Lille Tornerose (Silene Stenophylla) har en litt artig historie som jeg nylig leste om hos forskning.no. Lille Tornerose er ikke et vanlig navn på planten, men den har ikke blitt gitt noe norsk navn enda. Det var i artikkelen hvor jeg fant denne historien at de hadde skrevet følgende: «Lille S. stenophylla ble ikke vekket av noe kyss, som sin søster i eventyret». Derav kaller jeg den bare ‘Lille Tornerose’, men det biologiske navnet er altså ‘Silene Stenophylla’ og den kalles gjerne også ‘Narrow-leafed campion’ (Smalbladet Campion) og tilhører Nellikfamilien.
Det har seg slik at russiske forskere har klarte i 2012 å gro frem denne planten som da har vært død i hele 32 000 år. Det ble i 2007 funnet et frø i magen på et frossent ekorn i den sibirske tundraen. Da de greide å dyrke denne frem og få den til å blomstre ble Lille Tornerose den eldste planten forskere skal ha fått til å spire fra eldgammelt vev.
Det er ikke vanlig, men frø og spesielle celler kan overleve i tusenvis av år dersom forholdene er riktige, men det er ikke vanlig. Dette frøet som var opphavet til denne vesle planten ble utfra en radiokarbonmåling datert til å være cirka 31 800 år gammelt.
Forskerne Svetlana Yashina og David Gilichinsky ved Det russiske forskningssenteret i Pushchino utenfor Moskva har æren for denne begivenheten. Disse oppdaget rundt 70 ekornhuler ved bredden av elven Kolyma nordøst i Sibir, begravd mellom 20 og 40 meter under bakken. Forskning.no opplyser at slike ekornhuler kan være biologiske skattekister. Ett eneste lagerrom kan inneholde så mye som 600 000 til 800 000 frø og frukter, fint pakket for evigheten.
Teamet Yashina/Gilichinsky fikk deler av tre intakte, umodne frukter til å utvikle seg til små spirer. De ble satt i potter hvor de etter hvert utviklet seg til voksne planter. Til slutt blomstret vekstene og lagde frø, som igjen fikk spire og vokse opp. Samtidig dyrket disse forskerne også eksemplarer av den nålevende varianten av Lille Tornerose (Silene Stenophylla) fra samme område. Dermed kunne de se hvordan arten hadde forandret seg i løpet av de 30 000 årene som skilte plantene.
I begynnelsen var de to variantene vanskelig å skille fra hverandre. Men da de blomstret, så forskerne forskjell. Kronbladene var tydelig bredere og mer oppdelte på Lille Tornerose fra 32 000 år siden. I tillegg var de kun hunnblomster som vokste til og noen ble etterhvert tvekjønnede. Hos de nålevende artene var alle blomstene tvekjønnede.
Uansett, Silene stenophylla hører til i den arktiske tundraen i det fjerne østlige Sibir og fjellene i det nordlige Japan. Den er vanligvis 5–25 cm høy, har smale blader og en stor beger. Den blomstrer om sommeren og har innskårne kronblader som er lilla, lys rosa eller hvite i fargen. Det er en flerårig plante som vokser på steinete klipper og sandstrender.
Fascinerende hva forskere kan få til, og veldig artig at de greide å dyrke fram en så gammel variant. Ikke sant?!!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#silenestenophylla #silene #narrowedleafcampion #lilletornerose #bunnytrash #bunny
Den likner på Engsmelle, som me hadde mykje av der eg vaks opp.
Me kalla den for kaffibloms som ungar, grunna fruktene, som likna kaffibønner når dei var tørka 🙂.
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Engsmelle
Yupp, det er nærmeste slektningen, ser helt lik ut egentlig 🐰
En vakker og leve villig plante dette her skjønner jeg 🥰
Man kan si det sånn. Stått opp fra det døde 🐰