Misteltein (Viscum album) er er ikke til å komme forbi i disse tider når det nærmer seg jul da denne busken er en del av juletradisjonen mange steder. Dette er en gaffelgreinet busk som vokser som snylteplante på løvtrær. Arten har læraktige, vintergrønne blader og en klebrig, hvit bærfrukt. I Norge forekommer misteltein bare rundt Oslofjorden og er totalfredet.
Eviggrønne planter som misteltein, kristtorn og granbarkvister har vært brukt som fruktbarhetssymboler ved fering av vintersolverv og som pynt ved jul og nyttår lenge før juletre ble vanlig.
I mange land er det fortsatt skikk å henge opp misteltein som juledekorasjon i taket. I Storbritannia og USA har det siden begynnelsen av 1800-tallet vært tradisjon med kyssing under planten. Når en kvinne stod under en misteltein, måtte hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. Opprinnelig skulle mannen plukke et bær av planten for hvert kyss, inntil det ikke var flere igjen og kyssingen måtte stoppe.
Misteltein lever som parasitt på trær, i Norge blant annet på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten, som tidligere nevnt, bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud heter det seg også å finnes en god bestand.
Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner.
Bærene er hvite.
Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som «livskraftig» i forbindelse med Norsk rødliste for arter.
I Horten dannet den en stor bestand og begynte å spre seg til Tønsberg, slik at trær i et voksende område bukket under. Frem til våren 2016 måtte Horten kommune søke fylkesmannen i Vestfold om tillatelse hver gang et tre med misteltein måtte felles eller beskjæres, og det kunne ta tre måneder å få svar. Våren 2016 fikk kommunen tillatelse til selv å vurdere hvilke trær med misteltein som må felles. Bærene til misteltein er giftige hvis de kommer inn i blodomløpet.
Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, omtales mistelteinen stadig som en dødelig plante.
Tidligere ble Misteltein ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift.
Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon av et spesielt lim, brukt til fangst av fugl.
I Mellom-Europa der misteltein snylter både på løvtrær og bartrær (i Norge bare på løvtrær), har den vært brukt som legemiddel. Som urtemedisin skal den kunne hemme svulster, senke blodtrykket, styrke hjertet, senke hjerterytmen, styrke og mykne opp kapillærårenes vegger og forbedre blodsirkulasjonen. Misteltein skal også virke krampeløsende, muskelavslappende, urindrivende, immunstyrkende, beroligende og nervestyrkende og øker motstandskraften mot stress. I Norge er Misteltein regnet som legemiddel og derfor reseptpliktig.
Når det kommer til planting, dyrking og stell av egne mistelteiner så fant jeg denne: «Slik dyrker du din egen misteltein».
Men altså, mest blir misteltein omtalt i forbindelse med jul, en romantisk plante som henges i taket og når noen står under denne så legges det opp til kyssing. Blomstene er ikke spesielt interessante. Vi kjenner lettest igjen misteltein pga dens hvite bær.
Bruker du henge opp misteltein til jul?
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#misteltein #bunnytrash #bunny
