For min del er julen i gang nå. Våknet i dag til snø og hvitt, det er kult. Jeg er ikke så glad i vinter og snø, men den uken fra og med julaften synes jeg bør være hvit. I år som i fjor ser det ut til at det blir som jeg ønsker. I fjor var det julaften da det ble hvitt her, i år ble det lille julaften. Dét er helt perfekt for min del.

Ikke så mye blogging på meg akkurat nå, har nok av andre ting jeg diller og daller med. Jeg vet, tar jo bare noen minutter å skrive en oppdatering her på bloggen, men det er jo også slik at dere der ute også driver og diller og daller med jul og helt andre ting enn blogg. Jeg har vært i byen i dag, og det er jo ganske mange som ikke diller og daller, men faktisk stresser. Jeg orker ikke stress, kan få grå hår nedentil av denslags, det orker jeg bare ikke. Liker rødt når det er jul jeg.

Neida, i stedet for å stresse har snuppen min og jeg vært på Marvins Diner Restaurant og spist. Jeg har spist Julepizza, den er med hvit saus, mozzarella, tynnskåret ribbe, aromasopp, tyttebær og ferske urter. Den var nydeliggod. Kjøpte julebrus og isbiter på hjemveien. Ekstra stemning å komme hjem til julekort og blomsteroppsatser folk har sendt. Er ikke så flink å sende julekort selv, men i dag har vi fått noen. Tusen takk dere der ute. Riktig god jul alle sammen 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#marvinsdiner #bunnytrash #bunny

Uken som har gått har vært mer interessant enn kjedelig eller morsom. Ingen dager har vært kjedelige. Noen dager har vært morsomme. Ingen triste dager, noen koselige, men mest, som sagt, interessant. Jeg kan jo begynne med fortelle at vinnerne av bloggprisutdelingen Bunny Awards 2025 er kåret, og hele showet er nesten ferdig produsert og kommer på blogg.no nå snart. Dere kan lese mer om det her: «Showet alle har ventet på». Gled dere!!

To turer til hovedstaden har det vært denne uken også. Første turen var til Jul i Vinterland (<— link) sammen med snuppen min. Forsøkte fange opp litt julestemning da den har vært noe fraværende i år. Det ble en kjempekoselig tur. Rart det der, snuppen min og jeg koser oss alltid sammen. Så dro jeg alene inn til Oslo på fredag, hvor jeg var på Olivia Egertorget sammen med min kusine, og deretter var vi på caféer til utpå kvelden. Det er altså så hyggelig og superkoselig at kjemien er akkurat den samme som da vi var tenåringer. Les: «Julen bringer oss sammen».

Andre høydepunkter denne uken er blant annet bursdagsfesten snuppen min og jeg var på i går. Hos ei venninne på Stenseth. Bestilt cateringmat, og det var veldig godt. Virkelig digg mat fra Matfikseren i Konnerudgata her i Drammen, så de tør jeg anbefale. Der var ingenting jeg ikke likte, og noen av smårettene var orgasme i munnen. Festen var superhyggelig og turen på byen etterpå også. Som dere ser så vant jeg ikke på skrapeloddet mitt i dag, men denne uken har jeg vunnet på julekalenderen under, som dere ser. Hvor mye jeg vant får bli en historie for en annen dag! Hehe.. ja til livet, kjærligheten og god julestemning 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#skrapeloddet #bunnytrash #bunny

Nok en historie fra fra Drammen, en fascinerende historie som startet en forblåst og iskald høst i 1589. En historie som involverer konger og dronninger og andre kjente personligheter. En historie som startet under planleggingen av et bryllup da den 22 år gamle Kong James den 6. av Skottland skulle gifte seg med den 15 år gamle prinsesse Anna av Danmark-Norge.

Et stort følge skulle bringe prinsessen sjøveien fra København til Edinburgh castle, en reise beregnet å vare 6-7 dager, men som tok adskillig lengre tid. Underveis måtte prinsessen søke ly på Flekkerøya utenfor Kristiansand. Det var uvær og opp mot orkan og derfor umulig for prinsessen å krysse Nordsjøen.

Prinsessen som allerede var utsatt for en uforutsigbar og hard reise fikk sove ut i en enkel fiskerbolig på øya. Skipet hennes, «Gideon», hadde fått store skader og faren for forlis og død hadde vært overhengende. Prinsessen var utmattet og hvilte og sov i to døgn i bondestua på Flekkerøya.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Prinsessefølget ga opp å reise til Skottland, og seilte heller i smalere farvann mot Oslo, der Akershus slott ventet. Da kong James mottok det triste budskap om at bryllupet måtte utsettes, ga han umiddelbart ordre om at skip skulle gjøres klart. Han ville reise til sin utkårne som han ennå ikke hadde sett, men som han så inderlig ville møte. Han ga ordre om at bryllupet skulle finne sted i Oslo, den gangen sett på som en øde utpost i Europa.

Det hadde seg slik at Kong James hadde en tragisk familiebakgrunn. Han hadde aldri sett sin far, Lord Darnley, som ble drept ved et attentat da James var ett år. Fordi hans mor, dronning Maria Stuart, «Mary Queen of Scots», var mistenkt for å ha planlagt drapet, ble hun fratatt dronningtittelen og isolert på et slott. James ble da kronet til konge som ett-åring, og han ble oppdratt av ulike rådgivere som lærte ham å hate sin egen mor. Han vokste derfor opp uten foreldre og uten søsken. Den eneste i slekta han holdt av, var bestefaren, Lord Darnleys far. Men også han ble drept ved et attentat.

James nektet å tro på historien om at hans mor var en ondsinnet morder. Han gikk alltid med et gullkjede med en dobbel medaljong, den ene med bilde av seg selv og den andre med bilde av mora, og han lærte at den eneste han kunne stole fullt og fast på, var ham selv. Over alt truet farer og trusler. Han måtte stadig bytte ut deler av hoffet og si opp upålitelige rådgivere. Hans rojale plikter startet allerede da han var bare 12 år. Som 15-åring var han faktisk i realiteten konge av Skottland. Som 21-åring opplevde han at moren ble henrettet av sin kusine, den engelske dronning Elisabeth I, som hun hadde søkt tilflukt hos. Mary, Queen of Scots, ble 44 år gammel. Tragedien inspirerte William Shakespeare til å skrive det anerkjente mesterverket MacBeth.

James var en populær konge i Skottland da han dro for å møte sin kjære. Han hadde sett bilder av henne og var stormende forelsket. De hadde brevvekslet og hadde god tone, han drømte om at han endelig kunne få oppleve kjærlighet og stifte familie og oppleve nære forhold han tidligere selv aldri hadde hatt.

Underveis på reisen insisterte Kong James på at første stans over Nordsjøen var Flekkerøya, der han ville sove i samme enkle seng som hans prinsesse hadde sovet. I den lille fiskerboligen på øyen. En romantisk tanke som få kongelige uten å ha møtt sin tilkommende, kunne være i besittelse av. Det var nok en spesiell opplevelse for denne småbrukeren på Flekkerøya å motta to kongelige gjester i sin beskjedne stue, og det i løpet av uker. Kongen av Skottland, Kong James banket på døren der den 3. november 1589.

Neste dag fortsatte følget sjøveien til Tønsberg, der de ble nesten en uke, så reiste de videre til Sandebukta, der de ankret opp og overnattet i Sande prestegård. Videre gikk ferden med hester til Nordbystranda ved Kobbervik, før de krysset Drammensfjorden til Gilhusodden og overnattet på Store Valle gård i Lier, med dagens adresse Ringeriksveien 100.

Det var mørkt da følget ankom gården, skrev Kongens sekretær. Det var også blitt medio november og mørkt nær sagt døgnet rundt. De ble tatt svært godt imot av den mektige eieren, fogd Michel Nilssøn, og samme kveld var det fest og glede. Det var bare timer igjen før kongen endelig skulle få møte sin brud. Neste morgen dro følget videre, uten å spise frokost. Kongen hadde hast med å komme seg videre for å møte sin brud, og først ventet lunsj på Skaugum, også da en viktig herregård i historien.

Det er flere rykter rundt hva som skjedde under oppholdet på Valle Gård i Lier. For selv om kongen forlot før frokost så viste han der en stor takknemlighet for oppholdet, som han ikke hadde vist noen steder ellers på reisen. Om det var gode viner, sang og musikk, noe han elsket, som var årsaken. Om det var fordi han var stormende forelsket og visste det bare var timer igjen til han kunne holde sin kjære i armene. Eller om det var andre årsaker ingen kjenner til, så tilhører det uansett historien at han ga et langt kjede av purt gull til husfruen på Store Valle, samt et maleri av ham selv, som en takk for oppholdet.

Den store dagen kom og Kong James ble gift med sin brud dronning Anna, i hallen i Oslos gamle bispegård 23. november 1589. I dagene som fulgte drev kongen harejakt på Hovedøya. Været var fremdeles helt forferdelig langs ruten deres for å komme seg hjem og dronning Anna orket rett og slett ikke flere båtreiser. Derfor ble det slik at de reiste med slede i kulden fra Oslo til Helsingør i desember og ble innlosjert på Kronborg slott der de ble til neste vår. Dronning Anna ble først kronet til skotsk dronning 17. mai 1590.

Denne historien er så spesiell at den har engasjert flere kjente historikere. Professor Peter Andreas Munch skrev om den. Det gjorde også en annen historiker, Ludvig Daae, som i 1860-årene virket som lærer i Drammen. Han ble svært interessert i kjedet som kongen etterlot på Store Valle gård. Hvor ble det av?

Det er mange som har undret seg, og nevnte historiker, Ludvig Daae startet en etterforskning. Han oppsøkte til og med med gamle fru Holst som hadde hatt kjedet rundt halsen da hun sammen med mora besøkte Store Valle på 1840-tallet. Hun var da i sin ungdom og kunne fortelle at kjedet gikk tre ganger rundt hennes hals. Så forsvant kjedet, men ble mirakuløst funnet av en Oluf Sandaker under en skogstur.

Herr Sandaker fikk øye på noe som glitret i løvet, og det var dette usedvanlig vakre kjedet. Det ble da tatt med til en gullsmed i Drammen for taksering, og gullsmeden ba deretter om at det måtte leveres til politiet. Han mente at det måtte tilhøre en gammel skatt, eller tilhørt noen helt spesiell. Smykket ble behørig overlevert politiet, der kjedet ble identifisert, for så igjen forsvinne noen dager senere. Hvem som stjal det, er det ingen som vet. Det har aldri kommet til rette. Et uløst mysterie fra Drammen.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#historie #drammen #norge #bunnytrash #bunny

Statsminister Benjamin Netanyahus regjering har godkjent opprettelse av 19 nye israelske bosetninger på Vestbredden. Fem av de 19 bosetningene eksisterer fra før, dermed har det blitt godkjent hele 69 nye bosetninger på Vestbredden de siste tre årene.

Ifølge den norskstøttede israelske fredsorganisasjonen Peace No, som overvåker Israels byggeaktivitet i de palestinske områdene, har antallet godkjente bosetninger nå økt til 210.

I tillegg til disse kommer over 220 såkalte utposter der grupper av bosettere bor i konteinerhus, som oftest voktet av israelske soldater. De fleste bosetningene har begynt som slike utposter.

FNs sikkerhetsråd slo i 2016 fast at de israelske bosetningene og utpostene er ulovlige og krevde at all byggeaktivitet i dem straks må stanse. 157 av FNs 193 medlemsland, blant dem Norge, har nå anerkjent Palestina som selvstendig stat.

Media melder at opprettelsen og utvidelser av disse bosetningene skjer for å hindre at en slik stat noensinne blir en realitet. Israels forsvarsminister Israel Katz understreket det samme tidligere i år. Han sa som følgende «De vil anerkjenne en palestinsk stat på papiret, men vi kommer til å bygge den jødiske israelske staten her på bakken».

FNs generalsekretær António Guterres mener at Israel «fyrer opp under spenningene og hindrer palestinernes tilgang til sitt (??) land og truer levedyktigheten til en fullstendig uavhengig, demokratisk, sammenhengende og suveren palestinsk stat».

FN la i forrige uke fram en rapport som viser at bosetningene nå vokser raskere enn noen gang siden 2017, da de begynte å registrere veksten.

At Israel nylig har godkjent 19 nye bosetninger er overskrifter overalt ser det ut til, og de indoktrinerte som svelger FN og medias narrativ raser mot Israel. Jeg ser ikke problemet, jeg mener det burde vært langt flere godkjenninger av bosetninger i området. Ikke som provokasjon, men som en nødvendig respons på en virkelighet mange velger å overse.

Det mange overser, eller ikke ser ut til å skjønne, er at antisemittismen ikke er et historisk fenomen. Den er tilbake. Den er her og nå, åpen, aggressiv og global. Det er ikke til å komme forbi at jøder trakasseres, hetses, angripes og presses ut. Når verden atter en gang viser hvor skjør jødisk trygghet er, da mener jeg at det ikke er urimelig at Israel prioriterer plass, sikkerhet og langsiktig overlevelse for sitt eget folk. Jeg klarer ikke helt se hvorfor omverdenen ikke har forståelse for dette? Hvordan kan folk gjøre seg blinde for at dette er det riktige for eget land og folket der?

Det snakkes enormt mye om palestinske flyktninger. Det er stakkarsliggjøring i hue og rævva. Og selvfølgelig, det er synd i de som er uskyldige. Det er grusomme tilstander. Men det snakkes langt mindre om de jødiske. Det sies og skrives lite og ingenting om at i arabiske land bodde det i generasjoner store jødiske samfunn. I Irak, Jemen, Egypt, Syria, Libanon og Marokko bodde det jødiske samfunn. I dag er de i praksis borte. Ikke fordi de ønsket det, men fordi livet ble ulevelig. Diskriminering, vold, konfiskering av eiendom og sosial utstøtelse gjorde det umulig for dem å bli.

Over én million jøder ble drevet på flukt fra den arabiske verden. Dette er et historisk faktum, men fullstendig fraværende i våre vestlige mainstream medier. Men selv om mediene ikke sier eller skriver noe om dette, så endrer det ikke fakta. Og da kan en spørre seg: Hvor ble det av disse menneskene, disse jødene? Jo, de fleste endte i Israel. Et lite land, med et svært begrenset areal. Alt rundt, og inkludert såkalte palestinske områder, er islamske arabere. De har altså hele Midtøsten og Nord-Afrika. Israel har Israel.

Vestbredden og Gazastripen omtales ofte ensidig som «okkupert land». Bare klikk inn i VG, Dagbladet og alle disse store mediene her til lands. «Okkupert land» og «ulovlig» gjentas til det kjedsommelige. Det er en forenkling og forfalskning som visker ut både historie og kompleksitet.

Områdene har dyp jødisk tilknytning, religiøst, kulturelt og historisk. Å hevde at jødisk bosetning der i seg selv er illegitim, innebærer i praksis å si at jøder ikke har rett til å bo i disse områdene. Nemlig. Dette handler ikke om å fordrive andre folk. Det handler om å erkjenne at også jøder har rett til trygghet, plass og kontinuitet, spesielt i en verden der de gang på gang har blitt vist døren og jaget. At folk ikke tar dette innover seg, det er dét som er uforståelig for meg. Hva er det folk ikke begriper?

At Israel bygger bosetninger, er ikke roten til konflikten. Konflikten eksisterte lenge før den første bosetningen ble reist. Å late som noe annet er historieløst. Skal man virkelig snakke seriøst om fred, må man først være villig til å se hele bildet. Ikke bevisst velge punkter en tar innover seg, for så og utelate andre punkter. Hvor mange land er bosatt av islamske arabere? Hvor mange land er bosatt av israelske jøder? La disse menneskene leve i fred og trygghet hvor de har sitt hjem. Igjen, skal man snakke om fred, så må man være villig til å se hele bildet.

Det kan dere videreformidle til jødehaterne – from the river to the sea. Jeg tviler på at det hjelper, jeg ser ikke at disse menneskene tar innover seg det større bildet. De er så bortkokte og nedsnødde at det går inn det ene øret og rett ut det andre. Det er ingen tenkende hjerne der imellom, virker det som, bare masse støy og gnål.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#israel #palestina #bunny #bunnytrash

For få dager siden delte jeg her på bloggen en reprise av historien om Rampenissen. Jeg fortalte «sannheten om hvordan Rampenissen ble til», og slikt faller jo ikke alltid i god jord, særlig ikke hos onde krefter som forsøker indoktrinere verden med historier om rampenisser og stadig flere rampenisser som dukker opp overalt. Onde krefter som lurer folk til å tro at dette er uskyldige rampestreker og morsomheter. Men i dag altså, etter å ha fortalt hvordan Rampenissen ble til, så vil jeg igjen fortelle en reprise, jeg fortalte jo dette i bloggen her for flere år siden husker dere?!! Om alle disse rampenissene dere ser rundtomkring.

Hvorfor er de her? Hvorfor forsøker «krefter» å integrere disse såkalte rampenissene til å bli en del av julen og juletradisjonene våre? Hva er agendaen?

Husker dere filmen «The Conjuring» fra 2013, og deretter flere filmer i etterkant som handler om dukken Anabelle? Visste dere at Anabelle-historien er basert på en hjemsøkt og morderisk dukke fra 1970-tallet?! Det er ikke tull, men disse filmene er basert på den sanne historien om Ed og Lorraine Warren som etterforsket paranormale aktiviteter, og da under en del av etterforskning kom over dette hjemmet hvor Anabelle var. Den ekte Anabelle-dukken er en Raggedy Ann-dukke, ikke en porselen-dukke som i filmen, og denne dukken oppbevares i en glassmonter i deres okkulte museum i Connecticut. Dukken er innelåst fordi den er i demonisk besittelse. Om den kommer ut av monteret igjen betyr det fare for omgivelsene og fare for at menneskeliv kan gå tapt. Bare sjekk selv, museumet heter Warrens’ Occult Museum og befinner seg i Monroe, Connecticut.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter en amerikansk barnebok (The Elf on the Shelf) fra 2005 oppnådde masse oppmerksomhet og suksess fant onde krefter en igjen en måte å infiltrere menneskeheten med demonisk ondskap. Med å spre disse dukkene som kalles rampenisser, kloner av julenissens sønn, under forkledningen at dette bare er morsomme historier, humoristiske rampestreker, så har disse klonene blitt tatt inn i folks hjem, og på den måten har ondskapen fått spre seg mer og mer, uten at folk har fått med seg hvor alt det onde kommer fra. Det er svært få som skjønner og tror på at det er disse rampenisseklonene som er årsaken. De er jo bare morsomme figurer, ikke sant? Men de som kjenner sannheten, de har ikke rampenissekloner i sine hjem, og i disse hjemmene uten kloner er det ikke ondskap og grusomheter. Er det tilfeldig tenker dere?

Dere får tro hva dere vil, dere kjenner til uttrykket «verden vil bedras», og vi vet at etter rampenissedukkene begynte selges, og har spredt seg utover verden, så har det blitt eskalerende mer ondskap og grusomheter enn noen gang før. Aldri før har det vært så mange ulykkelige familier og ødelagte hjem. De er overalt, det er tilogmed besatte bloggere som sprer disse klonene under et dekke at de er «morsomme rampenisser som bare bedriver rampestreker».

Da den første rampenissedukken ble solgt, så ble den solgt med en anvisning, der var tre viktige regler for at en ikke skulle spre den demoniske kraften rampenisse-dukken hadde. Men i stedet for å følge anvisningen så ville familien som fikk dukken i sitt hjem sjekke om det var noe i dette, eller motbevise at slik demonisk kraft eksisterer, og med vilje brøt de disse tre reglene, og dermed var det hele i gang. Dukken kom til liv og destruerte anvisningen og kloningen var igang. Ingen lengre kjente til de tre reglene, og det gjør det lettere for klonene å spre seg, vanskeligere å stanse dem. Masseproduksjon av dukker, kloner, med demonisk besittelse. Denne første familien skjønte relativt raskt hva de hadde gjort, og forsøkte stanse klonenes spredning, men det var for sent. Plutselig var de «overalt».

Husdyr ble spist, mødre myrdet, fedre ramlet ned av balkonger og hustak. Det var ingen ende på plutselige hendelser som skjedde, plutselige uventede grusomheter i hva folk kjente til som lykkelige hjem og familier. Hendelser så absurde, utrolige, bestialske og plutselige at det som mange fornekter, ikke vil eller tør tro på, er at her ligger det en demonisk forbannelse under. Men hvem vil vel si slikt høyt? Man blir jo sett på som gal når en forteller slikt. Forbannelser og denslags er myter og overtro. Men er det myter og overtro?

Noen velger å tro på at grusomhetene og ondskapen er tilfeldig, at det ikke har sammenheng med at klonene sprer seg.

I en liten småby i Amerika tok det helt av. Mange lokale ble utsatt for ulykker og ble drepte hver dag. Familier utryddet dag for dag. Politiet var totalt hjelpeløse i prøvelsen, ettersom de også ble ofre for rampenissenes «ugagn».

Det var en tenåring i denne småbyen som skjønte at det var rampenissene som var årsak, og da han fant ut at rampenissene hadde satt seg som mål og demonisere og drepe de ansatte i en bar, hvor hans kjæreste jobbet, så fikk han reddet henne, og de stengte seg inne i et tilfluktsrom til nissene hadde utryddet hele lokalsamfunnet. Politi, føderale myndigheter osv har dekket over det hele, og det er som om den lille byen aldri har eksistert.

Gjennom nettsider driftet av klarsynte og personer som etterforsker paranormale aktiviteter så har det unge paret som overlevde, forsøkt å advare verden mot disse klonene forkledt som rampenisser, som liksom bare bedriver «morsomheter». Men, tro det eller ei, dette er virkelig demoniske og sterke krefter. Fra 2005 til nå er det blitt så mange kloner at ingen vet lengre hvor mange. Jeg selv ble klar over sannheten for få år siden, og det var i 2022 jeg begynte advare. Men hvem lytter? Ondskapen brer seg, og nå er det tilogmed folk i ledende posisjoner på norske tv-kanaler som hvitvasker rampenisseklonenes eksistens, fremstiller dem som uskyldige, bare litt smårampete «skøyere», slik at disse dukkene blir tatt inn i stadig flere hjem og med det får fortsette sitt virke med å ødelegge hele familier med sin ondskap og sine grusomheter. Grinchen når ikke disse rampenisseklonene til knærne engang.

Jeg vet ikke, men hvis ikke klonene blir stanset nå snart, hvordan ender dette? Én ting er sikkert, om noen gir meg en slik dukke, den vil bli destruert der og da, her tar vi ingen sjanser. Vi elsker julen, og vi tror ikke på tilfeldigheter, ikke når man kjenner historien. En god jul ønskes dere alle der ute, ta vare på dere selv, og hverandre.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#rampenisse #bunny #bunnytrash

I dag er det lørdag 20.12.25 og det er siste lørdag og helg før julaften og jul. Snuppen min og jeg skal til ei venninne og feire bursdagen hennes, det blir masse god mat og drikke. Hun har bestilt catering, samt at vi skal ha drikkebuffet. Så dere kan jo gjette selv hvordan kvelden vår kommer til å utarte seg. Vi skal i hvert fall forsøke runde av med en liten svupp på byen før vi ender hjemme.

Men tilbake til «Velg din blomst». I fjor denne siste helgen før jul så var alle alternativene dere kunne velge kun tradisjonelle juleblomster med juleroser, julestjerne, svibler osv. Slik blir det ikke i år, mest sannsynlig får den samme blomsten flest stemmer hver gang. I år velger jeg en alternativ og utradisjonell løsning for å gjøre det mer interessant og litt vanskeligere og forutse hvilke får de fleste stemmene.

Med det sagt så håper dere har to minutter å avse til denne helgens «velg din blomst», et konsept som jeg poster hver lørdag, et konsept som handler om at du som leser kan velge den blomsten som appellerer mest til deg/dere. Her poster jeg vanligvis 10 vakre og noen ganger rare og spesielle blomster, som jeg har hentet inne på siden «Bunnys Blomster», så velger du den av de du liker best, den ene som tiltaler deg mest uansett årsak.

01). «Kysseblomst»

02). «Blødende hjerte»

03). «Kanonkuletre»

04). «Pongapong»

05). «Blodorkidé»

06). «Hawaiirose»

07). «Rød Middlemist»

08). «Julestjerne»

09). «Orkanlilje»

10). «Amaryllis»

Tusen takk til alle dere som deltar og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰 Ønsker dere en alle tiders opplevelsesrik helg, måtte havdronningen og modergudinnen være god mot dere, og dere mot hverandre!! Takk for at dere er innom, leser, liker, deler og deltar, det gjør det verdt å fortsette.

Tusen takk igjen, og riktig GOD JUL alle sammen. Kos dere masse og nyyyyt. Ja til livet og kjærligheten – og de vakreste blomster 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#velgdinblomst #bunnytrash #bunny

I går tikket det inn melding på mobilen min, jeg var savnet. Det var min kusine som jeg gjenopprettet kontakt med i februar i år etter å ikke ha sett henne på over 20 år. Jeg forsøkte få kontakt med henne da jeg flyttet til Drammen for snart 19 år siden, da hun bor like ved hovedstaden. Men det ble ikke helt slik, og jeg ville ikke presse meg på. Så plutselig etter alle disse årene så ga hun lyd fra seg og vi har møttes noen ganger etter jeg har foreslått å møtes her og der, dermed har vi vært ute og spist sammen, besøkt botanisk hage, dratt på museum og denslags. Så bestemte jeg meg for å legge kortene i hennes hender. Vil hun ta initiativ til noe? Og i går kom meldingen, om vi skulle finne på noe sammen nå en dag før jul. Så i dag møttes vi igjen, vært ute og spist på restaurant, og på to caféer og drukket flere liter kaffe mocha, haha..

Nå begynner jeg å få tro på at vi kommer til å holde kontakt. Hver gang vi møtes så flyr tiden fra oss, timene forsvinner som dugg i solen. Plutselig ser man hva klokken er blitt og man bare må hjem til ansvaret sitt. Jeg har jentene mine, som klarer seg fint hjemme alene noen timer, men så kommer det til et punkt at man må hjem til dem. Kusinen min har samme. Hun har to døtre, yngste er 17 år, så den er grei, men hun har ei på fire bein som må ut på lufting og denslags hun også. Så da dro vi hver vår vei, og før det fikk jeg en julegave med meg hjem til meg og snuppen min. Hun hadde plukket opp noe på veien, det hadde ikke jeg hatt tid og anledning til, det er min unnskyldning, haha.. men nå skal jeg sende henne en melding og invitere henne hjem til oss snart. Som sagt, jeg tenker vi har funnet igjen et vennskap og et tillitsforhold.

Det er en fin ting med julen, folk blir flinkere til å reflektere over hva som betyr noe. Man merker mer omtanke og mellommenneskelige forhold. Rart det der, kunne vært slik hele tiden, men det er noe med julen tydeligvis.. så jeg er veldig glad for julen og hva den gjør med mange av oss.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kom hjem og da lå det konvolutt i postkassen. Fineste Vibbedille har sendt meg julekort. Eller skrytekort, haha.. jeg måtte le litt. Ikke lenge siden hun sendte julegave. Det gidder ikke jeg, sende julegave og deretter julekort, men Vibbedille er som nissemor hun, styrer og ordner der på vestlandet, og virkelig verdsatt er det!! Det ble liksom prikken over i’en på en fantastisk fin dag. Desember startet ikke så bra, men nå er bare alt helt topp igjen. Hjemme på sofaen med jul rundt meg, pakker under treet, jentene på fanget.. lykke!! 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#lykke #bunny #bunnytrash

Husker dere Blu og Jewel fra animasjonsfilmen «Rio» fra 2011? De var Brillearaer, eller Spix-araer, fantastiske små blå papegøyer som allerede var i alvorlige problemer da filmen ble laget.

Brilleara (Cyanopsitta spixii) er betegnet som «verdens sjeldneste fugl». Den tilhører gruppen med araer og er eneste art i slekten Cyanopsitta.

Den siste ville Brillearaen forsvant i oktober 2000, og innen 2019 ble arten offisielt erklært utryddet i naturen. I over 20 år var de eneste overlevende noen få fugler som levde i fangenskap rundt om i verden.

Men naturvernere nektet å gi opp.

Brilleara ble erklært utdødd i naturen, men noen få eksemplarer ble holdt i fangenskap. Om det fantes en vill bestand bestod den trolig av færre enn 50 fugler. De fleste av disse var en del av redningsprogrammer som forsøkte å få arten til å formere seg, slik at den skulle unngå å bli helt borte. I 2016 ble en fugl observert i delstaten Bahia, uten at kjønnet ble identifisert. Noen år etter, i år 2000 ble en hann observert. En hunn ble straks satt ut for å få til naturlig formering, men denne døde straks etter at den ble satt ut. Hun fløy inn i en høyspentlinje.

Programmet som forsøker å bevare arten, viser seg nå å ha hatt en viss suksess, som i Loro Parque på Tenerife i juni 2004.

I 2022, etter år med nøye avlsprogrammer, ble 52 Brillearaer sluppet tilbake til sitt naturlige habitat i Brasils tropiske tørrskog i det nordøstlige Brasil.

De tidlige resultatene er lovende. Nå, for første gang på flere tiår har det blitt født unger i naturen. De særegne lokkene til disse vakre blå fuglene gjaller igjen gjennom caatinga-skogen.

Det er fortsatt tidlig. 52 fugler er en liten bestand, og de blir nøye overvåket. Men for første gang på over to tiår er det faktisk reelt håp om at disse vakre fuglene kan ha en fremtid i naturen igjen.

Er de ikke nydelige? Er det liv, er det håp, tenker jeg. Håper det blir mange brillearaer fremover. Ikke sant?!!

Les også om: «Flyvende rever», «Luzons blødende hjertedue», «Hornnattravn» og «Shima-Enaga snøfe».

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#brilleara #spixara #papegøye #fugl #bunnytrash #bunny

Løgnene fortsetter, bøker skrives, tv-serier lages, det blir mer og mer om rampenisser. Folk blir hjernevasket og indoktrinerte med usannheter, tøys og tull. For tre år siden postet jeg et innlegg for å oppklare, dele sannheten om denne rampenissen som det ble først laget et eventyr om i 2005, før han så ble et «gremlin-fenomen» som spredte seg internasjonalt og ble til titusenvis av forskjellige rampenisser. Dere kan tro hva dere vil, men det er fortsatt bare én rampenisse!!

I gamle dager hørte man lite om Julenissens familie, og mange lurte på om han bodde ensom på Nordpolen, om han hadde en kone, om han hadde barn, eller om det bare var han, reinsdyrene og hans små hjelpere? Men etterhvert kom det for en dag, jovisst har Julenissen en kone, Nissemor. Selvfølgelig er der en Nissemor, hvem skal vel ellers holde kontroll på alle julenissens oppgaver?

Nissemor er ikke bare julenissens kone, hun er også hans største og viktigste støttespiller. Hun lager verdens beste grøt, ved hjelp av en superhemmelig oppskrift som har gått i arv i generasjoner. Når det kommer til barn, så heter det seg at Nissemor og Julenissen aldri fikk noen barn. Derfor har det seg slik at de anser alvene, altså Julenissens små hjelpere, reinsdyrene og andre borgere, isbjørnene, selene og polarmåkene på Nordpolen, som deres familie.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ingen familier er perfekte, så jeg kan avsløre en dypt bevart hemmelighet. Dette er vanskelig å tro på, men som sagt, denne historien handler om sannheten om Rampenissen, og her kommer sannheten. Hva dere velger gjøre med denne sannheten er opp til dere!! Men det har seg altså slik at Nissemor og Julenissen har et barn, de har faktisk en sønn, og det er nemlig Rampenissen. Han ble døpt Smultring, men mange kaller han Elf, fordi Nissemor og Julenissen ville at man skulle tro at den vesle gutten var en av alvenes folk, og ikke deres sønn. For hva ville vel folk tro hvis de fikk vite at selveste Julenissen hadde en skikkelig rampete sønn?!

Det var på grunn av Julenissens sønn, Rampenissen, at det ble slik at Julenissen alltid sa «Ho Ho Ho, er det noen snille barn her». Dette var noe han og Nissemor hadde blitt enige om. For de to trodde nemlig at de kunne få Rampenissen til å bli lydig og snill hvis han trodde at rampete barn ikke fikk julepakker. Men Rampenissen var en oppvakt og smart liten gutt, han gjennomskuet bløffen, for rampete barn fikk julepakker de også. Nissemor og Julenissens barneoppdragelse var en total fiasko, og slik forble det at de fortsatte å holde hemmelig Rampenissens opphav.

Det er mange historier om Rampenissen og hans påfunn. En hendelse var slik at Rampenissen var ute og lekte en dag. Han hadde fått en leke-kolibri fra Julenissens verksted. En kolibri er en veldig liten fugl. Han, Rampenissen altså, hadde vært svært ivrig på å prøve den nye leken og mast på Nissemor om han kunne få være ute og leke med den.

Så kom den dagen da Nissemor var i gang med å lage verdens beste grøt etter den superhemmelige oppskriften sin, hun hadde rett og slett ikke tid selv til å være ute med den lille Rampenissen, derfor hadde hun med streng pekefinger bedt den lille gutten om å ikke gå inn i den gamle hytta som lå like ved. For der var ikke ryddet barnesikkert etter vedhugging.

Rampenissen lovet, og løp deretter ut med leke-kolibrien sin som som fløy rundt hodet på han med alle sine vakreste farger over den hvite snøen på Nordpolen. Etter hvert mens Rampenissen var opptatt i leken kom en av de store alveguttene fra juleverkstedet bort til ham og spurte han om han fikk prøve kolibrien litt. Rampenissen ga gutten lov, og kolibrien ble trukket opp til å kunne fly mange meter. Og kolibrien kunne fly altså, dette var en kvalitetsleke som sikkert ethvert barn ville ønsket seg, om de bare hadde visst den eksisterte.

Men så skjedde det noe, den store gutten hadde trukket opp kolibrien så mye at den fløy avgårde og inn ventilen til den «forbudte» hytta som Nissemor med streng pekefinger hadde bedt han holde seg unna. Og Rampenissen fornektet seg ikke, det var ikke første gang han gjorde det motsatte av hva han var blitt bedt om. Selv hvor klinkende klar og streng Nissemor hadde vært, så løp Rampenissen selv inn i hytta for å hente kolibrien, i stedet for å varsle Nissemor eller hente noen andre voksne til å hjelpe seg.

Han så en øks i hytta. Og som den rampete nissegutten han var så lot han seg selvsagt begeistre av denne farlige gjenstanden. Denne måtte han bare prøve, han visste han aldri ville fått lov av noen voksne, Nissemor eller Julenissen, så her ivret han til mens han hadde muligheten, og bestemte seg da for å prøve øksa på en gammel stubbe ute på tomten. Han la så en kubbe på stubben, for han ville se om han klarte dele den i to. Han visste inderlig godt at han ikke skulle gjøre dette, på samme måte som han visste at han ikke skulle gå inn i hytta. Nissemor hadde nemlig før sagt til han at øks er ingen leke, øks er ikke for barn, men for voksne menn og tøffe kvinnfolk, at øksen er farlig og kan kutte av et bein eller en arm.

Men Rampenissen var rampete, han var født rampete. Nå hadde han gått inn i hytta, han hadde funnet øksen og nå skulle han prøve den. Han løftet den høyt over hodet, den var tung og vanskelig å holde stødig, og under et sekund etter hørtes et hyl over hele Nordpolen. Ingen som var på Nordpolen denne dagen kommer noen gang til å glemme å glemme dette hylet. Polarmåkene flakset av gårde mot Sverige, selene svømte mot Norge, og isbjørnene gjorde på seg. Og synet som møtte de som kom til åstedet like etter, ble nok som brent på minnet deres.

Hvordan den lille rampete gutten gråt og hoppet rundt som gal. Nissemor kom løpende ut og så gutten hennes ute ved stokken, så fikk hun øye på øksen ved siden av gutten, og at guttens stortå var kuttet av. Det er overhodet ikke morsomt å få kuttet av en stortå. Blodspruten strålte utover plassen i den hvite snøen. Rampenissen fikk hjelp og måtte deretter ligge i sengen sin og gråte hele dagen, og stortåen var tapt for alltid. De hadde nemlig en stor julegris på Nordpolen akkurat da, som skulle årets juleribbe, og den hadde spist opp stortåen til Rampenissen.

Leke-kolibrien var borte, og det ble ikke laget flere slike i julenissens verksted. Ikke kunne dem lage en ny tå til Rampenissen heller. De forsøkte, men det gjorde bare vondt verre. Rampenissen har bare en stortå nå. Så da ser man hvor ille det er å ikke gjøre som en blir bedt om. Konsekvensen av å ikke høre på sin egen mor.

Det er bedre å være snill enn rampete, da risikerer man ikke å måtte spise sin egen tå når juleribba serveres julaften. Ikke sant?!! Dette er noe for alle dere der ute å tenke på når dere tuller og tøyser med små tekster og bilder av rampenisser, tenk på Rampenissens skjebne. Man skal ikke tulle med sånt noe, det er ikke snilt å tulle med Julenissens eneste barn, og husk dét er bare en rampenisse, disse andre dere ser overalt rundt omkring, de er noe helt annet – så pass dere!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#rampenisse #bunny #bunnytrash

Brigitte Gabriel, født i Libanon, er kjent for sitt kraftfulle verbale engasjement mot den desidert mest voldelige ideologien (forkledt som religion) verden noensinne har sett, islam. Jeg har nevnt henne i bloggen her før, men jeg er så dårlig til å arkivere at jeg kan dessverre ikke legge ved link. Men uansett, hun er islamkritiker, frafallen muslim som vet hva hun snakker om, og nå er hun rasende!

I en ny video ber hun oss i Vesten om å slutte å være naive. For voldelig islam er midt blant oss. I talen hun holdt i går 17. desember holder hun ingen fingre mellom. Her er talen oversatt til norsk:

«Det er på tide at Vesten våkner. Hvis du ikke bryr deg om jødene, så bry deg om din og dine barns fremtid. Se på Europas julemarkeder. De er barrikaderte som krigssoner. Hvorfor? Fordi radikale muslimer vil angripe og slakte kristne som feirer Jesu fødsel. Julemarkedene i Europa er ikke barrikadert for å stoppe hinduer fra å drepe uskyldige mennesker. Ikke buddhister, jøder, bahaier, ateister. Ikke radikale lutheranere, mormonere, baptister eller scientologer. Nei, de er barrikaderte for å stoppe radikale muslimer fylt med hat.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er på tide å kaste politisk korrekthet i søpla. Vi har et islamsk radikaliserende problem i Vesten. Å ignorere det vil ikke føre til at det forsvinner.

Det importeres folk som ikke deler våre verdier, men som lidenskapelig hater oss. Dette har ingenting å gjøre med Palestina. Dette er rått islamsk hat mot de vantro, kristne og jøder. Og før du våger å skrike opp om islamofobi mot meg –  lytt til hva profeten Muhammed kommanderte sine følgere til å gjøre mot jødene, som skrevet i Hadith (en del av triologien til islams hellige bøker) til Sahih Bukhari. Sitat: «Timen vil ikke begynne før du bekjemper jødene, før en jøde vil gjemme seg bak en stein eller et tre. Og steinen og treet vil si: Å, muslim, å Allahs slave, her er jøden bak meg, kom og drep han.»

Koranen i kapittel 95 kommanderer, sitat: «Bekjemp og drep vantro hvor enn du finner dem. Ta dem som fanger, beleire dem, og ligg og vent på dem i bakhold. Bruk alle strategiske krigsmidler.»

Jeg kan sitere for dere kapittel etter kapittel fra koranen. Dere forstår, jeg er ikke en ekspert som studerte Midtøstens historie på universitetet. Jeg er flytende i klassisk arabisk, og jeg som advarer dere er et øyevitne og overlevende etter terror. Jeg trenger ikke oversettelse av koranen. Jeg leser den på språket den ble skrevet på.

Jeg infiltrerer islamske chattegrupper, hører hvordan de konspirerer på arabisk mens de ler av Vestens godtroende idioter. Jeg drar til butikker tilhørende Midtøsten, i New York, i Virginia, Louisiana, og leser de hatefulle bøkene som de har liggende bak disken for spesielt interesserte. Jeg avlytter samtaler, jeg ser det lille fjernsynet i hjørnet innstilt på Hezbollahs kanaler som spyr ut gift.

Jeg har advart Vesten i 20 år!!

Ja, en modig muslim stoppet en skytter i Australia og fortjener heltestatus. Men fremdeles ble 15 personer slaktet og 42 kjemper for sitt liv. Mer enn 10 til 20 prosent av verdens muslimer populasjon er radikaliserte. Så spar meg for et foredrag om den «fredelige majoriteten». De er irrelevante».

Det Brigitte Gabriel refererer til er den grufulle terroren på Bondi Beach i Australia, der uskyldige jøder ble angrepet. Hun henvender seg til dere som fremdeles har lukket øynene. Hun sier: «Jeg har en nyhet for dere. Det som starter med jødene, stopper aldri med jødene. Det er et ordtak på arabisk: Først kommer lørdag, så kommer søndag. Først dreper vi jødene, så går vi etter de kristne».

Det hun sier er at vi må stå opp, engasjere oss og presse folkevalgte på tøff sikkerhet, streng innvandring fra islamske høyrisikoland, straffeforfølge og utvise kriminelle, styrke etterretningen, alt som beskytter våre familier. Hvis folk ikke reagerer og gjør noe nå, konsekvensene vil bli verre enn i noens verste mareritt!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#brigittegabriel #brigitte #gabriel #libanon #islam #bunnytrash #bunny