Asiatisk pære – Nashi no hana (Pyrus pyrifolia) er en ganske spennende art av pæretre fra Asia som dyrkes over det meste av Asia, New Zealand og Australia. Det er også observert dyrking steder i USA og det finnes de som har forsøkt i glasshus, oppvarmet drivhus, vinterhager og sådan her i Norge.

Asiatisk pære er en art av pæretre som er hjemmehørende i Sør-Kina og Nord-Indokina som har blitt introdusert til Korea, Japan og andre deler av verden. Treets spiselige frukt er kjent under mange navn, inkludert asiatisk pære, persisk pære, japansk pære,  kinesisk pære,  koreansk pære, taiwansk pære, eplepære, paple, naspati og sandpære. Slik jeg ser det, helt tullete – forholder meg til asiatisk pære!

Asiatisk pære dyrkes i hele Øst-Asia, og i andre land som India, Pakistan, Nepal, Australia, New Zealand og USA. Tradisjonelt i Øst-Asia er treets blomster et populært symbol på tidlig vår, og det er et vanlig syn i hager og på landsbygda.

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Fordi fruktene har et meget høyt vanninnhold og en særdeles kornete tekstur, brukes de vanligvis ikke til matlaging. Man lager ikke kake, pai eller syltetøy av dem, slik man normalt gjør med europeiske varianter. De serveres i all hovedsak rå og skrellet, men de kan også males/moses og brukes i eddik- eller soyasausbaserte sauser som søtningsmiddel, i stedet for sukker. I kulinariske kjøkken brukes de ofte gjerne også ved marinering av kjøtt, spesielt biff da enzymene i disse pærene forbedrer mørningen av proteinene i biffkjøttet.

I Nepal og Himalaya-statene i India, dyrkes asiatiske pærer mellom rundt 1500 og 2500 meter i høyden, da klimaet der er utmerket for denne arten. Frukten fraktes så til nærliggende markeder.

I Taiwan har asiatiske pærer høstet i Japan blitt luksuriøse gaver. De har høyere pris enn andre, gjerne europeiske pærer, det ligger mer jobb i å dyrke den, og de er mer ømfintlige og får lettere «blåmerker». De må behandles med forsiktighet.

Frukten har en tendens til å være ganske stor og dufter veldig godt. Når den er forsiktig pakket inn beholder den sin saftighet og kan vare i flere uker (eller mer) på et kaldt, tørt sted.

Kultivarer er klassifisert i to grupper. De fleste av kultivarer tilhører Akanashi-gruppen, ‘Russet-pærer’, og har gulbrune skall. Aonashi, ‘grønne pærer’, har gulgrønne skall.

Nashi (pyris pyrifolia) ligner også på epler, som om de er en slags blanding av pærer og epler. Men de er mest lik pærer, og det heter seg at det er kun de tidlige og middels tidlige sortene som kan utvikle seg fullt ut i Norge. Dette pæretreet er mindre hardført enn epletre, og trenger mer varme. Det har vært tilfeller i Sogn, Hardanger og i Vestfold.

Nashi no hana (梨の花) er japansk for pæreblomst, altså denne artens pæreblomst, og denne blomsten er et symbol for vår (vårtegn) i Japan. Minst én by i Japan, Kamagaya-Shi, Chiba, har blomstene til dette treet som en offisiell byblomst.

For å få vakrest mulig blomster og best mulig kvalitet på pærefruktene når en planter dette treet så må det plasseres i full sol og vekk fra lavtliggende områder, hvor kald luft samles, for å redusere muligheten for frostskader på blomster. Herdig ned til minst -15 grader. Jorden må være godt drenerende. Må plantes dypt med riktig pH i jorden. Treet presterer best i pH 6,0-6,5, men tolererer pH 5,0-7,5.

Lykke til!

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#nashi #nashinohana #asiatiskpæreblomst #japanskpære #kinesiskpære #asiatiskpære #eplepære #sandpære #bunnytrash #bunny