Mennesker gir fra seg mer hat enn noe annet. Hat er en naturlig menneskelig følelse, men svært få innrømmer å besitte den følelsen. Man lyver for seg selv og andre, påstår man ikke hater noe eller noen, bortforklarer med begreper som frustrasjon og avmakt, og med fornektelsen fortsetter man handlinger som vitner om helt andre ting enn for eksempel likegyldighet eller kjærlighet. Ved å innrømme egne følelser, kun da kan man bearbeide dem og forhindre at vonde følelser får utløp i onde handlinger.
Man påstår at man er engasjert og ønsker en bedre verden, men når det gjelder, så involverer man seg ikke. «Man velger sine kamper», påstår man. Når man ser at andre er nedsettende og kommer med hatefulle ytringer mot noen, så følger man strømmen og kaster seg med der. I sosiale media, i kommentarfelt ser man hvordan folk tømmer seg for hatytringer. Alt fra dårlig tildekkede ytringer, til de verste grusomheter. Hatet mellom mennesker, grusomheter begått mot hverandre, er det mye mer av, og mye tydeligere enn kjærlighet. Ingen av de samme går først i toget for den gode sak. Hadde man bare øst på med kjærlighet, på nivå med halvparten av hatet man sender ut, så hadde verden gått i en bedre retning.. dét er ganske utrolig!
Jeg leste en som skrev i et kommentarfelt her om dagen at hans største ønske nå i livet var fred. Kommentarene han fikk gikk i hovedsak på at han var en naiv idiot, patetisk og ja.. hat ytringene strømmet på. Fordi han ønsket fred! Det forteller en hel del om alle oss andre og hva vi bedriver.
En ser hvordan folk kan forfølge andre, oppsøke personer på blogg og i sosiale media for å skrive stygge nedsettende ting. Såre, gjøre andre vondt, forsøke plage og irritere. Forsøker krenke, og skylder på at folk er lettkrenka. Sender hatmeldinger i kommentarfelt og mener det er berettiget.
Mens jeg var i selskap og på fest i helgen, levde livets glade dager, som vi burde være flinkere til å unne oss, skjedde en stor begivenhet. To presidenter møttes i USA for å utarbeide en fredsavtale, det hele tok en dramatisk vending.
Det hele ble det oppstandelse av, mildt sagt. Jeg bare måtte se det hele selv, hele opptrinnet fra begynnelse til slutt, fra flere vinkler og kringkastingskanaler, se reaksjonene fra de andre menneskene i rommet, få oversatt det som ble sagt på fremmed språk. Dette var direktesendt på tv, men likevel lar folk klipp, lim og ytringer fra media påvirke i høy grad hva man tenker om dette, på tross av at man kunne se hele seansen selv. Hva med å stenge ute støyen rundt og koble hjernen.. hva skjedde?!
Yupp, mens hele verden så på, kollapset Ukrainas siste håp i Det hvite hus. På tilsynelatende bare ti minutter ble den diplomatiske broen som kunne banet vei for en fredsavtale og hindret Ukraina i å synke ned i avgrunnen og gå i retning av å opphøre eksistere. På ene siden satt en president som manglet fullstendig sans for spillets regler og evne til å lese rommet han satt i. Hans rådgiver satt i rommet og gjemte seg bak egne hender. En visepresident i vertslandet krevde respekt, og hans leder, en forretningsmann som enhver burde vite ikke gir bort noe gratis, hadde krav. Her gjelder «gi og ta» prinsippet. Med slike egoer av ypperste klasse kan man kun forhandle, intet annet, men istedet så ble dette møtet inngangen til tredje verdenskrig.
Men hva forventer man? Ingen steder ser man at et flertall evner å holde seg til sak og tema. Overalt ser man at mennesker i dag ønsker hat og krig. Folk nekter, sier «ingen vil vel ha krig unntatt de som tjener penger på det». Nåvel, vi er mennesker, kilden til evig liv er ikke funnet, og penger er faktisk verdiløst når alt kommer til alt. Samme med makt, vi er alle skapt i en fysisk form av kjøtt og blod, den makten vi er gitt i det ene øyeblikket, kan straks bli tatt fra oss i det neste.
Det vi ser er at folk følger hatstrømmen, den ene følger den neste i å skrive nedsettende hatefulle ytringer i blogger, artikler og kommentarfelt. Stygge karakteristikker for å påvirke de rundt til å følge opp med samme forståelse. Å kalle den man ikke liker, den man ikke er enig med og så videre for en bølle, et forvokst barn, en idiot, et grusomt menneske og så videre (orker bare skrive de mildeste eksemplene). Poenget er vi sprer masse hat og nesten ikke kjærlighet.
«Ingen» ser på seg selv, hvordan man selv tar del i alt dette, hvordan vi påvirker hverandre til krig. Men det er hva som vil komme nå, mennesker lærer ikke engang av egen historie, bare følger massene rett i fellen. Så da blir det slik, vi trodde ikke verdenssamfunnet skulle bli nedlagt under en pandemi. Hvem tror at vi ikke nå går straka vegen, som medskyldige, inn i tredje verdenskrig?
Vi gjør nok det, og vi kommer til å fortsette sende hatet mot noen andre, skylde på og klandre andre, peke på og aldri, aldri innrømme hvem vi selv er oppi dette mens vi gjør narr av, håner, latterliggjør, kommer med nedsettende karakteristikker for å krenke, vi mobber, forfølger, er direkte stygge mot, og sprer hatet vårt.
«De verste vi skal se opp for er oss selv»
Vi får hva vi ber om, vi er fortapte.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#blogg #politikk #bunnytrash #bunny
