Kattost (Malva) er et artig navn på en planteslekt i kattostfamilien som omfatter cirka 25 arter av urter. Artene finnes opprinnelig i tempererte til tropiske områder i Europa, Afrika og Asia. Ingen arter er opprinnelige i Norge, men flere arter dyrkes som prydplanter eller tidligere også som legeplanter. Noen av artene vokser nå vilt i Norge, og en del arter dyrkes som hageblomster. Blomstene er røde, rosa, lilla eller hvite, ofte med mørkere striper. Bladene er håndformede.
Plantene i slekta varierer i størrelse fra ti centimeter til drøyt en meter. Bladene sitter alternerende på stengelen og er hånddelte. Begeret er sammenvokst til et hylster som svøper seg omkring frukten, og under det sitter et trebladet ytterbeger. Det er fem kronblader som hos mange arter er innskårne i toppen.
De flate, runde fruktene spaltes i mange enfrøede delfrukter som ligner ostestykker, og dette har gitt navn til slekten.
Det er kjent at apotekerkattost og småkattost har kommet til Norge som ballastplante. Apotekerkattost inneholder store mengder slim og har vært brukt som slimløsende middel. Den anses altså til å virke mot irritasjoner i svelg og luftveier.
Historie:
Kattost har blitt brukt til forskjellige formål siden antikken. De er spiselige og har medisinske egenskaper. De gamle romerne betraktet Kattost (Mallow) som en delikatesse og brukte den i salater, supper og sauser. De trodde også at Kattost kunne hjelpe med fordøyelsen og lindre sår hals. Mallow var en hovedmat for de fattige og sultne, spesielt i tider med tørke og hungersnød.
Romerne introduserte Kattost til Europa, hvor den ble en populær urt for kulinariske og medisinske formål. Kattost ble også dyrket i England av romerne under deres okkupasjon fra 1. til 4. århundre e.Kr. Det heter seg at det er fra denne perioden den opprinnelige oppskriften til Marshmallows oppsto.
Kattost = Malva = Mallow = Marsmallows!
Det var de mystiske druidene, som var de åndelige lederne for de keltiske stammene som hadde sine tradisjoner og praksis som de forsøkte holde hemmelige. Druidene etterlot seg noen spennende steinstrukturer og symboler som gir oss ledetråder om deres kultur, tro og oppskrifter med Kattost, og Stokkrose som er en annen form for Malva//Mallow (Kattost).
Kattost har mange andre bruksområder enn å lage marshmallows og tøy. Den kan for eksempel brukes til å lage te, sirup, syltetøy, olje, såpe og lotion. I tillegg til at den anses som et naturlig middel mot hoste, forkjølelse, sår, betennelser, hudproblemer og urinveisinfeksjoner. Mallow er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter som kan være til fordel for vår helse og velvære.
Hele planten er helt spiselig med forberedelse og er rik på vitamin A og C samt kalsium, magnesium, kalium, jern og selen.
Dyrking fra frø: Forkultiveres innendørs i mars-april eller sås direkte på friland i mai-juni. Plantes ut etter herding når faren for frost er over.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg leser i Drammens Tidende at to tenåringer skal ha blitt ranet på Strømsø torg i kveld og i 22:30-tiden meldte politiet at de har rykket ut til Strømsø torg etter å ha fått melding om et slagsmål. Politiet er i kontakt med seks personer i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene og undersøker hendelsesforløp.
Like før klokken 23 melder politiet at hendelsen fremstår som et ran hvor fornærmede har blitt holdt fast og fratatt gjenstander. Det er to fornærmede i slutten av tenårene. Politiet heter seg å ha kontroll på gjerningspersonene.
Jeg selv er ikke vitne i denne saken, men har merket meg at Drammens Tidende er svært troverdig hos visse bloggere og insekter som liker å diskreditere meg når jeg ytrer meg i saker som dette. Jeg mener at det må bli slutt på all denne gjengvirksomheten hvor ungdommer utsettes for brutal traumatiserende vold, ran osv..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I 2013 kom det en dag, at en artikkel Nettavisen hadde skrevet i september 2004 seg spredte seg noe veldig på nett. I løpet av et døgn var artikkelen delt av nesten 5000 personer. Dette gikk meg hus forbi, både i 2004 og i 2013, men jeg velger å skrive om dette nå, fordi jeg mener saken er like aktuell enda. Asylsøkere, personer med innvandrer-bakgrunn, og mange av disse sitt forhold til kniver.
Bakgrunnen for at en såpass gammel artikkel ble spredt var disse bussdrapene i Årdal, der gjerningsmannen var en 30 år gammel mann fra Sør-Sudan. Sammenhengen var at artikkelen tok opp det faktum at asylsøkere som kom til Norge den gang fikk utlevert en pakke av Utlendingsdirektoratet (UDI) ved ankomst Norge, so to speak.. Pakken inneholdt kjøkkenutstyr som kopper og kar, brødkniv og kjøttkniv. Det ble delt ut mange mange tusen slike pakker.
Det som fremkom i denne saken var at nettopp disse kjøttknivene hadde blitt brukt en rekke ganger til grusomme kriminelle handlinger. Deriblant ble tre drap utført av asylsøkere med «UDI-kniver» i 2003.
Etter kunnskap om dette lovet UDI å gjennomgå sine rutiner. Derav ble det gjort endringer i kjøkkenpakka til asylsøkere. Alle asylsøkere ble deretter utdelt en kjøkkenpakke med normalt kjøkkenutstyr, utenom brødkniven og kjøttkniven, de ble byttet ut med brød- og kjøttkniv med «butte» tupper.
Altså, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Utlendingsdirektoratet anså altså det som farlig å utlevere brød- og kjøttkniver til asylsøkere. Og da bestemte de at å fjerne knivene var løsningen?? Kniver som en lovlig kan kjøpe på alle mulige butikker i dette landet. Som om dét skulle hjelpe?!!
Jeg bruker si det er ikke våpenet i seg selv som er farlig, men menneskene som bruker våpenene. Se på samfunnet, Norge i dag, etter at UDI sluttet å dele ut disse skarpe kjøttknivene, plutselig er machete blitt et hverdagslig ord. Machete som jeg aldri i min oppvekst hadde hørt om før, nå vet alle hva en machete er.
Hvor kommer disse machetene fra? 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Å lese Illustrert Vitenskap kan by på en del refleksjoner når en leser om naturen, mennesker og mellommenneskelige ting. Det meste som skrives i dette magasinet er basert på forskning, og da blir det en del grubling på hvem man er som menneske, og hvilken plass en har i denne verden.
Det anslås at de første menneskene på jorden levde i Afrika for minst 7 millioner år siden. For 2 millioner år utviklet disse menneskene seg til bruken av mer avanserte redskaper, en evolusjonsutvikling, og det er grunnen til at vi kaller datidens mennesker for ‘Homo ergaster’ – det arbeidsomme mennesket.
For 1,8 millioner år siden utvandret Homo ergaster fra opprinnelsessted til rundtomkring på planeten Tellus, da i hovedsak til områdene som nå kalles Asia og Europa, denne forflytningen ga dem navnet ‘Homo erectus’ – det oppreiste mennesket.
Spor etter arten ‘Homo sapiens’, som det moderne mennesket tilhører, vurderes derimot bare å kunne spores om lag 100 000 år tilbake. I evolusjonær sammenheng er ikke det mye. Homo sapiens vurderes å ha holdt til i Øst-Afrika, der arten klarte seg godt før den vandret ut til resten av verden og utkonkurrerte de tidligere artene.
Da det moderne mennesket, altså Homo sapiens, ble da for om lag 30 000 år siden den eneste menneskearten. Derfra begynte det også å gå raskt med den kulturelle og anatomiske utviklingen. Det kan vi blant annet se ved at mennesker i dag har en tendens til å bli høyere og spinklere enn tidligere.
Det til side så har tiden etter vært sådan at den psykiske endringen har vært mer merkbar enn den fysiske. Kampen om tilværelsen, overlevelse og eksistens ligger bak behovet for oppmerksomhet. Homo sapiens i dag setter oppmerksomhet rettet mot seg selv høyere enn alt annet.
Slik kommer vi inn på dette med narsissisme. Et negativt ladet ord. Flere slenger ut ordet på lik linje med ord som ‘rasist’, ‘konspirasjonsteoretiker’ og ‘hore’ i sine hersketeknikker for å bringe andre til taushet, kneble, i misunnelse og forsøk på å ta oppmerksomheten selv. Mentaliteten i dag er at alt skal handle om ‘meg’. Meg, meg, meg.. meg først, deretter meg, og til sist, meg igjen.
Det heter seg å være to typer narsissister, altså narsissister faller som regel i én av to kategorier:
01). Følsomme narsissister, som blant annet har lav selvtillit og problemer med å motta kritikk. 02). Grandiose narsissister, som blant annet har høy selvtillit og er svært opptatt av personlig makt og vinning.
Det er her tanken min begynner om at alle mennesker i dag er narsissister. Både du og jeg og samtlige rundt oss. Forsøk å henge med meg her nå.
Hvis en søker opp definisjon av narsissisme så vil en få til svar at det er en psykisk lidelse. Sentrale kjennetegn er en sult etter beundring og at en har et ekstremt forvrengt selvbilde. Det betyr at en narsissist overvurderer egne evner og mener at hin er bedre enn andre. I tillegg vil narsissister ofte føle seg sterkt berettiget til andres oppmerksomhet og ressurser.
Såkalte eksperter og fagfolk, psykologer, har som de intelligente Homo sapiens de er, funnet fram til en rekke krav og karaktertrekk som brukes til å stille diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Fem av disse trekkene må være til stede før det er snakk om narsissisme:
⭐️ Høy oppfatning av egne evner som gir ekstremt høy selvoppfattelse.
💜 Arrogant atferd.
🌸 Hele tiden oppmerksomhetskrevende.
🐝 Forventninger til særbehandling fra andre.
🐰 Følelsen av å være helt spesiell og unik.
☀️ Er misunnelig på andre, eller tror at andre er misunnelige på dem.
🖤 Mangler empati.
🧻 Utnytter kynisk andre til å oppnå målene sine.
🩸Føler krav på overdrevet beundring fra andre.
Vi snakker altså 9 punkter. Jeg selv kjenner meg igjen i punkt ⭐️ på enkelte områder har jeg høy oppfatning av egne evner som gir ekstremt høy selvoppfattelse. Jeg kjenner meg igjen i punkt 💜 mange ganger er jeg arrogant. Når det kommer til punkt 🌸 så kan jeg være oppmerksomhetskrevende, ikke hele tiden, like ofte vil jeg ikke ha oppmerksomhet i det hele tatt, men karaktertrekket er jo der likevel. Punkt 🐰 er følelsen av å være spesiell og unik. Er ikke jeg det da? Punkt ☀️ er det å være misunnelig på andre, eller tro at andre er misunnelig på meg. Jeg sliter ikke med sjalusi, men jeg merker jo definitivt misunnelse.
Til eksempel da jeg var i kolonihagen for få dager siden, jeg misunnet dem disse små hyttene på dette idylliske stedet. I går postet ei venninne bilder fra Italia, hun er på ferie der, da ble jeg også misunnelig. På tross av at jeg gledet meg på hennes vegne, skrev ‘kos deg masse’, og vet at det er min tur neste gang, så var jo like forbannet følelsen av misunnelse der.
Jeg går ikke rundt og tror at folk rundt meg er misunnelige på meg, men i noen få tilfeller VET jeg at enkelte er det. Til eksempel så er det enkelte på blogg.no som bærer tydelig preg av sjalusi og misunnelse.
Smack, det var 5 punkter, så ifølge eksperter og psykologer så er jeg altså en narsissist!! Og disse punktene, hvis man skal ‘diagnosere’ noen som narsissister ved hjelp av disse, så bugner det jo over av narsissister. Jupp, strengt tatt alle er narsissister!
Folk er arrogante 💜 har høy oppfatning av seg selv ⭐️ de samme er oppmerksomhetskrevende 🌸 og de fleste krever særbehandling 🐝
Til eksempel, har dere vært i et akuttmottak? Ja det er fælt, noen ganger må en vente maaaange timer. Folk blir sinte på legesekretærene i skranken, blir ufyselige. Stadig oftere kommer det trusler. Folk maser, «er det ikke min tur snart», begynner stille krav og ultimatium.
Etter å ha dratt derfra så klager de i sosiale media på dårlig behandling, ventetid og så videre. Rasende fordi en måtte vente noen timer med et kutt i fingeren eller sånt noe, ikke et eneste ord om, eller forståelse for at bak legesekretærene, på rommene inne på selve akutten så er det småbarn som har alvorlige infeksjoner etter omskjæring, en eldre herre med hjerteinfarkt, ei dame har svelget barberblader og en kvinne har blitt banket opp av mannen sin og har punktert lunge.
Da kommer vi til punktet om 🖤 empati. Det jeg fortalte om akutten viser jo total mangel på forståelse og empati. Likevel påberoper alle seg å være empatiske, men hele tiden avslører vi mennesker oss. Det er ikke empati, i all hovedsak er det «godhetsposering», man bryr seg og henger seg på det politiske korrekte. Det er ikke empati å være politisk korrekt, det er å følge strømmen. Ape ser, ape gjør.
Og snur vi oss rundt og bare kikker så ser vi at alle rundt oss, alt fra nærmeste naboer, sjamaner, prinsesser, mediefolk, politikere, bloggere, politi, grundere, musikere, i det hele tatt, kynisk utnytter andre for å oppnå målene sine 🧻
Vips, der hadde mesteparten av menneskeheten falt inn under hele 6 punkter, og da har jeg ikke engang nevnt følelsen av å være spesiell og unik 🐰 eller misunnelse og sjalusi ☀️ eller kravet om overdrevet beundring 🩸 haha..
Vær ærlig.. hvor ligger du selv i perifereret her? Utforsk sinnet ditt. Visste du at du er narsissist? Og hvilken av narsissistene er du? Den Følsomme? Eller den Grandiose? Jeg er begge deler, men den større andelen er vel den førstnevnte. Bare vær ærlig nå folkens, jeg utfordrer dere!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
En leser kommenterte i går da jeg postet blomsten «Rød Middlemist» at den lignet veldig på «Oleander». Noen ganger tenker jeg at folk ser forskjellig, at det handler om øynene som ser, men i dette tilfellet så skjønner jeg bare ikke at noen ser likhet mellom disse to. «Rød Middlemist» er en Camellia med en tett fyldig blomst med masse kronblader som ligner veldig på en rose. «Oleander» er gjerne helt enkle, med da helst kun fem kronblader ytterst på stengelen. Men «Oleander» er veldig vakker den også..
Oleander (Nerium oleander) er en eviggrønn busk eller lite lite tre om du vil. Oleander er en subtropisk plante som vokser i et vidt område fra Marokko og Portugal til Kina, der den som oftest danner kratt langs bekker, vassdrag og elveleier som tørker ut om sommeren.
Videre leser jeg at Oleander har vært dyrket i middelhavslandene siden klassisk oldtid. Den er fortsatt en vanlig prydplante i hager og parker i de sørligere deler av Europa, og brukes som hekk langs mange veier. Den har vært dyrket i oransjerier (bestemt type drivhus) og på slott siden 1600-tallet.
I Norge har Oleander lenge vært brukt som potteplante, det er mindre av den nå da man er mer opplyste om at planten er uhyre giftig, og bare litt av plantesaften er nok til å ta livet av barn og dyr og skape store problemer for voksne. Den holder på giften selv etter uttørkning. Røyken som utvikles ved brenning er også giftig og jeg leser at det har vært tilfeller hvor folk har blitt forgiftet av å grille kjøtt på greiner av oleander.
Oleander har likevel vært svært populær fordi den er vakker og fordi det ikke er så mange andre blomstrende planter som tåler så mye sol og varme som nettopp den. Den er svært glad i sol og trives godt utendørs om sommeren. Som mange andre planter fra middelhavsområdet vil den gjerne ha en kjøligere hvileperiode om vinteren.
Den er flerårig, selges ofte som ettårig.
I vill tilstand kan den bli en svær busk på opptil fem meter i høyden og seks meter i diameter. Blomstene er hjulformet, fylte eller enkle, og sitter gruppevis ytterst på stengelen. De har en behagelig, mild duft. Den naturlige fargen på blomstene er rosa, men de dyrkede formene fins i flere rosa nyanser samt hvitt. Bladene er lange, smale og læraktige.
Oleander blomstrer mest og trives best i vinterhager hvor den kan overvintre på et lyst sted uten frost (temperatur 12-14 grader). Maksimalt antall godt utviklede skudd i en busk oppnås med alder, den må bli mer enn et år.
Hvis det ikke er behov for å samle frø, fjerner mann blomsterskuddets spiss etter blomstring. Beskjæres forsiktig. Oleander vokser fort, så en bør helst beskjære både på sensommeren og om våren. Hvis en beskjærer for sent om sensommeren kan en risikere at fuktig høstvær kan angripe de åpne sårene og resultere i soppangrep på planten. Oleander er motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, men i skyggen, kan uventilerte områder gi soppsykdommer.
Om sommeren er ideell temperatur 23-28 grader celcius. Om vinteren bør temperaturen reduseres til 10-15 grader celcius. Vannes rikelig, umiddelbart etter at matjorden tørker. Hvis temperaturen i rommet om høsten og vinteren ikke overstiger 20 grader celsius, anbefales det å vanne blomsten ikke mer enn tre ganger i uken. Det er veldig viktig å overvåke vanningen og forhindre forsuring av jorda. Ellers begynner rotsystemet å råtne og oleander kan dø.
Liker gjerne å bli sprayet med vann også innimellom, vis luften i rommet er for tørr, begynner bladspissene å tørke ut. En kan sikre et høyt luftfuktighetsnivå ved å bruke en blomsterpotte med våt drenering, plassert ved siden av busken. Om våren og sommeren, når oleanderen vokser og blomstrer, trenger den mating. For dette kan du bruke organisk eller spesiell kompleks gjødsel. Det anbefales å mate blomsten om morgenen eller om kvelden, en time etter vanning.
Igjen, Oleander er svært giftig. Giftig ned berøring, det anbefales å bruke hansker. Den inneholder kraftigvirkende hjerteglykosider. En kan få uregelmessig hjertevirksomhet og kramper og forstørrede pupiller. Barn kan dø. Dette er viktig at man er klar over at dersom man ønsker å dyrke oleander må man aldri plassere den i små barns rekkevidde. Selv små doser av giften kan få alvorlige konsekvenser.
Nevnt tidligere at folk har blitt forgiftet av å grille kjøtt på greiner av oleander, det er ikke registrert slike tilfeller i Norge. Man kjenner faktisk ikke til mange tilfeller av alvorlig forgiftning fra Oleander hos mennesker her til lands. La det fortsette slik, velg dine planter med omhu. Ønsker du ha Oleander i ditt hjem eller sådan, dyr- og barnesikre den!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg ble sittende å glo på dette bildet, undrende om hva dette er, et insekt joda, men det ser liksom ikke ut som noe insekt jeg har sett før ihvertfall. Ser egentlig ut som ei maur som voldtar ei slags flue. Så da måtte jeg finne ut av det..
‘Den maur-etterlignende trehopperen’ (cyphonia clavata) var navnet jeg kunne finne. Tungvindt langt, men et steg nærmere å finne ut hva dette er for en ‘bug’. En ‘trehopper’ er en ‘hornsikade’ eller ‘tornsikade som altså er en familie plantesugere. Altså de lager faenskap for planter ved å suge plantesaften ut av dem. Det er bare én art i Norge, men i verden er det cirka 2500 arter, ‘den maur-etterlignende trehopperen’ er en av dem, og den finnes i Midt- og Sør-Amerika.
Greia med utseende er at den holder seg trygg mot rovdyr ved late som den er en maur. Det som ser ut som en maur er forlengelsesvekster på kroppen, som de fleste andre insektarter ikke er i stand til å skape.
Greia er at ethvert rovdyr som ser ned bare vil se det som ser ut som en maur. Resten av trehopperens kropp vil gli inn og skjule seg i løvet. Forskere har funnet at dette er en kroppsplaninnovasjon snarere enn en modifikasjon av en eksisterende del av insektets anatomi. Dette er utrolig sjelden i evolusjonen. Forestill deg å bare omgjøre kroppen din til å se ut som noe helt annet, om du skulle risikere bli angrepet av noe. Når faren er over er det bare å fly avsted..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ikke slik at jeg sitter med dyp sorg i hjertet mitt etter at jeg i går ble «tatt på sengen» med at min eks er gått bort. Jeg sitter igjen med masse takknemlighet. Jo, jeg ble sjokkert, reagerte med vantro. Han ble bare 44 år. Det er supertrist, og vondt ja, at livet skulle bli så kort for en som var utrolig livsglad, en som hadde høye mål og framtidsplaner. Det er noe med at det er så lenge siden vi hadde noen form for forhold, kontakt, da blir ikke reaksjonen helt samme som når det er noen en faktisk har i livet sitt. Sorgen er annerledes, oppleves sterkere, når det er noen som står en nær i nåtid, når det faktisk skjer.
Jeg har hatt venner hvis bortgang jeg enda ikke har kommet over på mange måter. Sorgen er der enda, fordi de var en del av livet mitt da de gikk bort. Smertene kommer når jeg tenker på det, så at tiden leger alle sår, nåvel..
Nyheten jeg fikk i går, at Roger er død, satte i gang masse tanker. Det er rart hvordan noen som en hadde vennskap med, forhold til, for mange mange år siden, har gitt ringvirkninger og er direkte årsak til det gode en har i livet sitt nesten to tiår i etterkant. Det slo meg plutselig at Roger var direkte årsak til hvordan jeg har det i dag, og at jeg har min herligste og beste lille familie som jeg har i dag. Plutselig sitter jeg her med enda større takknemlighet enn noen gang før for at våre veier ble krysset og at vi var sammen den tid vi var.
Altså, åpenbart hadde ikke jeg blitt sammen med snuppen min hvis det ikke forholdet mellom meg og Roger hadde tatt slutt. Men oppi alle tankene slo det meg plutselig at noe større skjedde underveis. En rød tråd jeg egentlig aldri før har tenkt over. So to speak..
I går postet jeg innlegget om at han var gått bort, og der nevner jeg hvordan vi møttes. Utenfor en Nattklubb i Pilestredet kom vi i snakk og han inviterte meg med til en venninne på Bislett. Denne venninnen, Anya, hun var polsk skuespiller og tv-personlighet den gang. Vi var mye sammen med henne. Satt på balkongen hennes på Bislett sensommerdager og drakk vin og nøt livet. Omgangskretsen var en del fra tv-miljøet, og Anya hadde den gang ei lita mopsejente boende hos seg, hun het Peggy.
Aldri før hadde jeg kjent noen som hadde en mops, jeg hadde ikke kjennskap til rasen. Hadde sikkert sett mops på bilder og i film (Men in Black), men kjente ingen med mops. Peggy hadde en personlighet som ingen annen hund jeg hadde møtt før. Det var så utrolig spesielt, og jeg ble så fascinert, betatt og forelsket i henne rett og slett. Peggy gikk aldri i bånd, hun gikk løs opp og ned gatene på Bislett sammen med oss. «Alle» kjente henne, og hun kunne gå inn på barer og butikker og hente kos og oppmerksomhet overalt. Noen steder hadde hun egen plass, der var barer hvor gjester måtte flytte seg når hun kom inn, for det var hennes krakk. Jeg lo meg skakk av hele opplegget. Der satt denne mopsen i barene på Bislett og styrte hele showet.
Slik ble det til at jeg der og da bestemte meg for at en dag skal jeg ha meg en mops. Peggy var så utrolig spesiell og hadde så sterk personlighet at jeg kom aldri over det. Hun var helt fantastisk. Peggy Borge. Hun var hunden til Knut Borge fra Spellemannsprisen på NRK, kompisen til vår venninne Anya igjen.
Det gikk cirka 7 år omtrent. Snuppen min og jeg hadde vært sammen over 5 år, og jeg visste den gang at vi glatt kunne ta 5 år til sammen på strak arm. Livet var stabilt, snuppen min og jeg var sikre på oss, vi skulle ta livets reise sammen. Sammen til reisen er over. Slik kom eldstejenta vår, Ella, inn i livet vårt. Snuppen min lot seg overtale til at vi skulle få hund. Han var skeptisk, men som sagt, jeg hadde bestemt meg mange år i forveien. Det var meant to be. Jeg lo den gang, og jeg ler enda. Snuppen min som sa «da skal ikke den hunden være i møblene eller ligge i sengen».
Ella ble kjørt fra Ålesund til Oslo. Det var den nydeligste dagen det året, ikke en sky på himmelen, knallsol, varmt. Da bilen kom og parkerte utenfor Oslo S så tenkte jeg stakkars hund. Det var faktisk den varmeste dagen den sommeren. Jeg trodde at en 8 uker gammel valp skulle bli kokt eller stekt opp. Bagasjerommet ble åpnet. Fram spratt den gladeste, søteste, friskeste og kuleste lille mopsejenta. Hjertet mitt hoppet. Kjærlighet ved første blikk, det er sjeldent. Jeg fikk henne i armene mine og følelsen glemmes aldri. Et av de største øyeblikkene i mitt liv.
Ei venninne kjørte oss to, Ella og meg, hjem til Drammen. Svingte inn foran leiligheten vår. Snuppen min kom ut, og jeg ga vesle Ella til han. Det var en sterk opplevelse skal jeg si dere, for da jeg plasserte Ella i armene hans, da så jeg hele mannen forandre seg. Utrykket, blikket, øynene. Igjen kjærlighet ved første blikk. Ella har smeltet mange hjerter. Hun har styrt showet siden den gang. Her snakker vi den vakreste hundesjel som har gått på fire labber på denne planeten. Og hun ligger og sitter hvor hun vil hun, i sofaen, i sengen, whatever.. hehe..
To-tre år etter kom Ariel, og da var vår lille familie hel. De beste avgjørelsene snuppen min og jeg har gjort sammen var å utvide familien vår med disse småtrollene. Av hele mitt hjerte, ingen er så fantastiske som min herlige lille familie. Dere må gjerne tro noe annet, men slik er det bare.
Dette hadde liksom ikke skjedd hadde jeg ikke møtt disse folkene denne gangen. Knut Borge, Anya og vesle mopsejenta Peggy. Dette hadde ikke skjedd hadde jeg ikke møtt Roger. Så idag er jeg så utrolig takknemlig for akkurat det, for Roger, nok en gang, tusen takk for opplevelsene og minnene kjære deg Roger, du vil aldri bli glemt.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Søndager er avslappningsdager for meg, stort sett. Og i går var det søndag. Bruker å lese litt om blomster og sådan, og stadig vekk kommer jeg over planter som visstnok er meget sjeldne. Om de faktisk er så sjelden som de omtales vites jo aldri helt sikkert, men flere av dem er ihvertfall såpass sjeldne at jeg aldri har sett dem i virkeligheten. Jeg kan nevne (linker—>) ‘Juliet Rose’, ‘Halfeti Rose’ og ‘Black Orchid’.
Og i går kom jeg over denne vakre blomsten, Rød Middlemist (Middlemist Camellia) på engelsk Middlemist Red. Også den er omtalt som ‘en av de sjeldneste og vakreste blomstene i verden’.
Det skrives at Rød Middlemist er faktisk så sjelden at det finnes bare to eksemplarer av den som eksisterer i dag. Blomsten ble tydeligvis utslettet i hjemlandet Kina en gang etter at den ble brakt til Storbritannia. Selv om det ikke er noen konkret forklaring på hvorfor planten ble utryddet i naturen, antas det at overdyrking kan ha hatt en nøkkelrolle.
Rød Middlemist er en vakker blomst som ser ut som en rose og er lys rosa, i motsetning til hva navnet antyder. Selv om det ser ut som en rose, er Rød Middlemist faktisk en type Camellia-blomst. Den er hjemmehørende i Kina, og ble brakt til London i 1804. Den er nå utdødd i Kina, og bare to kjente gjenværende Røde Middlemist-blomster vokser i fangenskap, den ene i en botanisk hage i New Zealand og den andre i et drivhus i England.
Noen interessante fakta:
Den røde kameliablomsten ble brakt til England av en botaniker ved navn John Middlemist, derav navnet.
John Middlemist hadde solgt ganske mange av disse skjønnhetene til publikum da han først introduserte dem i Storbritannia. Så det kan være mer av Rød Middlemist i hager, uten at man vet det.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sommeren 2005 pakket jeg bagen min og flyttet fra nordnorge til Grønland bydel i Oslo. Smalgangen var adressen, og jeg havnet «midt i alt». Dette var en tid da der var sommerparader med dans og festligheter i Oslos gater. Det var også ‘homseparade’ og skeive dager som det het den gang. Dette var før organisasjonen FRI og Pride AS korrumperte homseparaden med sin agenda og skiftet navn til Pride-parade.
Men i 2005 ble det ingen vanlig homseparade, Pride gjorde sitt inntog, og istedet for Skeive dager og homseparade så arrangerte Oslo Europride for første gang. Europride er da en europeisk festival for homofile, lesbiske, bifile og miljøet rundt. Dette regnes som en festival, og den foregår som regel over en til to uker, og avsluttes med en Mardi Gras-lignende parade gjennom byens gater. Sommeren 2005 i Oslo var helt fantastisk med alle disse arrangementene med parader, musikk og dans. Masse flotte menn fra hele verden vrimlet i Oslos gater, lettkledde og fulle av liv.
Dette året åpnet også utestedet Naken i Pilestredet. Helt i slutten av juli måned. Dette var da et utested for homser med et konsept man ikke kunne se ellers i hovedstaden. Jeg var der under åpningen, og da ha levd mesteparten av livet i en liten by, et tettsted i nordnorge, hvor utelivet i hovedsak bestod av brune små puber, og så komme til dette, var nokså surrealistisk. Konseptet var nakenhet. Bak baren stod nesten nakne menn med sine fitnesskropper, ikledd små lakk eller lær mini underbukser. Veggen mellom selve lokalet og toalettene var glass, der kunne man se rett inn/rett gjennom. Det var en heftig kul kveld, og natt. De holdt åpent lenge. Det var da der stengte at jeg møtte Roger, på fortauet utenfor. Husker ikke om han bommet røyk, eller om han bare spurte etter fyr. Vi kom uansett i snakk og han inviterte meg med opp til ei venninne på Bislett.
Derfra var vi sammen hele tiden. Vi ble et par. Grønland var et helvetes sted å bo. Muslimene hadde gjort krav på bydelen og erklært den muslimsk. Homofile venner og bekjente ble stadig oftere slått ned og overfalt på Grønland. Flere havnet på sykehus. Jeg selv ble overfalt av fem stykker og fikk satt kniven mot strupen. Der var flere episoder, men jeg overlevde, obviously. Nonetheless, å fortsette bo der var for meg uaktuelt. Hadde ikke Roger kommet inn i livet mitt da han gjorde hadde jeg nok blitt utsatt for Jihad med kniv eller machete. Faktisk er det slik at homseparaden på den tid startet på rådhusplassen, men fra 2010 ble den satt til å starte på Grønland, for å «ta tilbake» bydelen.
Uansett, Roger og jeg flyttet sammen. Vi flyttet ut av og vekk fra Oslo sentrum. Vi flyttet inn i en liten leilighet på Fornebu, Lysaker. Bare maks 10 minutter å gå fra togstasjonen. Det var helt ypperlig. Det var forresten ikke bare oss to. I ventilen over balkongen vår bodde en flaggermus, som «sang» til oss hver kveld. Gjerne til «Total Eclipse» og/eller «Seemann» med Nina Hagen. Våre sanger.
Utenom snuppen min, og min eksmann så var Roger den eneste av tidligere forhold jeg har bodd sammen med. Vi bodde ikke sammen lenge, det var faktisk det å ha flyttet sammen som fikk oss til å innse at vi skulle ikke i samme retning her i livet. Faktisk helt motsatt. Så da tok vi farvel, og jeg flyttet fra Lysaker.
Roger var sminkør, hudpleier, drev alternativ healing med steiner, krystaller og denslags. Han var entrepeneur og grafisk designer i xxx Design & Cosmetics. Han var helt rå på sitt felt! Selvstendig næringsdrivende med eget studio og en del norske kjendiser i klientellet sitt, og derav vanket vi en del i sådanne kretser den gang. En spesiell episode fra en hagefest på Nesodden hvor jeg møtte ei venninne av han. Hun presenterte seg som Linn (løøøv U grrrl) og vi to kom veldig godt overens. Skravla og lo hele kvelden, om hva husker jeg ikke. Det var bare så rart at i løpet av hele kvelden kom det faktisk aldri frem hvem hun var. Det var dagen etter at Roger sa det var Linn Ullmann. Jeg hadde ingen anelse.
Så satt jeg her da. Noen av dere der ute har kanskje lagt merke til at jeg har begynt å eksperimentere litt mer med hårfarger, sminke og denslags. Jeg har alltid hatt slike perioder, innfall, men nå var det noe jeg lurte på ift sminke, som ikke hvermannsen kan svare på og jeg ble ikke klokere av hverken Google eller YouTube. Så hvem kunne jeg spurt? Jo, Roger..
Roger har aldri likt sosiale medier. For maaange år siden hadde han en FB-profil, men den slettet han raskt igjen. Så jeg har aldri vært oppdatert på, hatt noen form for innblikk i livet hans. Vi holdt aldri kontakt. Jeg har sett han to ganger på alle disse årene etter jeg flyttet fra Lysaker. Men why not tenkte jeg, jeg googler han og finner et mobilnummer, email eller noe tenkte jeg. Så tastet jeg navnet hans på Google og klikket søk..
Det første som da kom opp var dødsannonse og minneside. Jeg sitter her i vantro og sjokk. Sitter her og skriver for å prosessere det hele. Bearbeide. I Stavanger Aftenblad står det «Roger døde fra oss i dag 17. mars 2018. Bisettes i Sandnes kapell».
Igjen, jeg er i sjokk og vantro. Han døde for over seks (6!!!) år siden og ble bare 44 år gammel!! Jeg har skrollet inne på minnesiden, lest hva folk har skrevet. Men ingen forklaring til mine spørsmål fant jeg. Var han syk? Var det en ulykke? Altså jeg mener..
Jeg ser han hadde samboer. Jeg vil tørre å anta han var lykkelig og hadde et bra liv, jeg håper det. Anyways, kjære deg Roger. Tusen takk for opplevelsene og minnene. For deg tenner jeg et lys i kveld. Hvil i fred.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Påan igjen.. jeg klarer ikke forstå hvordan enkelte mennesker istedet for å komme seg ut og oppleve ting selv, hele tiden bruker sin tid på å henge seg opp i hva andre gjør, hva andre opplever, hva andre skriver om, for å så ta dette i bruk til å forsøke diskreditere noen, forsøke å ramme andres troverdighet. Det er jo helt koko, get a life liksom!
Snuppen min og jeg var på Hvasser forleden dag, en skikkelig fin dag var det og vi koste oss masse. Var og spiste middag på solsiden, dessert på andre siden, stoppet innom Tønsberg for litt shopping. Så var det buss for tog tilbake til Drammen, noe som gjorde at det ikke korresponderte med bybussen hjem. Da ble det å tusle en runde i byen, og det er ikke noen nyhet akkurat at det er mye gjenger og vold på kveldene, og at det blir mer og mer av det. Det er heller ikke noen nyhet at jeg skriver om slike hendelser og kritiserer politikere og myndigheter for denne farlige utviklingen. Men det er ikke ofte jeg opplever at noen som ikke bor her, som ikke har noe begrep om hva jeg ser og ikke ser der jeg beveger meg, skriver egne innlegg på blogg.no, og forteller at jeg ikke har opplevd hva jeg har opplevd, at jeg ikke har sett hva jeg har sett.
Slagsmål var det, med flere titalls vitner, og likevel får en blogger som sitter utenfor Hønefoss, altså mer enn 62 km herfra seg til å skrive at det som skjedde ikke skjedde fordi noen har ytret i lokalavisen at en annen hendelse i området er blitt satt i forbindelse med denne hendelsen. Det er jo helt koko. Så ifølge denne bloggeren så skal man da i avhør for en hendelse som ikke hendte? Yeah right..
Det psykeste oppi dette, om vedkommende hadde hørt at her var en hendelse som var misforstått i media, og ønsket å opplyse om misforståelsen, så hadde jo det vært ‘fair enough’, men her er det jo helt innlysende at det handlet om å diskreditere meg, et forsøk på å ramme min troverdighet.. vel, pass på egen troverdighet tenker jeg. Ikke engang en kanne kaffe får den kjerringa der til å slutte være bitch. Må hardere lut til, ei sprøyte kanskje?!
Å gjentatte ganger si at hun ikke leser bloggen min, den må hun lenger ut på landet med. Klikk-klikk-klikk hver dag.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
