Helhetlig sett så var 2023 et fantastisk år for snuppen min og meg. Masse flotte opplevelser toppet med Drømmeuken i København og de magiske dagene i Amsterdam mot slutten av året, i desember.

Vi kom hjem fra Amsterdam og dro til tante Tulla for å hente jentene. Det var da det ble oppdaget, denne enorme kulen som hadde vokst frem på eldstejenta vår, Ella sitt kinn. Med alle folder og ekstra pels en mops har, så er det vanskelig å se om slike kuler vokser fram, men denne var svær, unngåelig å ikke se. Denne kulen vokste fram med springfart!

Ikke vanskelig å skjønne så var vi snar med å kontakte veterinær. Først mente de at denne «hevelsen» som det ble omtalt som i epikrisen var blitt til fordi hun hadde fått hull i baktann, og en påbegynnende betennelse. Jeg fikk ikke det helt til å stemme, fordi jeg har jentene ofte til kontroller, og samtidig var hevelsen utenpå og når jeg klemte på den så brydde ikke Ella seg. Hvis dette var en betennelse, så ville det vært smertefullt når jeg klemte på den. Men vi fulgte instrukser fra veterinær. Dagene gikk, og det ble vel et par uker, uten at hevelsen gikk ned. Kontaktet veterinær som sa det kunne ta tid. Min tålmodighet tok slutt, jeg tok Ella med til en annen veterinær.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Da var det altså slik som jeg fryktet mest i utgangspunktet. Veterinæren opererte Ella i januar i år, fjernet hele «hevelsen», som ikke var en hevelse, men en stor kul, en svulst. Det var kreft, ondartet forbannet aggressiv kreft.

Beskjeden var at kreftcellene var så langt inne, ved hovedarterie og denslags, at det var ikke håp for å få fjernet alt ved operasjon. Avgjørelsen ble slik at vi valgte at vi skulle ta én dag av gangen. Vi ble informert om klinikk i Oslo for cellegiftbehandling. Men med Ella sin alder, det å gi cellegift og gjøre henne syk i et år, dra til og fra Oslo, etterlate henne. Det ville ikke være verdt det, å la henne gjennomgå alt dette, ødelegge hennes siste tid på planeten med elendighet, og om hun så ble frisk, så ville hun likevel mest sannsynlig bli så sliten at hun ville forlate tidligere enn hun muligens ville gjort. Hadde hun vært, bare for å slenge ut et tall i luften, hadde Ella vært 7 år, så hadde vi gått for cellegift-behandling. Men Ella er altså nå på sitt 13 år. Fyller snart 13 og starter på sitt 14. år.

Vi tok Ella med oss hjem etter operasjonen. Hun hadde «lampeskjerm» på seg for at hun ikke skulle klø på stingene og ødelegge operasjonssåret. Den måtte hun ha på hele tiden, og det var ikke gøy når hun skulle spise maten sin. En leser av bloggen skrev i kommentarfeltet at hun trengte ikke ha skjerm på seg når hun spiste. Og det sier jeg dere der ute, ikke kom med bedrevitende råd og tips til andre om ens hunder som dere ikke kjenner i det hele tatt!! Ikke påstå at dere vet bedre om andres hunder, enn eierne selv gjør. Dét blir for dumt, og det gagner ingen!!

Skjermen ble fjernet etter anbefaling fra veterinær, jeg mente det var for tidlig. Vi snakker om et operasjonssår på et sted der hunder klør mest uten operasjonssår. Når det nå var sår der ville det klø ekstra mye. Men veterinær insisterte, og snuppen min sa seg enig. Blir forbannet når jeg tenker på det. Ella klødde seg og reiv opp stingene. Derav måtte hun gå med skjerm i mange uker.

Det var en forferdelig periode. Jeg hadde så vondt av godjenta mi. Ella er noe av det, eller hun er den beste avgjørelsen jeg har gjort i mitt liv. Å bringe henne inn i familien har betydd alt. Mest fantastiske levende skapning jeg har opplevd noensinne. Verdens snilleste og mest tålmodige. All kjærlighet hun har bragt, gleden. Uten henne hadde livet vært helt annerledes. Og uten Ella hadde det ikke vært noen Ariel heller. Ord kan ikke klargjøre.. eller jeg klarer ikke formidle i ord hvor sterkt dette er. Hvor høy grad av betydning jentene våre har.

Så jeg ble helt knust. 2024 startet ikke bra. Ella hadde ondartet kreft, og vi kunne, og ville mest sannsynlig miste henne i løpet av få måneder. Vi skulle ta én dag av gangen, kose masse med henne og gi henne de beste hverdager fram til slutten. Så måtte hun gå med denne skjermen over lang tid. Grusomt var det. Da vi endelig kunne ta vekk skjermen så hadde hun fått et stygt gnagsår som måtte behandles.

Jeg skrev aldri noe om dette i bloggen. At Ella hadde fått kreft. Det er noe med internett og det å offentliggjøre ting. Velmente idiotiske råd og tips fra fremmede, folk som skal trolle fordi de ser rasen mops og vet bedre enn meg om mine jenters helse. Insekter på blogg.no som fryder seg over andres elendighet. Dette er første gangen jeg skriver om dette i bloggen.

Konseptet mitt denne måneden og frem mot jul, er å skrive om, og påvirke til julestemning. Hver dag nå har jeg reist rundt mellom byer og tettsteder for å skape julestemning med glad julepynt, glitter og lys. Ikke bare for meg, men for dere som klikker inn her og leser. Og jeg håper virkelig dere finner glede og julestemning i innleggene mine. Men julestemning er andre ting også..

Medmenneskelighet og omtanke for hverandre er også jul og julestemning. Det å bruke julen til å reflektere litt, sende julekort til noen man ikke har sett, eller snakket med på lenge. Julen handler om å huske på hverandre, ikke la noen sitte igjen glemt. Vi har råd til en ekstra tallerken ved middagsbordet. Husk på din neste, vern om de du elsker, ta vare på de rundt deg. Vi trenger ikke la noen sitte alene, julens magi gjør mange av oss ekstra oppmerksomme. Og nettopp det er også en del av julen, den beste delen med julen.. magien.

Ella er fremdeles her sammen med oss. Det har aldri kommet noen hevelse igjen. Hun har ikke vært syk en eneste dag etter alt. Hun løper opp og ned trappene her morgen, ettermiddag og kveld. Får hun teften av en mulighet til godbit så er hun helt med, lager pene øyne, skakker på hodet og er helt uimotståelig. Appetitten er helt på topp, ikke hoppet over et måltid. Hun liker å ligge i sofaen, hun purker og drar seg mer enn før, men hun er på sitt trettende år. Hun vil bare kose, og vi koser masse. Hun boller seg inntil kroppen min her nå, og jeg må kose magen hennes med venstre hånd, mens jeg taster med høyre hånd. Hun er helt fantastisk, mirakuløs. Jentene mine er jeg så takknemlig for at det er ikke ord. I år får jeg enda en jul med hele min lille familie, det hadde jeg ikke trodd i starten av året. De er mine julemirakler, det er hva dem er, mine elskeligste julemirakler.

Dag 1: «Jul i Drammen»

Dag 2: «Jul i Asker»

Dag 3: «Jul og bursdag i Kongsberg»

Dag 4: «Jul i Hokksund»

Dag 5: «Jul i Holmestrand»

Dag 6: «Jul på Brakerøya (Fjordbyen)»

Dag 7: «Jul i Vestfossen»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#jul #bunnytrash #bunny