Nå handler det ikke bare om slemme «troll», men også snille «troll». Ja, jeg ser på bloggens plattform at flere har til ordet for tema: mobbing. Blant annet bloggene «Lena Lykke» og «Livet med Vesla». Veldig bra dere, veldig bra!!

Her vil jeg fremheve at for meg handler dette med mobbing mye om forfølgelse og stalking, når noen leter med lupe for å finne dritt om deg og fremlegge annerledes enn det var ment, og den som gjør det vet utmerket godt at det som fremlegges, det er ikke slik det var, det er ikke sannheten. En falsk fremstilling for å sverte. Løgn provoserer meg, sannheten not so much. Meningsmotstand er fair, personforfølgelse er ikke det, det er.. ja folkens, hvilke ord skal jeg bruke om folk som forfølger noen, utelukkende for å volde skade?

Etter et par dager med mobbing som tema på bloggen har flere medbloggere tatt til ordet og presenterer sitt syn på saken i egne innlegg. Reflekterte gode innlegg. Så dukket det også opp et annerledes innlegg, et innlegg der jeg blir beskrevet som en som stakkarsliggjør seg selv, er lettkrenka og sådan. Yupp, et innlegg ment som en latterliggjørelse. Det er også kommet én kommentar på det innlegget. En samtykkende kommentar, og dere trenger ikke gjette tre ganger hvilken medblogger det er.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Anyways, dette latterliggjørende innlegget, eller dette latterlige forsøket på latterliggjøring, er fra samme vedkommende som fikk et innlegg sletta her på blogg, et innlegg der det ble skrevet om hvordan en gruppe mennesker en dag skulle gjøre ende på mitt liv. Så at en slik person som begår slike skremmende handlinger kaller meg lettkrenket og så videre, prøver latterliggjøre meg, det er egentlig lættis. Jeg synes også det er fordummende når man tar opp et så alvorlig tema som mobbing. Innlegget mitt i går om mobbing (Når mobbing får gro) handlet om et 11-årig barn som ønsker å dø på grunn av at hin blir mobbet. Jeg synes virkelig ikke det er noe å le av.

Innlegget vedkommende skrev den gang om hvordan mitt liv skulle ende kom fordi jeg hadde postet et innlegg om partiprogrammet til partiet Demokratene. Jeg hadde en plan om å skrive flere innlegg der jeg ville presentere partiprogrammene til politiske småpartier. Fordi jeg er sterk i troen at skal vi få positive endringer her til lands, så må vi få vekk Høyre og Arbeiderpartiet. Folk virker opphengt i at det må være enten eller. Ap eller Høyre. Tull! Neste parti jeg skulle skrive om ville vært partiet Rødt. Men jeg droppet hele opplegget etter hva jeg og flere med meg tolket som en drapstrussel. Så lite skal det altså til, et objektivt innlegg som jeg postet om et parti jeg selv aldri har vært medlem av eller stemt på ble postet, og dermed postet noen et innlegg om min død. Hårreisende!

Beskjeden fra blogg support var at innlegget til vedkommende var langt over grensen for hva som er tillatt. Det ble fjernet. Nevnte blogger er på plattformen enda, og selv om det er slik at jeg ikke nevnes i gårdagens innlegg, så skjønner jeg meget godt at det er rettet mot meg. På tross av hvor lite smart jeg er, så skjønte til og med jeg dét. Som mange av dere vet så er jeg ikke ukjent med dette å bli forfulgt og stalket av disse.

Og helt ærlig, dette med å forfølge noen, det trigger veldig, la meg fortelle en historie.

I min oppvekst var det masse vold, vold i nære relasjoner, vold her og vold der. Vold begått av voksne, vold begått av barn og ungdom. Det ble aldri omtalt som mobbing eller noe som helst i den duren. Det bare var hverdagsliv. Når det kom til barn som var i «konflikt» så måtte man ordne opp selv. Akseptere det. Ihvertfall måtte jeg det, jeg hadde aldri noen voksne som stilte opp for meg.

Jeg var rundt 12 år tenker jeg, så kom et guttegjeng inn i livet mitt. De het Morten, André, Harald, Terje og Roger. De var fra 2 til 5 år eldre enn meg. Eldst i flokken fikk sertifikat og kjørte rundt på disse andre i sin gule boble. Hver gang de så meg så tok de meg. Jeg slo aldri tilbake, jeg løp aldri, jeg kunne ingenting gjøre, det var nytteløst og jeg var maktesløs. Så de måtte bare gjøre seg ferdig, jeg tok imot, hver gang, gråt aldri. Jeg kalte det aldri mobbing, men jeg omtalte dem som drittsekker, for det var akkurat hva dem var. Jeg svarte dem, jeg fortalte dem akkurat hva jeg mente, uansett konsekvenser. Dette fortsatte i flere år, utallige ganger, så mange ganger at jeg har ikke begrep.

Da jeg var 14 år tenker jeg, åttende klasse, var vi et lite gjeng som hadde en sammenkomst hos ei venninne som gikk i samme klassetrinn som meg, bare det at hun gikk i C, jeg gikk i A. Plutselig kom denne gjengen inn i huset der, uanmeldt, de kom opp trappa, og det var meg de skulle ta. Selvsagt. De presset meg inn i et hjørne i stuen der, og der stod de og skallet meg i over én time non-stop. Fortvilt? Ja. Redd? Nei. Trist? Ja. Sint. Forbannet. Frustrert. Hjernerystelse? Sikkert. Jeg husker enhver følelse, for følelsene var verst. Ydmykende maktesløshet. I det hele tatt, kan ikke beskrives. Vær klar over, jeg prøvde aldri å flykte. Jeg gråt ikke, jeg hadde opplevd verre, og enda verre ting skulle jeg få oppleve i ettertid, mange ganger.

Så ja, jeg irriterer meg over folk som bruker mobbing for oppmerksomhet. Når de påstår at det er for å hjelpe andre. Men når jeg vet at det er basert på usannheter, så hjelper det ingen. Det er for å få oppmerksomhet rettet mot seg selv, dét skjønner jeg, men utenom dét skjønner jeg ikke en dritt i den saken annet enn at å holde på slik ødelegger kampen mot mobbing. Jeg vet også at disse innleggene som postes, de hjelper ikke noen som har vært utsatt for vold og overgrep. Tvert imot faktisk!! Det kan jeg si som har vært utsatt i mange mange år!! Det hjelper ingen å hver dag få høre historien om noen som angivelig har blitt utsatt for vold, overgrep og mobbing som aldri kommer seg en eneste dag videre i livet!

Å bli forfulgt og forsøkt plaget trigger meg også, nettopp på grunn av hva jeg har opplevd tenker jeg. Stakkarsliggjør jeg meg selv nå? Fremstiller jeg meg selv som offer? Er det synd i meg?

Nei, det er ikke meg det er synd i, jeg synes ihvertfall ikke synd i meg. Men min erfaring vil jeg bruke til å stå opp mot mobbing, vold, overgrep og farlige ideologier. Alltid! For jeg vet at mobbere, voldspersoner, de har et mønster, og de gjentar sine handlinger. De handlingene slike mennesker begår, unner jeg faktisk ikke andre å bli utsatt for.

Så nei, nok en gang. Det er ikke synd i meg. Den energien jeg bruker her nå med dette, er ikke for å stakkarsliggjøre meg selv og fremstille meg som offer. Jeg ganske enkelt er ikke en passiv dust som står og ser på, vel vitende om mobbing, fysisk og psykisk vold og denslags. Og når det er snakk om hvem som er stakkars, hvem det er synd på. Det er dere voldsutøvere og mobbere! Du som har skrevet nevnte innlegg, det er du som stakkarsliggjør deg!! Og hin i kommentarfeltet.. OMG!!

La meg fortelle videre hva som skjedde med Morten, André, Harald, Terje og Roger. De lot meg jo etterhvert i fred. De turte ikke annet. Jeg beveget meg inn i et tungt belastet og farlig miljø, og da feiget de ut. De ble redde for egen ræv, tøffingene. Muligens fikk de smake på egen medisin, hva vet vel jeg.

I ettertid har én av dem tatt selvmord. Bye bye. En annen er det skrevet bok om, helt utrolig nok møtte jeg ei dame her i Drammen for noen år siden, hun hadde bodd i Harstad hvor jeg vokste opp, hun ble kjæreste med og fikk barn med en av disse gutta, det ble vold, krisesenter, rettsak og mye dritt. Les gjerne boken «Fra løvetann til solsikke» skrevet av Janicken Jakobsen utgitt av Kolofon forlag. Den eldste fra denne gjengen tasser rundt i byen og er blitt en slags narr som alle ler av. Altså hele gjengen i dag er et gjeng med tapere. Bunnslam. Kall det hva dere vil, karma, whatever, men det er ikke meg det er synd på. Jeg vil uansett alltid stå opp mot både voldsideologier, vold i seg selv og mobbing.

Stadige forsøk på å ramme meg med ord på blogg, ja det skaper reaksjoner hos meg, selvsagt, men ser det ut som dere skremmer meg? Ser det ut som jeg griner? Dere forsøker stadig å tillegge meg meninger, tanker og følelser. Ilegge meg en offerrolle og stakkarsliggjøring. Dere forestiller dere at nå er det sånn og sånn. Dere har ikke anelse i det hele tatt. Hersketeknikker er nyttige og nådeløse, men de funker ikke på alle. Dere bare sitter der og fantaserer og ønsker. Sannheten er at det er faktisk dere det er synd på! Stakkars..

Relatert: Oss mobbere på blogg.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mobbing #bunny #bunnytrash

Dette er en blomst som jeg er dypt fascinert av, jeg synes den er utrolig vakker. At den kalles «Black Dahlia» (Svart Dahlia) synes jeg er litt misvisende, da jeg ikke har sett en Georgine noensinne som er helt svart. Men personlig liker jeg navnet Dahlia bedre enn Georgine.

Georginer (Dahlia) er ei gruppe i kurvplantefamilien med opphav i Mellom-Amerika, og er nasjonalblomster i Mexico. Det vitenskapelige navnet kommer fra den svenske biologen Anders Dahl.

Plantene i denne gruppen er flerårige, bladrike knollplanter med vakre blomster. Hagegeorginene som blir dyrka i dag kom via Nederland fra Mexico i 1872. Den gang røde blomster som gartnere kryssa med andre georginer og la da grunnlaget for alle de mange moderne hybridene som finnes i dag. Det er 42 arter av Dahlia/Georginer, med hybrider dyrket som hageplanter. Det finnes cirka 20 000 kultiverte varianter.

Annonsørinnhold

Slik spiser du sunt og enkelt i 2025: Spar opptil 1549,- på middager fra Hello Fresh

Dahlia krever mye sol og må tas inn om vinteren. Jo mer sol, jo mer blomstring! Dahlias fargeprakt og utstråling sprer liv og glede fra midt på sommeren helt til frosten kommer. Dahlia vil ha jevnlig tilgang på vann og næring. Og du må huske å knipe vekk gamle blomster for at de skal fortsette å blomstre.

Dahlia kan dyrkes fra frø, men ønsker du en robust plante med rikelig blomstring er det bedre å kjøpe knoller på hagesenteret om våren og gjerne plante innendørs allerede i april for å gi den en god «booster» før den settes ut. Legg da knollene i en potte eller melkekartong med litt jord i bunnen, fyll så på med ytterligere et par centimeter med jord. La den stå svalt, og etter en drøy måned har du en plante med et velutviklet rotsystem som løfter seg opp mot lyset. Plante de så over i krukker i begynnelsen av juni og sett dem ut i sola. Bruk veldig gjerne krukkejord og legg et lag lecakuler i bunn for god drenering. La de stå lunt i starten og vær deretter nøye med å vanne. Bruk langtidsvirkende gjødsel regelmessig gjennom sommeren, for dette er planter som vokser kraftig på en sesong.

Om knollene skal spares til neste år, slutter du å gi Dahlia næring i september. Når blomstene visner om høsten, kan du ta vare på knollene og bruke dem på nytt. Grav knollene forsiktig opp og rist av løs jord. Kast de som er skadet eller syke. La stilk og blader være på til de er visnet ned, så kutter du dem rett over knollen. La knollene tørke 10-15 dager i romtemperatur før du lagrer dem for vinteren. Legg knollene tørt, luftig og kjølig i kjelleren eller i en frostsikker garasje. Når våren er tilbake i april er det tid for vakre Dahlia igjen..

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#blackdahlia #dahlia #georginer #bunny #bunnytrash

Hellige kaninmåne.. det har vært mye god mat i jula, juleribbe, juleskinke, julepølser, medisterkaker, lutefisk, «Siste måltid» med mer. Store porsjoner og i det hele tatt. Feite sauser og masse tilbehør. Gnofs-Gnofs. Dermed har det blitt slik at vi har aldri orket dessert, og i dag slo det meg, hellige kaninmåne her er masse riskrem og rødsaus, og det MÅ bare spises i dag. Så nå ligger jeg på sofaen her og ser ut som Freya før hun ble skutt.

Link: Gratis oppskrift.

Hvis dere lurer på det gule midt oppå, så kan dere se HER. Jeg måtte bare eksperimentere og teste litt, og det var godt. Men nå er jeg mett altså, blir ikke noen brødskive senere for å si det sånn..

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Riktig fin kveld videre 🥰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#riskrem #rødsaus #dessert #jul #norge #bunny #bunnytrash

Heisann igjen. Leste dere innlegget mitt i går om «Oss mobbere på blogg»? Hvis ikke, så burde dere gjøre dét, for der tar jeg opp litt av hvert rundt mobbing, og det har kommet inn ganske mange kommentarer til det innlegget. Jeg fortalte i innlegget at jeg har lyst å ha fokus på mobbing som en del av bloggen nå i starten av året. Jeg mener det er viktig. I innlegget i går tok jeg opp dette med at voksne mennesker som både er foreldre og besteforeldre har mobbing som konsept.

På den ene siden har man den som poster innlegg på nettet der en tar for seg de samme personene om og om og om igjen, skriver usannheter om dem, vrir og vender på ting, og fremstiller dem dårlig. Hvis noen reagerer så bortforklares det under begrepene «konsept» og «satire». På den andre siden er den som påberoper seg å bli mobbet, ustanselig og hele tiden. Det kan oppleves som masete, og hvis man Gud forby, nevner at det oppleves som masete, eller triggende, så er det mobbing. Man risikerer da bli uthengt som mobber på alle plattformer i sosiale media, med de konsekvenser det medfører. Jeg veit faen ikke hvor den gyldne middelvei er, men jeg vil påstå at begge disse er ytterkanter, ekstremister, og jeg synes ikke noen av metodene er alrighte, for her handler det kun om å tiltrekke seg oppmerksomhet. Mobbing som konsept for å få sidevisninger på bloggen og oppmerksomhet. Høres ikke det helt surrealistisk ut?

Det er ikke bra, hvis man skriker opp om å bli mobbet når man ikke blir det, «ulv ulv», så ødelegger man kampen mot den virkelige mobbingen. På den andre side, å bedrive mobbing, og bortforklare det som konsept og satire, og mene det er greit. Da sier man jo at mobbing er greit da. Hva forteller man barn da?

I romjulen leste jeg et innlegg en mor postet i en barneverngruppe på Facebook. Dette skjer når vi lærer barn at mobbing er greit. Les hva hun skriver:

«Mitt barn har blitt mobbet i 4 år. Det startet med 3 stykker i klassen, men litt og litt har de fått med seg flere. Disse barna er nå 11 år. Mobbingen har gått på kvelertak, slag, spark, dytting, trusler om vold, vanvittig stygge kommentarer daglig, og grov utestengelse og uthenging foran andre, med løgner og usannheter om mitt barn.

Etter klage til skolen, ble det satt inn tiltak etter paragraf 9-a fra skolen. Men det innebærer at skolen kun prater med gjeldene elever etter hendelser, og noen få tilbakemeldinger til noen av barnas foreldre. Det har altså ikke hjulpet noe som helst, og barnet mitt hadde et kraftig sammenbrudd nå i november.
Etter time hos fastlege, som også er utdannet psykiater, valgte vi å bytte skole for barnet. På den nye skolen er barnet tatt godt i mot, skolen og klassens foreldre er informert om årsaken til skolebytte, og skolen tar store hensyn til, og bistår godt for at barnet mitt skal ha det bra på ny skole.

Derimot har barnet mitt det absolutt ikke bra. Selv etter bytte av telefonnummer, blokkering av enkelte barn og sletting av diverse apper, klarer disse mobberne likevel å fortsette mobbingen, da vi jo fortsatt bor i samme område.

Henvisning til Bup er sendt, men vi har ikke fått noe svar.

Nå i juleferien har barnet hatt en nytt sammenbrudd. Barnet ønsker ikke å leve lenger, og det er mye gråt, fortvilelse og dårlig søvn og matlyst. (Fastlege og helsesøster på skolen er selvsagt kontaktet).

Jeg ønsker å få barnet til psykolog slik at barnet kan få hjelp til å bearbeide dette. Det er noe barnet selv også ønsker, innimellom sammenbruddene og ønskene om å dø.

Jeg er så fortvilet, for jeg ønsker å hjelpe barnet mitt på best mulig måte. Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal få livet ødelagt.

Så mine spørsmål er:
Har noen av dere kjennskap til privat psykolog/psykiater til barn? Helst i området Østfold/Akershus/Oslo.

Har noen av dere erfaring med å anmelde mobbing til politiet fra umyndige barn?
Fylkesmannen gjør ingenting mot skolen, sålenge barnet har byttet skole.

Barnet mitt har alltid vært åpen med meg om alt, så kommunikasjonen her hjemme er god, og barnet vet at h*n kan komme til meg om alt, noe h*n også gjør. Men mamma er ikke nok i dette tilfellet.

På forhånd tusen, tusen takk for alle råd og tips.
Godt nyttår ønskes dere alle.

Hilsen trist og bekymret mamma».

Kom gjerne med innspill om hva dere tenker om mitt blogginnlegg, mine refleksjoner, og om hva denne mammaen og hennes barn opplever. Og jeg vil også høre hva dere mener om mitt utsagn om at mobbing starter med de voksne. Hvordan voksne opptrer, hva voksne gjør og ikke gjør. Om man er blogger eller forelder, besteforelder, eller ikke. Én, to, tre eller fire av fire, så er man uansett en påvirker. Forteller man sine barn eller lesere at det er greit å påberope seg å bli mobbet, ikke fordi man blir det, men for å få oppmerksomhet, forteller man sine barn eller lesere at det er greit å mobbe for oppmerksomhet og sidevisninger.. Forebygger man mobbing da, eller er man selve årsaken til at mobbing og konsekvensene av mobbing bare blir verre og verre? Personlig synes jeg det er helt grusomt å lese at barn ønsker ta sitt eget liv, fordi voksne mennesker lar mobbing gro.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mobbing #bunny #bunnytrash

Julestjerne (Euphorbia pulcherrima) er vi kanskje litt lei av nå? Ikke? Vel, den er ihvertfall veldig populær her til lands like før jul og i jula. Da selges den i butikkene med store flotte fargede blader. Noen av dere har sikkert noen stående. Selv har jeg én oppå barskapet her. Bladene har begynt å falle av. Her i mitt hjem lever ikke disse lenge, men jeg husker min farmor hadde disse i årevis.

Julestjerne en plante som opprinnelig kommer fra Mexico, hvor den kan bli 4–5 meter høy. Aztekerne kalte den cuetlaxochitl, og ifølge deres tro fikk den sin karakteristiske røde farge da en gudinnes blod dryppet ned på bladene. Selv så jeg den første gang i sin opprinnelsesform og rette habitat i Spania da jeg var tenåring. Jeg husker jeg var mest fascinert over hvor høye de faktisk var, for tidligere hadde jeg jo bare sett dem her i Norge som potteplanter i julen. I Spania så jeg bare den røde varianten, men den finnes i dag også i variantene rosa og hvit.

Julestjernen vil hverken ha det før tørt eller overvannes. Hvis den tørker ut for mye vil bladene begynne å gulne og falle av. Dersom den overvannes kan den imidlertid komme seg igjen etter en uttørking. Har den derimot stått i for mye vann i for lang tid, råtner røttene. Da vil det være langt vanskeligere for planten å komme seg igjen. Du må derfor sørge for at den alltid har det passe fuktig og at den står lyst uten at den står i direkte sollys.

Hvis du klipper bort blomsten når jula er over (altså i disse dager +-) og et bladpar under, og planter om i ny jord akkurat idet nye blad begynner å utvikle seg, kan du overvintre julestjernen på en lys plass til neste jul, og kanskje enda lenger enn det.

Topper du dessuten planten regelmessig, blir den både tett og kraftig, den kan være en vakker grønn plante også når den ikke blomstrer.

Hold jorden fuktig, og gi næring innimellom. Når du vil at julestjernen igjen skal bli rød, rosa eller hvit som den en gang var, la den stå i mørket tolv timer per døgn og deretter i lys resten av døgnet.

Da jeg var tenåring og bodde på internat var det noen som hadde funnet ut at å røyke julestjerne kunne ha en rusgivende effekt. Dere som kjenner meg og min historie skjønner jo at dette måtte vi prøve, selvsagt. Så om noen er nysgjerrig, så kan jeg si at det var null effekt. At planten skal være giftig er en vanlig misoppfatning. Enkelte personer kan få allergiske reaksjoner av planten. Å spise den kan medføre oppkast og diare, og plantesaft i kontakt med øynene kan forårsake midlertidig blindhet. Med andre ord, en plante som bare rett og slett er ment å være et vakkert tilskudd til oss, fra naturen.

Liker du julestjerne? Har du prøvd å få den til å overvintre og satt den på intervall for å få fargede blader året etter? Har du tenkt å prøve nå?

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#julestjerne #bunny #bunnytrash

Nå er jo heldigvis mine to mopsejenter ikke redde på nyttårsaften når det tar helt av med fyrverkeri. De har ikke vært det hittil. Og de blir jo faktisk 11 og 9 år i år. Men de reagerer jo, blir irriterte, bjeffer litt. Eldstejenta kan bli regelrett forbannet, man kan se på henne at hun har lyst å ta de smellertene og bringe dem til taushet for all tid. Haha.. nei selve nyttårsaften er ikke verst for oss, det verste er dagene før, og de første månedene etter nyttårsaften, når man går tur ute og noen idioter smeller av raketter like i nærheten. Det er ille altså, og jeg står ved utsagnet mitt om at jeg håper dere som fyrer opp raketter en dag får jordveps i underbuksa og buksesmekken i vranglås!

Anyways, jeg er enda litt der at jeg tenker at det er et år mellom hver nyttårsaften, og at selv om ikke jentene ble redde i fjor, så kan de bli redde i år. Så jeg er alltid sammen med dem, inne, jeg har ikke gått ut og sett på fyrverkerioppskytning på 12 år. Ihvertfall. Jeg har med tiden testet ut diverse. I fjor (altså i forfjor) kjøpte jeg i julegave til jentene hver sin lekebamse med beroligende duft. Interessen var lav, bortkastet, men da har man prøvd. Det gikk uansett fint, eldstejenta fikk kjeftet litt, og det var det. Hun er så tøff!

I år (i fjor altså) kjøpte jeg ‘slikkelapper’ til dem i julegave. Disse var meget effektive. De har sugekopper under slik at man kan feste dem på vegg eller gulv etc. Man smører dem med noe riktig godt, og fester dem. Dette gjorde jeg like før midnatt, klokken tolv tok det heeeelt av med smelling her, når det hadde roet seg stod jentene enda på kjøkkengulvet og slikket. De hadde ikke reagert på et eneste smell, selv om det ristet i huset. Jeg tror de koblet ut hele omverdenen. Tror ikke de hadde reagert hverken på jordskjelv eller bomber. Helt fantastisk.

Annonsørinnhold

Slik spiser du sunt og enkelt i 2025: Spar opptil 1549,- på middager fra Hello Fresh

Kjøpte disse da på dyrebutikken på Oslo City. Tenker at neste nyttårsaften trenger jeg ikke tenke på noe nye triks, så disse slikkelappene skal jeg ta vare på. I mellomtiden vil jeg fremdeles fronte et forbud av privat fyrverkeri. Riktig Godt Nyttår folkens!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#nyttårsaften #fyrverkeri #raketter #forbud #norge #bunny #bunnytrash

I dag før jeg stod opp hadde jeg fått en kommentar inn i bloggen her fra en medblogger. En hyggelig melding, og det er jo alltid hyggelig med hyggelige meldinger. Det er bare det at hver gang jeg har fått en hyggelig melding fra den kanten så går det kort tid så poster vedkommende et innlegg i bloggen sin som er det motsatte av hyggelig. Innlegg hvor mine ord blir forvridd og jeg blir fremstilt på en måte som enten gjør meg irritert eller lei meg. Og dette blir gjort for å få bedre lesertall. Slik har det vært noen år nå, og 2023 blir visst ikke noe annerledes. Mang en blogger har følt seg mobbet og forlatt plattformen.

I dag har jeg lyst å skrive litt om mobbing. Det å føle seg mobbet er ingen god følelse. Det å faktisk bli mobbet er ihvertfall ingen god følelse. Men nå er det ikke slik at alle som påberoper seg å bli mobbet faktisk blir mobbet, noen bare føler seg mobbet. Skulle ikke skrevet ordet ‘bare’, for det er ikke bare. Følelsen er reell, og vond. Samtidig er det vondt å bli anklaget for mobbing.

Verre er det når det blir postet tekster på internett der en blir anklaget for mobbing. Haugevis med tekster der en blir omtalt med usannheter, og det blir skrevet at en har intensjoner en ikke har, og en anklages for å hate på og har truet noen. En sitter igjen og undres ‘hva skjedde?’

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Dette var 2022 her på blogg for meg. Jeg ble anklaget for mobbing i tekster som ble viden spredt i haugevis av temagrupper i sosiale media, temagrupper hvor jeg hadde vært medlem i flere år. Og folk trodde på dette, og stemplet jeg fikk, det må jeg leve med.

Vedkommende postet måneder i ettertid et innlegg der hin ba om unnskyldning for å ha gjort dette mot meg, for å ha gått ut med at jeg var en mobber når det ikke var slik det var. Overskriften var UNNSKYLD med store bokstaver. Men selve innlegget var passé. Intet ble nevnt om at jeg aldri har truet hin. Det var det verste med alt som skjedde den tiden. At noen gikk ut i offentligheten og fortalte at jeg hadde truet. Da boblet følelsene inni meg over. Jeg har aldri whatsoever truet noen!

Jeg har ikke sagt så mye om den saken, etter det innlegget der hin ba om unnskyldning, jeg kommenterte det ikke, jeg følte ikke at det var en oppriktig unnskyldning. Det var heller ikke et innlegg som folk fikk med seg, det ble ikke postet i alle disse temagruppene som jeg ble uthengt i. Tvert imot så delte ikke vedkommende innlegget i det hele tatt, bare postet det og lot det være med det, som om ingenting hadde skjedd. Nå har vedkommende gått videre og omtaler en annen som hin visstnok blir mobbet av. Med de konsekvenser det får. Enda er jeg omtalt som mobber i barnevernsgrupper, grupper som handler om rus og psykiatri og så videre på grunn av dette. Grupper som skulle være et sted for meg å ha dialog med mennesker som har hatt en lignende oppvekst som meg, gått gjennom liknende ting som meg. Hjelp til selvhjelp-grupper, vi snakker psykisk helse.

Dette ble en slitsom greie med bloggen siste halvår av 2022. Det at jeg hadde tre bloggere og et insekt etter meg konstant. Den som har holdt på lengst har holdt på noen år nå, og jeg har skjønt hvorfor vedkommende holder på slik, og alltid håpet at det skal gi seg. Det hele startet med at Bunny inntok førsteplassen på Topplisten den gang. Med sinnsyke lesertall. 100 000 på et døgn. Det gikk ikke mange timene før det kom et innlegg på blogg.no om den fæle rasisten Bunny. Og slik har det vært siden den gang. Ord som aldri tas tilbake, men som dukker opp hver gang noen gjør et søk på meg.

Siste tiden i 2022 har jeg brukt energi på å overse og ignorere. Bare få dager før julaften fikk jeg beskjed om at jeg var omtalt igjen, der ble det sagt at jeg ønsker å forby mennesker. Når folk ikke greier å skille mellom en ideologi og mennesker, så er det noe fundamentalt galt. At jeg ønsker å forby en ideologi, helt klart, men å bli omtalt på en måte som gjør at jeg blir fremstilt som en menneskehater, det er vondt. Det er ikke greit.

Når første dag i 2023 starter med en tildekket beskjed fra nevnte medblogger om at dette vil fortsette. Da tenker jeg at noen der ute skjønner hvorfor jeg pauser fra bloggen. Hele romjulen gjorde jeg alt annet enn noe som hadde med blogging å gjøre. Så lenge jeg eksisterer her inne så vil altså noen medbloggere omtale meg på en måte som ikke er meg. Så mye tid og energi som jeg bruker på å belyse farlige ideologier, demonstrasjonene jeg har vært med på, brev jeg har skrevet, innsamlinger til veldedighet jeg har bedrevet, lange innlegg om mental helse, min aktivisme for amnesty, medlemskap i noah, fadderbarn i afrika, små engler og kaniner jeg har sendt landet rundt (og til utland) for å spre litt glede, markeringer jeg har vært med på, fakkeltog. Jeg prøver å gjøre gode ting. Blogge. Og hva gir disse folkene meg? De deler innlegg om hvor fæl jeg er, ikke med sannhet, men med fremstillinger, og i kommentarfeltene roper fansen «hurra» og gleder seg til det neste kommer.

Så da er det bare å ønske velkommen til 2023 og det gode hatet. Jeg tenker å starte året med mobbing. Vise dere som er innom Bunny, hva mobbing er, for mobbing burde tas på alvor. Aktiv og passiv mobbing, for passiv mobbing er like ille.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mobbing #bunny #bunnytrash

Snøklokke (Galanthus nivalis) popper opp så fort bakken begynner å tine. Og det gleder ihvertfall jeg meg til. Jeg vil helst bare ha vår og sommer, og litt høst. Så nå er jeg veldig klar for våren og snøklokker, de første skuddene som signaliserer at våren er på vei og noe vakkert er i vente.

Snøklokke er en liten blomst, altså en ganske så liten løkplante (10-15 cm) med tynne, små og relativt ganske lange blader (i forhold til blomstens størrelse) i en blågrønn farge. Blomsten, som vokser opp på egen stengel, er en dråpeformet, snøhvit blomst med grønne avtegninger. Det finnes en annen, ikke like vanlig variant (Galanthus elwesii ), som har større blomster enn vanlig snøklokke.

Snøklokken plantes i hager og finnes av og til, noen steder, forvillet. Den er en av våre tidligste vårblomster, og blomstringen kan begynne allerede i januar i milde strøk. Ellers er mars-april vanlig blomstringsperiode.

Annonsørinnhold

Slik spiser du sunt og enkelt i 2025: Spar opptil 1549,- på middager fra Hello Fresh

Snøklokker formerer seg både ved løk og frø. Den hører hjemme i de sentraleuropeiske løvskogene, og trives spesielt på skyggefulle, beskyttede felt. Ønsker du snøklokker i din hage plantes løkene 5-6 centimeter dypt i grupper i plenen, i fjellhagen eller langs husveggen.

De fleste løkplanter får man kjøpt om høsten. I alle fall dem som skal blomstre om våren. Men med et par unntak, og deriblant snøklokkene, fordi de ikke liker å tørke ut. Derfor tåler de ikke så godt å spyles rene for jord, pakkes i poser og henge i butikken slik som annen løk. Dersom du gjør et forsøk likevel på å kjøpe løk i pose, bør du være på plass så fort løken kommer i butikken om høsten, og få den i jorden umiddelbart.

En bedre, eller enklere metode, er å få tak i en klump løk på våren. Etter at blomstene er avblomstret, men før bladene har visnet ned. Så hvis du kjenner noen som har store felt med snøklokker i sin hage, spør om du kan få en liten tue.

De er enkle å grave opp, dele, og igjen sette i jorden. Og får du dem i jorda før de rekker å tørke ut, da har du større sjans til å få dem til å trives og kan forhåpentligvis glede deg over store hvite klynger i årene som kommer.

Som et elegant teppe av hvite, dråpeformede perler sprer de seg utover i hagen din. Som det nydeligste vårtegn hvert år. Snøklokker kan også drives inne.

Liker du snøklokker? Gleder du deg til våren og se disse og andre fine små planter komme frem?

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#snøklokke #bunny #bunnytrash