Her er noen sitater fra et blogginnlegg som ble postet her på blogg for få måneder siden, sist september:
«Like koselig er det ikke når jeg oppdager at det har blitt stille fra dama som har kommet med flere innlegg om dagen i flere år nå, gjerne både tre og fire, ja noen ganger flere enn det, har ikke kommet med noe nytt innlegg siden fredag. I sitt siste innlegg skriver hun:
«Jeg trekker meg tilbake for en stund, jeg skal fokusere på livet, noen klarer faktisk og ødelegge alt og jeg akter ikke å gå i noen kjeller på grunn av en motbydelig mobber».
Jeg tror de fleste her inne vet hva og hvem hun sikter til. Vi har sittet på gjerdet og latt det skje. Ikke ønsket å «blande oss». Sett en annen vei og skrevet våre innlegg om mat og eldreomsorg.
Kjenner du et lite stikk av dårlig samvittighet? Det gjør jeg. Ikke bare et lite stikk heller. Jeg burde stilt opp for dama. Plukket fra hverandre de dårlig kamuflerte hentydningene og avkledd hen som den ondsinnede mobberen hen er. I stedet sendte jeg kommentarer til dama om at hun jo bare kunne la være og lese innleggene hans. Akkurat som det lar seg gjøre…
Sannheten er at jeg var feig. Eller kanskje feig er feil uttrykk. Mer sliten. Sliten av å lese så mye dritt om meg selv som jeg gjorde fra den kanten en god periode. Så lenge jeg er mellom 10 og 15. plass på blogg.no lar hen meg være nesten i fred. Jeg utgjør ingen trussel mot han som kronprins på bloggtoppen og da lar han meg være i fred. Ja, jeg skrev han og kronprins. Jeg orker ikke late som om jeg anonymiserer en person. Alle skjønner jo likevel hvem jeg skriver om».
Ja, ALLE skjønte jo dét!!
Dette innlegget siktet til meg, og handlet om meg. Jeg syntes ikke noe om dette innlegget. Folk slukte det rått! Det var urettferdig og stygt! Sannheten er at jeg visste ikke hvem denne bloggeren jeg har sitert her var før den gang jeg postet et blogginnlegg som utgjorde at min blogg fikk 100 000 sidevisninger og havnet som nummer 1 på bloggtoppen (noen år siden, starten av pandemien).
Fra den dagen har det kommet karakteristikker om meg fra den kanten, og de har vært langt fra hyggelige. Visstnok et konsept om å harselere toppbloggere, noe jeg heller aldri har vært. Men jeg har «skutt» tilbake, oh yeah, men å skrive at det var jeg som kom med dritt, og å framstille det som om at jeg plaget henne fordi hun lå høyere på blogglisten enn 10-15 plass, dét er å snu helt opp ned på fakta!! Har aldri vært borti noen som er mer opphengt i blogglisten enn nettopp henne, og det hun skriver om meg har det hele tiden vært hun som har gjort. Bunny ditt og Bunny datt!! «I dag ligger rasisten og vaksinemotstanderen Bunny på plass nummer, han leser HRS, så da ER han rasist altså. Han minner om Fjordman og MÅ bekjempes».
Jeg er så dritt lei disse beskyldningene, og jeg skriver dette nå fordi jeg er jævlig trigget. Da hun som jeg siterer fra over her skrev dette slet jeg med en annen blogger som hadde satt meg som målskive. Denne som liksom måtte ta seg en pause fra blogg fordi jeg mobbet henne (sic). Jeg skjønner det er lett å pointe ut akkurat meg, en som skriver politisk ukorrekt, tar opp ting som få andre gjør, én mange kan være uenige med fordi jeg ødelegger narrativet mange følger, og dét liker man ikke! Så ja, det er veldig lett å gjøre Bunny til målskive for dritt når man mangler argumenter der jeg ødelegger narrativet. Dere vet, sånt skittent spill politikere bedriver.
En medblogger balte ut om at jeg hatet, mobbet og truet henne, la ut bilder av meg, klippet og limet utsagn som jeg hadde skrevet og postet i bloggen sin. Alt for klikk, likes, drama, oppmerksomhet og underholdning som ellers og alltid. Og med det benyttet hun som jeg har sitert øverst, hun benyttet sjansen til å skrive dette nevnte innlegget jeg har sitert fra, skrive om den fæle mobberen, meg, selvfølgelig. Samle troppene i kommentarfeltet sitt i et forsøk på å lage mer kvalme for motbydelige meg!
Selv hadde jeg fått opp til halsen av å være målskive, det toppet seg da jeg ble beskyldt for å ha truet. Jeg tok saken til politiet, og dette havnet i konfliktrådet. Møtet varte noen timer, og beskyldningene stoppet, innleggene om at jeg hadde truet og så videre kom ikke mer. Pausen fra blogg som «mobbeofferet» som beskyldte meg for å ha truet henne og så videre hadde var over, og nå hun er hun virkelig tilbake. For fullt!! I velkjent stil!!
Nå er det en annen som er målskive, jeg vet ikke hvor mange som har blitt utsatt for dette, blitt beskyldt av vedkommende for å mobbe, true og så videre, klipp og lim-utsagn for å fremstille noen som noen som er helt for jævlig. Dette med akkurat de samme utsagnene som ble skrevet om meg, den «motbydelige mobberen». «Sparker en som ligger nede». «Psykopat». Det brukes HELE SETNINGER som er akkurat de samme setningene i innleggene som var om meg. Det er helt sinnsykt å være vitne til, og jeg klarer ikke bare sitte stille og se på. Rett og fuckings slett!!
I går toppet det seg, et innlegg så riv ruskende insane der en person henges ut som tidenes mobber (som jeg ble utallige ganger av samme person for noen måneder siden). Og igjen, fullstendig blottet for selvinnsikt, «jeg har ikke gjort noe galt», «meg er det ikke noe galt med» og det hele avsluttes med «to be continued» noe som man bruker skrive i slutten av en episode i en underholdningsserie. Dette selger!!
Men hva med alle disse som sitter på andre siden og blir beskyldt, brukt som underholdning på noens blogg, hengt ut til hvermannsen for så utroligste stygt? Etter hva jeg selv opplevde, så tror jeg ikke på noe av det som fremstilles og fortelles, for jeg vet jo sannheten om alt som ble sagt om meg. Jeg vet jo at jeg hadde bare kommet med et utsagn én gang i bloggen, og gitt et svar en annen gang så vips var jeg midt i en krig der jeg ble beskyldt for å ha mobbet og truet vedkommende daglig i et halvt år. Folk burde skjønne hvordan dette opplevdes for meg da jeg faktisk valgte å tilbringe en hel dag hos politiet, at jeg valgte å møte i et konfliktråd noen timer å ta dette opp, at jeg har fortsatt å opprettholde saken hos politiet, og det at jeg skriver om dette nå..
Men det var ikke mye støtte å få på plattformen, noen jeg hadde veldig god kontakt med er praktisk talt borte. Samtidig har noen vært veldig fine og støttet masse. Har lyst å trekke frem noen navn her, men dere vet hvem dere er – takk!
Så tilbake til hun bloggeren jeg siterte helt i starten her. Hvorfor kommer ikke hun på banen nå? Denne uka har vi flere bloggere tatt opp mobbing som tema. I september prøvde hun å samle troppene, fortelle alle bloggere og lesere hvor dårlig samvittighet hun hadde for å ikke ha stått opp for denne dama som hele tiden skrev i innleggene sine at hun ble mobbet, hatet og truet av meg. Hun som ønsket at alle skulle slå ring om denne dama og stå opp mot den «motbydelige mobberen» som den gang var meg. Meg som hun hadde fra før skrevet mye fælt om, rasist, konspi, motbydelig, ditt og datt.. listen er laaaaang og har bygget seg opp noen år. Hvor er hun nå? Skal hun ikke stå opp for denne bloggeren som nå påberoper seg å bli mobbet, terrorisert og plaget på nytt av nummer hundre(?) i rekken av mobbere? Hæ?
Kan det være at utspillet i september ikke var for å stå opp mot mobbing, men rett og slett bare komme med utspillet fordi den som ble beskyldt var meg, Bunny? Mer bensin på bålet som man sier..
I går kveld kom en vanvittig tirade på blogg der noen ble skrevet så mye stygt om, som jeg ble, av nettopp samme vedkommende, og det var ikke bare i går, det har visst foregått over tid, som det gjorde når jeg var målskiven. Hun skriver politiet vil ikke hjelpe henne, kan dere skjønne hvorfor?
Hellige kaninmåne jeg er bare SÅÅÅ TRIGGET, og det verste er at hun skriver at hun poster dette på bloggen sin for å HJELPE andre!!!! Hvordan i huleste heite faen hjelper dette noen?? Kan noen fortelle meg hvordan i HELVETE slike utspill hjelper noen. Overdramatiserte eventyr, klipp og lim, anklager og beskyldninger. Jeg skjønner det bare IKKE!! I det ene innlegget er hun SÅ tøff, ingen kan knekke henne, SÅ forelsket og SÅ lykkelig, i det neste innlegget påstår hun å bli sparket mens hun ligger nede, da er hun offer og man må sympatisere, og alt er alle andres feil, IKKE hennes!!
Altså, det postes to tre fire innlegg om alt er SÅÅÅ bra, ON TOP OF THE WORLD!! Slike «meg, meg, meg innlegg», «jeg er så tøff, sterk, kul, en overlever, jeg har måttet tåle, jeg klatrer, ingen knuser meg, jeg er helt rå, alt hva jeg har klart», bla bla. Og så et dramainnlegg der hun blir «sparket mens hun ligger nede» plutselig? Hvor hun ødelagt av en mobber? Altså her leveres innlegget som SELGER, på bekostning av andre. Innlegget der hun hensynsløst tramper over hvem det måtte være og de konsekvenser dét måtte få!
Jeg føler jeg er i min fulle rett til å ta dette opp!! Det er ille, virkelig ille å bli hengt ut for noe man aldri har gjort, å bli satt under lupe av enhver fordi noen kommer med grusomme beskyldninger mot en. Det sårer så jævlig, for akkurat det å ha truet noen, jeg vet ikke hvordan å beskrive følelsen. *ikke god*. Jeg må leve med å ha blitt gjort kjent som mobber gjennom 2022, å ha truet noen. Hist og her får jeg dét slengt i trynet. Dét er mobbing det, verste sort!!
Kom med innspill, kjør DEBATT folkens, jeg UTFORDRER dere!!! Kommentarfelt under 👇🏽
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mobbing #bunny #bunnytrash
Tja, hun mente vel å komme «mobberen» i forkjøpet med å poste mld hans selv. Ta brodden av det. Men det endte jo ikke akkurat til hennes fordel likevel vil jeg si, fordi mye av det han skrev om henne får en jo til å lure på hva slags person hun egentlig er. Det var litt underlig.
Man kan jo håpe at hun blir det man kan kalle Toppblogger, at hun havner i alle media, slik at enhver begynner gå henne etter sømmene for å finne ut hva realiteten er.
Vedkommende du omtaler har vel åpent og ærlig og rett fra levra innrømmet å blogge har vert av uvurderlig terapi for å bearbeide det helvete hun har vært gjennom tidligere i livet. Ikke sikker, mener at du har ytret det samme. At å blogge om det helvete du har vært gjennom i ditt tidligere liv har vært viktig for deg.
Den bloggen er så langt på viddene, og det meste henger ikke på greip, at jeg dessverre må inn og lese de 1-5 innleggene per dag 🙈 Hva blir det neste liksom? Synes det mest skremmende er jobben hun utfører – hjelpe andre – hvis det arbeidet blir utført som livet beskrives i bloggen, så er det ikke ok spør du meg.
Dersom det viktigste er å ligge øverst på bloggtoppen, ville jeg absolutt konsentrert meg om et skrivekurs og ikke minst rettskriving, og også lest gjennom hva som før er skrevet. Dette ville nok hjulpet til å få enda flere lesere – også på nattestid 😁😜
Det er tydelig at den minste ting blir blåst opp til uante dimensjoner og at de som ikke stryker med hårene er mobbere.
Tror ikke den jobben vedvarer, og da får nok noen andre skylden, sann mine ord. I en tid har jeg unngått den bloggen så godt jeg kan, men nå tenker jeg at det er bare å klikke i vei. La henne så så mye oppmerksomhet at hun får sin anerkjennelse som toppblogger og havner i alle media, så kan journalister og denslags begynne å grave litt om hva som er fakta og hva som er fiction. Det kan bli riktig så interessant.
Nå ble jeg litt skuffet. Mennesket du skriver om har offentlig gitt deg en beklagelse. Så lenge vedkommende ikke plager deg lenger, hvorfor insinuere at hun lyver? Og om hun gjør det, så er vi vel inne på diverse diagnoser typ psykisk sykdom, som man ikke får gjort noe med, annet enn å holde seg langt unna. Leser bloggen din jevnlig, du har en snerten penn, og tar tak der andre ikke tør, noe jeg liker svært godt. Men dette ble bare trist, synes jeg.
Jeg insinuerer ingenting. Enig at dette er trist, hvis du mener å ha lest enn beklagelse, så var kanskje det heller en ansvarsfraskrivelse, heller en forsvarstale enn en beklagelse? Takk for ditt innspill.
Jeg tror jeg vet hvem du snakker om og det er bare trist alt sammen. Det viser hvor mye et menneske er villig til for å ligge på bloggtoppen. Men i ettertid kan bloggeren gå inn i seg selv og finne ut om det er verdt det. Og det er ikke godt når man oppdager at sparket man hiver ut treffer en selv i Ræva.
Jeg kan ikke se at vedkommende evner å gå inn i seg selv, det er faktisk delvis et mål med hva jeg skriver, men dette har jo pågått så lenge nå, år faktisk, at det er bare innse at vedkommende ser ikke andre enn seg selv og har et ENORMT behov for oppmerksomhet.