Siste døgnet har noen virkelig tatt seg tid til å hvalfarte rundt i kommentarfeltene på blogg og moralisere til enhver som har hatt en potensiell reaksjon eller latt seg trigge av de overhysteriske utspillene som har blitt lagt ut på blogg de siste dagene. Mantraet er at de som reagerer er de som har feil, mens den som har disse overhysteriske utblåsningene skal forsvares. Dette fordi den overhysteriske visstnok har diagnoser og psykiske lidelser som alle vi andre må huske å vise hensyn til. Noen har lagt seg langflate for dette. Hva faen??!!
Greit nok, folk som sliter med psykisk helse har problemer, så langt kan vi enes. Jeg er fullstendig for åpenhet rundt psykiske lidelser og mental helse. Snakk det ihjel fremfor å tie det i hjel. Hjelper det å skrive om det, så gjør veldig gjerne det. Dette med åpenhet rundt psykisk helse har vært tabu så alt for lenge, og er på mange måter det enda, det er synd. Hjelper det å skrive, så skriv. Har det motsatt virkning, at en blir mer oppfarende, blir mer stressa, får mer angst, så stopp!!
Når det er slik at en person har slike hysteriske anfall i full åpenhet, kommer med de grusomste beskyldninger, leverer trusler i full åpenhet, snakker om politi, advokat, at en ikke makter å leve et sekund lengre fordi en har fått noen meldinger som i bunn og grunn ikke er noe å være hysterisk for. Slenger ut av seg at andre er psykopater og utviser en slags borderline suicidal adferd, så må vi andre kunne si noe, for dette er ikke sunt, og ikke greit.
At vi andre ikke skal kunne reagere på dette, at man skal være utelukkende passive tilskuere, eller oppmuntre adferden med «du er tøff nå», «stå på», «heier på deg» er helt absurd. Å ikke kunne si at dette ikke er greit, dét blir for dumt. Jeg har ingen samvittighetskvaler for å skrive dette, jeg kommer ikke til å gi positive reaksjoner på negativ adferd!
Jeg blir fortalt at folk klikker seg inn på disse postene 4-5 ganger daglig ene og alene for å få med seg galskapen. Det kommer tydelig fram at den som har disse hysteriske anfallene blir mer og mer avhengig av oppmerksomheten som blir mottatt. Vedkommende reagerer da med enda mer hysteriske utbrudd, og på det store internettet drar folk frem cola og popcorn.
I barnepsykologien så er det slik at vi skal ikke gi positiv oppmerksomhet på det negative. I bunn og grunn skal man vel ikke gi noen positive reaksjoner og oppmerksomhet på negativ adferd i det hele tatt. Altså, forstå meg rett, negativ adferd skal ikke belønnes! Djiiiizes.. Nå er ikke jeg psykolog eller psykiater, men dette burde være allviten, man skal gi positiv oppmerksomhet til positiv adferd, få barnet til å forstå forskjellen mellom rett og galt.
En annen ting, det er ikke så lett å ha en full forståelse for noen som bretter ut på nett hysteriske anfall som består av klipping, liming, beskyldninger, dramatiseringer, tomme trusler og grove anklager. Det er ikke så lett å se helheten når saken bevisst legges ut med en ensidig vinkling. Det er heller ikke så lett når en vet at vedkommende ofte er langt fra sannferdig.
Med det sagt, hvorfor skal andre ikke kunne reagere på og kommentere dette fordi vedkommende har brettet ut om sine psykiske diagnoser og denslags? For å ta hensyn til vedkommedes psykiske helse? Alle mennesker har en psykisk helse, dette mennesket er ikke det eneste mennesket i verden, alt handler ikke om hin!!
Rapporter fra 2009 viser at en tredjedel (33%) av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år, mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Så kom det fram i 2022 at disse tallene har doblet seg siste ti årene!!
Så hva er greia her? Skal alle ta hensyn til én persons psykiske helse, og vedkommende ikke ta hensyn til noen andres psykiske helse? Hva for slags tanke er det når halve befolkningen sliter med psykisk helse? Skal ikke enhver ta hensyn til hverandres helse?
Hva med alle de som har blitt rammet og som fortsatt rammes av disse hysteriske utbruddene, alle som blir beskyldt for å være overgripere, mobbere, hatere i denne galskapen? Hva med ettervirkningene og konsekvensene dette får for de utsatte her? Hvordan er dét for den psykiske helsen dems?
Jeg er selv uføre, hundre prosent, har noen heftige diagnoser og har vært på begge sider av de tilbud som er i psykiatrien. Jeg har jobbet som, og vært bruker. Men nå sitter ikke jeg daglig eller ukentlig å «roper og skriker» om enhver diagnose, ethvert beinbrudd, blodprøver og veneflon på internettet. Jeg er mer opptatt av at dette ikke skal definere meg, jeg er ikke mine sykdommer, mine diagnoser eier ikke meg, jeg er mer enn mine sykdommer og lidelser. Jeg er Bunny, kjæreste, samboer, husfar, sønn, aktivist, engasjert blogger, jeg er også hva jeg har erfart og opplevd og utvikler meg videre derfra. Å stå stå stille er ikke å gå videre. En bekjemper ikke kreft med å selv bli kreften.
Har noen av dere som sitter med cola og popcorn og heier på tidvis flere ganger daglig psykoselignende hysteriske anfall som utspiller seg, og gir positiv oppmerksomhet til negativ adferd tenkt på hva dere driver med?
Jeg har også siste dagene sittet og vært vitne til voksne folk som ytrer at de fordømmer mobbing, i det neste klapper de mobberne på ryggen og sender hjerter.
Er det rart tallene for psykiske lidelser har doblet seg her til lands siste 10 årene?
LAG EN GOD LØRDAG FOR DEG OG DIN NESTE!! 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#psykiskhelse #mentalhelse #løftblikket #bunny #bunnytrash
Kan ikke si noe annet enn at jeg er veldig enig i dette. Og det som er dumt er at når folk klikker seg inn så øker leserantallet( i hvert fall den 1..gangen) og man oppnår da at man kommer høyere på listen og man oppdager da oppskriften til hva som skal til for å lykkes. JO mer hysteri og problemer= flere lesere , ergo man får det enda mer dramatisk.
Dette ser vi hver gang, det blir mer ekstremt for hver gang, og da kan en begynne å spørre seg hvordan ender det? Jeg ser hvor dette ender, og det unner jeg hin ikke.. faktisk.
Siden eg uten problem kunne skrevet akkurat det samme som dette er eg lat og “signerer”
Det koker fra vår egen ustabile “fotnote” i dag, men eg har så absolutt klart å få med meg hva som skjer UTEN å klikke meg inn 4-5 ganger hos den aktuelle bloggeren….Blir nada klikk fra meg for dette er intet annet enn hårreisende.
Snakk om å brenne lyset eller brua i begge ender…For 2-3 år siden hadde me en annen blogger som regjerte på ca samme vis…Gikk neimen ikkje bra der gitt, synd at denne personen ikkje har noen som kan bremse utviklingen…i steden for observerer eg at div familiemedlemmer heier i kommentarfeltene…Tragisk og ganske så trist ja.
Og du Bunny? Du er en alright herlig fyr <3
Klem Vibbe 😀
Jeg jobber enda med å holde meg unna bestemte blogger, for jeg vil ikke være «en sånn en», jeg glemte å skrive i innlegget om hvem/hva jeg er at jeg først og fremst er menneske. I går var jeg absolutt så dum at jeg klikket inn der, men da kan jeg også bruke litt av min tid til å komme med en vinkling på hva som foregår, og be folk tenke over om hvordan dette vil ende. Det menneskelige aspektet hos meg er jo her tosidig, på den ene side kan jeg ønske at vedkommende får så mye oppmerksomhet at vi får klarhet i hva sannheten er oppi dette (jeg er enda litt opphengt i å renvaske meg for beskyldningene om trusler, trusler er overgrep, denslags vil jeg ikke ha på meg), for blir hin toppblogger i ordets rette forstand, så kommer media til å grave. På den annen side ønsker jeg ikke at negativ adferd skal belønnes. Heller belønne positiv adferd, noe vi mennesker er dårlig til. Til eksempel, skriver jeg at jeg har gjort noe bra for noen i dag, så er det garantert tilbakemeldinger på at det er skryt og bla bla. Dessverre ser jeg i dette tilfellet at vedkommende er på vei utfor stupet uansett, oppmerksomheten som kommer nå må overgås neste gang. Det går ikke i lengden, leserne er der «for the show», hin tror dem alle er vennene hins og følger hin slavisk. De gjør ikke det, uten utbruddene så forsvinner følgerne. Familiemedlemmer som heier på dette? Altså, man kan jo skjønne hvordan det har blitt som det har blitt, og hvorfor det går den retningen det går.. glad i deg også Vibbe, Bunnyklem 🥰🐰
Hei igjen 😊🌹🇳🇴👍 – og Godt Nytt År 🥂
Eg har ikke vært så mye på blogg.no i det siste,har vært litt av hvert på godt og vondt her hos oss i det siste samtidig som eg fortsatt sliter med mer eller mindre alvorlige ettervirkninger etter hjerneslag i mai.Men eg er optimist,har stor tro på at eg blir så godt som «ny» og har bestemt meg for å prøve meg litt forsiktig (til å begynne med) tilbake på jobb,med håp om å komme tilbake i min egen nattevaktstilling for fullt ca etter ferien.Man må ha storslåtte og langsiktige mål,å jobbe for å nå dem,etter så alvorlige og plutselige traumer som det eg har vært igjennom.Det gjør noe med folk som plutselig ser døden i hvitøyet,bokstavelig talt,men eg velger å ha en positiv holdning til det,og det hjelper 🦋
Så til saken,som sagt så har eg ikke fulgt så godt med på hva som har skjedd på blogg,men eg har en viss formening allikevel grunnet tidligere «bloggkriger»
Eg ser jo det at noen involverte ikke er helt i vater,for å si det mildt,og det er alltid sørgelig når sånne sprer om seg med løgn,syke fantasier og uthenging.
Eg har jobbet i psykiatrien i snart 40 år,eg har fått erfare både trusler,vold,utagering osv… – og,ikke minst,smiskingen og forsøkene på manipulering,eg vet hvordan eg skal forholde meg til sånt,har lært meg,av erfaring,hva som funker og hva som ikke funker.På blogg og sosiale medier generelt er det svært vanskelig å stoppe uønsket adferd,som du sier,så blir man ofte «heiet frem»,noe som er helt forkastelig.
Eg tror denne «heier på deg» støtten man får er fordi at folk flest ikke aner hvordan de skal forholde seg,de skjønner ikke at de kaster bensin på bålet og oppmuntrer til fortsatt uønsket adferd.
Verken positiv eller negativ tilbakemelding virker på sånne folk..det eneste som funker er ignorering.
Eg syns det er trist at du opplever dette og at det aldri tar slutt heller,det er så ufortjent som det kan få blitt 🌹👍
Hilsen synskepeggy.
Litt har du nå vært her hele tiden 😜 helt enig med deg i resonnementet, her er det liksom ikke verre enn å stoppe og tenke litt, men som vi har sett veldig godt de siste årene at å tenke selv er blitt gammeldags og umoderne. Spesielt én person har siste døgnet vært innom flere blogger og uttalt seg negativt om de som tar til ordet for negativ adferd, vedkommende ønsker at man heller skal tie og dermed belønne adferden. Har vedkommede stoppet og tenkt over situasjonen? Vedkommende mener helt sikkert bare godt, men det er kanskje greit å tenke først, så kommentere. Det er ikke bare influencere og bloggere som påvirker, men også de som hvalfarter kommentarfeltene.
Ja,eg innrømmer det her og no uten problem,at eg er innom bloggen din daglig,eg leser alle innleggene dine med interesse og eg liker deg veldig godt,det er ingen hemmelighet 🌹og eg har ingen planer om å slutte med det 😉
Når det er sagt så tenker eg at alle de som heier frem uønsket adferd kanskje er i feigeste laget,de elsker drama og vet å lage drama,men er alt for feige og konfliktskye til å starte det selv.Det er svært mange sånne feiginger blant oss,de fleste faktisk,som kaster andre under bussen for å få tilfredsstillet sitt eget umettelige behov for drama 😡 Eg opplevde det selv på min egen blogg da eg blogget selv,de feige dukket opp som troll av eske og klinte seg fast som de blodiglene de var 😡 Kan si så mye at en av de værste var en «felles bekjent» som liker å fremstå som selveste engelen,nulltoleranse for mobbing osv…vedkommende er fremdeles aktiv på blogg.no.
Når det er sagt,må eg si at en annen av de aller værste,som til og med klarte å jage vekk minst to bloggere fra topplista med sin ufyselige oppførsel,har det faktisk kommet noen gode innlegg i det siste,til ettertanke og vel verdt å kommentere,så kanskje vedkommende har kommet på bedre tanker enn å hetse og mobbe medbloggere.Det er lov å håpe…..
Hilsen synskepeggy.
Den du opplevde det negative fra, kanskje den også har kommet på bedre tanker? Når det gjelder sistnevnte så minner det meg om Sophie Elise da hun stod på talerstolen for NOAH og én uke etter fløy hun rundt med kåpe av sølvrev. Tiden får vise, jeg har sett dette før fra den kanten, da brant jeg meg..
Det har du rett i,eg ser at allerede i dag er vedkommende erpå full fart inn i gamle toner med et unnskyldinnlegg…men,det fratar ikke vedkommende blogger positiv omtale for innlegg som faktisk er bra.
Den bloggeren som fremstår som selve engelen er nok veldig delt i sin personlighet,hadde flere nicnavn i mitt kommentarfelt og hensikten med å kommentere var å hetse,latterliggjøre og mobbe bloggere som kommenterte til meg i min blogg under dekke av at vedkommende engel bare måtte forsvare meg mot slemme folk.Eg klarte fint å svare for meg selv,men folk (og bloggere) som er avhengig av drama bare måtte kaste seg på med bensinkanna med.
Hilsen synskepeggy.
Vedkommede har alltid hatt innlegg som innimellom er bra, problemet har vært rettferdiggjørelsen av å plage andre gjemt under begrepet satire, fordi satirer er lov, trakassering er ikke lov. Jeg tenker at begrepet satire er oppbrukt når man forfølger samme personer i måneder og år med uriktige karakteristikker og omtaler. Da er det mobbing og trakassering. Problemet på den kanten er at hin er meget bevisst sine handlinger og holder seg innafor. Det er der jeg ser at de samme som fordømmer mobbing kommer inn og klapper hin på skulderen og leverer hjerter. Hin blir dermed oppmuntret og suget etter listeklatring er stort. Ingen er så opphengt i den lista som vedkommende, så lenge dette suget om klatring er der så vil nok vedkommende vende tilbake til sitt faste mønster. Selv må jeg si at det er meg klinkende likegyldig om jeg er nummer 2 eller 6 på den lista. Så lenge antall sidevisninger er det samme så har jo ikke det betydning. 1000 sidevisninger er 1000 sidevisninger uansett. Hvor mange sidevisninger andre har påvirker ikke dét, ei heller plassering. Selv om det er greit å være plassert et sted hvor man vises, dvs topp 20 på mobil og topp 40 på pc.
Jeg prøver på nytt. Har problemer med å legge inn kommentarer hos deg i dag. Å gi positiv oppmerksomhet på negativ atferd er dødfødt etter min mening. Det har heller ikke noe for seg å gi medlidenhet til mennesker som sliter med alvorlige problemer. De personene trenger problemer hjelp. Da jeg for mange år siden måtte bearbeide opplevelser etter langvarige seksuelle overgrep, måtte jeg be mine omgivelser om ikke å gi meg medlidenhet. De hørte på meg. Jeg tror ikke den personen som skriver mye om sine problemer får det så mye bedre med å legge det ut på bloggen. Når medlidenheten heten kommer,luller man seg inn i en offerrolle det er vanskelig å komme ut av.
True story!! Takk for at du delte, håper folk leser dine ord 🥰
jeg leste alle dine ord og jeg er enige med dine synspunkter,selv om jeg ikke har vært borti disse bloggerne som liker å bråke :=) så hvem du sikter til aner jeg virkelig ikke og kanskje det er like greit
En av bloggerne som liker å bråke er du stadig innom, det er bare at vedkommende har holdt seg litt rolig i jula, også er den vedkommende litt flinkere til å forkle sine utsagn, selv om jeg har blitt kalt både motbydelig, rasist og det som verre er i den bloggen, haha.. jeg tror at mange på blogg velger å «ikke se». Men dette innlegget er hovedsaklig om en annen, og den bloggen tror jeg ikke du besøker, jeg tror ikke du tiltrekkes av drama, og det liker jeg 🥰
Dette er litt av grunnen til at eg har sluttet å lese de fleste andre blogger. Alltid noen som skal kritisere hverandre og lage tullball utav det. Er folk sjalu på andres plasseringer her, eller er det andre årsaker til innlegg om andre bloggere?
Det er jo absolutt ikke unikt for blogg. Det gjelder jo sosiale media og media all over. Dette vet du. Jeg står for hva jeg prøver formidle med innlegget.
Opplever ikke dette på andre plattformer, at folk skriver lange innlegg om hva andre skriver. Og det er ikke plasseringer på sosiale media. Hva er egentlig målet med å skrive en lang avhandling om feilene et annet menneske gjør, hva oppnår man?
Vel, såvidt jeg har fått med meg så er det ikke første gang du omtaler sådanne ting, dette har jeg lest fra deg før, «kritikk» mot den som omtaler andre. Nå er det jo slik at blogg er blogg og man tar opp ting som engasjerer. Man håper ihvertfall det skal engasjere? Så lenge man ikke skriver dritt om noen så synes jeg det er greit. Å diskutere sak, ikke personangrep. Hensikten med å poste offentlig blogg er vel fordi andre skal lese og engasjere seg? Skape debatt? Ikke? At media skriver om mennesker, enten det kalles media eller sosiale media, er ikke noe nytt fenomen. Jeg skrev et lengre innlegg om deg og din blogg forrige måned, det var kanskje dumt det da. Hva jeg i dette tilfelle her nå, potensielt kan oppnå, er å få flere til å skjønne at innleggene som ble postet om meg over måneder i fjor, ikke er sanne, at jeg ikke har gjort overgrep og truet noen. Du vet den saken som havnet hos politiet og konfliktrådet! Samtidig, det som er tema her, er dette med å gi positiv oppmerksomhet til negativ adferd, jeg kan ikke skjønne hvorfor man skal klappe og heie på sådan. Nå kjenner ikke jeg han som er målskive denne gang, men jeg vet hvordan det kan oppleves da jeg var målskiven for få måneder siden, at jeg skulle bli nødt å anmelde det er jo hinsides hva jeg har opplevd på blogg før, og jeg har faktisk vært her i over 12 år. Så at jeg konfronterer og står opp mot denslags, det vil jeg nok aldri slutte med.