.
Blomstene er godt duftende, traktformete, som blir 6-7 cm brede og sitter 10-13 sammen i klynger. Blomstene kommer vanligvis i juni og videre utover. Fruktene er rødbrune kapsler som kommer fra september-november.
Japanasalea trives som rhododendroner flest, best i en humusrik, jevnt fuktig, men godt drenert jord på en plass med halvskygge eller skygge, i lé for vind. Busken er en typisk surjordsplante som trives best i jord med en pH mellom 5 og 6. En sandholdig jord, blandet med løvjord og gjerne noe leire, er en god rododendronjord. Jord fra skogbunnen under trær er gjerne sur og kan brukes. Ren veksttorv er ikke anbefalt da den inneholder for mye kalk. Ved å blande inn ren naturtorv i jorda før planting blir jorda godt egnet. Bruk kalorifattig fullgjødsel.
Japanasalea gjør seg godt både i hager, parker, skråninger og fjellhager, både som frittstående og i grupper. Ha gjerne en planteavstand på 1-2 meter hvis man planter flere busker. Ved barfrost kan det bli nødvendig å dekke til planten om vinteren for å hindre uttørking som forårsaker sviskader på bladverket. Denne tåler godt omplanting og flytting, men omplanting bør unngås mens blomstringa pågår.
Trenger normalt ingen beskjæring. Nedskjæring av hele planten gir fornyelse og lav god forgreining. Men det går noen år før buskene igjen blir frodig og setter blomster som før. Etter blomstring bør frøstandene fjernes ved at de brytes av. Dermed unngår planten å bruke næring og energi på å utvikle frø, og veksten og blomstringa blir bedre. En beskjæring bør skje like etter blomstring.
Japanasalea tåler å stå i sol på de fleste steder i landet vårt. Så anbefalt er sol/halvskygge. Denne sorten tåler også godt å stå i en nordvegg. Ganske herdig busk. Denne gang kan jeg nevne at den tilrås ved klimasone inntil 5. Jeg bruker normalt ikke nevne klimasone fordi altfor mange tenker klimasone og kun klimasone. Klimasonetallet gir ingen vekstgaranti. Klimasonesystemet betraktes kun som en rettesnor med tanke på en plantes herdighet.
Japanasalea formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger) eller ved avlegging.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jupp, sommeren 2024 vil jeg påstå har vært den kjedeligste perioden som blogger, ihvertfall de ti siste årene. Med begrensninger på facebook-profilen min og blogg gruppen min på facebook. Dette har jo da vært et halvt år, og skulle opphøre da september startet, men der har jeg kanskje misforstått noe, for når jeg klikker inn på profilstatus, så er det slik enda.
I begynnelsen av juli begynte i tillegg blogg.no å kødde, og det bare varer og varer det også. Masse feilinfo og tekniske feil i alle retninger. Har vært så utrolig lei i det siste, og gidder mindre og mindre og klikke inn her. Jeg skriver innlegg og logger ut. Selvfølgelig, popper innom en og annen blogg som jeg anser som verdt å få med seg, men engasjementet er langt fra det samme.
Egentlig hadde jeg trodd at Bunny på et tidspunkt bare skulle drukne iblant alle tekniske feil, falske opplysninger og sensur. Har likevel faktisk klart å holde hodet over vannet, men nå i det siste har det bare vært såvidt. Nå tror jeg det er bare én og annen de siste dagene som ser at jeg poster innleggene mine på Facebook. Sånn ellers er det vel bare nysgjerrige via blogg.no som klikker mest innom. De som leter etter noe å kritisere. Og det er jaggu gøy med slike folk. Ikke det at de aldri sier noe positivt, at de forholder seg tause helt til at de har noe dritt å slenge. Nei, det jeg mener er gøy, ironisk, men gøy.. det er at når det føles som om bloggen skal drukne, så er det faktisk insektene og nettrollene som er livbøyen. Det er dere som holder liv i bloggen slik at jeg blir værende. For så lenge noen klikker inn og leser, så kan jo jeg skrive til jeg blir blå i trynet. Hehe.. Natta 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå ser jeg det koker på nettet, og det handler om en ny miniserie «The Penguin» som har premiere nå. Dette er en underholdende blanding av psykologisk gangsterdrama, dyster storbykrim og tilskrudde superskurker. Altså det handler om Pingvinen, superskurken fra Batman i Gotham City.
Ærlig talt, jeg har ikke fått med meg før i dag at denne serien har vært «in the making». Det er jo meget spesielt, særlig med tanke på at Colin Farrell spiller hovedrollen i serien. Som pingvinen!! Jeg synes Colin Farrell er supersexy og hot, så jeg fikk ikke det til å stemme at han skulle ha rollen som pingvinen. Men når jeg nå ser bilder fra serien, så kjenner jeg han rett og slett ikke igjen. Han er ganske maskert kan man si. Å se denne serien fordi Farrell er sexy, det er bare å glemme, for i denne serien er han «anything but». Men han er likevel en dyktig skuespiller, så serien skal jeg se etterhvert.
Historien er direkte koblet på etterspillet fra «The Batman»-filmen fra 2022, hvor man først møtte Colin Farrell som Pingvinen. Hahaha.. det visste jeg slettes ikke heller. Så da må jeg jo se den filmen først også. Men handlingen er, som alltid, i den kriminelle byen Gotham City hvor det foregår maktkamp, og litt klassekamp, i storbyens underverden.
Ødeleggelsene som skjer i «The Batman»-filmen har gjort enorm skade på de fattige og nedprioriterte strøkene i Gotham. Mange har mistet sine nærmeste og alt de eier. Det gir god rekruttering til gjengene, som også er i omstilling, og med det blir det mer kriminalitet og bråk i Gotham med utskiftninger og konflikter for å lede på mafiatoppen.
Pingvinen kommer også fra den fattige delen av Gotham, og som alle andre banditter og skurker ser han mulighetene, men Pingvinen har høyere mål, han ønsker å bli skurken over alle skurker. Bli den ledende og mest fryktede. Og så er det en karakter jeg ikke kjenner til fra før, Sofia Falcone (Cristin Milioti) som også er inkludert i rivaliseringen i Gotham. Disse to skurkene får gode omtaler som denne nye seriens midtpunkter.
Men det heter seg også at det er ikke mafiavirksomhet, de kriminelle oppgjør og maktrivaliseringen som gjør serien. Det heter seg at det er de personlige historiene som er seriens sterkeste kort. Både pingvinen Oswald og unge Sofia har sine sår, hemmeligheter fra oppveksten, og deres annerledeshet og det å ha levd et liv som «outsidere» og «underdogs» gjør visstnok det hele ganske gripende utfra hvordan jeg forstår anmeldelsene av disse åtte episodene av «The Penguin». Så med andre ord, her er det mye krim, drama, spennende karakterer levert av glimrende skuespillere i den velkjente Batman-byen Gotham.
Serien er nå på HBO og Max. Filmpolitiet har gitt den terningkast 5. Liker dere filmer og serier med superhelter? Eller som i dette tilfellet, antihelter, nemlig skikkelige skurker?! Jeg er sånn midt på treet, men Batman og Gotham er blant favorittene. Blir rart å se Colin Farrell som Pingvinen, når jeg tenker på akkurat hans karakter så tenker jeg på Danny DeVito i filmen «Batman Returns» fra 1992 og Robin Lord Taylor i serien «Gotham» (2014-2019) og de har absolutt INGEN likheter med Farrell.
Gode anmeldelser på denne serien, Colin Farrell i hovedrollen, og skurker fra Batman-universet.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg leser på Faktisk.no om personsøkerne som eksploderte. Dere vet, Faktisk.no som styres av A-media, det vil si i hovedsak NRK, TV2, Dagbladet og VG. Det er også disse faktasjekkerne som bestemmer algoritmer på Instagram og Facebook her i Norge.
Faktasjekkerne kontrollerer hvilke innlegg og artikler som skal blåses opp slik at alle ser dem, og hvilke innlegg og artikler som skal begrenses og usynliggjøres slik at nesten ingen ser dem. De kaller seg såkalte «objektive faktasjekkere», men hvem er vel objektive i denne verden? Hvem tror på det? Er det ikke slik at når man leser samme sak mange nok ganger, med samme vinkling, så begynner folk å tro på dette? Er det ikke da gunstig at disse aktørene som styrer disse mediene har et samarbeid om å bestemme hva som er fakta?
Vel, tilbake til saken, personsøker-angrepet i Libanon 17. september som visstnok har sjokkert hele verden. Jeg har lest et sted at minst tolv personer ble drept da personsøkerne detonerte, et annet sted leste jeg at blant disse drepte var ei 8 år gammel jente som var i nærheten av pappaen sin da personsøkeren detonerte. Det er alltid sympativekkende å bruke barn som virkemiddel for sin side, ikke sant?
Dagen etter personsøkereksplosjonene detonerte også walkie-talkier, og 20 til ble drept. Dette er jo ganske hårreisende, noe vi aldri har sett før på denne måten. Grusomt, virkelig grusomt. Krig er grusomt!
I en VG-artikkel tirsdag kveld var ekspert på folkerett Cecilie Hellestveit klar på at angrepet var lovlig etter folkeretten dersom det var Israel som stod bak.
Hizbollah er en libanesisk, sjiamuslimsk gruppe med en militær og en politisk gren. Den ledes av Hassan Nasrallah. Gruppen ble stiftet i 1985 (eller var det i 82?) for å bekjempe Israel. Altså, dette er en terrororganisasjon som i snart 40 år har bedrevet grusom terror med mål å drepe jøder og destruere Israel. Disse sier at det er Israel som står bak angrepene. Terroristorganisasjonen sier!! Men så langt har det ikke kommet noen innrømmelse fra israelsk hold? Ihvertfall ikke før diverse media og partiske bloggere gikk ut og informerte omverdenen at det var Israel.
Etter flere år med relativt ehh.. kremt.. rolige forhold i grenseområdet mellom de to landene (Libanon og Israel), ble konflikten intensivert da terrororganisasjonen og Palestinas lederskap, Hamas, angrep Israel 7. oktober i fjor. Også Hamas ble opprettet i sin tid, med ett mål for øyet, utrydde jøder og destruere Israel. De gikk til valg på dette, og ble stemt fram av palestinerne.
Nå har situasjonen eskalert ytterligere da Hizbollah med et rakettangrep drepte tolv israelske barn på Golanhøydene i juli i år. De samme bloggerne som skriver om personsøkerbombene har ikke skrevet om dette, og nevnte A-media har ikke laget like store og mange overskrifter om dette, men men..
Noen dager senere ble Hizbollah-toppen Fuad Shukr drept i et israelsk angrep i Beirut. Dette resulterte deretter i et libanesisk hevnangrep på Israel i slutten av august, og Hizbollah begynte da å sende raketter mot Israel, med støtte fra Iran og generelt alle islamske land, da særlig i Midtøsten. Og Norge må vites!
Er det Israel som står bak personsøkerangrepet? Ikke vet jeg, jeg var ikke der. Men er det ingen som stusser på at det aldri skrives at det er Palestina som angriper, eller at det er Libanon som angriper? Det er en pågående politikk her å framstille dette som en «konflikt» mellom en stat (Israel) og «ikke-statlige» aktører (Hamas, Hizbollah etc). Er det noen som stiller spørsmål om hvorfor? Dette er diktaturstater, rart å tro at diktatur ikke er statsstyrt.. at organisasjoner bare kan herje fritt i et diktatur. Men folk tror visst på det..
Altså, Libanon er jo en suveren stat med territorium som etter folkeretten er ukrenkelig. Nå har jo også til eksempel Norge nylig anerkjent Palestina som en egen stat..
En forklaring er at når staten Israel går til motangrep og handler i selvforsvar, da er det i politikken legitimt å angripe terrororganisasjoner fordi motangrep mot terrororganisasjoner er nødvendig for å stanse angrep fra den «ikke-statlige» væpnede gruppen. Hvis en sier at det er Libanon som angriper, eller Palestina, så er ikke denne konflikten legitim, da begår disse statene urett, da er disse statene «de slemme». Med å bevisst poengtere at det er Hamas og Hizbollah som angriper, så blir Israel de slemme, de er staten som kriger
Dette er politiske rettsregler, og slik er blant annet Norge med på at denne krigen vedvarer. Det er penger og makt i bildet, selvfølgelig. Kjøp og salg av materieller, våpen og så videre. Og mye som skjer bak kulissene som vi ikke aner noe om. Men viktig er det å holde det hele igang, med Israel som stat og motpartene som «ikke-statlige» organisasjoner.
Det man likevel ikke kommer unna er at Israel tydelig forsøker målrettede angrep på Hizbollah-medlemmer og deres kommando- og kontrollsystem. Jeg tviler ikke på at det var Israel som stod bak personsøker og walkietalkie-angrepene. De er teknologisk overlegen, og har siden de tok tilbake Israel visst at de må forsvare seg mot alle de islamske landene rundt. De er et folk som har blitt herjet med i all sin tid. Angrepene mot Palestina og Gaza har også alltid vært (forsøkt) målrettet. De har hele tiden bevisst gått etter Hamas. Terroristene. Det samme kan ikke sies andre veien.
7. oktober i fjor ble ungdommer på festival i Israel angrepet, voldtatt, tatt til fange, slaktet og drept. Uansett hvor mye disse faktasjekkerne og bloggere i dag blåser opp og vinkler Israels motangrep og handlinger, og uskyldiggjør de islamske landene i Midtøsten med å peke på «ikke-statlige» grupper.
Slutt å la dere sjokkere folkens, dette er en ønsket krig, anerkjent av det norske folk og staten Norge. Tenk dere hvordan det hadde vært om man bare kunne la det enslige jødiske lille landet Israel være i fred? Det er da over 50 islamske land ellers hvor muslimer og islamister kan herje som dem ønsker! Hvorfor må vi nordmenn og Norge involveres, ta del i islamsk terror, og hvorfor skal minoriteten jøder jages på flukt? Jeg levde ikke under annen verdenskrig, men har da lært noe om den. Burde ikke vi alle ha lært av historien, og ikke gjenta den?
Neivel, skjønner.. da går vi for en tredje verdenskrig da 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Asiatisk pære – Nashi no hana (Pyrus pyrifolia) er en ganske spennende art av pæretre fra Asia som dyrkes over det meste av Asia, New Zealand og Australia. Det er også observert dyrking steder i USA og det finnes de som har forsøkt i glasshus, oppvarmet drivhus, vinterhager og sådan her i Norge.
Asiatisk pære er en art av pæretre som er hjemmehørende i Sør-Kina og Nord-Indokina som har blitt introdusert til Korea, Japan og andre deler av verden. Treets spiselige frukt er kjent under mange navn, inkludert asiatisk pære, persisk pære, japansk pære, kinesisk pære, koreansk pære, taiwansk pære, eplepære, paple, naspati og sandpære. Slik jeg ser det, helt tullete – forholder meg til asiatisk pære!
Asiatisk pære dyrkes i hele Øst-Asia, og i andre land som India, Pakistan, Nepal, Australia, New Zealand og USA. Tradisjonelt i Øst-Asia er treets blomster et populært symbol på tidlig vår, og det er et vanlig syn i hager og på landsbygda.
Fordi fruktene har et meget høyt vanninnhold og en særdeles kornete tekstur, brukes de vanligvis ikke til matlaging. Man lager ikke kake, pai eller syltetøy av dem, slik man normalt gjør med europeiske varianter. De serveres i all hovedsak rå og skrellet, men de kan også males/moses og brukes i eddik- eller soyasausbaserte sauser som søtningsmiddel, i stedet for sukker. I kulinariske kjøkken brukes de ofte gjerne også ved marinering av kjøtt, spesielt biff da enzymene i disse pærene forbedrer mørningen av proteinene i biffkjøttet.
I Nepal og Himalaya-statene i India, dyrkes asiatiske pærer mellom rundt 1500 og 2500 meter i høyden, da klimaet der er utmerket for denne arten. Frukten fraktes så til nærliggende markeder.
I Taiwan har asiatiske pærer høstet i Japan blitt luksuriøse gaver. De har høyere pris enn andre, gjerne europeiske pærer, det ligger mer jobb i å dyrke den, og de er mer ømfintlige og får lettere «blåmerker». De må behandles med forsiktighet.
Frukten har en tendens til å være ganske stor og dufter veldig godt. Når den er forsiktig pakket inn beholder den sin saftighet og kan vare i flere uker (eller mer) på et kaldt, tørt sted.
Kultivarer er klassifisert i to grupper. De fleste av kultivarer tilhører Akanashi-gruppen, ‘Russet-pærer’, og har gulbrune skall. Aonashi, ‘grønne pærer’, har gulgrønne skall.
Nashi (pyris pyrifolia) ligner også på epler, som om de er en slags blanding av pærer og epler. Men de er mest lik pærer, og det heter seg at det er kun de tidlige og middels tidlige sortene som kan utvikle seg fullt ut i Norge. Dette pæretreet er mindre hardført enn epletre, og trenger mer varme. Det har vært tilfeller i Sogn, Hardanger og i Vestfold.
Nashi no hana (梨の花) er japansk for pæreblomst, altså denne artens pæreblomst, og denne blomsten er et symbol for vår (vårtegn) i Japan. Minst én by i Japan, Kamagaya-Shi, Chiba, har blomstene til dette treet som en offisiell byblomst.
For å få vakrest mulig blomster og best mulig kvalitet på pærefruktene når en planter dette treet så må det plasseres i full sol og vekk fra lavtliggende områder, hvor kald luft samles, for å redusere muligheten for frostskader på blomster. Herdig ned til minst -15 grader. Jorden må være godt drenerende. Må plantes dypt med riktig pH i jorden. Treet presterer best i pH 6,0-6,5, men tolererer pH 5,0-7,5.
Lykke til!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
03). I hvilken måned feirer russerne oktoberrevolusjonen?
a) januar? b) september? c) oktober? d) november?
Blondinen benyttet muligheten til å ringe en venn.
04). Hva var Kong Georg IV sitt virkelige navn?
a) Albert? b) Georg? c) Manuell? d) Jonas?
Blondinen valgte å fjerne to gale svar.
05). Fra hvilket dyr stammer kanariøyenesnavn fra?
a) Kanarifugl? b) Kenguru? c) rotte? d) sel?
Blondinen svarte feil og røyk ut.
Fasit:
01). 100-års krigen varte i 116 år. 02). «Panamahytten» ble funnet i Equador. 03). Oktoberrevolusjonen blir feiret 7. november. 04). Kong George IV sitt navn var Albert. 05). Kanariøyene er oppkalt etter selen.
Mange vet litt om mye, og noen vet masse om lite. Den smarte lærer noe hele tiden. Den dumme lærer sjeldent og aldri noe. Lytter du, er du med? Før du kommenterer, reflekter litt. Fortell meg så, er du smartere enn en blondine, og hva har du lært i dag?
Riktig fin kveld videre og god natt 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
En ser jo hvilken vei det går i dette landet, og i denne verden, og det blir jo ikke akkurat bedre med sosiale media. Tvert i mot. Selv syntes jeg det var moro med plattformer som Gaysir, Facebook og Nettby i sin tid da det hele startet. Folk var mer forsiktige og ville ikke eksponeres i særlig høy grad. Man brukte disse mediene til å komme i kontakt med folk, gamle skolekamerater, folk man vokste opp med, gjennoppta kontakt med slekt og familie som bodde i andre deler av landet eller verden. Noen søkte nye venner, og nett-dating ble en økende trend. Det var hyggelig!
I dag er det nesten bare konflikter og hat. Propaganda hvor man indoktrineres av de største mediene, side opp og side ned med subjektive meninger. Et såkalt engasjement styrt av main-stream. Kommentarfelt under artikler som bevisst nører opp til konflikter. Folk får være mindre og mindre i fred. Størstedelen av menneskeheten har begitt seg ut på en arena hvor anonymiteten er borte. Personlige opplysninger har man delt uten å tenke over konsekvensene. Man så liksom ikke for seg det hatet man kunne bli utsatt for for å ikke ha samme meningen som noen, hatet for å ikke ha tatt en vaksine, hatet for sin seksuelle legning, hatet for at en har penger. Det er masse misunnelse, og folk vrir og vender på hverandres ord for å skape enda mer hat. Hatet for sin hudfarge, diskriminert for sin alder, sitt kjønn. Undertrykkelse, hersketeknikker, listen er lang, og blir bare lengre og lengre. Det stanser ikke opp. Legger man ut et bilde av middagen sin så er det æsj og fysj. Får noen snusen i at om man har en et år gammel baby, ordner barnevakt og reiser bort en helg for litt kjærestetid, så kommer hatmeldingene. Om man poster bilde av akvariet sitt hvor det er en kampfisk blant mange platy, så kommer de stygge meldingene. Legger man stolt ut et bilde av en genser man har strikket, og noen andre ikke liker den, så kommer meldingene om at man må være tjukk i hodet som synes den er fin.
Skriver man blogg så lager folk seg nick og falske navn for å oppsøke og deretter skrive stygge graverende ting til en. De verste har alltid vært de anonyme, men nå er det blitt så ille at folk bryr seg ikke om å være anonyme lengre. Å være drittsekk er det nye vanlige, det nye normale, det er slik man skal være i dag. Hatefullefulle slemme insekter og nettroll som oppsøker andre på alle mulige plattformer for å såre, krenke, kritisere, true, hate og ødelegge. Det er målet ikke sant? Ødelegge noen, knekke andre mennesker fullstendig med krenkelser, mobbing og hat. En kan ikke være tykk, tynn, mørk, lys – en kan jamt ikke være noe som helst lengre uten at en får hat mot seg. Og det verste er jo at mange lar seg knekke. Vi er alle forskjellige, noen er mer sårbare enn andre, og disse blir da enda mer utsatt fordi de klarer ikke stå imot. Gjerningspersoner merker det raskt og fokuserer ofte på disse. De har funnet sitt neste offer, døøøøø!!!
Som sagt, det er det nye normale å hate på og være drittsekk mot. Jeg skled inn på dette temaet i dag da jeg leste om den kjente reporteren Fredrik Græsvik som flere ganger har hatt noen svært utidige utblåsninger mens han jobbet for TV2. Jeg møtte mannen i Bergen en gang, og han ga fra seg utrolig dårlige vibrasjoner. Og i dag leser jeg at nylig sendte Græsvik melding til ei 73 år gammel dame og kalte henne hore fordi hun kritiserte Græsviks Israel holdninger.
Jeg er ikke på noen måte sjokkert, hun forteller i media at det ikke er første gangen hun har blitt hetset. Hun har også blitt truet på grunn av sin jødiske bakgrunn, noe som har gjort henne redd, og gjør at hun i dag lever med frykt på grunn av den stadig økende antisemittismen og jødehatet i Norge. Altså vi vet jo at Græsvik driter i enslige kvinner i 70-årenes frykt og redsel. Er man hore så er man hore, ferdig snakka, det er holdningen hans. Slike holdninger endrer seg ikke. Og det blir som sagt bare mer og mer. Jeg har blitt truet på nett flere ganger i det siste, drapstrusler fra en medblogger. Han tror det er slik det skal være. Eller, det er vel slik det skal være? Dette nye normale. Og en kan jo spørre seg om det er attraktivt for andre?
Jeg mener, ta Fredrik Græsvik til eksempel. I det siste har det vært noen reportasjer om at han lengter etter en kvinne å dele livet med. Er dette nåtidens sjekketriks? Er dette veien å gå? Å kalle kvinner for horer? Er det derfor å være drittsekkmot andre er blitt en trend? Tenner folk på hat? Blir man opphisset og kåte av det? Er det masturbering av sjelen, selvtilfredstillende å oppsøke fremmede folk på nett og være hatefull og ondsinnet? Og hvis man reagerer på hatet en blir utsatt for, påpeker feilen i hat og hets så blir det bare ledd bort med at man er lettkrenket? Dette må man tåle hvis man skal leve godt og sunt, med gode relasjoner og noen å dele sitt liv med?
Glad snuppen min og jeg fant hverandre i 2006, og offisielt ble sammen i 2007. Det var bedre tider og bedre trender. Den gang var det sjarmerende med respekt, omsorg, omtanke og kjærlighet. Vi holder oss til det enda, vi er muligens gammeldagse. Men heller gammeldags enn alt dette andre 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Plumeria Frangipani Tempeltre (Plumeria rubra) er en løvfellende planteart som tilhører slekten Plumeria. Plumeria er opprinnelig hjemmehørende i Mexico, Mellom-Amerika, Colombia og Venezuela.
Kjært barn har mange navn og for denne planten inkluderes disse navnene: «Frangipani», «Rød-sjasmin», «Rød frangipani», «Tempeltre», «Calachuchi», eller ganske enkelt «Plumeria». At den omtales som sjasmin er misvisende, for denne arten er ikke en ekte sjasmin, og heller ikke i slekten Jasminum.
Plumeria Frangipani har blitt dyrket mye i subtropiske og tropiske klima over hele verden og er en populær hage- og parkplante, i tillegg til å bli brukt mye i templer og på kirkegårder. Den vokser som et spredende tre til 7–8 meter høyt og bredt, og fylles med duftende blomster i nyanser av hvite, gule, rosa, røde eller tofargede blomster som kommer hele sommeren og utover høsten.
Det ofte brukte navnet «Frangipani» kommer fra den italienske fremstående Frangipani-familien fra 1500-tallet som oppfant en plumeria-duftende parfyme.
Plumeria Frangipani har en tykk saftig stamme og stumpe greiner dekket med en tynn grå bark. Greinene er noe sprø og crispy, og ved brudd oser det ut en hvit litt giftig substans, melkesaft, som er irriterende på hud og slimhinner. De store grønne bladene kan bli 30 til 50 cm lange og er ordnet vekselvis og gruppert i enden av grenene.
Blomstene er veldig fremtredende og vokser i endene av grenene over sommeren. De er sterkt duftende, og har fem kronblad. Blomstene avgir sin duft om morgenen og om kvelden. Denne duften er søtlig og fantastisk,en slags blanding av rose, sitrus og kanel.
Til å begynne med er blomstene rørformede før de åpnes ut, blomstene er 5–7,5 cm i diameter, og produserer bare sjelden frø som kommer i en 17,5 cm belgfrukt. Fargene på blomstene varierer veldig fra vanlig rosa til hvit med nyanser av gult i midten av blomsten.
Plumeria Frangipani vokser generelt i varme og steinete områder med tørt til moderat nedbør. Den kan overleve på steder med fremtredende tørre årstider, hvor den kan blomstre på de nakne grenene, eller under mer fuktige forhold, hvor den kan forbli eviggrønn. Den kan også finnes i steinete skoger, fjellskråninger og til og med av og til på sletter eller savanner. Den okkuperer høyder på 500 til 1000 meter, men kan bli funnet opp til høyder på 1500 meter.
Plumeria Frangipani tåler et bredt spekter av jordsmonn, fra sur til alkalisk og sand til leire. Disse plantene vokser best i tørr til middels fuktighet, godt drenert jord i full sol og vil blomstre gjennom det meste av året i tropiske områder. De vokser dårlig i våt jord og i områder med temperaturer under 10 °C. I løpet av vintersesongen, vil plantene slutte å blomstre og kaste bladene.
Etablerte planter forplantes lett ved stiklinger av grener tatt i kjøligere måneder. På Hawaii er Plumeria Frangipani en viktig plante og dyrkes i stor skala med over 14 millioner blomster solgt årlig for å produsere halsgirlendere. De fleste steder utenom hvor den vokser originalt må den dyrkes under glass, i en stor vinterhage eller lignende, på grunn av kravet til varme forhold. Den kan imidlertid plasseres ute på et skjermet solrikt sted i sommermånedene.
Noen former i dyrking er hybrider mellom denne arten og ‘Plumeria Obtusa’. Disse har avrundede i stedet for spisse blader og er mindre sannsynlig at de er løvfellende. Den hvite og gulblomstrede «Singapore»kultivaren fra USA, holder vanligvis bladene sine hele året på Hawaii.
I Kambodsja brukes blomstene, sammen med andre Plumeria-arter, til halsgirlendere under ofringer til guddommer, eller som pynt til kister. Bladene brukes til pleie av sår og i behandling av feber, kikhoste og så videre. Saften av planten brukes som et avføringsmiddel og er et middel mot oppblåsthet og magesmerter. Barken sies å være rensende og brukes også mot kjønnssår. Blomstene brukes i behandling av astma, mens på mange stillehavsøyer som inkluderer Hawaii brukes blomstene også til å lage duftende oljer, kokosolje og parfyme.
Plumeria Frangipani er nasjonalblomsten i Nicaragua, hvor den er kjent under det lokale navnet «Sacuanjoche». Det er også landsbyblomsten til Asan-Maina på Guam. I Storbritannia har den vunnet Royal Horticultural Society’s Award of Garden Merit.
Plumeria (knoll/rotklump) plantes gjerne her til lands i store solide krukker eller potter. Det brukes gjerne jordbasert kompost som med tilsatt grov grus eller perlite for å sikre skarp og god drenering. Sørg for at rotklumpen plasseres på samme nivå som den var i den opprinnelige potten den ble kjøpt. Den plasseres fast og forsiktig i jorden og vanne godt, slik at vannet kan renne helt av.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Har norsk venstreside et problem med det jødiske? Ja, svarer Torkel Brekke i denne boken. Forfatteren viser hvordan deler av venstresiden har dyrket konspirasjonsteorier om jøder og hvordan sovjetisk holocaust-revisjonisme ble spredt i norsk offentlighet. Han undersøker hvordan vold mot sivile israelere rettferdiggjøres og hvordan deler av norsk fagbevegelse og organisasjonsliv beveget seg fra etterkrigstidens sympati for Israel og jødene til en retorikk med antisemittistisk preg. «Ingen er uskyldig» tar et ubehagelig, men nødvendig oppgjør med en politisk tradisjon som alt for lenge har blitt ignorert. For venstresiden har det vært enkelt å klistre jødehatet på de andre, altså nazister og høyreekstreme. Venstresiden har sluppet å se seg i speilet og spørre hvordan man selv har omtalt og behandlet jøder.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag har snuppen min og jeg hatt jentene med oss ned til elva for første gang på lang lang tid. Dette er en strekning som har vært avstengt lenge pga ombygging av togstasjonen og diverse. Fra jentene våre kom inn i livet vårt var det her vi gikk daglig, og inntil flere ganger daglig i 8-9 år. Usikker på om vi i det hele tatt har gått her etter vi flyttet fra området for rundt fire år siden.
Det er ihvertfall blitt utrolig bra nå ved togstasjonen og langs elven der. Tok ikke noen bilder i dag, annet enn disse som jeg har lagt inn her, for alt er ikke ferdig før sommer/høst neste år. Men det er bare å glede seg, for Drammen sentrum 2023/2024 har bare vært bråkete og rotete. Har liksom unngått å tilbringe særlig med tid akkurat her. Men neste år er både togstasjon, elvepromenade og ny bybro ferdig. Da blir Drammen sentrum enestående.
Hva Holmenokken og det nye sykehuset angår, så skal vel sykehuset være ferdig samtidig som bybroen omtrent. Holmenokken aner jeg ikke, ser ut som et industriområde og jeg har enda ikke fått med meg hva dem holder på med der, hva der skal bli?
Uansett, ble en fin liten tur for jentene i området de vokste opp. Nydelig sensommer- og høstvær. Knall blå himmel, sol og 20 grader. Ella så faktisk ut til å kjenne seg litt igjen og satte opp tempoet litt da vi nærmet oss elva. De fikk vasset litt og snust masse. Etterpå var vi på Musti hvor de fikk klippet klørne sine og filt dem litt.
Nå er vi hjemme igjen og jeg ligger og kikker på reiser. Vi må ut av landet litt, noen dager, en langweekend. Når det er bare for noen dager så kan det ikke bli så langt unna, da forsvinner tiden i reising. Har kikket litt på Portugal og Kroatia. Nederland er jo aldri uaktuelt. Noen som har steder å anbefale i disse høsttider?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
