Postet tre innlegg tidligere i dag, «Novemberkaktus», «Ønsker ikke at katter skal ID-merkes» og «Klager du til MEG??!!». Klikk på linkene og les!!
Ha en fortsatt fin kveld og en riktig god nattesøvn når den tid kommer – Bunnyklem 🥰🐰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#kunst #bunny #bunnytrash
For noen måneder siden møtte jeg en slik person, på en sammenkomst hos ei venninne, som plutselig hardnakket uttalte at jeg ikke skulle være der fordi jeg var uføre. Er man uføre så skal man holde seg hjemme, altså for å være uføre må man være så syk at man ikke kan dra noen steder, ergo var jeg en snylter, en som har svindlet til meg status som ufør, at jeg rett og slett ikke ønsker å jobbe. Jeg hadde lurt NAV og utnyttet systemet. Jeg kunne jo fint vaske bord. Hun sa så mye rart og representerte et menneskesyn jeg syntes var helt horribelt. Vi var to uføre der, dette var ikke greit å måtte høre. Kjerringa ble hudflettet og jaget. Så til de grader ufin var hun. Det som er synd, det er ikke bare henne, det er mange som henne.
Som barn brukte jeg etter skoletid å tilby meg å sette stoler opp på pultene etter at renholder hadde vasket dem, så kunne de deretter vaske gulvene. Jeg fikk fem kroner for hvert klasserom. Første året på videregående vasket jeg ferger for å tjene noen kroner ved siden av borteboerstipend og lån. Altså all min tid utenom de årene jeg skled ut, ble rusmisbruker og havnet på kjøret, så har jeg jobbet og stått på.
Da jeg for noen år siden ble uføre så var det en tosidig følelse, det var et nederlag å måtte innse at jeg faktisk var uføre. Siste tiden i jobb var et rent helvete, det ble dokumentert at jeg var «en fare for seg selv og andre». Jeg sovnet av på jobb, i trafikken, håret mitt falt av, jeg ble skallet, utslett på hele kroppen, smerter i alle ledd. Forbud mot sertifikat. Fullstendig utmattet, ferdig finito, masse angst og deprimert.
Den andre siden av å bli erklært uføre var positiv, det å få vite hva som faktisk feiler, og slippe ha med NAV og deres tungrodde system å gjøre. Å ha med NAV å gjøre var faktisk den tyngste og verste jobben jeg har hatt. De gjorde meg rett og slett sykere. Psykiatrien neste! Så ja, det var en lettelse å bli dokumentert ufør. Men, høres dette ut som en villet situasjon? Høres dette ut som det var moro? Jeg trodde flere ganger jeg skulle dø, panikkanfall oppå det faktum at jeg fysisk faktisk ikke fikk puste. De ønsket å utføre trakeotomi på meg. Ble ikke mindre deprimert av det. Inntekten min ble betydelig, kraftig redusert, med de konsekvenser dét medfører. Høres ut som en ønskedrøm sant?
Som uføre fikk jeg hvile, det ved siden av medisiner og medisinsk utstyr så ble jeg bedre. Men jeg er kronisk syk, så jeg blir aldri bra. Det er forlengst akseptert og jeg har gått videre. Jeg har hår på hodet og ansiktshåret er ikke kritthvitt lengre. Mye rart og vondt har jeg opplevd, men å stå på badet og pusse tennene og se håret mitt falle i vasken. Da ble jeg redd altså. Jeg har ikke ord for en skremmende tid det var. Hellige kaninmåne. Så da en medblogger for ikke så lenge siden uttalte at jeg burde få meg jobb, kunne jeg ikke annet enn å tenke «fy så uvitende og dum du er».
Som sagt, jeg ble bedre. Og som uføre kan man jobbe uten å miste trygd. Jobber man over en viss grense blir det trukket av trygden. For meg er det klare begrensninger over hvor mye jeg kan jobbe, og når jeg kan jobbe. Derav kan ingen gi meg en sådan stilling. Det er ingen som utlyser sådan stilling, ikke noen som gir gevinst. Enten vil jeg tape økonomisk, eller helsemessig. En stilling som ville lønt seg har jeg aldri funnet. Så inntil en viss sum kan jeg tjene noen ytterst få kroner uten trekk. Så da tok jeg oppdrag da. Statist og smårolleoppdrag. Så fakta er at jeg sluttet aldri helt å jobbe, inntil pandemien og lockdown. Da var det over. Nå endelig kan jeg gjøre litt igjen. I dag betyr de usle små kronene mer, da situasjonen er blitt som det er blitt. Men det viktigste for meg før var dette med selvfølelse, bidra, være nyttig, det sosiale, treffe andre mennesker. Det hevet helsen psykisk og fysisk.
Nå siste tiden har jeg hatt noen merkelige møter med personer. For noen uker siden satt en sykepleier som jobbet i mottak og beklaget seg til meg, hun hadde så kjip jobb, huff og huff, fordi det ringte så mange til jobben hennes og stilte dumme spørsmål. Så hun ville ikke jobbe der mer og skulle si opp. Jeg bare hæ? Altså folk kan mistrives i jobbene sine, føle seg overbelastet, noen steder er det dårlig arbeidsmiljø, det kan være litt av hvert. Men at noen skal fortelle MEG, klage til MEG og si at de slutter i jobben sin fordi noen ringer og stiller dumme spørsmål når du svarer telefonen på legevakta eller akutten eller hvor hun nå enn jobbet. Det blir FOR dumt!! Read the room!!
Så her om dagen var det ei som jobbet i hjemmesykepleien. Hun skulle også slutte i jobben sin. Ja, det var så slitsomt og fælt. Fordi hun måtte kjøre fra bruker til bruker. Det var så vanskelig å finne veien til disse brukerne, ti forskjellige brukere, og hun måtte bruke gps. Igjen blir jeg sittende som et spørsmålstegn. Hva er det dette mennesket sitter og sier til meg? Tankene raser i hodet. Hvordan i all verden kan noen søke på en jobb i hjemmesykepleien hvis det er et problem å kjøre til og fra brukerne? Det er jo det som er jobben. Hva tenkte hun? At noen skulle komme å hente henne hjemme og kjøre henne i limo fra bruker til bruker? Hvordan fikk dette mennesket denne jobben? Og hvordan jobb gjør egentlig en slik person hjemme hos brukerne når en innehar slike holdninger? Så hun skal altså slutte i jobben sin. Whatever, men hva er greia med å fortelle MEG dette? En uføre, en som blir kalt for snylter i samfunnet fordi jeg ble alvorlig syk, en som kunne gitt SÅ mye for å kunne jobbe igjen. Jeg elsket jobben min, jeg klaget aldri på den, jobbe med barn, disse artige små uten filter som kunne fortelle meg at når de ble voksne så skulle dem bli som meg.
Folkens, dere som er friske og har jobb, vær så snill sett pris på det, vær glad for jobben deres. En dag, helt ut av det blå, kan alt snus helt på hodet, alt dere da må tåle å høre oppå det hele.. nei, vær glad for hva dere har, ikke ta det for gitt, vær så uendelig takknemlig!
Dagens budskap, takk for at dere leste 🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#jobb #ufør #bunny #bunnytrash
Dyreorganisasjonene, MDG og Venstre mener blant annet at obligatorisk merking av kattedyr vil bedre velferden til rundt 800 000 katter i Norge, hvorav rundt 50 000 er forvillede og husløse. Det synes jeg personlig er en bra ting, men så leser jeg at..
Mattilsynet deler ikke dette synet, og de anbefaler det motsatte, å ikke merke kattene, og de sier seg imot obligatorisk ID-merking av katter i Norge (Nationen). Mattilsynet sier dette på bakgrunn av at de gjorde en grundig utredning om obligatorisk ID-merking for noen år siden og konkluderer at kost/nytte-effekten blir for lav. At dette ikke vil ha noen effekt på katter som allerede er hjemløse eller kattunger etter hjemløse dyr, dette er uttalelsen fra seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud.
Hun viser også til utfordringer med å føre tilsyn med kravet: – «Det er krevende å identifisere hvem som eier en umerket katt og som skal ha pålegg eller sanksjon ved brudd på kravet. Vi kan heller ikke føre rutinemessig tilsyn med dette i private hjem».
Jeg skjønner rett og slett ikke argumentet! 🤔
Hva med kattene som ikke er hjemløse, men som vil bli det i framtiden? Burde det ikke være et mål og forebygge at katter blir hjemløse? Er Mattilsynet mot dyrevelferd? Er dette ren og skjær ansvarsfraskrivelse? Money talks? Er de redde for at de selv kan få mer å gjøre? Burde ikke dyrevelferden gå foran?
Hva tenker dere folkens?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#katter #mattilsynet #bunny #bunnytrash
Novemberkaktus bør vannes sparsomt, spesielt i hvileperioden etter blomstring. Når knoppene begynner å komme til syne, kan man med fordel vanne og dusje planten litt mer. Den tilhører kaktusfamilien og er altså en sukkulent. Det innebærer at den lagrer vann i bladene og kan holde på dette i lang tid, derfor kan den råtne om den får for mye vann. Tåler stå i halvskygge, men noe tilgang på daglys bør den få. Etter avblomstring er det lurt å sette den litt mer kjølig og vanne den mindre, det vil fremme ny knoppdannelse til blomstringen før neste jul.
I dag ble Novemberkaktusen dagens plante, ikke bare fordi den er utrolig flott i blomstring, men som skrevet så blomstrer den før jul. Jeg fikk den kaktusen jeg har hos en nær venninne som døde av kreft rett før covid-pandemien. Akkurat denne kaktusen hos meg, min kaktus, har det med å blomstre etter jul. Så nå er det knopper på min, og den blomstrer og minner meg om min kjære Kari-Anne. Hvil i fred ❤️
(Noen tror dette er en Julekaktus, men det er den altså ikke, på grunn av at mange tar feil omtales den nå også som ‘Den falske julekaktusen’).
Les også om: «Påskekaktus» og «Pinsekaktus».
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#novemberkaktus #bunny #bunnytrash
I 2007 inviterte Lennox personlig andre musikere og sangere til å jobbe sammen med henne på en låt til å øke bevissthet rundt HIV/AIDS. Til slutt ble 23 andre sangere vervet, som spilte inn gjestevokal på refrenget til sangen på forskjellige steder. Blant dem Madonna som også sang det andre verset på låten. Kritikere roste låten, men oppnådde ikke de beste listeplasseringene på tross av alle kjendisene som deltok.
Vi snakker Anastacia, Isobel Campbell, Dido, Céline Dion, Melissa Etheridge, Fergie, Beth Gibbons, Faith Hill, Angélique Kidjo, Beverley Knight, Gladys Knight, k.d. lang, Sarah McLachlan, Beth Orton, Pink, Bonnie Raitt, Shakira, Shingai Shoniwa, Joss Stone, Sugababes, KT Tunstall, Martha Wainwright og som nevnt, Madonna.
Låta hadde mindre listeplasseringer på UK Singles Chart, US Adult Contemporary og Dance Club Songs-listene. Folk i Norge har knapt hørt om sangen og «Sing»-prosjektet til Annie Lennox. Selv var jeg på konserten hennes i forbindelse med HIV/AIDS-kampanjen og jeg får enda gåsehud av opplevelsen.
Låten, som heter «Sing» ble inkludert på Lennox sitt fjerde solostudioalbum, «Songs of Mass Destruction» og «Sing» ble gitt ut som den andre singelen fra albumet for digital nedlasting 1. desember 2007.
Fokuset og bevisstgjøringen rundt HIV/AIDS er i dag nærmest totalt fraværende, det finnes medisiner, men ingen vaksine. Er ikke det besynderlig? Visste dere til eksempel at i Malawi lever over 1 million foreldreløse barn med HIV/AIDS, dette mens vi har hatt en skremselspropaganda og (jeg vet ikke hvor mange) «vaksiner» iht Covid? Absurditetenes tid er ikke over!
Spill «Sing» og støtt gjerne Raising Malawi HER! Dette er en sikker side og en seriøs organisasjon som jeg selv aktivt har donert til støttet og jobbet aktivt for siden 2006. Øk kunnskap om hva som virkelig skjer i verden, og bevissthet omkring HIV/AIDS. Lik og del!!
Ha en fortreffelig ettermiddag og kveld videre 🐰🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#hiv #aids #annielennox #sing #bunny #bunnytrash
Greit nok, folk som sliter med psykisk helse har problemer, så langt kan vi enes. Jeg er fullstendig for åpenhet rundt psykiske lidelser og mental helse. Snakk det ihjel fremfor å tie det i hjel. Hjelper det å skrive om det, så gjør veldig gjerne det. Dette med åpenhet rundt psykisk helse har vært tabu så alt for lenge, og er på mange måter det enda, det er synd. Hjelper det å skrive, så skriv. Har det motsatt virkning, at en blir mer oppfarende, blir mer stressa, får mer angst, så stopp!!
Når det er slik at en person har slike hysteriske anfall i full åpenhet, kommer med de grusomste beskyldninger, leverer trusler i full åpenhet, snakker om politi, advokat, at en ikke makter å leve et sekund lengre fordi en har fått noen meldinger som i bunn og grunn ikke er noe å være hysterisk for. Slenger ut av seg at andre er psykopater og utviser en slags borderline suicidal adferd, så må vi andre kunne si noe, for dette er ikke sunt, og ikke greit.
At vi andre ikke skal kunne reagere på dette, at man skal være utelukkende passive tilskuere, eller oppmuntre adferden med «du er tøff nå», «stå på», «heier på deg» er helt absurd. Å ikke kunne si at dette ikke er greit, dét blir for dumt. Jeg har ingen samvittighetskvaler for å skrive dette, jeg kommer ikke til å gi positive reaksjoner på negativ adferd!
Jeg blir fortalt at folk klikker seg inn på disse postene 4-5 ganger daglig ene og alene for å få med seg galskapen. Det kommer tydelig fram at den som har disse hysteriske anfallene blir mer og mer avhengig av oppmerksomheten som blir mottatt. Vedkommende reagerer da med enda mer hysteriske utbrudd, og på det store internettet drar folk frem cola og popcorn.
I barnepsykologien så er det slik at vi skal ikke gi positiv oppmerksomhet på det negative. I bunn og grunn skal man vel ikke gi noen positive reaksjoner og oppmerksomhet på negativ adferd i det hele tatt. Altså, forstå meg rett, negativ adferd skal ikke belønnes! Djiiiizes.. Nå er ikke jeg psykolog eller psykiater, men dette burde være allviten, man skal gi positiv oppmerksomhet til positiv adferd, få barnet til å forstå forskjellen mellom rett og galt.
En annen ting, det er ikke så lett å ha en full forståelse for noen som bretter ut på nett hysteriske anfall som består av klipping, liming, beskyldninger, dramatiseringer, tomme trusler og grove anklager. Det er ikke så lett å se helheten når saken bevisst legges ut med en ensidig vinkling. Det er heller ikke så lett når en vet at vedkommende ofte er langt fra sannferdig.
Med det sagt, hvorfor skal andre ikke kunne reagere på og kommentere dette fordi vedkommende har brettet ut om sine psykiske diagnoser og denslags? For å ta hensyn til vedkommedes psykiske helse? Alle mennesker har en psykisk helse, dette mennesket er ikke det eneste mennesket i verden, alt handler ikke om hin!!
Rapporter fra 2009 viser at en tredjedel (33%) av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år, mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Så kom det fram i 2022 at disse tallene har doblet seg siste ti årene!!
Så hva er greia her? Skal alle ta hensyn til én persons psykiske helse, og vedkommende ikke ta hensyn til noen andres psykiske helse? Hva for slags tanke er det når halve befolkningen sliter med psykisk helse? Skal ikke enhver ta hensyn til hverandres helse?
Hva med alle de som har blitt rammet og som fortsatt rammes av disse hysteriske utbruddene, alle som blir beskyldt for å være overgripere, mobbere, hatere i denne galskapen? Hva med ettervirkningene og konsekvensene dette får for de utsatte her? Hvordan er dét for den psykiske helsen dems?
Jeg er selv uføre, hundre prosent, har noen heftige diagnoser og har vært på begge sider av de tilbud som er i psykiatrien. Jeg har jobbet som, og vært bruker. Men nå sitter ikke jeg daglig eller ukentlig å «roper og skriker» om enhver diagnose, ethvert beinbrudd, blodprøver og veneflon på internettet. Jeg er mer opptatt av at dette ikke skal definere meg, jeg er ikke mine sykdommer, mine diagnoser eier ikke meg, jeg er mer enn mine sykdommer og lidelser. Jeg er Bunny, kjæreste, samboer, husfar, sønn, aktivist, engasjert blogger, jeg er også hva jeg har erfart og opplevd og utvikler meg videre derfra. Å stå stå stille er ikke å gå videre. En bekjemper ikke kreft med å selv bli kreften.
Har noen av dere som sitter med cola og popcorn og heier på tidvis flere ganger daglig psykoselignende hysteriske anfall som utspiller seg, og gir positiv oppmerksomhet til negativ adferd tenkt på hva dere driver med?
Jeg har også siste dagene sittet og vært vitne til voksne folk som ytrer at de fordømmer mobbing, i det neste klapper de mobberne på ryggen og sender hjerter.
Er det rart tallene for psykiske lidelser har doblet seg her til lands siste 10 årene?
LAG EN GOD LØRDAG FOR DEG OG DIN NESTE!! 🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#psykiskhelse #mentalhelse #løftblikket #bunny #bunnytrash
Det som er veldig bra er at dem tåler opptørking, og egner seg derfor perfekt i ferietiden. Folk som reiser bort flere uker i bobil liker helt sikkert denne. Som medlem av sukkulentfamilien har den kjøttfulle blader og disse fungerer som vannlager. Planten bør vannes forsiktig og bør tørke opp mellom vanning.
Det jeg synes er mest interessant med Ildtopp, og litt morsomt/fascinerende faktisk, er at den kan trigges til å blomstre når den blir glemt, fordi den er «programmert» til å sette blomster og slippe frø hvis den ikke får nok vann og står i fare for å dø.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#ildtopp #bunny #bunnytrash
Ser det har vært en del om veneflon på blogg i dag. Det gir visst klikk å dele slike bilder. Har jo sett noen gjengangere med veneflon og munnbind på forsidebildene her på blogg. Har hatt veneflon jeg også, men vet ikke om det er noen bilder i arkivet mitt. Det er ihvertfall ikke noen bilder av meg med veneflon i ambulanse. Havner jeg i ambulanse tror jeg ikke dokumentasjon til bloggen er det første jeg tenker på. Oppmerksomhetsbehovet er ikke SÅ stort, vi har alle behov for oppmerksomhet, men hallo, munnbind og veneflon.. jaja..
Ambulanse har vel ikke vært fremkomstmidlet jeg har brukt mest heller. Akkurat nå kommer jeg bare på én gang. Da låste ryggen min seg med motorsag jeg skulle sage ned et tre. Yupp, kaninen har vært skogsarbeider også. Felt ned trær, kvistet, barket og fraktet fra skogen til barnehager, satt opp lekestativ, husker og gjerder. Samfunnsnyttig kanin, haha..
Anyways, ambulansen hentet meg og kjørte meg til akutt legevakt. Jeg hadde ingen tanker om å få dette dokumentert på bilder der jeg lå med smerter fra en annen dimensjon og bannet, noe jeg var veldig god på i den tiden. Videre tenkte jeg ikke på å dokumentere heller da legen dro på seg gummihansker og det gikk opp for meg noe jeg heller ikke hadde tenkt på. Så der og da fikk jeg en finger langt opp i rompa. Første og siste gang. Dere ble vel glad nå for det ikke eksisterer noe bilde av akkurat dét. Spennende som det måtte være..
Nå skal jeg ta kveld fra blogging, kose meg med min lille familie og ikke dvele med fortiden, bilder av munnbind, veneflon og hva som har vært i rompa på meg. Jeg vil heller takke for dagen i dag og alle som har vært innom. Postet et innlegg i dag hvor jeg utfordret til innspill og debatt, men debattantene uteble, ikke så mange ville ytre sin mening i saken, noen få, men ikke mange.
Takk igjen for i dag, det har vært en fin dag innendørs, nå skal vi bare nyte resten av helga. «Prekas» i morgen, bunnyklem til alle 🐰🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#bunny #bunnytrash
Jeg trenger ikke trekke frem her hva som skrives om deg, annet enn at det er helt grusomt. Det som derimot ikke skrives noe om er at du er glad i barn, at du er glad i dyr og verner om dem, at du har en helt nydelig katt selv. At du har sunne hobbyer, lager og spiller instrumenter. Er glad i musikk og Rock’n’Roll. Det skrives ikke noe om at du har slitt med utenforskap, har ting å bale med, og ensomheten du opplever. At du møter liten forståelse for hvem du er og hvor du kommer fra, hva du har blitt utsatt for. Ingenting om hvor tøft DU har det. Da gjør det ikke livet noe bedre at noen gjør alt for å gjøre ditt omdømme verre.
Jeg kjenner meg igjen i mye av dette, vi har nok litt til felles, på godt og vondt. Jeg tenkte at jeg her vil strekke ut en hånd til deg, gi deg muligheten til å fortelle din historie. Gi deg et gjesteinnlegg her i bloggen min til å fortelle. Kanskje kan det hjelpe for reisen videre i livet? Kanskje få lagt et lokk på de uoverenskommelser som har oppstått? Jeg skjønner det kan være vanskelig i en situasjon der du blir pålagt alle disse grusomme anklagene. Men hvis jeg kan bidra til at livet kan gå videre på en bedre måte så gjør jeg gjerne det.
Livet er kort og skjørt, en berg- og dalbane med medgang og motgang. Noen får mer motgang enn rettferdig, og det er tungt å komme videre. Men motivasjonen bør være å komme seg videre. Jeg selv har levd et liv som jeg måtte vende ryggen til, flytte for å starte på nytt. Ende kontakt med gamle venner, familie og bekjente. For mitt eget liv og helse. Det har fungert bra, jeg har et fint hjem, en herlig liten familie, en liten kjerne av gode venner. Jeg har mine hobbyer og ting jeg pusler med. Ikke et perfekt liv, men godt, jeg er takknemlig. Så igjen, hvis du har behov for og trenger å bli hørt, så er jeg her. Utenforskap, ensomhet og mobbing, psykisk helse og veien videre er temaer jeg brenner for, jeg vet så utrolig godt hva dette går ut på.
Til slutt vil jeg si, noe som flere har sagt til meg. Det kan føles som hele verden er imot deg, takket være én eller noen få stykker som ønsker å bryte deg ned eller fremstille deg på en dårlig måte. Men det er ikke slik, dessverre er det det negative som fester seg, men det er folk der ute som tror på deg. Og støtte kan en finne hvor en minst aner og forventer det.
Flere har tatt kontakt med meg som synes det du går gjennom nå er urettferdig og ikke bra. Så vet du det. Ser fram til at du tar kontakt – Bunny.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mobbing #bunny #bunnytrash
«Like koselig er det ikke når jeg oppdager at det har blitt stille fra dama som har kommet med flere innlegg om dagen i flere år nå, gjerne både tre og fire, ja noen ganger flere enn det, har ikke kommet med noe nytt innlegg siden fredag. I sitt siste innlegg skriver hun:
«Jeg trekker meg tilbake for en stund, jeg skal fokusere på livet, noen klarer faktisk og ødelegge alt og jeg akter ikke å gå i noen kjeller på grunn av en motbydelig mobber».
Jeg tror de fleste her inne vet hva og hvem hun sikter til. Vi har sittet på gjerdet og latt det skje. Ikke ønsket å «blande oss». Sett en annen vei og skrevet våre innlegg om mat og eldreomsorg.
Kjenner du et lite stikk av dårlig samvittighet? Det gjør jeg. Ikke bare et lite stikk heller. Jeg burde stilt opp for dama. Plukket fra hverandre de dårlig kamuflerte hentydningene og avkledd hen som den ondsinnede mobberen hen er. I stedet sendte jeg kommentarer til dama om at hun jo bare kunne la være og lese innleggene hans. Akkurat som det lar seg gjøre…
Sannheten er at jeg var feig. Eller kanskje feig er feil uttrykk. Mer sliten. Sliten av å lese så mye dritt om meg selv som jeg gjorde fra den kanten en god periode. Så lenge jeg er mellom 10 og 15. plass på blogg.no lar hen meg være nesten i fred. Jeg utgjør ingen trussel mot han som kronprins på bloggtoppen og da lar han meg være i fred. Ja, jeg skrev han og kronprins. Jeg orker ikke late som om jeg anonymiserer en person. Alle skjønner jo likevel hvem jeg skriver om».
Ja, ALLE skjønte jo dét!!
Dette innlegget siktet til meg, og handlet om meg. Jeg syntes ikke noe om dette innlegget. Folk slukte det rått! Det var urettferdig og stygt! Sannheten er at jeg visste ikke hvem denne bloggeren jeg har sitert her var før den gang jeg postet et blogginnlegg som utgjorde at min blogg fikk 100 000 sidevisninger og havnet som nummer 1 på bloggtoppen (noen år siden, starten av pandemien).
Fra den dagen har det kommet karakteristikker om meg fra den kanten, og de har vært langt fra hyggelige. Visstnok et konsept om å harselere toppbloggere, noe jeg heller aldri har vært. Men jeg har «skutt» tilbake, oh yeah, men å skrive at det var jeg som kom med dritt, og å framstille det som om at jeg plaget henne fordi hun lå høyere på blogglisten enn 10-15 plass, dét er å snu helt opp ned på fakta!! Har aldri vært borti noen som er mer opphengt i blogglisten enn nettopp henne, og det hun skriver om meg har det hele tiden vært hun som har gjort. Bunny ditt og Bunny datt!! «I dag ligger rasisten og vaksinemotstanderen Bunny på plass nummer, han leser HRS, så da ER han rasist altså. Han minner om Fjordman og MÅ bekjempes».
Jeg er så dritt lei disse beskyldningene, og jeg skriver dette nå fordi jeg er jævlig trigget. Da hun som jeg siterer fra over her skrev dette slet jeg med en annen blogger som hadde satt meg som målskive. Denne som liksom måtte ta seg en pause fra blogg fordi jeg mobbet henne (sic). Jeg skjønner det er lett å pointe ut akkurat meg, en som skriver politisk ukorrekt, tar opp ting som få andre gjør, én mange kan være uenige med fordi jeg ødelegger narrativet mange følger, og dét liker man ikke! Så ja, det er veldig lett å gjøre Bunny til målskive for dritt når man mangler argumenter der jeg ødelegger narrativet. Dere vet, sånt skittent spill politikere bedriver.
En medblogger balte ut om at jeg hatet, mobbet og truet henne, la ut bilder av meg, klippet og limet utsagn som jeg hadde skrevet og postet i bloggen sin. Alt for klikk, likes, drama, oppmerksomhet og underholdning som ellers og alltid. Og med det benyttet hun som jeg har sitert øverst, hun benyttet sjansen til å skrive dette nevnte innlegget jeg har sitert fra, skrive om den fæle mobberen, meg, selvfølgelig. Samle troppene i kommentarfeltet sitt i et forsøk på å lage mer kvalme for motbydelige meg!
Selv hadde jeg fått opp til halsen av å være målskive, det toppet seg da jeg ble beskyldt for å ha truet. Jeg tok saken til politiet, og dette havnet i konfliktrådet. Møtet varte noen timer, og beskyldningene stoppet, innleggene om at jeg hadde truet og så videre kom ikke mer. Pausen fra blogg som «mobbeofferet» som beskyldte meg for å ha truet henne og så videre hadde var over, og nå hun er hun virkelig tilbake. For fullt!! I velkjent stil!!
Nå er det en annen som er målskive, jeg vet ikke hvor mange som har blitt utsatt for dette, blitt beskyldt av vedkommende for å mobbe, true og så videre, klipp og lim-utsagn for å fremstille noen som noen som er helt for jævlig. Dette med akkurat de samme utsagnene som ble skrevet om meg, den «motbydelige mobberen». «Sparker en som ligger nede». «Psykopat». Det brukes HELE SETNINGER som er akkurat de samme setningene i innleggene som var om meg. Det er helt sinnsykt å være vitne til, og jeg klarer ikke bare sitte stille og se på. Rett og fuckings slett!!
I går toppet det seg, et innlegg så riv ruskende insane der en person henges ut som tidenes mobber (som jeg ble utallige ganger av samme person for noen måneder siden). Og igjen, fullstendig blottet for selvinnsikt, «jeg har ikke gjort noe galt», «meg er det ikke noe galt med» og det hele avsluttes med «to be continued» noe som man bruker skrive i slutten av en episode i en underholdningsserie. Dette selger!!
Men hva med alle disse som sitter på andre siden og blir beskyldt, brukt som underholdning på noens blogg, hengt ut til hvermannsen for så utroligste stygt? Etter hva jeg selv opplevde, så tror jeg ikke på noe av det som fremstilles og fortelles, for jeg vet jo sannheten om alt som ble sagt om meg. Jeg vet jo at jeg hadde bare kommet med et utsagn én gang i bloggen, og gitt et svar en annen gang så vips var jeg midt i en krig der jeg ble beskyldt for å ha mobbet og truet vedkommende daglig i et halvt år. Folk burde skjønne hvordan dette opplevdes for meg da jeg faktisk valgte å tilbringe en hel dag hos politiet, at jeg valgte å møte i et konfliktråd noen timer å ta dette opp, at jeg har fortsatt å opprettholde saken hos politiet, og det at jeg skriver om dette nå..
Men det var ikke mye støtte å få på plattformen, noen jeg hadde veldig god kontakt med er praktisk talt borte. Samtidig har noen vært veldig fine og støttet masse. Har lyst å trekke frem noen navn her, men dere vet hvem dere er – takk!
Så tilbake til hun bloggeren jeg siterte helt i starten her. Hvorfor kommer ikke hun på banen nå? Denne uka har vi flere bloggere tatt opp mobbing som tema. I september prøvde hun å samle troppene, fortelle alle bloggere og lesere hvor dårlig samvittighet hun hadde for å ikke ha stått opp for denne dama som hele tiden skrev i innleggene sine at hun ble mobbet, hatet og truet av meg. Hun som ønsket at alle skulle slå ring om denne dama og stå opp mot den «motbydelige mobberen» som den gang var meg. Meg som hun hadde fra før skrevet mye fælt om, rasist, konspi, motbydelig, ditt og datt.. listen er laaaaang og har bygget seg opp noen år. Hvor er hun nå? Skal hun ikke stå opp for denne bloggeren som nå påberoper seg å bli mobbet, terrorisert og plaget på nytt av nummer hundre(?) i rekken av mobbere? Hæ?
Kan det være at utspillet i september ikke var for å stå opp mot mobbing, men rett og slett bare komme med utspillet fordi den som ble beskyldt var meg, Bunny? Mer bensin på bålet som man sier..
I går kveld kom en vanvittig tirade på blogg der noen ble skrevet så mye stygt om, som jeg ble, av nettopp samme vedkommende, og det var ikke bare i går, det har visst foregått over tid, som det gjorde når jeg var målskiven. Hun skriver politiet vil ikke hjelpe henne, kan dere skjønne hvorfor?
Hellige kaninmåne jeg er bare SÅÅÅ TRIGGET, og det verste er at hun skriver at hun poster dette på bloggen sin for å HJELPE andre!!!! Hvordan i huleste heite faen hjelper dette noen?? Kan noen fortelle meg hvordan i HELVETE slike utspill hjelper noen. Overdramatiserte eventyr, klipp og lim, anklager og beskyldninger. Jeg skjønner det bare IKKE!! I det ene innlegget er hun SÅ tøff, ingen kan knekke henne, SÅ forelsket og SÅ lykkelig, i det neste innlegget påstår hun å bli sparket mens hun ligger nede, da er hun offer og man må sympatisere, og alt er alle andres feil, IKKE hennes!!
Altså, det postes to tre fire innlegg om alt er SÅÅÅ bra, ON TOP OF THE WORLD!! Slike «meg, meg, meg innlegg», «jeg er så tøff, sterk, kul, en overlever, jeg har måttet tåle, jeg klatrer, ingen knuser meg, jeg er helt rå, alt hva jeg har klart», bla bla. Og så et dramainnlegg der hun blir «sparket mens hun ligger nede» plutselig? Hvor hun ødelagt av en mobber? Altså her leveres innlegget som SELGER, på bekostning av andre. Innlegget der hun hensynsløst tramper over hvem det måtte være og de konsekvenser dét måtte få!
Jeg føler jeg er i min fulle rett til å ta dette opp!! Det er ille, virkelig ille å bli hengt ut for noe man aldri har gjort, å bli satt under lupe av enhver fordi noen kommer med grusomme beskyldninger mot en. Det sårer så jævlig, for akkurat det å ha truet noen, jeg vet ikke hvordan å beskrive følelsen. *ikke god*. Jeg må leve med å ha blitt gjort kjent som mobber gjennom 2022, å ha truet noen. Hist og her får jeg dét slengt i trynet. Dét er mobbing det, verste sort!!
Kom med innspill, kjør DEBATT folkens, jeg UTFORDRER dere!!! Kommentarfelt under 👇🏽
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mobbing #bunny #bunnytrash
