Blåklokke.

Blåklokke (Campanula rotundifolia)

Fra å i det siste utelukkende ha skrevet om eksotiske og sjeldne planter fra andre deler av verden så har jeg i dag valgt en plante som jeg vet at når mange ser så får man følelsen av å ‘være hjemme’. Dagens blomst er en plante jeg tenker alle oppegående mennesker i Norge kjenner til. Jeg vet med sikkerhet at denne var en av de aller første plantene jeg som barn lærte navnet på, og det var vel allerede den gang jeg lærte meg å snakke.. «åååå.. se.. Blåklokke».

Blåklokke (Campanula rotundifolia) er en flerårig plante i klokkefamilien. Den kan faktisk bli opptil 50 cm høy, selv om jeg aldri har sett den såpass, og den har en blå blomst formet som en bjelleklokke, derav navnet. Blåklokken blomstrer fra juli til september og kan deles inn i flere underarter, men underartene er ikke så kjent. Artsdatabanken oppgir 4 underarter av blåklokke. Vi peker på dem alle og sier «ååå.. se.. blåklokker».

Bakkeblåklokke (Campanula rotundifolia subsp. rotundifolia)

Bakkeblåklokke kan bli mellom 10 til 50 cm høy. Den er flerårig. Stengelen er snau, men kan av og til bli noe hårete nederst. Ved grunnen får den rosettstilte blader på stilk. De er omkring 1 cm brede, avrundet og hjerteformet ved grunnen. Stengelbladene er lansettformete, nokså lange, og smale. Den blomstrer mellom juli og september og får mellom 3 og 15 blomster som blir mellom 15 og 25 mm lange. Slik navnet tilsier er blomstene klokkeformede og blå, men de kan også bli hvite. Begerflikene er syltynne, opptil 15 mm lange.

Fjellblåklokke (Campanula rotundifolia subsp. groenlandica)

Fjellblåklokke er beskrevet som en egen underart da plantene i fjellet skiller seg fra lavlandplantene. Den blir ikke like høy, men fra 5 til 20 cm. Blomstene derimot er en del større enn andre blåklokker, 18-30 mm lange, men de blir ikke like mange, kanskje bare 1-3 på en krypende stengel.

Polarblåklokke (Campanula rotundifolia subsp. gieseckiana)

Polarblåklokke, som ligner Fjellblåklokke er også en underart. Denne lever i Nord-Troms, Finnmark og på Svalbard. Denne skiller seg ut ved at den har 34 kromosomer mot det vanlige for arten som er 68. Polarblåklokke utvikler en enslig blomst på mellom 16 og 26 mm, ofte på en krypende stengel.

Campanula rotundifolia subsp. langsdorffiana

Navnløs Blåklokke er fjerde siste underarterarten. Den har besynderlig nok ikke fått sitt eget norske navn, men det botaniske navnet er Campanula rotundifolia subsp. langsdorffiana

Fagerklokke (Campanula persicifolia)

Blåklokke kan lett forveksles med Fagerklokke, men sistnevnte er om lag dobbelt så stor med blomsterklokker på cirka 4 x 4 cm. Begge har dyp mellomblå farge, men blåklokke har normalt noe flere blomster i klase på hver stilk. Med unntak av Fjellblåklokke.

I blomst er Blåklokke og Fagerklokke lett å skille fra hverandre på måten arrflikene splittes. Hos blåklokke rulles de tre arrflikene bakover til en liten spiral, mens de hos Fagerklokke splittes mye lenger, men rulles aldri sammen. Begge artene har klokker dannet ved at kronbladene bare er skilt fra hverandre cirka 1/3 innover fra randen, derav skapes en klokkeform hvor kronbladene er sammenvokst 2/3 av lengden.

Blåklokke klarer seg på næringsfattig og sur grunn, ved kysten, i heier, på skrinn jord, i skogbryn og i fjellet helt opp til 2.050 moh. Den finnes i hele Norge, også på Svalbard. Den vokser over hele den nordlige halvkule, men er hjemmehørende i Russland, og Europa. Den er anses for å være innført på New Zealand og i Argentina.

På Falklandsøyene er Blåklokke registrert som en invasiv art. Bier og humler er trolig de viktigste pollinatorene for blåklokke. Imidlertid besøkes blomstene også av mindre insekter som samler pollen uten å bevirke pollinering eller de oppsøker blomstene for ly for regn eller som overnattingssted.

Blomsten og røttene til Blåklokke kan spises, og roten smaker søtt. Bare for å nevne det så er blåklokke motiv for Kvænangens kommunevåpen. Kvænangen er i Nord-Troms. Troms fylke er vel området man ser flest blåklokker. Selv er jeg fra Sør-Troms, så dette innlegget ble nostaligisk og en «trip down memory lane».

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#blåklokke #bakkeblåklokke #fjellblåklokke #polarblåklokke #blomst #bunnytrash #bunny

2 kommentarer

    1. Så herlig at du skriver om en av mine favorittblomster . Da jeg var barn ble jeg fortalt følgende: plukk en blåklokke og vreng de blå bladene uten at de går i stykker og du kan ønske deg hva som helst. Cluet er at blomsterhodet skal være helt og intakt. Det er vanskeligere enn antatt. Takk for hyggelige sommerskriverier. God klem fra Birgitte

      1. Vi holdt også på med den blåklokke-greia da vi var barn, min søster og jeg brukte også «spytte» blåklokker på hverandre, haha.. søndagsklem til deg 🥰🐰

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg