Det dukket opp en videosnutt på min TikTok av denne morsomme lille tassen, og jeg undret meg hva dette er for en skapning. Jeg tok en screenshot og begynte søke, og kjært barn har mange navn.
Dette er ‘den svarte og rødbrune sengien’ (Rhynchocyon petersi), og den omtales også som ‘den svarte og rødbrune elefantspissmusen’, eller ‘Zanj-elefantspissmusen’. I norskoversatte artikler brukes også bare elefantsmus, legg merke til skrivemåten: elefant-s-mus… og noen steder står det ‘rustrød’ i stedet for ‘rød’..
Den svarte og (rust)røde elefantspissmusen er en av de 17 artene av elefantspissmus, og disse finnes bare i Afrika. Den er hjemmehørende i lavlandet i fjellene og de tette skogene i Kenya og Tanzania. I likhet med andre medlemmer av slekten (Rhynchocyon), er den en relativt stor art, med voksne individer som i gjennomsnitt er omtrent 28 cm lange og veier 450–700 gram. Det er store mus det, hahaha..
Disse skogene hvor disse elefantspissmusene lever er kritiske habitater for dem. Skogreservatet Chome i Tanzania er et isolert og stort sett uforstyrret habitat for spissmus, men populasjonstettheten der er dessverre betydelig lavere enn i de omkringliggende områdene, der det finnes omtrent 2700 elefantspissmus, og det antas å være et resultat av begrenset migrasjon og ulovlig menneskelig aktivitet (avskoging og habitatfragmentering).
Denne elefantspissmusen ble en gang oppført på IUCNs rødliste som sårbar, men har siden blitt endret til statusen minst bekymringsfull. Altså det er en bekymring der, men den er svært liten. Det på tross av at antallet angivelig er synkende, dette som nevnt fordi den lider av alvorlig skogfragmentering og forringelse fra menneskelig ekspansjon.
Elefantspissmus spiser insekter som biller, termitter og tusenbein, og bruker snabelen til å grave dem opp av jorden og tungen til å slikke dem opp. Som de fleste spissmus lever de trofaste i monogame par og forsvarer hektarstore territorier. De bygger vanligvis reir på bakkenivå for ly og krever tørt løvstrø ofte ved foten av trær.
Flere dyreparker har gjennom tiden begynt å avle denne spissmusen, inkludert sju i Europa, som dyreparkene i Praha og Wrocław, samt fire dyreparker i USA, inkludert Philadelphia Zoo.
Både søte og morsomme synes jeg, gleder meg til å se dem igjen, på ordentlig. Har du sett svarte og rustrøde elefantspissmus?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er det sikkert ikke mange som skjønner helt hva jeg skriver om. Punkdronningen?? For ja, vi lever jo i en tid hvor stadig færre setter pris på autentisk musikk, eller musikk i det hele tatt. Folk hører på AI, og når jeg nevner gode låter, gode album eller artister og band, så er interessen lavere enn alt annet jeg poster her på bloggen. Jeg skrev en gang om en bæsj som ble funnet under en utgraving i 1972, og akkurat den bæsjen fikk altså mer enn ti ganger så mye oppmerksomhet enn noen av mine innlegg om musikk har gjort. Men det hindrer meg ikke å skrive om dette temaet, det hindrer meg ikke fra å poste om den gleden jeg opplevde tidligere i dag da jeg fant ut at punkdronningen kommer tilbake i mars!!
Det har seg slik at etter å ha forlatt schlager-bandet «Automobil» på midten av 70-tallet etablerte Nina Hagen seg som punkrock-artist med bandet «Nina Hagen Band», og de ga ut to album «Nina Hagen Band» i 1978, og «Unbehagen» i 1979, til stor suksess. De hadde store hits som «TV-Glotzer (White punks on dope)» og «African Reggae». Deretter gikk Nina Hagen solo og ga ut debutalbumet sitt «NunSexMonkRock» i 1982. Dette er mitt favorittalbum av henne, det inneholder blant annet hiten «Smack Jack» og unike låter som «Antiworld», «Dread Love», «Born in Xixax» og «UFO». Slik startet det hele, slik ble hun ‘The Godmother of Punk’. I Norge ofte den gang omtalt som ‘punkdronningen’..
Gjennom 80-tallet hadde hun låter og album som gjorde seg bemerket. Jeg kan nevne «New York New York», «Universal Radio» og punkversjonen av Frank Sinatras «My Way». Hun fortsatte å gi ut musikk gjennom 90-tallet, men punk var ikke det folk spilte mest og Nina Hagen begynte å eksperimentere med andre sjangre, og musikken hadde ikke like stor suksess som tidligere. Jeg elsket musikken hennes, men når jeg snakket med folk på min alder eller yngre, så ante de ikke hvem punkdronningen var..
Nina Hagen var tilbake igjen, men ble like raskt borte. Hun har fortsatt å lage musikk, men for min del ikke mye interessant. Hun har gitt ut gospelalbum, jazzalbum, stororkesteralbum, folkemusikk og masse greier i type sjangre som ikke er helt for meg. Et høydepunkt var vel i 2010 da hun ga ut en coverversjon av Depeche Modes signaturlåt «Personal Jesus», men originalversjonen vil alltid være å foretrekke.
I går oppdaget jeg på Spotify at hun i desember 2025 har gitt ut en singel med tittelen «Somebody prayed for me» som har gjort det veldig bra i hjemlandet, Tyskland. Jeg lyttet, og den var fornøyelig. I dag satte jeg meg ned og leste om Nina Hagen, og fant da at dette er første singel fra hennes 20. studioalbum «HiGHWAY TO HEAVEN» som slippes i mars 2026.
Hellige kaninmåne så spennende, blir det gospel og jazz, eller er punkdronningen tilbake??
Liker du punk?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hvordan skal Norge føre en bærekraftig innvandringspolitikk? Det var tema for Debatten på NRK i går hvor blant annet FrP-leder Sylvi Listhaug og Eivind Trædal som er MDG-politiker i Oslo bystyre og vararepresentant til Stortinget deltok. Debatten startet, og etter få minutter så skjønte jeg ikke hva sistnevnte gjorde i denne debatten. Hvorfor var han i det hele tatt der?
Her skulle det snakkes om en bærekraftig innvandring i Norge, hva som skjer her i Norge ift innvandring og integrering, og man ser tydelig at Eivind Trædal ikke ønsket snakke om dette i det hele tatt!! Det eneste han kunne si om saken var at han synes det er kult med innvandring, og forsøkte skape et narrativ der det ikke er problemer og utfordringer med importerte ukulturer som sosial kontroll, æresvold, gjengkriminalitet og så videre. Trædal ville heller snakke om Putin, Trump, Pride og Listhaug for 17 år siden.
Trædal skjøt ut av seg at Listhaug sparker nedover. Før sparket hun nedover mot homofile, nå sparker hun nedover mot innvandrere uttalte han.
Venstresiden i norsk politikk har i 16-17 år dratt fram at den gang for nesten to tiår siden så var Listhaug imot at homofile skulle kunne gifte seg. Hun var imot homofilt ekteskap. Dette dras frem for å henge henne ut som homofob i dag, og det er hun ikke. Listhaug er mindre homofob enn meg, og jeg er homofil. Men hun hadde holdninger den gang, som svært mange i den tiden hadde. Går man enda litt lengre tilbake i tid så var det enda flere som hadde slike holdninger. Det året jeg ble født ble homofil legning definert som ‘mental lidelse’ i det norske samfunn. Det vi i dag skal være glade for er at disse holdningene har utviklet seg i riktig retning:
Norge innførte ‘registrert partnerskap’ i 1993, at personer av samme kjønn kunne gifte seg, som det andre landet i verden. Noen år etter giftet jeg meg. Jeg var første homofile i den delen av landet som signerte giftemålspapirer for likekjønnede. Det var cirka fire år etter, og på tross av de årene som var gått, så fantes det ingen giftemålskontrakter for homofile. Jeg husker vi måtte fylle inn navnene våre i kontrakten, og så måtte jeg sette strek over kvinne, og skrive ‘mann’ selv. Det fantes kun giftemålskontrakter for personer av ulikt kjønn, altså heterofile. Loven hadde altså trådt i kraft flere år i forkant, avtale med sorenskriver og tinghus var gjort måneder i forkant, likevel tok ingen seg bryderiet til å ordne papirene våre til den dagen vi skulle gifte oss og signere. Det var helt tydelig at vårt giftemål var uønsket.
Kampen fortsatte. Debatter ble tatt og ekteskapsloven ble vedtatt i 2008 eller sådan. Altså, ‘ekteskap for homofile’ ble tillatt fra 1. januar 2009. Det er helt riktig at Fremskrittspartiet stemte imot den gang, og Listhaug holdt sin «famøse» tale om at hun var «stolt over å tilhøre et parti som stemte imot». Men partiet har senere snudd og omfavnet loven, og åpnet i sitt landsmøte i 2013 for både kjønnsnøytralt ekteskap og adopsjon for homofile par. Jo mer fremtredende rolle nettopp Listhaug har hatt, desto bedre har politikken blitt for likekjønnede forhold. I partiets program står det at Frp tar sterk avstand fra å forskjellsbehandle mennesker på grunn av kjønn eller legning.
Fremskrittspartiet i dag står for akkurat hva vi har kjempet for i alle år!! De er også eneste som ikke blander kjønn og legning med transaktivisme, dysmorfobi og masse politisk propaganda som ikke gjenkjenner oss homofile. Så jeg vil ha meg frabedt at Eivind Trædal forsøker gjøre seg til en god samaritan og et talerør for homofiles rettigheter, og at han skal bruke oss homofile for å male et narrativ om at innvandrere blir urettferdig og dårlig behandlet.
Homofile har aldri opprettet kriminelle nettverk, ingen bedriver negativ sosial kontroll, homofili er ikke årsak til æresvold og æresdrap, homofil legning er ikke en ideologi som undertrykker kjønn, det er ikke barneekteskap eller tvangsekteskap, dette er ikke en voldsideologi som bidrar til utrygghet i norske gater og vårt samfunn. Homopolitikken har handlet om å kunne elske den man vil, kunne leve med den man ønsker, likeverd og aksept. Dette er faktisk alt hva ikke-vestlig innvandrere er imot. Så bare en stor FUCK YOU til Eivind Trædal og forsøket hans på å snu på det hele med og i det hele tatt sammenligne å være imot homofilt ekteskap med islamsk terror på norsk jord!
Ellers så var Debatten i går om hvordan Norge skal føre en bærekraftig innvandringspolitikk grei nok. Jeg likte spesielt godt innspillene fra Høyre-politiker Arina Aamir som som pekte på at familieinnvandring hemmer integrering, hvilke land og kulturer problemene i hovedsak ligger hos og at hun tok opp dette med ghettosamfunn.
I denne debatten viste statistikkene nok en gang hvilke innvandringsgrupper som ikke ønsker bli integrert, hvem som ikke vil jobbe, hvem som legger høyest trykk på sosialtrygdordninger, hvem som er mest kriminelle, og i det hele tatt. Det er innvandring fra mena-landene som er problemet på alle måter, økonomisk og trygghetsmessig. Den lave terskelen for å begå alvorlig kriminalitet som vold, overfall og voldtekter kommer derfra – fra islambeltet.
Det jeg savner i politiske diskusjoner om innvandring og integrering er at de skiller på vestlig og ikke-vestlig innvandring. Å ta egne debatter om ikke-vestlig innvandring ville nok gitt flere en bedre forståelse av hvor de faktiske problemene ligger. Men NRK ønsker ikke dette, de vil heller utvanne med å dra inn svensker, dansker og polakker i det hele. Islam, islamsk adferd og islamsk kultur er heller ikke tema i disse debattene, det synes jeg vitterlig det burde vært. Eller hva mener dere?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Takket være sine korte forben er denne flotte og fargerike karen i stor grad kjent for sin bedårende vaggende bevegelse. Det jeg lærte i dag er at rød panda faktisk ikke er en panda, haha.. den er faktisk ikke en del av pandafamilien. I stedet er rød panda nærmere beslektet med vaskebjørn, stinkdyr og vesler. Panda og rødpanda er heller ikke nære slektninger, men derimot et resultat av konvergent evolusjon. Begge har utviklet seg fra kjøttetende forfedre til høyt spesialiserte bambusetere og begge har en «falsk tommel». Ordet panda betyr rett og slett bare «den som spiser bambus».
Røde pandaer er oppført som sterkt truet ettersom det for tiden er færre enn 10 000 individer igjen på grunn av tap av habitat, krypskyting og innavl. Rød Panda eller Rødpanda (Ailurus fulgens), også kalt kattebjørn og liten panda, er et delvis trelevende og terrestrisk mårlignende rovpattedyr (Musteloidea) som er endemisk for Himalaya-regionen i Asia.
Rødpanda er nært knyttet til temperert klima med gjennomsnittlig temperatur 10–25 °C, der må være masse vann, hule trestammer og fuktskoger med eviggrønn og tett underskog med bambus og rododendron i fjellsidene. Den lever i høyder rundt 2200 – 4800 meter over havet hvor nedbøren er cirka 3500 mm årlig.
Røde pandaer er heller ikke er større enn en litt stor huskatt, i motsetning til panda som er 70-120 kilo. Den er blant de 100 mest truede pattedyrene på kloden vår. Det visste jeg heller ikke, før nå. Rødpanda består som to genetisk distinkte arter. Disse er himalayarødpanda (A. fulgens) i vest og kinarødpanda (A. styani) i øst.
Den vestlige rødpandaen normalt 3,7-6,2 kg, mens den østlige rødpandaen gjerne veier omkring 5,4-9 kg. Kroppen er omkring 50-65 cm lang og har i tillegg en 30-50 cm lang og buskete hale med tolv røde og tolv bleke fargeringer. Haletippen er mørk rødbrun. Halen har ingen gripeevne og dens hode er ganske stort og rundt i formen, snuten er kort, og de stående ørene er forholdsvis store og runde.
Kroppen er dekket med lange rue dekkhår, mens underullen er tett, myk og ullen. Ansiktet er hovedsakelig hvitt med tåremønstrede markeringer i mørkere rødbrunt under øynene og nedover kinnene. På kroppen er pelsen gjerne mer rød enn rødbrun, mot noe mørkere (nærmest sort) på lår og nedover beina. Sålene på føttene er dekket av tette hvite hår.
Det er ingen forskjell på hunner og hanner, hverken i størrelse eller farge, men de to underartene har distinkte visuelle forskjeller i utfargingen. Den østlige rødpandaen har et fjes med mer markant rødfarge og mindre innslag av hvitt enn den vestlige rødpandaen. Den østlige rødpandaen har dessuten et mye tydeligere ringmønster på halen, i det de røde ringene er mer markante og de bleke ringene mye lysere enn hos den vestlige rødpandaen.
Rødpanda har i likhet med kjempepanda en høyst uvanlig framlabb. Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel. Tommelen gjør rødpandaen i stand til å håndtere bambusskudd og løv med stor fleksibilitet. Også anklene har adapsjoner for et liv i trærne. De er svært fleksible, og fibula og tibia sitter sånn at fibula kan rotere rundt sin egen akse. Dette gjør det mulig for rødpandaer å klatre ned en trestamme med hodet først.
Rødpandaer er både både trelevende og terrestrisk anlagt, og normalt dag- og demringsaktive. De er sky og lever solitært, og ulike kjønn kommer kun sammen i paringstiden. Hannens territorium overlapper imidlertid gjerne flere enn én hunn, så i ytterkantene av reviret kan dyrene til en viss utstrekning akseptere det motsatte kjønn. De markerer territoriet med analkjertlene og urin, samt spesielle duftkjertler (med et sekret som er luktløst for mennesker) som sitter mellom potene på undersiden av labbene. Rødpandaene tester selv dufter i naturen med undersiden av tungen, som har en konisk struktur som lar dyra hente flytende væske til kjertlene i munnen. Aktivitetsnivået deres varierer også med årstidene.
Rødpandaer tilbringer det mest av tiden i trærne og er ypperlige klatrere. De bygger rede i trærne til å sove og hvile i, og de solbader i toppen av trekronene når det er kaldt. Om det blir skikkelig kaldt kan rødpandaer også innta delvis vintersøvn og senke stoffskifteraten, for så å heve den i noen få timer når de våkner for å lete etter mat. Denne tilpasningen lar rødpandaer bruke nesten like lite energi som dovendyr, noe som er veldig gunstig med tanke på det lave næringsinnholdet i kostholdet.
Halen brukes som balanseror under klatring i greinverket, men den står rett til værs når dyret beveger seg på bakkenivå. På bakken beveger rødpandaen seg i sakte, travende eller sprettende gange. Når rødpandaen har sovet eller spist, er det vanlig at den steller seg grundig gjennom å slikke seg ren over hele kroppen. Den bruker potene på labbene til denne jobben, men ryggen må den stelle mot en trestamme eller lignende. Den er svært nøye med renholdet.
Paringstiden begynner tidlig på vinteren, som regel sent i januar til tidlig i mars. Hunnen er som regel kun mottagelig i en svært kort periode, vanligvis kun i 18-24 timer. Haha.. kjappa på!!! Selve paringsakten finner sted på bakken. Drektighetstiden varer i cirka 114-145 dager. Når fødselen nærmer seg, bygger hunnen et rede av kvist, gress og løv i en hul trestamme eller en kløft i et berg. Valpene fødes som regel mellom midten av juni og sent i juli. Alle fødsler skjer om morgenen, mellom fire og ni. Som regel føder hun én til fem valper, vanligvis én eller to. Nyfødte rødpandaunger er blinde og døve, og veier typisk cirka 110-130 gram.
Moren vil være sammen med valpene 60-90 % av tiden de første dagene. Først etter en uke begynner hun å gå vekk fra redet. Valpene er stedbundet av redet i omkring 90 dager. De første gangene valpene forlater redet, skjer det om natten. Ungene er utvokste og avvennes før de er tolv måneder gamle, men blir først kjønnsmodne når de er omkring 18-20 måneder. Hunnen vil jage dem før hun kommer i ny brunst, noe hun som regel gjør årlig.
Rødpanda kan bli opp mot 17,5 år når den lever vilt i naturen, men den lever sjelden mer enn 8-10 år i fangenskap. Det er kjent at rødpanda av begge kjønn kan reprodusere til de blir opp mot tolv år gamle.
I forhold til andre rovpattedyr har rødpandaene svært robuste tenner. Opp mot 98 % av dietten kan bestå av vegetabilsk føde. Viktigst er friskt bambusløv og friske skudd av bambus, men den spiser også rhododendron, bær, frukt, sopp, egg, fugl og små pattedyr. To tredjedeler av føden består av bambus, og da kun friskt løv. Den er mest aktiv med spisingen tidlig om morgenen og i skumringen.
Siden rødpanda er et rovdyr utnytter den dårlig den vegetabilske føden den spiser, noe som fører til at den må tilbringe mye av tiden med å spise for å få nok næring. Rødpandaen bruker cirka 13 timer daglig til å spise. Den er også svært selektiv med hensyn til dietten, og den spiser kun friske blader og nye skudd fra bambusen, i motsetning til kjempepandaen som spiser nesten hele planten. Den trenger daglig å spise cirka 30 % av kroppsvekten sin for å vedlikeholde vekten.
Den høyt spesialiserte dietten har hatt dramatiske konsekvenser for rødpandaen, fordi den inneholder lite energi og kan dårlig utnyttes: Det er estimert at rødpandaen kun utnytter ca. 25 % av energien som finnes i den bambusen den spiser. For å bøte på dette har den utviklet et ekstraordinært lavt stoffskifte. De er også i stand til midlertidig å senke stoffskiftet ytterligere over en kort periode, slik at energibehovet kan minimeres.
Hvor mange rødpandaer som finnes vilt i naturen er uklart, mange forskjellige tall er hevdet, men det peker mot færre enn 10 000 individer.
I Norge kan man oppleve rødpanda av Himalaya-typen (vestlig rødpanda) i Kristiansand Dyrepark. Det er den mest sjeldne og utrydningstruede av de to typene. Dyreparken har derfor et betydelig ansvar med å ivareta disse dyrenes interesser, siden det genetiske mangfoldet er mye smalere enn for den østlige varianten. Dyreparken fungerer derfor i praksis som en meget viktig genbank, en slags garantist for fortsatt eksistens om den allikevel skulle dø ut i vill tilstand. Jeg klarte ikke finne nøyaktig hvor mange rødpandaer der er, men prosjektet med avl der ansees som vellykket.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Spøkelseshai, også kjent som kimærer (Chimeras), er egentlig ikke haier til tross for navnet sitt. De er en unik fiskeart som er nærmest beslektet med haier og rokker, men lite er kjent om dem. De ble nylig oppdaget i 2002, og er dyptlevende skapninger som lever på omtrent 2600 meters dyp. De har et ganske skummelt utseende, noe som gir dem navnet sitt. De store øynene og den lange snuten gir dem et distinkt utseende. Spøkelseshai har også stinglignende linjer som går langs hodet og kroppen. Disse linjene lar dem faktisk oppdage vibrasjoner og bevegelse i vannet.
Da denne nyklekkede spøkelseshaiungen som dere ser på bildet øverst ble funnet av forskere utenfor kysten av New Zealands Sørøy i februar 2022, gikk den raskt viralt for sitt bisarre utseende. Disse unnvikende skapningene, mer formelt kjent som kimærer, blir sjelden sett, og man vet svært lite om dem. Enda mindre kjennskap har man om ungene deres, da de ble først oppdaget i 2002.
Disse dyphavsdyrene lever på dyp mellom 122 og 2011 meter, der vanntemperaturene er nær frysepunktet. Deres «døde» øyne og store vingelignende finner, en egenskap som er bedre egnet til å fly, gir opphav til det uhyggelige navnet deres.
Til tross for navnet er ikke spøkelseshaier en del av haifamilien, men snarere en fiskeart, og har et skjelett laget av brusk i stedet for bein. Å ha et skjelett med lav tetthet, som brusk, er avgjørende for liv på dypet, da det ikke vil kollapse under økt trykk. Når det er sagt, legger de eggkapsler (også kjent som havfruepunge) på havbunnen, akkurat som haier gjør. Eggkapselen beskytter embryoet mens det utvikler seg, hvor de spiser en eggeplomme, helt til de er klare til å klekkes.
Du kan se at denne spøkelseshaien nylig klekket fordi den har en full buk av eggeplomme. Det er ganske forbløffende. De fleste spøkelseshaier på dypt vann er kjente voksne eksemplarer; nyfødte rapporteres sjelden, så man vet enda svært lite om dem.
Med et uttrekkbart penislignende vedheng på hodet er forskere ivrige etter å lære mer om disse rare dyrene og få en følelse av bestandstallene, ettersom det er så lite som er kjent om disse unnvikende fiskene.
Det vi vet er at det vitenskapelige navnet på Spøkelseshai er Callorhinchus milii, eller Callorhinchus monstrosa. Disse blir inntil 60 cm og lever på dyp havbunn der de livnærer seg av fisk, blekksprut, krepsdyr, mark, bløtdyr, døde dyr.
Når det kommer til reproduksjon er det slik at hunnhaien legger egg på tang eller substrat som inneholder utviklende embryoer. Tomme eggkapsler kalt «havfruepunger» eller «havfruevesker» (mermaid purses) kan ofte finnes på strender, spesielt etter stormer.
Kommersiell fangst av spøkelseshaier er tillatt utenfor kysten av Sør-Australia og New Zealand, men totalt tillatte fangstkvoter er innført og har økt over tid. Arten er ikke truet, men som sagt, de er unnvikende, en art man sjelden ser.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«Jeg kommer fra Iran» heter denne første boken jeg vil presentere for dere. Forfatter er godeste Lily Bandehy som ble født i Iran i 1949 og flyktet hit til Norge i 1988. Hun forteller i denne boken om et dramatisk liv innrammet av islam og de politiske forholdene under sjahen og ayatollah Khomeini, og om hvordan krigen mellom Iran og Irak presset familien hennes til å flykte. Med undring skildrer hun også livet her i Norge og sine møter med uvante kulturelle koder. «Etter fjorten år i Norge sitter jeg og tenker på hva jeg har gjort med meg selv og barna mine. Jeg tenker på hvor mye jeg har tapt på det politiske idealet mitt, som var demokrati og sosialisme, hva jeg har tjent på det jeg har betalt med røttene mine og identiteten min og hvor lenge jeg må betale for det? Er det en livstidsdom?»
Boken ble utgitt i 2021.
«Kvinner i Islam» heter denne andre boken av Lil Bandehy som jeg vil presentere for dere. Dette er en sann historie, den er 1400 år lang og den er grusom. Lily Bandehy skriver om hvordan kvinnerettigheter ble utslettet under islam og islamsk styresett. Boka er bygget opp som en dokumentarisk fortelling. Den trekker historiske linjer helt fra persernes storhetstid, til islams utvikling gjennom tidene i Midtøstenkulturer og fram til våre dagers erfaring med innvandring gjennom 50 år. Med betydelig innsikt, kunnskap og personlig erfaring i forhold til tematikken, opplyser Bandehy fakta som solid gjennomgangstone i framstillingen. De kommentarer som hun kommer med underveis gjør at man forstår sammenhenger som kanskje ikke har vært åpenbare for mange av oss tidligere. Boka tilfører både menn og kvinner ny kunnskap og innsikt, og er en grunnpilar for kvinnenes stemme i en historie skrevet av menn.
«Hijab – islam og religiøs fascisme» er tredje boken jeg vil presentere, også av Lily Bandehy. Tema er hijab. Hijaben fremstilles ofte som et uskyldig hodeplagg, et personlig religiøst valg eller en del av kulturell identitet. Samtidig representerer den en grense for frihet, en synlig markør for kontroll over kvinners kropper, valg og liv. Hvordan gikk kvinnehodeplagg fra å være en tradisjon til å bli et maktverktøy?
Fra Khomeinis regime til dagens Europa har hijaben endret funksjon og betydning. Hvorfor ble den gjort obligatorisk i enkelte land? Hvorfor tvinges små jenter til å bære barnehijab? Når ble hijaben egentlig tatt i bruk og hva sier islamske kilder om dens opprinnelse?
For å forstå hva hijaben symboliserer i dag, må vi kjenne dens historie og utvikling. Uten historisk og kulturell kontekst kan vi ikke fullt ut begripe hva vi tar del i, og hva vi representerer, når vi bærer eller forsvarer den. Boken er en skarp og usensurert analyse av hijabens rolle i dagens verden. Slik sett er dette ikke bare en bok, den er en vekker!
Boken ble utgitt i 2025.
Jeg vil til slutt legge til at Lily Bandehy måtte ha politibeskyttelse da hun lanserte sine bøker. Her i Norge!! Dette fordi islams følgere ikke aksepterer at hun forteller sannheten om islam. Det er dødsstraff for å kritisere islam. Kanskje disse bøkene kan gi noen litt bredere innsikt i hva som foregår i Iran i dag, og hva som foregår her i Norge.
Takk til Lily, du er tøff, klem fra meg 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
For en tid tilbake siden hadde jeg en greie på gang i bloggen her da min venninne Klarsynte Kathinka var på besøk i byen her. Nå er hun på besøk igjen, og jeg tenkte jeg ville tilby dere muligheten til å kunne kjøpe et halskjede eller nøkkelring med stjernetegnet Vannmannen sammen med en spådom, visdomsord eller forutsigelse fra Klarsynte Kathinka.
Det har seg slik at jeg har noen igjen av disse flotte kjedene, og jeg ser at vi nærmer oss Vannmannens tegn (21. januar – 18. februar).
Kanskje er du født i Vannmannens tegn og har lyst på et slikt halskjede og/eller nøkkelring? Eller kanskje kjenner du noen som er født i Vannmannen som du har lyst å gi dette til som en liten oppmerksomhet eller gave?
Halskjedene er skjøre og vakre med tydelige stjernebilder. Disse selger jeg for kun 76 kroner (81 kroner for nøkkelknippene), og det inkluderer frakt. Dette er ment som en hyggelig og morsom greie, ikke noe jeg personlig tenker tjene penger på. Jeg bare rett og slett liker å finne på litt slike morsomme greier, derfor nesten gi-bort-pris. Kjedene kommer i skinnende små folieposer og sendes fortløpende.
Vannmannen nøkkelknippe.
Jeg har også noen igjen av de andre stjernetegnene, så det er bare å ta kontakt om dere har lyst på slikt halskjede eller nøkkelring, eller om dere vil gi i gave til noen. Dere får tak i meg på facebook, messenger etc, min email er [email protected], men raskest og enklest får dere tak på meg her på bloggen.
For best mulig «spådom» trengs mest nøyaktig som mulig tidspunkt for mottakers fødsel. Altså fødselsdato og år. Om mulig, gjerne klokkeslett, eller cirka tid på døgnet.
Her ser dere alle halskjedene med stjernetegn: «Halskjeder», og her ser dere alle nøkkelknippene med stjernetegn «Nøkkelknipper».
Stå dere vel 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg kom over en slags liste over hvor lenge dyr kan overleve uten mat, og lot meg forundre over enkelte av dyrene som for eksempel Tigerpyton som kan overleve 10 måneder uten mat, og krokodiller som kan overleve et helt år uten. Men da jeg leste at Bjørnedyr kunne overleve mer enn 10 år så tenkte jeg at forfatteren var helt på villspor, men det var han ikke.
Jeg leste bjørnedyr og tenkte at det var litt sånn bjørner generelt, dere vet, slike store brune bjørner som malayabjørn, brunbjørn, brillebjørn, grizzlybjørn, svartbjørn. Slike store sterke lodne bamser som veier et par hundre kilo eller mer. Som pandabjørn (70-120 kg) og isbjørn.
Men neida Bjørnedyr var ikke helt hva jeg tenkte. Bjørnedyr (Tardigrada) er små, mikroskopiske dyr, som er kjent for sin ekstraordinære overlevelsesevne. Kjent og kjent, nå å føler jeg meg litt «dum» som ikke visste noe om disse bjørnene, haha.. Dette er ikke noen bjørn i den forstand, men kroppsformen kan minne litt om en bjørn, men de har åtte bein, og de fleste er kortere enn én millimeter.
Det finnes over 1000 typer Bjørnedyr og de er utbredt over hele verden både i vann og på land. Hvis leveforholdene blir dårlige går bjørnedyrene i en dyp dvalelignende tilstand. Slik kan de overleve ekstreme forhold. Forskere har vist at bjørnedyr kan overleve nedfrysning i flere år og at de kan tåle kosmisk stråling i verdensrommet.
Bjørnedyr er utbredt over hele verden, inkludert i Antarktis. De lever på land og i vann. På land lever bjørnedyr i moser, lav og jord. De lever også i sedimenter i ferskvann og saltvann. I urbane strøk kan man for eksempel finne dem i mose som vokser på bygninger, for eksempel i takrenner.
Bjørnedyr har eksistert siden karbonperioden for over 520 millioner år siden. De er fjernt beslektet med fløyelsdyr, som også deler noen av deres eldgamle trekk. I biologisk systematikk utgjør bjørnedyrene en egen rekke i dyreriket.
Bjørnedyr er oftest mellom 0,2 og 0,8 millimeter lange, men de største artene kan bli opptil 2 millimeter. Kroppen er spoleformet med fire par bein, der hvert bein har små kitiniserte klør. Ryggsiden kan være enten glatt eller dekket av utvekster, pigger eller plater, avhengig av art.
Rundt munnåpningen har mange arter en krans av «tenner», og munnrøret kan vrenges ut. Dette munnrøret har nåleformede stiletter som punkterer cellevegger hos byttet. Munnrøret ender i et muskelsvelg (pharynx), som hjelper til med å suge ut næringen.
Bjørnedyr har et velutviklet fordøyelsessystem med fortarm, midttarm og endetarm. I fremre del av endetarmen finnes malpighiske rør, som fungerer som ekskresjonsorganer, noe som tyder på en felles evolusjonær opprinnelse med leddyrene innen gruppen Ecdysozoa.
I likhet med leddyr består nervesystemet til bjørnedyr av en dobbel ventral nervestreng med ganglier i hvert kroppssegment. De fleste artene er særkjønnede, fordelt i hunner og hanner. Noen få arter formerer seg uten befruktning, ved såkalt partenogenese. Bjørnedyr lever av å suge ut cellesaft fra alger eller planterester. Noen få arter er rovdyr eller parasitter på andre virvelløse dyr i havet.
Bjørnedyr gjennomgår en enkel livssyklus, men vekstprosessen kan inkludere hudskifte der dyret kvitter seg med sitt ytre skall. Hunnen legger ofte igjen eggene i den gamle huden hvor hannen senere kan komme og befrukte hudskallet med de levende eggene inni. Mange arter har korte livssykluser som tilpasses ekstreme miljøer. De fleste bjørnedyr lever 3–4 måneder, men enkelte kan leve opptil noen år, sett bort fra når de går i dvale.
Mange bjørnedyr er viktige nedbrytere og spiser organisk materiale og bidrar til næringssyklusen i mikroøkosystemer. I tillegg til at de selv kan leve som rovdyr er de også føde for andre mikroorganismer. Selv om de er vanskelig å ta livet av, utgjør bjørnedyr en del av dietten til visse nematoder og andre mikroskopiske rovdyr.
Til tross for den lille størrelsen er bjørnedyr blant de mest tilpasningsdyktige dyrene på Jorden. De kan trives både i ekstreme miljøer som isbreer og varme kilder, samt i urbane strøk, hvor de ofte lever i lav og moser på bygninger. De kan tørke fullstendig ut og miste opptil 95 prosent av kroppens vanninnhold. I denne tilstanden, kalt kryptobiose, stopper alle livsprosesser.
I kryptobiose kan bjørnedyr overleve nedfrysing til –200 °C i flytende luft. De kan tåle vakuum, og overleve i sterk radioaktiv bestråling, som påvirker cellene på veldig lik måte som ved ekstrem dehydrering. Det er uvisst hvor lenge bjørnedyr kan være i kryptobiose og våkne til liv etterpå, men det er snakk om mange år. Japanske forskere har dokumentert at bjørnedyr kan overleve ti år i dehydrert tilstand.
Det er kjent omtrent 1100 arter av bjørnedyr globalt. Noen lever i havet mellom sandkorn på ulike dyp. I Norge er det per 2025 funnet 149 arter fordelt på 30 arter i ferskvann. 111 terrestriske arter i fuktig vegetasjon. 8 marine arter. Artsdatabanken anslår at det er flere arter som ennå ikke er oppdaget. Bare siden 2016 er det funnet 14 arter.
Bjørnedyr finnes også i ekstreme miljøer som smeltevannshull på isbreer.
Bjørnedyr spiller en viktig rolle i vitenskapen. De gir viktig innsyn i livet og cellene til ekstremofile dyr, og bjørnedyr brukes som modeller for å forstå hvordan organismer kan overleve ekstreme forhold, inkludert romforhold. Man har også brukt bjørnedyr i bioteknologiske eksperimenter. Proteiner i bjørnedyr, som Dsup (Damage suppressor protein), beskytter DNA mot skader og kan ha anvendelser innen medisin og romfart.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Noen av dere fikk kanskje med dere at jeg glemte skrapeloddet forrige søndag. Det har ofte skjedd at jeg nesten har glemt, men forrige søndag glemte jeg det altså. Jeg undres om det er fordi jeg vet at jeg skraper fram millionen en dag uansett, at jeg er ganske avslappet til dette?! Selv om hjertet gjorde et lite hopp da jeg skrapet dette loddet til venstre. Hadde ikke briller på meg, og det er jo ganske mange nuller på det loddet.
Uansett, to siste ukene… etter at VINNERNE av BUNNY AWARDS 2025 var offentliggjort har det egentlig bare vært mye kaldt her i Drammen. Særlig siste uka. Dermed er det slik at jeg mest bare diller og daller her i heimen. Det er kaldere enn bikkjekaldt her, for altså, når man har to mops som snur i døren, så sier det sitt.
Jeg har gledet meg mye over DENNE LÅTEN som ble utgitt 7. januar. Altså for fire dager siden, den har i hvert fall forført meg, for å si det sånn. Sånn ellers så kan jeg tipse dere om PUNGTRIMMER om dere trenger det, og RUMPESTRAMMER om dere trenger det. Begge deler er unisex, så klikk på linkene og bidra til et bedre samfunn.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er gøy å lese gamle historier fra Drammen, flotte byen hvor jeg nå har vært fastboende cirka 19 år. Det som er gøy med historiene er å lære om byen, hva som har vært hvor, hva som hendte hvor, hvor gatenavnene kommer fra, historiene bak osv. Altså med beliggenheten til Drammen, midt i alt, så sier det seg selv at byen har masse historie. Det må også sies at det er ganske groteske historier som dukker opp. Som denne historien, fra da folk sultet i Drammen i 1713, ble en gutt hengt for å ha stjålet brød og litt mat.
Foran det nye tinghuset i Drammen nå står det et originalt kunstverk, det har fått navnet «Prosess» og er laget av kunstneren Germain Ngoma. Det er dette kunstverket dere ser på de to neste bildene under her, og kunstverket er ment å reflektere rundt rettsvesenet og arbeidet som pågår inne i bygget: et symbol på møtet mellom enkeltmennesket og rettsvesenet.
Det nye Tinghuset i Drammen der det cirka 200 år siden var fengsel.
Akkurat her hvor dette kunstverket står, stod det på 1700-tallet en galge, og i 1713 ble det hengt en gutt for å ha stjålet mat, her midt i Drammen sentrum. Jeg kan ikke si alder på gutten, men definisjon på gutt den gang, var før pubertet. Så.. 12-13 år..?
Det var hungersnød i 1713. Folk sultet. Det var midt i Den store nordiske krig. Andre kriger herjet også. Maten utenfra nådde ikke fram.
I Drammen var det enorm forskjell på folk, sikkert ikke bare her selvfølgelig, men ved å lese historiene så ser man at rik og fattig ble behandlet særdeles ulikt. Hadde en rik mann stjålet eller gjort kriminelle handlinger ble det som oftest skrevet ut enkle forelegg, en liten bot hvor de kjøpte seg unna fysisk avstraffelse. Rettsvesenet bidro veldig til å forsterke motsetningene. De fattige ble nådeløst behandlet, mens de rike slapp billig unna. Det er hva jeg mener å si. Samtidig som jeg tror det er litt sånn i dag også, men tilbake til historien..
Der det nye Tinghuset i Drammen står, og dette kunstverket, det heter i dag Gamle Kirkeplass, eller Kirkeplassen som den het den gangen, der var det hva som fungerte som fengsel. Tinghuset var fengsel, og kunstverket var galge der folk ble pisket og brennemerket som straff. Noen ble også hengt der, mens halshuggingene fant sted på Holmen.
Galgen på kirkeplassen er erstattet med kunstverket «Prosess» av Germain Ngoma.
På den siden av elva, altså på Bragernes, regjerte den gangen en fryktet byfogd, Ulrich Frederik Wendelboe. Det skrives at han styrte byen med jernhånd, og hadde liten og ingen medlidenhet med de fattige.
Wendelboe fordelte straff for tyverier etter fire nivåer. Første gangs tyveri var kakstryking, eller pryl som vi i dag ville sagt, eller pisking. Altså den dømte ble normalt bundet til en påle eller støtte i tre eller stein, og pisket med ris, det vil si en bunt av kvister, på bar rygg. Men noen steder, som her i Drammen, var det voldeligere. Den dømte ble heist opp etter hendene, til tåspissene såvidt nådde bakken, og deretter tildelt en rekke piskeslag med en såkalt nihalet katt. Den dømte ble pisket til det ikke var hud igjen, vanligvis 27 piskeslag.
Hvis tyveriet var alvorlig eller at den skyldige hadde gjort noe tilsvarende tidligere, var straffen brennmerking på rygg eller skulder. Her i Drammen ble det benyttet en stav med en sirkel i enden, og en galge som motiv i sirkelen. Denne brennmerkingsstaven fins ennå, i politimuseet i Oslo, det er den dere ser på bildet under. Tyven ble med andre ord merket for livet, slik at alle kunne se at han var dømt for tyveri, i alle fall hvis han tok av seg skjorten.
Denne ble brukt i Drammen. Galge-motivet ble brent inn i rygg, nakke/skulder og panne. Staven befinner seg på Justismuseet i Oslo.
Ble du dømt for tyveri for tredje gang, ble du brennmerket i panna, en metode jeg synes skulle vært brukt i dag på overgripere som f.eks. voldtar. Kunne gjerne vært brennemerket litt her og der med symboler som viser hva en har gjort. Men uansett, de gjorde dette den gang, ble du dømt for tyveri en tredje gang ble du brennmerket i panna, og da var det synlig for alle at du var en tyv. Du var, som det het, merket for livet. Stjal du for fjerde gang, endte du i galgen.
Slik var loven, men i 1713 handlet det om mer enn å følge loven. Det gjaldt å sette et eksempel. Folk levde i håpløshet og følelsen av avmakt, de ravet rundt sultne og desperate, og under slike tilstander kan det være mer enn fristende å rappe et brød hos bakeren eller et kjøttstykke hos slakteren. Det var da to gutter ikke holdt ut denne sulten lengre, den tærer, vi kjenner til å uttrykket å kunne bli «gal av sult». Guttene ga etter for desperasjonen og stjal noe brød hos bakeren og noen andre matvarer. Det var ikke mye mat, men nok til å stilne sulten for noen timer.
I følge historien står det i rettsboken for Bragernes her i Drammen, at disse guttene ble tatt, og byfogden oppga der at mengden mat var ikke stor, og det ble anført at guttene ikke var tidligere domfelt for noen liknende forbrytelse. Likevel dokumenterte byfogden at han her ville sette et eksempel, han mente det var preventivt, at det ville forhindre fattige gutter fra å stjele mat igjen. Dermed dømte han den ene gutten til kakstryking, og den andre til henging. I rettsboken for Bragernes i Drammen står det svart på hvitt at dommeren fikk et barn hengt fordi han mente det skulle være avskrekkende nok til at andre skulle kunne komme på noen liknende planer. Jeg vil ikke påstå at det funker i denne byen, kanskje der og da, men helt klart ikke over tid.
Illustrasjon: Bloggeren Bunny, Drammen 1713.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
