Hva er homosur? Det er meg når jeg er sur, ganske enkelt. Ikke ofte dere leser at jeg er sur, men i dag har jeg vært skikkelig sur. Homosur, hahaha..

Såvidt dratt meg opp av senga i dag, holdt på å ordne meg kaffe for mine ti minutter på balkongen for å starte dagen. Jeg har mine morgenrutiner, og da blir dagen så fin atte. Men her ringte det på døren, og utenfor står en guttepjokk, sønn i en av leilighetene i blokka her. Han spør om jeg har sett klærne hans, de har forsvunnet fra vaskeriet. Naturlig at han spør meg siden jeg er tillitsvalgt og vaskeriansvarlig, så den er grei. Jeg svarer at jeg har nettopp stått opp, jeg har ikke vært noensteder i dag, langt mindre på vaskeriet. Dessverre kan jeg ikke hjelpe han..

Et kvarter etterpå ringer det på døren igjen, da er det søsteren til pjokken. Hun fyrer løs at det er mitt ansvar, og det er jeg som må ordne opp i dette. Jeg spør om hva hun mener jeg skal gjøre? Det har hun ikke noe svar på, men siden jeg ikke gjør noe, så må jeg ha tatt klærne. Altså, hun anklager meg for å ha stjelt brorens klær. Hun gir seg heller ikke, og det hele blir en diskusjon om hva som er vaskeriansvarlig sin jobb. Jeg sier at det er i hvert fall ikke å passe på klærne dems.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette har jeg opplevd en gang før, så denne gang sender jeg øyeblikkelig melding til styret i borettslaget og styreleder, så går jeg til vedkommende, ringer på og forklarer at jeg har nå varslet styret om hendelsen, så kan de ta saken med styret, for jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Ikke kan jeg trylle.. og jeg var først innom vaskeriet og sjekket selv. Det jeg ikke kunne skjønne var hvorfor denne gutten skulle ha hatt klærne på vaskeriet, det stod ikke noen på vaskelisten siste døgnet, og maskinene har ikke blitt rørt etter jeg var innom i går ettermiddag. Men når jeg forteller at jeg har varslet styret, da har de plutselig funnet klærne. Ingen beklagelse, ingenting. De hadde visst ikke tenkt å fortelle meg at klærne var kommet tilrette engang.

Slik startet dagen min, og da var resten av dagen satt. Ja, jeg ble så homosur at jeg har bare gått og snøftet i hele dag. Planen for dagen var å rydde, vaske og gjøre møterommet klart til husmøte neste uke. Så skulle jeg ned på butikken og handle masse digg og lage det skikkelig koselig for beboerne i blokka her. Men når dagen startet slik.. jeg var på butikken og handlet, men mistet all lyst. Fant ingen glede i dette. Hvert husmøte vi har hatt har jeg bestilt pizza, vi har hatt pølser, jeg har stått i timesvis og laget vafler og you name it. I dag handlet jeg brus, melkesjokolade, pepperkaker og twist. Kaffe har jeg lagret opp fra tidligere.

Snuppen min sier at jeg burde egentlig fratre fra vervene. Og kanskje jeg gjør det. Men hvordan skal det bli da? De som bryr seg om trivsel, de som ønsker gjøre noe positivt for felleskapet har ikke tid eller anledning. Skal man gi tillitsverv til de som bryr seg minst? De som forsøpler, hyler og skriker og gjør ting utrivelig? Hvorfor ikke disse folka ikke flytter til Midtøsten skjønner ikke jeg. Men homosur er jeg enda, og gleder meg ikke til noe husmøte denne gang. Nå vil jeg bare ha det overstått, så kan jeg heller fokusere på vårt eget. Styre og stelle i eget hjem, glede meg over advent- og førjulstiden sammen med mine nære og kjære, i stedet for å smile pent til jihadister.

Den dagen jeg slutter å være tillitsvalgt her så er jeg stygt redd for at jeg kommer til å rive ut tarmene på noen i stedet for å måtte være behersket og hyggelig mot folk som ikke er det. Det er ikke meg å være hyggelig mot folk som er så utrolig frekke. Jeg har så innmari lyst å bare maltraktere underlivet på dem, rive ut tarmene på faenskapet og mate til rottene på Jul i Vinterland.

Nå har jeg hentet fram lilla lys, lysestaker og adventsstæsj. Har ingen intensjoner om å hoppe over advent i år slik som så mange gjør. Nå skal jeg guffe opp kristne julesanger, Feliz Navidad og Rivers of Babylon hver dag og si Gud elsker deg til alle som irriterer meg fremover. Takk for i dag 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#fjell #drammen #bunny #bunnytrash

Orientjulerose (Helleborus orientalis) er en flerårig blomstrende plante og art opprinnelig fra Hellas, Kaukasus og Tyrkia.

Orientjulerose blir 28–45 cm høy, med blanke grønne håndformede blader bestående av 7–9 småblad med taggete bladkanter. Bladene er læraktige i teksturen og eviggrønne. De koppformede, hengende blomstene dukker opp sent på vinteren og våren, og vokser i grupper på 1–4 på endene av tykke stilker som stiger over bladverket. De har gule støvbærere. Alle deler av Orientjulerose er giftige.

Jean-Baptiste Lamarck beskrev arten i 1789 og ga den sitt nåværende navn Helleborus orientalis («Hellébore du Levant»). Innenfor slekten Helleborus er den klassifisert i seksjonen Helleborastrum, og er nært beslektet med de andre åtte artene i seksjonen. Disse artene er alle svært variable og hybridiserer fritt med hverandre. Det latinske artsnavnet orientalis betyr «østlig». Det vanlige navnet refererer til høytiden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Orientjulerose passer til skyggefulle eller delvis skyggefulle steder, i jord rik på humus. Dyrkede varianter har et bredt utvalg av farger. Den er hardfør ned til −15 til −20 °C. Tyske plantasjeeiere begynte å dyrke orientjuleroser på midten av 1800-tallet, forbedret av nytt materiale fra Kaukasus via St. Petersburgs botaniske hage. Nye varianter ble snart introdusert i Storbritannia. Interessen toppet seg på slutten av 1800-tallet, men slekten hadde falt i unåde på 1920-tallet. Orientjulerosen ble gjenopplivet i hagebruk på 1960-tallet av Helen Ballard, som foredlet mange nye varianter. Kultiverte varianter kan ha enkle og fylte blomster fra nesten sort over til rødlig og rosa samt gulaktig/grønn, men mest vanlig nå er de flekkete. Flekkene skiller dem fra vanlige juleroser.

Orientjulerose trives i næringsrik og veldrenert fuktig jord og får den en plass i sol til halvskygge og trives belønner den med fantastiske blomster. Etter blomstring kommer de flotte blanke bladene som vil stå ut sommeren og gjennom vinteren. De beskytter også neste års knopper som ligger klar i rosetten fra høsten av.

En av årsakene til at disse orienthybridene er blitt så populære er at de har stor variasjon og blomstrer så tidlig på våren. De er noe av det første som kommer og de står ganske lenge i blomst. Blomstene falmer etter hvert og blir grønne før frøkapslene utvikles. Frøene danner ofte nye planter som dukker opp i nærheten. Som regel er dette andre farger og kombinasjoner som kan være spennende.

Orientjulerose tåler mye kulde, men ikke nødvendig å ta overdrevne sjanser. Utviklingen ved driving innendørs gjør at denne kommer seg mye lenger enn om den står ute i bed. Greit å ha den ut på dagen når det er plussgrader, og inn på natta frem til telen er borte. Da skal den plantes ut. Står planta ute året rundt er utviklingen deretter, og de er dermed herdet. Så fort det er tint og mulig å plante dem ut permanent, da har de har det best!

Les også om:

«Vanlig julerose (Helleborus)»

«Mørk rød julerose (Helleborus)»

«Julerose (Hybrid)»

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#orientejulerose #julerose #helleborus #bunny #bunnytrash

I går kveld tikket det inn en melding her, eller en invitasjon er vel mer korrekt å si. En invitasjon til mat og hygge hos ei venninne i nabokommunen. Hun og en annen venninne har en tradisjon med en bakedag i begynnelsen av måneden. Jeg antar det er julebakst som står på tapetet, men snuppen min og jeg er da invitert til mat etterpå. Rakfisk og noe annet godt.

Jeg vet ikke hvem som husker at snuppen min og jeg var invitert til mat og Eurovision på 17. mai? Det var da jeg gikk på en gigantisk smell. Dette er hun samme venninnen vår, og 17. mai var første gang vi var og spiste hos henne, og hvis dere klikker på linken så ser dere. Mat til en hel skoleklasse, bare sånn digg snacksmat, og med det hadde hun satt standarden. Jeg tror ikke denne dama klarer å begrense seg når det kommer til å diske opp med diverse når hun først er i gang. Hun har jobbet som kokk og kjøkkensjef 35 år, så dette er noe hun virkelig liker, og virkelig kan. Og heldig for henne er at jeg er den perfekte gjest til matbordet, jeg setter virkelig pris på sånt!! Fy faen hvor jeg gleder meg!! Lørdag 6. desember, jeg teller ned dagene allerede, for dette blir julaften for meg, hahaha..

Ikke bare er hun overdådig når det kommer til å lage mat, hun er helt «crazy» når det kommer jul også. Leiligheten hennes omtales som «julehuset», hehe.. Kan ikke få sagt hvor mye jeg elsker slikt. Det er en fin tid vi er inne i nå.. ja til livet 🐰

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#jul #rakfisk #mat #fest #venner #helg #lier #drammen #norge #bunnytrash #bunny

Det er noe med å bo i borettslag her på Østlandet. Jeg er oppvokst i borettslag, i nordnorge, og har alltid syntes det var greit. Min mor syntes nok også det har vært greit mtp at hun fortsatte bo der etter at min søster og jeg flyttet hjemmefra.

Når fasader skal fikses så ordner borettslaget det, utskiftning av dører, vinduer og så videre. Snømåking, brøytebiler, renovasjon, det meste blir fikset av borettslaget. Man betaler fellesutgifter og inkludert der er gjerne internett og kabel-tv. Der jeg vokste opp var allting alltid på stell, fint og ryddig overalt. Her i vårt borettslag nå er det også sentralfyring og varmtvann inkludert i fellesutgiftene. Tilogmed er det vaktmestertjenester, VVS og gartnertjenester. Og sist, men ikke minst, en tjeneste som jeg personlig mener burde fjernes. Når noen skal kaste møbler, sekker med klær, leker og whatever, så kan man plassere det i fellesrom, ringe en sentral, så blir det hentet. Ingen ekstra kostnad.

Grunnen til at jeg mener at denne tjenesten bør fjernes er fordi folk innehar frekkhetens nådegave. To dager i uken kan sentralen hente disse møblene og hva det måtte være, men da etter å ha blitt varslet av den enkelte beboer. Men her er det mange som ikke varsler, de bare slenger fra seg og forventer at andre skal ordne opp for dem. Og når sentralen har hentet noe, så finner noen andre det for godt å fylle fellesrom på nytt med enda mer dritt.

Så lenge noen henter det, og ingen må betale ekstra, så blir det en ond sirkel. Sentralen må hente hele tiden, for ting kan ikke stå, det går utover brannsikkerheten og trivsel. Det ser helt for jævlig ut noen steder. Enkelte bryr seg ikke om hvordan det ser ut, tvert imot så opplyser de slekt, venner og familie om å komme hit og dumpe søppelet sitt her, for da slipper de betale selv for dumping. Det som skjer da er at utgiftene øker, og fellesutgifter for oss andre blir dyrere. Dette er det enkelte som ikke skjønner, og det er de samme som blir mest grinete når beskjeden om økte fellesutgifter kommer.

Jeg mener denne hentetjenesten må ta slutt. Folk må fjerne søppelet sitt selv og betale for det selv. På den måten kan vi også spare oss for økte fellesutgifter.

En annen uting er at beboere tror at fellesområdene er deres. Her om dagen fikk jeg beskjed av styret i borettslaget at jeg måtte kontakte beboerne i en oppgang og si at de måtte rydde oppgangen. Titalls sykler, masse barneleker, søppel og whatever. Jeg kontaktet beboerne og sa at dette måtte de fjerne, ellers ville det bli hentet og kastet. Det disse folka da gjorde, etter om og men, var å flytte dette inn på et annet fellesrom i blokka slik at det hindrer oss andre å komme inn i bodene våre, og hindrer brannutgang.

Jeg synes slike folk er usmarte og egoistiske, det er ikke gøy for andre og komme til eget hjem, så må de vasse og snuble i leker og sykler og rare ting som er slengt i gangene. Det ser også for jævlig ut. Heldigvis ikke et problem i min oppgang, men nå er jo jeg tillitsvalgt for hele blokka.. de driter i om beskjeden er at hva som er deres må de oppbevare i egen leilighet, eller de private bodene som tilhører leiligheten.

I dag fikk jeg ny melding fra styret. Jeg må varsle alle beboerne om at om ikke alle fellesrom, oppganger etc blir ryddet før måneden er over. Om de ikke oppbevarer tingene sine i egen leilighet eller bod, vil det fra 1. desember bli hentet av sentralen og kastet. Dette vil ikke falle i god jord hos enkelte. Jeg skjønner at verstingene ikke har plass. Til eksempel er her en familie med to barn, likevel har de ti sykler i oppgangen, en haug av leker, fire-fem sparkesykler og gudene vet hva. Folk snubler i dette, men tør ikke si noe, for «irettesetter» man noen som har bakgrunn fra ikke-vestlige kulturer, gjerne Midtøsten/nordafrika, så kommer rasistkortet flyvende, anklager og voldsomme reaksjoner. Ganske utrolig at de klager på dårlig økonomi og trangboddhet samtidig som de har dette.

Jeg gir flatt faen. Snuppen min og jeg kjøpte leiligheten vår, og innenfor våre vegger oppbevarer vi vår «dritt». Det kalles folkeskikk å ikke belemre alle naboene sine med egen dritt. Jeg regner med jeg får kjeft av enkelte fordi jeg er budbringeren, det får så være, det er meg klinkende likegyldig, og de må gjerne flytte til hvor de kom fra før de havnet her, om de ikke er fornøyde med at de ikke får forsøple og lage det utrivelig for oss andre. Eller hva mener dere?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#fjell #drammen #norge #bunnytrash #bunny

Du har sikkert sett en del bilder av den uten å vite at de heter Quokka? For noen få år siden var det en viral trend på internett hvor kjendiser tok selfier sammen med hva som ble omtalt som «verdens lykkeligste dyr». Videre ble det delt bilder av Quokka som symboler på positivitet, ettersom bilder av ansiktene deres får dem til å se ut som de smiler.

Derav ble det hele veldig misforstått, de smiler faktisk ikke. Likheten med et menneskelig smil skyldes en tilfeldig ansiktsstruktur. Mange bilder av «smilende» quokkaer gikk viralt, og «quokka-selfier» var en superpopulær trend på sosiale medier, med kjendiser som Chris Hemsworth, Shawn Mendes, Margot Robbie, og Roger Federer som ble avbildet sammen med disse fascinerende søte små.

Bildene ble gjerne tatt på Rottnest Island, og medførte til stor økning av turister dit.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Quokkaen (Setonix brachyurus) er en liten Macropodidae (pungdyr) på størrelse med en huskatt. Den er det eneste medlemmet av slekten Setonix. I likhet med andre pungdyr i Macropodidae-familien (som kenguruer og wallabyer), er quokkaen planteetende og hovedsakelig nattaktiv.

Quokkaens utbredelsesområde er et lite område i sørvestlige Australia. De holder til på noen mindre øyer utenfor kysten av Vest-Australia, spesielt Rottnest Island like utenfor Perth (som jeg nevnte øverst her i forbindelse med kjendis-selfier og økt turisme). Og det er noen quokkaer på Bald Island nær Albany. Isolerte, spredte bestander finnes også i skog og kystlynghei mellom Perth og Albany.

En quokka veier 2,5 – 5,0 kg og er 40 – 54 cm lang med en 25 – 30 cm lang hale, noe som er ganske kort for en Macropodidae. Den har en tettbygd kroppsbygning, velutviklede bakbein, avrundede ører og et kort, bredt hode. Selv om den ligner litt på en veldig liten kenguru, kan den klatre i små trær og busker opptil 1,5 meter.

Den grove pelsen har en gråbrun farge som falmer til en brunfarge under. Quokkaen er kjent for å leve i gjennomsnitt 10 år. Quokkaer er nattdyr; de sover om dagen iblant Prikleliljer (Acanthocarpus preissii) og bruker plantenes pigger for beskyttelse og gjemmested.

Quokkaer har et promiskuøst paringssystem. Etter en måneds drektighet føder hunnene én enkelt unge kalt en joey. Hunnene kan føde to ganger i året og produsere 17 joeyer i gjennomsnitt i løpet av levetiden. Joeyen lever i morens pung i seks måneder. Når den forlater pungen, er joeyen avhengig av moren for melk i to måneder til og er helt avvennet rundt åtte måneder etter fødselen. Hunnene blir kjønnsmodne etter omtrent 18 måneder. Når en hunnquokka med en joey i pungen blir forfulgt av et rovdyr, kan hun slippe ungen sin på bakken. Joeyen lager lyder som kan tiltrekke seg rovdyrets oppmerksomhet, mens moren rømmer. Huffameg… trist, men ja..

På fastlandet foretrekker quokkaer områder med mer vegetasjon, både for et bredere utvalg av mat og også for å finne dekning for rovdyr som dingoer, røde rever og villkatter. I naturen er quokkaens utbredelse begrenset til et svært lite område sørvest i Vest-Australia, med en rekke små spredte bestander.

Til tross for at den er tallrik på de små øyene utenfor kysten, er quokkaen klassifisert som sårbar. På fastlandet, hvor den er truet av introduserte rovdyrarter som rødrev, katter og hunder, krever den tett bunndekke for å beskytte seg. Hogst, jordbruksutvikling og boligutvidelse har redusert habitatet deres, noe som bidrar til artens tilbakegang, i likhet med rydding og brenning av de gjenværende sumpområdene. Dessuten har quokkaer vanligvis ett kull og oppfostrer med hell én unge hvert år. Selv om de stadig parer seg, vanligvis én dag etter at ungene er født, bidrar den lille kullstørrelsen, sammen med den begrensede plassen og truende rovdyr, til artens knapphet på fastlandet.

Anslagsvis 4000 quokkaer lever på fastlandet, på Rottnest Island er det anslått til mellom 8000 og 12 000 (2007). Bald Island har cirka 1000. Sent i 2024 ble en ny quokkabestand oppdaget i Perth Hills. Det er første gang at quokkaer har blitt fotografert av allmennheten i Perth Hills, og det er et viktig funn for bevaring av arten. Deres nøyaktige plassering vil forbli konfidensiell. Quokkaen er ikke i fullstendig fare for å dø ut, men regnes som truet.

Etter hvert som klimaet fortsetter å endre seg, endrer også det australske landskapet seg. Som planteetere er quokkaen avhengig av mange innfødte planter for kosthold og beskyttelse. Quokkaer spiser mange typer vegetasjon, inkludert gress, starr og blader. En studie fant at «Bluebells» også kalt «Pink Paper Bells» (Guichenotia ledifolia), en liten buskart i familien Malvaceae, er en av quokkaenes favorittføde. På grunn av faktorer som skogbranner og menneskeskapt påvirkning har plasseringen av den naturlige floraen endret seg, noe som gjør det vanskeligere for dem å få tilgang.

Quokkaer har liten frykt for mennesker og nærmer seg ofte mennesker tett, spesielt på Rottnest Island, hvor de er rikelig. Selv om quokkaer er vennlige, er det noen dusin tilfeller årlig der quokkaer biter mennesker, spesielt barn. Fysisk interaksjon er ikke tillatt, og det er ikke lov å mate dem, menneskemat skader dem.

Og igjen, de er vennlige, men de smiler ikke, dette er ville dyr, at de er de vennligste av ville dyr, endrer ikke at de kan bli redde, føle seg truet, og bite – fordi mange mennesker viser ikke vett og forstand!

Les også om: «Bilby», «Flygende rev» og «Rosa beltemus»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#quokka #bunnytrash #bunny

Det er helt utrolig hvordan berg- og dalbane livet kan være. Fra det ene ytterpunktet hvor man bare er trist og lever i uvisshet med et sykt familiemedlem, til en fantastisk seilas på bøljan blå med masse glede og en fantastisk feiring uten like.

Som flere av dere sikkert har fått med dere så startet forrige uke med at Ariel ble syk og det ble en del turer fram og tilbake fra veterinæren. Torsdag morgen løste det hele seg, og fra da har det bare vært glede. Dermed kunne vi reise på det planlagte minicruiset til Kiel sammen med noen venner, hvor vi også skulle ha bursdagsfest for snuppen min.

Lørdag morgen var trillebagene våre pakket og klare, og jentene dro av sted til våre venner som skulle passe dem. Så ble det toget inn til Oslo, og vi gikk siste biten til Hjortnes hvor båten ventet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da helgen startet hadde snuppen min laget to korte videoer som han hadde postet på TikTok. Noen av dere vet kanskje at han har blitt ganske kjent i TikTok-verdenen, og vi blir stadig stanset av folk som gjerne vil hilse på han, ta selfier, skravle og whatnot. Personlig synes jeg det er ganske kleint noen ganger, for tidvis er det veldig mange som vil ha en bit av han. Siste tiden har jeg tenkt at nå dabber det hele litt av, at det roer seg, at det ikke blir så mye oppmerksomhet rundt snuppen min fremover. Men der tok jeg jaggu feil..

Disse to videoene da helgen startet tok heeeeelt av, begge videoene har hver av dem fått flere visninger enn noen videoer han noen ganger har postet før. Oppimot 300 000 sidevisninger har han oppnådd på noen av sine tidligere videoer, og en av disse nye har fått litt flere visninger enn tidligere rekorder, mens den andre hadde fått mer enn det dobbelte da vi ankom Hjortnes. Og med en gang vi ankom begynte folk å flokke seg rundt han, ville hilse og denslags.

Snuppen min visste jo ikke at akkurat disse videoene skulle ta så av i den grad de har gjort, og i den ene videoen forteller han at vi skal på tur med Color Fantasy, og dette har jo hele Norge fått med seg. Skjønner dere??!!!

Vi møtte vennene våre, hilste på masse folk, og fikk sjekket inn på lugarene. Snuppen min og jeg var på casino og spilte litt, handlet på tax-free, og så stelte og kledde vi oss til middag på Mama Bella Pizza Ristorante. Det var skikkelig koselig, som alltid nydelig mat og god service, og vi fikk hilst på ei venninne vi har fått som jobber der og alltid tar seg av oss når vi er ombord. Etter snuppen ble «kjendis» på TikTok så følger tilogmed Kapteinen han, så dere kan tro vi blir ivaretatt ombord, haha..

Etter mat ble det vorspiel på lugaren og påfølgende fest i etasje 14 på diskoteket der. Vi fant en ledig bås, og vips så satt halve diskoteket rundt oss og det ble full fest. Hellige kaninmåne så artig vi hadde det. Snuppen min klarte å komme seg til sengs i femtiden på morgenen, og klokken ti gikk vi i land i Kiel hvor vi kikket litt på julemarkedet (som var stengt, haha). Og så var det frokost og full fest på Lövenbrau.

Dette er altså bursdagen til snuppen min, og den ene videoen han postet gikk totalt viralt og det ble hans første video som passerte 1 million visninger. Han fikk altså en million visninger på bursdagen sin.

Om bord i båten igjen så fikk vi handlet oss parfymer. Jeg kjøpte meg den siste fra Versace, den er sinnsykt god. Jaggu fikk jeg handlet en julegave også, så nå har jeg allerede kjøpt to julegaver, og vi er enda bare i november. På ettermiddagen samlet vi venner oss igjen i restauranten og koste oss der. Mens vi satt i restauranten logget snuppen min seg inn på nettet og oppdaget en meldingsforespørsel fra noen ukjente.

I meldingen stod det noe slik som «hei, vi er på casino, kan dere komme dit, vi har laget noe til deg».

Snuppen min skjønte jo at dette var noen som kjenner til han fra TikTok, så etter maten gikk vi hele gjengen til casinoet for å hilse på. Der tok det helt av, plutselig ble det høy musikk i høytalerne, og en låt vi aldri hadde hørt før ble kjørt for full galopp. En låt om snuppen min, og den sangen var drit fengende, kjempemorsom tekst om hvor kul og morsom, for et vinnende vesen og alt mulig snuppen min er. Disse folka hadde laget en låt om han, fordi de digger han. Og da visste de ikke engang at det var bursdagen hans. Altså, dette ble en bursdag han ikke glemmer. En video på TikTok som brøt alle hans tidligere rekorder, og nå en sang laget om han, av helt fremmede folk. Og dette er en låt som er utrolig bra og kunne blitt både en hit og en landeplage om den blir offisielt utgitt!!

Etter dette var festen igang igjen, med vorspiel og disko og hele pakka, og da enda bedre fest enn natten før, noe en skulle tro ikke kunne være mulig!!

Jeg må le når jeg tenker på det. På blogg.no erklærer bloggere seg for toppbloggere, konger og dronninger når de får noen titalls visninger på bloggen sin. Snuppen min sin ene video ruller og går enda, den er straks på 1,4 millioner visninger, har fått tresifret antall likes, og er i skrivende stund delt 129 284 ganger. Han omtales som en ikonisk diva, hahaha.. det er laget sang om han, og det er også blitt laget en vinyl egen dukke av han. Jeg dævver.. den skal jeg vise dere en annen gang.

Yupp, så da ble det to døgn med full fest, og jeg selv var såpass sent i seng i natt at jeg ikke rakk kaffe og røyk før vi gikk i land her i Norge i dag. Det var tungt å strategisk få pakket trillekoffertene våre, var plutselig mye som skulle være med oss hjem. Koffertene ble svintunge, men nå har vi altså massemasse digg her hjemme, etter en helg ingen av oss som var om bord på Color Fantasy denne helga noengang kommer til å glemme. Helt amazing, truly amazing!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#colorfantasy #colorrline #kiel #homselomse #minicruise #norge #bunnytrash #bunny

Astrid Lindgren klaserose (Rosa ‘Astrid Lindgren’® ) er en 100-110 cm høy, opprett klaserose med en noe busket vekst og et mørkegrønt, blankt bladverk. Et synonymt navn er Rosa ‘Dream Sequence’. Denne klaserosen er en hybrid (krysning), som ble foredlet fram av det danske firmaet Poulsen Roser A/S, i 1981.

Astrid Lindgren har rosa, halvfylte, 9 cm brede, skålformete blomster med en svak fruktduft, som sitter 10-15 blomster i klaser. Sorten har en bra gjenblomstring utover hele sesongen.

Klaseroser trives best i minst i en 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord, dette gjelder stor sett alle roser, og de må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel eller Hagegjødsel». Andre gjødselslag kan selvsagt også brukes om nødvendig.

Klaseroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt.

Klaseroser må beskjæres årlig om våren, helst etter at faren for nattefrost er over. Roseplanten skjæres ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter tilbake til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse ut på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring.

Klaseroser formeres med poding, det vil si ved okulasjon (knoppoding) på en egnet grunnstamme. Rosa ‘Astrid Lindgren’ tilrås plantet til klimasone H5. Dette er en sunn og frisk rose som blomstrer hele sesongen fra juni til frost. Utrolig vakker synes jeg!

Les også: «Roser».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#astridlindgren #dreamsequence #klaserose #rose #blomst #plante #bunnysblomster #bunny #bunnytrash

Vi er fremdeles på bøljan blå, storkoser oss og har litt av hvert å feire, så derfor blir dette innlegget veldig kort. Loddet ble skrapet før vi reiste hjemmefra, vant ingenting, men vi har vunnet såååå utrolig mye nå i helga at det er bare å fryde seg. Mer om det en annen dag.

Nå er det hæla i taket igjen etter et par timer på casinoet hvor det skjedde litt av hvert, men som sagt, mer om det etter hvert.

Kos dere masse folkens, det gjør vi. Husk at såvidt vi vet så lever vi bare én gang, og da er det bare å LEVE så godt en kan!! 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#skrapeloddet #bunnytrash #bunny

Jeg minnes godt i oppveksten at vi barna ble skremt med omtaler om nøkken. Det var fisketurer, camping- og hytteturer hvor de voksne ikke ønsket at vi barna skulle gå til bestemte, vann, tjern eller whatever. De sa at vi ikke måtte gå dit, for da kunne nøkken komme.

Det jeg synes er veldig rart er at jeg faktisk hørte etter. Normalt var jeg et barn som ville gjort det motsatte. Om noen hadde sagt til meg at jeg måtte ikke gå i skogen fordi det er løver der, så kan dere banne på at jeg hadde dratt på løvejakt. Men jeg jaktet ikke på nøkken. Hvorfor ikke? Jeg tror det har med at jeg ikke visste noe om hvordan nøkken så ut. Jeg visste ikke hva jeg skulle se etter. Når jeg spurte så visste ikke de voksne noe særlig om nøkken heller. Det var ingen historier eller beskrivelser. Nøkken ble liksom litt farlig mystisk. Når jeg spurte hva nøkken var, så var det bare et vesen eller «noe» som fikk barn til å forsvinne.

Hadde noen sagt sjøorm, så hadde jeg et levende bilde i hodet mitt, noe å gå etter, så da ville jeg nok dratt for å se etter sjøormen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hadde jeg levd på slutten av 1600-tallet så hadde det nok helt sikkert blitt noen ferder for å se etter sjøormer, for på den tiden var visst sjøormer veldig vanlig, eller nokså vanlig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg hadde nok dratt til Drammen for å se den berømte sjøormen som ble observert her..

Jeg fant en artikkel som forteller at et fryktelig sjøuhyre oppholdt seg i Drammensfjorden på slutten av 1600-tallet. Faktisk nær land ved brygga på Tangen, omtrent samme sted som «Piratene i Drammen» oppholdt seg den gang. En ting var ryktene om et sjøuhyre som fikk folk til å strømme til, en annen ting er denne bestemte episoden hvor hele 11 vitner bekreftet at de hadde sett monsteret denne samme dagen. Følgende nyhetsmelding ble utsendt: «Det var først da sola sto høyt på himmelen og det begynte å blåse at ormen rettet seg ut i hele sin lengde og forsvant i dypet».

Dette var i 1687, og nyheten ble ikke formidlet av noen hvemsomhelst. Nyhetsmeldingen ble signert sogneprest Jonas Ramus i Norderhov, ektemannen til Anna Colbjørnsdatter, prestefruen som hele samfunnet her hadde respekt for. En forstandig dame som også forsynte svenskene med god mat og drikke, slik at de ble et enkelt bytte for norske styrker, og måtte returnere til Sverige..

Sognepresten skrev den gang: «anno 1687 er i Dramsfjorden sett en stor sjøorm av mange mennesker og på en gang 11 mennesker allike.» Biskop Erik Pontoppidan, som også var en mann med stor autoritet, skrev at sjøormen i Drammensfjorden var hele 300 alen lang, hvilket faktisk tilsvarer nærmere 200 meter. Så ja, en kan forstå at sjøormen i Drammen av flere ble omtalt som sjøuhyre, for dette var et enormt vesen. Tenk dere selv, 200 meter…

Det er observert mange sjøormer i Norge, men trolig ikke et så stort og fryktinngytende eksemplar som dette. Akkurat denne sjøormen er sannsynligvis også den eneste som er observert av så mange, samtidig.

Seljordsormen er jo absolutt kjent inn i vår egen tid, og noen mener ennå å ha sett den. Med noen års mellomrom hører man alltid noen som begynner snakke om ormen i Seljord, og sjøormer er observert til alle tider i historien, egentlig. Men som skrevet i starten, slike observasjoner var langt hyppigere i tidligere tider enn i dag.

Vedkommende som har skrevet teksten jeg nylig leste hadde gjort litt undersøkelser, og kjappe googlesøk omtaler en sjøorm i Romsdalsfjorden, observert av fire fiskere i 1815, med en anslått lengde på 15 meter. På Hvaler i 1903 observert seks menn en sjøorm som angivelig hadde pukler på ryggen, var 15-20 meter lang, med en så svær kjeft at det ble anslått at en voksen mann kunne stå oppreist i åpningen. Nordmenn er kanskje kjent for å overdrive, men observasjonen ble trodd på da en av de seks mennene var en prest. En må jo tro på en prest, ikke sant?! Ved Ålesund ble det observert en sjøorm så sent som i 1999. Den ble sett 200 meter fra land og var angivelig ca 30 meter.

Monsteret i Drammen skilte seg ut, ble beryktet og berømt, fordi det var altså nesten 200 meter langt, i følge hele 11 vitner. Det fins ingen liknende observasjoner langs norskekysten eller i innsjøer. Ingen over, ingen ved siden. Hvordan kunne det ha seg at et sjømonster nær Drammen sentrum ble observert av ikke mindre enn 11 vitner samtidig? Ingen ble tatt i løgn, samtlige tviholdt på historien til de endte sine dager..

Jonas Ramus, altså soknepresten, var kjent for å være litt slapp i kildebruken. Han mente mye rart, uten å stille store krav til dokumentasjon. Men hvordan dokumentere sådan observasjon på den tiden? Men med 11 vitner, så kan man ikke si at det er løgn? Viktig er det å huske at sjøormer var en helt vanlig skapning på den tiden. Det var mange som mente å ha sett sjøormer, og det var like mange som fryktet sjøormer som nøkken eller huldra eller andre skrømt. Det var noe folk levde med den gang, og muligens er det ikke så tilfeldig at prester gjerne oppgis som kilder. Kirken hadde en egeninteresse av å skremme folk. Kirken kunne tilby bønn og trøst for at slike uhyrer skulle forsvinne. Det gode kunne bekjempe det onde, slik at en harmonisk og fredelig tilstand kunne gjenoppstå. Man kan spekulere, men 11 personer var fremdeles mange vitner for en lik beskrivelse av en hendelse..

Det finnes også en historie, og visstnok er dette den eneste som skal ha stått ansikt til ansikt med et slikt monster, sjøorm eller uhyre, var også et prest. En av de mest detaljrike skikkelser av mytisk sjøorm er nedtegnet av den berømte Hans Egede (1686-1758). Dere kjenner til biskopen som var misjonær på Grønland?

Hans Egede kom til Grønland i 1721 som «kongelig misjonær» med sin kone Gjertrud Rasch, på leting etter etterkommerne av den norrøne bosetningen der. Det var en utbredt frykt i Danmark-Norge for at disse gamle samfunnene fremdeles var katolske, siden de hadde mistet kontakt med moderlandet før reformasjonen. Egede fant snart ut at den norrøne bosetningen ikke eksisterte lengre, og han begynte i stedet å drive misjon blant inuittene. Han grunnla Godthåb (Nuuk), som i dag er Grønlands hovedstad, og i 1741 ble han utnevnt til superintendent (biskop) over Grønland.

På en ferd over havet sto Hans Egede plutselig ansikt til ansikt med dette sjømonsteret, han skrev som følgende: «Den 6. juli 1734 kom det til syne et fryktelig havdyr, hvilket reiste seg høyt over vannet. Det hadde en lang, spiss snute og blåste som en hval. Kroppen syntes å være begrodd av skjell…»

At sjøormene er mye eldre enn 1600-tallet forteller vikingsagaene oss. Da kong Olav Tryggvason (968-1000) bygde sitt største og mest fryktinngytende krigsskip, fikk det navnet «Ormen Lange», oppkalt etter en sjøorm. Selv på 1800-tallet var sjøormene vanlig å se i mediene. Vi har jo alle hørt om «Nessie», sjøormen i Loch Ness, jeg husker ikke når hun ble observert første gang, men det var vel på 500-tallet? Altså 1500 år siden, og enda har hun det med å vise seg innimellom.

Fins det sjøormer? Det fins ingen bevis for det, selv om mange hevder å ha sett dem. Og på slutten av 1600-tallet, var det mange som var sikre på at det fantes en i Drammensfjorden. Den største noen gang observert av arten, rett nedenfor skråningen her jeg bor.

Les også om:

«Heksebrenningene i Drammen»

«350 år gammel krypt i Drammen»

«Homoekteskap-skandalen i Drammen»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#sjøorm #drammen #norge #bunnytrash #bunny

I dag er det lørdag 22.11.25 og snuppen min og jeg står på farten for å komme oss på minicruise til Kiel, Tyskland sammen med noen venner. Dette har vi sett fram tid, og det blir garantert knallbra!! Må bare si til dere som etterlyser daglig blomsterinnlegg fra meg at fram til våren vil ikke disse innleggene komme daglig, men vekselvis sammen med innlegg om eksotiske dyr. Denne uken har jeg blant annet postet innlegg om «Stekt eggmanet» og «Påfuglreke»

Med det sagt, konseptet «velg din blomst» fortsetter hver helg og nærmer seg 1års jubileum. Det er i desember. Men først tar vi for oss denne helgen, vi er fremdeles i november og jeg håper dere har to minutter å avse til denne helgens «velg din blomst».

01). «Pinsekaktus»

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

02). «Blossfeldia»

03). «Kaninører»

04). «Novemberkaktus»

05). «Svigermors pute»

06). «Nattens Dronning»

07). «Hvit korallkaktus»

08). «Påskekaktus»

09). «Hvit Orkidékaktus»

10). «Julekaktus»

Tusen takk til alle dere som deltar og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰 Ønsker dere en alle tiders opplevelsesrik helg, måtte havdronningen og modergudinnen være god mot dere, og dere mot hverandre!! Takk for at dere er innom, leser, liker, deler og deltar, det gjør det verdt å fortsette.

Tusen takk igjen, ha en fortsatt fantastisk bra helg og kos dere masse, slik vi skal på bøljan blå! Ship O’hoi!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#velgdinblomst #bunnytrash #bunny