Da var vi kommet til «luke» 7 i bakvendtkalenderen BloggFlax Julekalender her presentert av tidenes Bunny og i dag ser det ut til at jeg må dele en presentasjon om meg selv, og gi meg selv et flaxlodd. Jeg er nemlig den som ligger på plass nummer 7 på Topplisten i dag, det har seg nemlig slik at denne kaninen holder seg ikke stabil på noen listeplassering og er da som en kanin i hoppende brunst.
Hva kan jeg si om meg selv, en emosjonell berg- og dalbane med et hav av meninger og sterke sådanne. Klarer ikke holde kjeft og er overengasjert i saker som jeg mener påvirker samfunn og folk i feil retning og er ødeleggende. Som det de driver med iht covid, tiltak og indoktrinering. Islamiseringen av Norge. Barnevernet her til lands som stjeler barn og ødelegger familier. Korrupsjon, svindel og bedrageri begått av folkevalgte, storting og regjering. Det er mye urettferdighet og jeg utstår det ikke, og må da få det ut på et vis.
Jeg er født i Harstad, bor i Drammen. Jeg drifter en blogg som på mange måter startet som et terapeutisk prosjekt, for over ti år siden, det å skrive vonde tanker og følelser ut av seg, og det fungerer faktisk i høy grad, men det medfører at denne bloggen vil aldri kunne bli en «feel-good»-blogg eller «happy»-blogg. Jeg orker ikke bedrive forestillinger eller male glansbilder, bloggen er slik livet mitt er, rett fra levra.
Det jeg kan tilby med bloggen min er ærlighet om hva jeg tenker, mener og føler, ærlighet om opplevelser, ærlighet om at covid-vaksinene er enda ikke godkjente, de er kun betinget som er noe helt annet, ærlighet om min oppvekst, mitt liv og veien min videre. Jeg kan tilby et bredere perspektiv og åpenhet. Jeg kan tilby annerledeshet og alternative innlegg, og jeg kan gå ut av boksen og tilby det uventede.
Jeg stoler på få, men har ikke stengt av for andre. Mitt hjerte er åpent, og jeg tillater meg å bli skuffet, frustrert, sint, såret og ikke minst glad. Det første jeg lærte som barn var at smerte er en del av livet, og den er med hele veien. Glede gjør smerte enklere å leve med, så det er viktig å finne det som gjør en glad og gjør smertene verdt det. For meg er det ytringsfriheten, musikk, konserter, reiser, god mat og drikke, min lille familie, snuppen min og jentene mine 🥰
Gjennom bloggen har jeg møtt mennesker verden over, blitt kjent med mange utrolige personligheter, og det er det beste med blogging. Jeg tror på kjærligheten ❤️
God helg alle sammen!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Er det noe jeg er kvalmt lei av nå så er det den stadige hetsingen av mennesker som ikke har latt seg injisere av dette de kaller koronavaksiner. Media oppdaterer kontinuerlig med overskrifter om dette, forsiden på nyhetssiden min på mobilen har uten stans ensidig propagandahets mot uvaksinerte. Jada, vi har fått med oss at media ikke liker uvaksinerte, uansett grunn en måtte ha til å ikke la seg injisere.
Som jeg skrev i går så har dette blitt heftig tungt og en stor psykisk belastning, men det bryr ikke media seg om, og heller ikke de som har kastet seg på bølgen.
Munnbind har blitt ganske vanlig å ha på seg når en tar selfier og legger ut i sosiale media, jeg vet ikke helt hva det har med smittevern å gjøre? Frykter man at virus skal komme hoppende gjennom fotolinsa? Synes man munnbind er kult? Er det kult å se syk ut? Greia er ubegripelig for meg. Sitte alene i en bil med munnbind? Hva med å bare konvertere til mørk islam og gå med burka eller niqab? Vit at det skjer noe med hjernen ved bruk av masker, masker sletter menneskers individualitet, så hvis man synes det er kult, så hvorfor ikke ta det all the way?
Siste tiden har media intensivert mobbingen, stigmatiseringen, hatet og hetsen av uvaksinerte. Nå er det splitt og hersk for alle penga, siste tiden har de lykkes med å få flere av de jeg hadde trodd minst skulle kaste seg på «fobi» og «isme»-bølgen til å komme med sterke hatefulle ytringer mot uvaksinerte. Så ja, må mister folk hverandre, man mister venner og felleskap.
Etter noen innlegg jeg har skrevet om dette har jeg blitt kontaktet av uvaksinerte som opplever det samme og enda verre. Tenk å bli kastet på dør av egen familie, miste jobb, bli truet på livet. Det skjer faktisk, og det er en del av det også. Hjertet mitt er helt gåent for tiden, det er så sørgelig og uvirkelig hele greia.
I dag har jeg observert en kjedemelding på Facebook som har begynt å florere. Det er to utgaver av samme som går igjen. Jeg skjønner hensikten med disse. Det er «jeg er god, jeg er bedre enn deg, jeg er solidarisk, jeg er..». Litt forsøk på å latterliggjøre andre samtidig som de hevder seg selv som bedre og prøver dette som stikk og uthenging av uvaksinerte, kjøre på samvittighet og bedrive litt sånn psykisk krigføring..
Men folkens, jeg har tatt screenshot av disse to utgavene av kjedemeldingen som går igjen. Personlig så tenker jeg at når en skal bedrive et slikt spill, hevde seg selv som god og smart.. så er man jo egentlig ganske teit når en sprer dette. Les hva som faktisk står!!
Og når en da avslutter med «jeg kopierte denne teksten fordi den står for det jeg tror på» og «kan ikke si det klarere» 😳
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I rundt 14 år har jeg vært fadder for en gutt i Etiopia. Det er ganske alright å følge med på utviklingen når det gjelder både han og livet i landsbyene i Etiopia. Beamlak heter gutten, og han var en liten tass i alt for store klær første gang jeg fikk tilsendt bilde av han. Hvert år bruker jeg få julekort også, og når det kommer så vet jeg på en måte at det blir jul i år også. I dag kom det brev fra Etiopia.
I begynnelsen fikk jeg handavtrykket til Beamlak på julekortet. Etterhvert når han lærte seg å skrive så var det gjerne en julehilsen eller et kristent sitat eller sådan med hans signatur under. I flere år nå har han skrevet julekort helt og holdent selv. Det er moro da. Mange ganger tenkt å besøke han, men det har ikke vært en enkel greie, så derfor har det enda ikke skjedd.
Fra julen 2018
I Etiopia skjer det ting, så derfor har jeg ikke fått kort fra Beamlak denne gang, men bilde fikk jeg og oppdateringer om situasjonen der nede. Det er koselig selv om Beamlaks håndskrevne julekort uteble, men nå er han jo nesten mann og på Facebook.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Heisann og god morgen alle gode mennesker der ute som titter innom bloggen min her. I dag er det 17 desember og starten på siste helg før jula slår inn. Nye flaxlodd skal deles ut og jeg må innom bloggerenes Toppliste for å finne ut hvem de heldige er.
Egentlig hadde jeg forventet at jeg selv skulle bli vinner av flaxlodd i dag, for siden det er 7 dager til julaften, 8 inkludert i dag, så er det den som ligger nummer 8 på denne respektive listen som får flaxlodd i dag.
For en uke siden, deromkring, falt jeg ned to plasser på denne listen på tross av at antall sidevisninger viste tusen flere. Så inni mitt hode skulle jeg vært på plass nummer 8 i dag, men nå er jeg plutselig nummer 5. I dag er det derfor altså «Stine Skoli» som havnet på plass nummer 8 her på BloggFlax Julekalender.
«Stine Skoli» vant for to dager siden også, så gratulerer med dobbelbunnyflax!!
Det er en vakker ung kvinne hvis navn er Stine Skoli Ommedal fra Re som drifter denne bloggen. «Stine Skoli» er suksessfull, gift, har barn og et flott hjem. Ikke minst forfatter av en stilfull blogg, men også utgiver av flere bøker.
Har dere lyst å lese en bredere presentasjon om Stine og hennes blogg så kan dere lese en mer utfyllende versjon HER.
Extrasjanse i dag også, you lucky bastards, og den heldige av de heldige er den som innehar plass nummer 54 på Topplisten, og den som befinner seg der i dag er nemlig ingen ringere enn «Kari Engesvik».
Denne dama digger jeg, hun befant seg på en annen bloggerplattform da vi kom i kontakt, men flyttet heldigvis over hit til blogg.no som gjorde det enklere for meg å se når hun legger ut sine innlegg. Det er jeg veldig glad for, for jeg bare må innom bloggen hennes når jeg ser hun er aktiv. Og Kari har vært veldig aktiv i det siste, da spesielt rampenissene hennes Alfie og Buddy som finner på rampestreker både natt og dag.
«Kari Engesvik» er født til å være dronning i eget liv, men hun er ikke sådan overlegen og «stuck up» dronning, men en meget jordnær medmenneskelig en som liker å bli kjent med nye mennesker og få litt perspektiv. Hun er min «Suzi Quatro».
Kari bor i Trondheim og er en tobarnsmor, eller barn og barn, for en mor vil man vel alltid være barn, så hun har to sådanne som hun har gjort sitt for å forberede best mulig på hva livet kan medbringe og konsekvenser av de valg man tar.
Kari er realist, men av den positive typen, hun ser i hovedsak ikke problemer, men oppgaver og utfordringer som skal løses. Og utfordringer blir det jo når man av livet blir diagnosert med kronisk sykdom. Kari har ME som medfører humper og krøll, men tross så opplever jeg henne alltid med godt humør og tullete humor.
Jeg er veldig glad for at du er du Kari, og gratulerer med bloggflax i dag!!
Håper dere bloggere der ute liker BloggFlax bakvendte Julekalender?
Dere som ikke fikk med dere gårdagens vinnere kan lese om dem HER, ha en kjempefin dag og lytt til Quatro under 👇🏾
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
For noen år siden fikk jeg meg en slags hobby, en meget spesiell sådan. På internett dukket det stadig vekk tilbud om diverse kredittkort fra overalt, diverse fra Santander, Credits Gold, Remember MasterCard, Instaplay, Ikano, Komplett, Norwegian, AmEx, Visa et cetera. Noen tilbud kom også i posten. Jævla greie det der, og jeg klikket på avvis på nettet, og kastet forespørslene som kom i posten. Min mor hadde i alle år advart meg mot disse kredittkortene, hun mente at de kunne skape mye trøbbel. Og akkurat der har hun nok rett..
Nonetheless, jeg fikk så mange forespørsler at en dag bestemte jeg meg for å krysse av for å få sådan kort, og etter kort tid ankom det. Ikke hadde jeg spesielt høy inntekt, så jeg undret meg over at de sjekket inntekt og sådan, og likevel fikk jeg kort med høy maksgrense. Jeg sa ja til et nytt et og enda et. Det var da jeg bestemte meg for å finne ut av hvor mange kredittkort en egentlig kan få. Så jeg signerte for alle kort jeg kom over. Og jeg lover, man kan få psyyyykt mange kredittkort!
Jeg har en slik lommebok/veske som jeg bestilte fra Wish. Den har utallige lommer for kort, og den er full, og mer til. Jeg har tenkt mange ganger at om jeg ble syk, fikk kreft eller sådan, beskjed om at jeg har kort tid igjen å leve. Da skulle jeg maxet disse kortene og reist avsted til flotte varme plasser med nydelige strender, yrende uteliv, gode restauranter og masse deilige cocktails. Bare danse, drikke, spise og leve till the bitter end. Heldigvis har det ikke blitt slik.
Men tanken har kommet igjen endel nå under pandemien. Og nå når det er så ille som det er, elendigheten, hatet og ondskapen som spres overalt, hvordan samfunnet er blitt, hvordan folk man kjenner er blitt. Som jeg skrev i mitt innlegg tidligere i dag, så kom disse tankene igjen.
Jeg har så inderlig lyst til å bare pakke en bag, hoppe på et fly og reise til et varmt sted langt langt unna, et sted med sol og strender og yrende liv. Og sist, men ikke minst, det må være et sted hvor jeg ikke skjønner en døyt av språket, nada whatsoever, et sted hvor jeg ikke kan lese en avis, og slår noen på nyheter så vil det være ubba-ubba-kvakk-kvakk for meg. Det hadde vært så skjønt, så herlig skjønt, men hvor skulle det vært til liksom?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Mitt hjerte er knust og tråkket på om og om og om igjen i disse dager. Ondskapen har virkelig tatt til seg makten i verden nå, den har spredt seg og fått et så hardt grep at her er det ingen vei tilbake. Det startet med en elite på toppen av verdensmakten, deretter til myndigheter og media i ethvert land, heriblant vårt eget lille land, Norge. Nå har befolkningen gitt etter for mørket, til og med folk jeg kjenner og har brydd meg om i årevis, noen jeg trodde var mine venner og nære uansett hva, men de har nå altså tatt til ordet og blitt overgripere og mørkets talspersoner.
Jeg kan faktisk ikke lese nyheter i media, ikke titte innom sosiale media uten å lese de styggeste og mest ondsinnede ytringer rettet mot de mennesker i samfunnet som ikke, av forskjellige grunner, har latt seg injisere av «vaksinene». Uvaksinerte er egoister, terrorister, drapspersoner, uverdige avskum som skulle vært innestengt eller utryddet.
I dag er det fire personer mindre i min venneliste på Facebook, et par har forsvunnet tidligere, og det forsvinner nok flere. Denne listen har aldri vært en liste av tilfeldige mennesker etter tilfeldige møter. Jeg er ikke en av de som bare samler opp mennesker på en sådan liste. Jeg har forbeholdt den til å være bestående av mennesker som betyr noe for meg, folk jeg har kontakt med, venner og personer som har hatt innvirkning og påvirkning på livet mitt og som jeg har tillit til som gode medmennesker.
Som barn ble jeg nærmest spyttet på av foreldre da jeg fremsto som annerledes og vilter, et skilsmissebarn som ikke eide oppdragelse og hadde en far som drakk, var kriminell og voldelig. Plutselig befant jeg meg i en verden hvor jeg ble kidnappet, mobbet, stigmatisert, utsatt for fysiske og psykiske overgrep i en årrekke. Jeg begynte med narkotika og sprøyter, og ble enda mer stigmatisert, ekskludert og utstøtt. Nye varianter av overgrep oppsto. Alt skulle være en kamp for tilværelsen. En styrke jeg alltid har hatt er å lande på beina og gå videre i livet, men nye utfordringer og nye overgrep lot ikke vente på seg.
Å innse at jeg var homofil, og være åpen om det var nok en ny utfordring. Etter en oppvekst hvor homofile var skam, avvikere og unormale. En tid hvor hiv var homopest og homofile sett på som et eneste stort virus. Etterhvert kom en tid hvor folk kunne påstå at «vi er kommet langt nå, folk har innsett at det er greit, homofile er aksepterte». Likevel forsvant venner, stygge tilrop og kommentarer kom hist og her. En innvendig smerte man sitter igjen med alene, som få kan forstå, for de er ikke der. Et helt samfunn som lever i bobler og påstår at verden ikke er slik fordi de ikke opplever det selv. De har ikke blitt springskallet eller stått med kniven mot trykkende mot strupen. Ikke følt seg ekskludert og hatet.
Livet går videre, man blir eldre, omgås de som virker til å være medmennesker, reale og inkluderende gode. En starter på nytt et annet sted, livet blir bra. Så igjen plutselig sitter man der, to-tre år i politiavhør og advokatmøter, stadige besøk hos terapeuter og psykiatere. For å bearbeide og mestre en fortid av overgrep. Nå skal en overgriper stilles for retten etter å ha begått gjentatte overgrep mot titalls små gutter gjennom flere år, meg blant dem. Politiet, riksadvokat og hele systemet i sin korrupsjon valgte så å hale saken ut og én etter én ble så «skrevet» ut av saken i foreldelse, tross sikre beviser og ødelagte liv.
En klarer tross alt finne lykke i livet, kjærlighet i form av et knippe gode venner, en kjæreste og en herlig liten familie. En klarer å stole på enkelte rundt seg tross alt. Det som ikke ødelegger en gjør en sterkere. Enhver hendelse virker til å være en forberedelse til den neste. Men det går til en grense hvor styrken opphører og en faktisk blir ødelagt, så knust i kropp, hjerte og sjel.
Jeg leser i dag en sak fra England, tre hundre tusen, 300 000 mennesker der som har fått hjerteproblemer etter stresset som følge av plandemien. PPSD. Liv ødelegges og legges til grunne i hundretusentall og millioner på grunn av dette helvetet myndigheter og deres medsammensvorne kjører ut mot folk. Media i teten med rå og brutal ondskap for å ødelegge menneskeliv. De vet hva de har gjort, men velger likevel å trappe opp, intensivere, knuse og ødelegge enda flere menneskehjerter og sjeler. Hvorfor? For hva?
Det er ironisk på mange måter. Dette er samme media som fordømmer rasisme, homofobi, stigmatisering av minoriteter, mobbing og hva det måtte være. Husker dere Black Lives Matters for et år siden? Nå har de, og dere, kastet alt på havet og satt i gang noe verre enn alt tilsammen. Dette er verre en nazismen og islamismen, for det bare vokser og vokser. Og folk stopper ikke opp og tenker seg om hva som skjer, neida, de kaster seg på, velger mørkets side og bygger opp om hat, hets, splittelse og ekskludering.
Driver folk til selvmord rett og slett.
Det nytter ikke si noe om det heller, det nytter ikke minne folk på om menneskerettigheter, omtanke, kjærlighet og medmenneskelighet. De tror de innehar den, de tror mobbingen og hatet er godhet og at de er i sin fulle rett til å drive andre fra sans og samling. De tror de er i sin fulle rett til å ødelegge liv, få andre til å miste livsglede, miste egenverdi, ønsket om å leve. De kaller det faktisk enda en dugnad, litt av en dugnad gitt.
Vi har observert i 2 år at det ikke blir økt beredskap på sykehusene, at helsetjenesten ikke blir styrket. Sykehusene går i overskudd, i hele fjor var de tomme, operasjoner og behandlinger kansellert, folk måtte ta opp lån og henvende seg til de private da de offentlige stengte dørene. Medisinske behandlinger uteblitt, menneskeliv så traumatiserte at de aldri vil få verdige liv igjen. Folk har drikket seg ihjel, tatt overdoser og selvmord i økende omfang. De er ikke ødelagt av covid, men tiltakene, så da betyr det ingenting.
Dør man av kreft, selvmord, mangel på medisinsk behandling eller operasjon, av frykt, angst og depresjon så betyr det ingenting. En kan ramse opp alle mulige forferdelige måter å lide, måter å dø på, men intet betyr noe for bare korona, covid eller hva faens ord dere måtte ønske å bruke.
Milliarder av norske kroner blir sendt ut av landet, ikke for gagne oss nordmenn, ikke for å styrke folkehelsa og redde eller ivareta liv, men for en elite å investere i egen vinning og profitt, de som styrer landet blir rikere og rikere, mens befolkningen forøvrig tar konsekvensene. Milliarder av kroner i skatter og avgifter, strøm og drivstoff og hva det måtte være. Nesten samtlige som leder an plandemien får hundretusener og millioner ekstra inn på konto, men beredskapen i helsevesen skal ikke økes. Her er så mye rart som ikke henger på greip, men befolkningen er blitt så manipulert og indoktrinert at de enten ikke ser eller ikke bryr seg. De bare kaster seg på i den retning de blir manipulerte.
Dette blir folk opprørte over at jeg sier.
Folk ER manipulerte til å drive heksejakt på uvaksinerte nå. Det e så vondt og stygt å se at de man trodde var noe av de beste menneskene en har møtt legger ut så mye grusomt hat og press mot andre, jeg er så jævlig opprørt og sliten nå av alt dette at selv jeg, etter alt jeg har opplevd her i livet, så er det vanskelig, rett og slett beintøft å finne styrke til å stå i stormen. Jeg vet ikke om jeg klarer dette helt ærlig.
Det som begynte med å si nei til covidvaksine, rett og slett pga kunnskapen om at det har vært forsket på mRNA i mange tiår, og dette har aldri kunnet vært brukt til vaksiner, men så plutselig har de på 1-2-3 satt sammen og tatt i bruk disse før de er blitt utprøvd og studert, før de faktisk er godkjente, noe de enda ikke er.
Det som begynte som en motreaksjon på logiske brister og det absurde, det som begynte med å ville se ting litt an, sette seg på gjerdet og lære litt om langtidseffekter, har plutselig blitt noe helt annet. Vi vet jo nå at disse vaksinene ikke fungerer som ønsket, men likevel fortsetter propagandaen, og den er umenneskelig ille.
Det som begynte med sunn skepsis har nå blitt et soleklart nei til vaksinering fordi presset er så stort, splitt og hersk, og metoder som er så hinsides at en skulle tro det er SATAN selv som har tatt over!! Nå er det nei fordi dette er overgrep, dette er å frata mennesker å kunne bestemme over egen kropp, egenverdi, dette er voldtekt av kropp og sinn. Jeg kan i dag ikke gå med på dette for da vil jeg ikke kunne leve med meg selv og da er det bortkastet uansett.
I en del land har vi barn som selges inn i tvangsekteskap, barnebruder, barn som blir voldtatte og psykisk ødelagt som mennesker. Slik er kulturen der, de mener det de gjør er riktig. Er det riktig? Nå mener majoriteten her at tvang er riktig, overgrep, å ødelegge andre mennesker, fordi myndighetene og media har sagt det. Jeg kommer aldri til å bifalle hverken pedofili, voldtekter, vold, tvang, psykisk terror eller overgrep av noen form mot noen. Det redder ikke liv, det ødelegger.
Tenke seg til at kort tid før covid i Norge tok plass, så tok vår prinsesses eksmann, Ari Behn, sitt eget liv. Hele vårt land deltok i sorgen, vi alle hørte hans datter stå i begravelsen med smerte i brystet, klumpen i halsen og tårer i øynene. Hele Norge hørte Maud Angelicas tale om psykisk helse, hvor viktig det er å kunne be om hjelp, hvor viktig det er å være medmennesker, bistå hverandre, gi styrke. Hvor viktig det er å ha et opprustet styrket psykisk helsevesen som kan hjelpe de som sliter. Hele Norges land nikket samtykkende, dette er sant, dette er viktig.
I bunn og grunn så har hele samfunnet nå kastet den samtykkende nikkende moralen og medmenneskeligheten sin til helvete, disse gode verdiene, det å stå sammen, det å kjempe for et helsevesen i alle fronter som er styrket i beredskap både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Drit i økt beredskap og et styrket helsevesen, media sier st alt er de uvaksinertes skyld, knus, ødelegg, få dem til å gi opp alt, få dem til frivillig å ende sine liv,
Alle dere som nå har kastet dere på for å stigmatisere, marginalisere, poste stygge utsagn i sosiale media, mobbe, bedrive hersketeknikker for å knuse deres medmennesker, knuse de som er i minoritet, gjenta historien som man skulle lære av – alle dere er moralsk forkastelige slik jeg ser det, dere har nådd det laveste punkt som mennesker.
Når dere har greid å kjøre meg så langt ned som jeg er nå, føle meg så ekskludert og hatet fordi jeg ikke takler overgrepene som pågår, disse psykiske voldtektene og hva det vil medføre å la seg presse på den måten. Når dere har greid å få meg til å føle meg som den lille 6 år gamle gutten som ble innestengt gråtende i en liten bod i en mørk og kald kjeller sammen med skarpladde skytevåpen, nødbluss og fyrtøy, ensom og forlatt, da har dere vist hvem dere er og hva dere står for.
Jeg har ikke lyst å kjenne dere mer, jeg har ikke lyst å være iblant dere, dugnaden deres vil jeg aldri være en del av, den ødelegger min selvrespekt, min sjel og mitt hjerte. Den ødelegger liv, millioner av gode menneskeliv.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag er det blitt 16 desember og den tradisjonelle høytiden for mange av oss nærmer seg med store raske steg. Noen blir skikkelig stressa da de ikke har fått unna alt de mener må gjøres i forkant av jul og romjul. Andre tar det helt med ro og stresser ikke i det hele tatt da de er den type mennesker som får ting gjort unna på avslappet vis i god tid. Selv føler jeg at jeg er i rute, det samme er snuppen min, jeg har én julegave igjen til snuppen min som jeg har tenkt å ordne, litt rengjøring i heimen og noen flaxlodd å sende, det er liksom ikke noe verre en det. Jula er veldig velkommen nå, det går fint det.
Når jeg nevner flaxlodd, så er det jo slik at når datoen er den 16 desember så er det den som har greid å plassere seg på Topplisten for bloggere som nummer 9 som er vinneren av dagens første flaxlodd. Det fordi, hvis man teller antall dager til julaften, inkludert i dag, så er det 9 dager igjen.
Gratulerer til «Fruens Vilje» som dagens vinner av BloggFlax Julekalender, bakvendtkalenderen for bloggere.
Dette er på mange måter en ny blogg for meg, jeg tror jeg har vært innom et par ganger i fjern fortid, eller en sjelden gang når det har vært en overskrift eller et bilde som har tiltalt meg, men jeg har på ingen måte blitt kjent med den som drifter bloggen, og det har jeg gjort et lite forsøk på i dag.
Jeg forsøkte å klikke meg inn på lenken «om meg», men der fikk jeg «beklager denne siden eksisterer ikke», om det er en teknisk feil eller om der faktisk ikke er noe «om meg» i denne bloggen vites ikke, men da var det bare å begynne å scrolle bloggen for å finne ut litt ihvertfall.
Jeg måtte nok ha scrollet mye for å finne navn, nøyaktig hvor denne bloggeren bor, hvor mange barnebarn og så videre, og det er tid jeg ikke har, for «Fruens Vilje» har blogget i mange år. Her snakker vi om en voksen dame som etter hva jeg kan se har driftet blogg nesten like lenge som meg. Hun begynte i 2011 hvis jeg ikke tar feil.
Det kan se ut som om bloggingen startet med et hytteprosjekt for en familie på 6. I hvilken grad denne familien har ekspandert, hvor mange barn og barnebarn denne dama har, vet jeg ikke, men dette er uansett en familiekjær dame, det er det ingen tvil om, og denne hytta de en gang bygget ligger en times kjøring fra fast bopel som jeg skjønner er et sted oppi Ålesund og Volda området da disse blir nevnt i bloggen en del.
«Fruens Vilje» elsker friluftsliv og natur. Hun skriver om turer på hytte og i bobil, hverdagsliv, hagearbeide, blomster og sopp, hobbyer som akvarell, miniatyrdukkehus og foto. Dette er en variert blogg, og likeså min fine bloggvenninne «Solliv» så er denne dama utrolig flink til å dra fram kamera og knipse flotte bilder som gjør at vi får være med på turene hennes. Fantastiske flotte bilder av fjell og fjorder, blomster og pynt, belysningen, hjemmelaget mat og klær og ting hun har laget selv. Her er det mange talenter, skal begynne å følge med når «Fruens Vilje» legger ut nye innlegg, hun er helt rå på blogging ser jeg!
I dag blir det også trekning av en helt random blogg på Topplisten og den heldige er den som har plass nummer 49 og der har «Dama fra nord» plassert seg.
Denne bloggen driftes av Gunn Alvhild som er over 70 år og såvidt jeg vedt den eldste av bloggerne jeg bruker stikke innom ihvertfall.
Gunn er gift og har 3 barn og dette med barnebarn har jeg ikke fått grep om enda. Men hunden Nara er med! Gunn bor i Bodø, hun er pensjonist, klarer ikke slutte helt å jobbe, hun er regnskapsfører i blodet og fortsetter så lenge topplokket fungerer. Og det er noe med det, når en bruker hodet, så vedlikeholdes det godt.
«Dama fra nord» er steike tøff, en avslappet rebell som kan stå barbeint i nysnøen, kalle en spade for en spade og kose seg med øl-julekalender. Bloggen er hennes hverdagsliv, tanker og meninger. Fortid og nåtid. Hun glimrer til med variasjon, interesserer seg for sport og natur, deilig mat og masse humor. Sprek som få og knipser bilder som gir gode glimt av livet. Jeg liker «Dama fra nord» og det gleder meg veldig å sende flaxlodd fra BloggFlax Julekalender opp til godeste Gunn i Bodø.
Lytt til denne 👇🏾
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Tidlig i formiddag var snuppen min ute og luftet jentene før vi skulle dra til Svelvik. Da de kom inn igjen hørte jeg snuppen min si «det er kommet pakke til deg». Jeg bare «hæ, pakke, jeg venter ikke noen pakke!?!»
Inn kom han med en hvit pakke med litt størrelse faktisk og jeg ble bare mer undrende. Eneste pakker jeg får i posten er jo slikt jeg har bestilt selv, og jeg har jo ikke bestilt noe på lenge. Og julepakke fra mammaen min kom jo for et par uker siden. Men det var mitt navn, og da jeg kikket nærmere så jeg at den var fra «Solliv». Hellige måne for en overraskelse.
«Solliv» har ikke med ett ord hintet eller røpet noe om dette. Jeg ble helt satt ut jeg. Jeg åpnet og kikket inni, julekort, hjemmestrikkede grytekluter og hjemmetovede hjerter. Fire røde hjerter, et hver til jentene, et til snuppen min og et til meg. De henger nå på juletreet vårt.
Kjære deg Solveig, tusen tusen tusen takk. For meg betyr dette veldig mye, for slike som deg er en gave til oss alle rundt. Dette er det lille som betyr så mye. Dette løftet meg veldig, i dag startet det julen virkelig handler om, og det takket være deg!
Det har vært en helt nydelig dag. Etter Svelvik-turen tidligere i dag er vi vel hjemme. Det har blitt noen pakker under treet, og den store dukket opp i dag. Den er til meg og jeg har faktisk ingen anelse whatsoever, for jeg har ikke ønsket meg noenting til jul. Jeg har bare kjøpt masse flaxlodd og julekort som jeg sender ut nesten hver dag, min gave skulle være at andre blir glade. Små ord på julekort, et lite løft for troen, håpet og kjærligheten.
Jeg elsker overraskelser og pakker, skal ikke legge skjul på det. Når noen da bruker sin tid på meg, det er den aller beste gaven. Det gjør noe med et menneske når noen bryr seg og gir tegn på at de vet jeg eksisterer, at jeg kan bety litt for noen. Jeg er ikke bare trasher-bunnyen på blogg, irl er jeg et menneske.
Blir litt sentimental nå, men det er så utrolig kos med dager som dette. Pakke fra «Solliv», en hyggelig melding fra ei venninne, snuppen min som ordner og styrer for å glede meg, jentene mine med blikkene sine fulle av kjærlighet, små haler som logrer.
Det er ikke så mye mer å ønske seg, really, gode mennesker og dyr som viser omtanke og deler fra hjertet sitt holder masse for meg ❤️
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da var vi hjemme igjen. Snuppen min og jeg har vært i Svelvik ved graven til hans mor som gikk bort helt i slutten av mars i fjor da verden ble skremt vannet av og man ikke kunne gjennomføre minnestund med de som burde være tilstede. Det var en veldig tung tid som snuppen min ikke er kommet hundre prosent over enda. Men vi er veldig glad for at der er et sted å gå til, en grav og en minnetavle.
Vi satte en lykt ved graven og festet en juleblomst i lyngen. Det ble fint synes jeg.
Så tok vi turen til «Dreggen» Kro og Vertshus som er samlingspunktet i Svelvik sentrum. Vi spiste hver vår hamburgertallerken. En «Jensens Biker Burger» til meg, og en «Skogshoggerburger» til snuppen min. Det var veldig godt, her snakker vi ordentlige hjemmelagede kjøttburgere og ikke slike tjafsburgere som man får stort sett ellers.
Videre dro vi hjemover til Drammen, en tur innom Strømsø senter og Kiwi XL hvor vi tok selve HANDELEN før jul. Pinnekjøtt, røykalaks, masse sjokolade, riskrem og rødsaus og ja, flere bæreposer med herligheter. Nå ringer det i juleklokkene her, og det gledes 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I starten av dette året 2021 ble det offentlig at de den omstridte konservative organisasjonen Islam Net sto bak et nytt eiendomskjøp i Groruddalen til 60 millioner kroner.
Islam Net har samlet inn pengene til oppkjøpet under påskudd av at det skulle opprettes en moské og et «dawah-senter». Men selve driften av senteret skal gjøres gjennom stiftelsen «Iman aktivitetssenter» hvilket betyr at dette blir et jihadsenter.
I Bergen er det også utvidende planer på gang, og der er mange islamske trossamfunn og en hel del moskeer. Den moskéen som står på Jekteviken i Bergen fikk i sommer godkjenning for sine planer om å bygge ut moskeen på nåværende tomt. Moskébygget er planlagt på 3000 kvadratmeter (Multiconsult).
Her har vi såvidt begynt å røre i overflaten på hva som skjer iht utbredelse av midtøstens kultur og ideologi i Norge. Alle sammen kan bare her og nå kutte ut å bruke ord som «snikislamisering» for her er det ikke noe sniking på noen måter lengre.
For vær klar over at grunnet Erna Solbergs regjering ble det vedtatt for Norge å ta imot 3.000 flyktninger per år. På grunn av pandemien ble det færre i fjor, så i år tar vi derfor imot 3608 personer. Prislappen er på 18-20 millioner per person i et livsløp på flyktninger fra i hovedsak land som Afghanistan og Libya.
Dette vil koste Norge minimum 72 millarder kroner! Det sier seg selv at her er det en bakenforliggende agenda, for hvis det var snakk om å hjelpe så kunne Norge ha hjulpet mange mange mange tusenvis av mennesker der de er for dette svimlende beløpet. Istedet skal en gruppe heldige utvalgte få komme til Norge og bygge ut deres kulturer og ideologi her, spise av verdiene våre og drepe norsk levemåte.
Jeg har mer, det er bare å sjekke opp hvis dere ikke tror meg, men slik som dette er det, en unektelig fakta, men mens nordmenn sliter med feks strømregninger og sådan så er den lille hjelpen som regjeringen har lovet, det er en støtte som hovedsaklig tildeles innvandrere da de er de som hovedsaklig faller inn under kriteriene for støtte.
Videre er det slik at økningen i antall millioner til muslimske trossamfunn og ideologiens følgere er ikke bare økende, den må nærmest betegnes som raske biler dundrende avgårde i et rally. Den dramatiske veksten av økonomisk støtte til moské-islam har pågått i mange år. I 2018, var beløpet som ble overført fra stat og kommune 35 millioner lavere. På bare tre år har antallet millioner vokst fra 187 til 222 millioner.
Det gir en økning på over 18 prosent. Altså i dag har regjeringen kommet til en statsstøtte til moskeer i Norge på en kvart milliard årlig!
I tillegg til lovforslaget om innføring av barnebruder og flerkoneri som jeg skrev om i går, så har vi den pågående saken om hvor ideologiens følgere ønsker bønnerop fra moskeene her til lands. Den moskeen som leder an dette er stormoskeen her på Fjell i Drammen.
Jeg ser desverre ikke bort fra at dette vil bli gjennomført. Med en underskriftskampanje liggende ute fra dagen etter at planene om bønnerop ble offentlige så er det kunne kommet inn 11000 signaturer fra hele Norges befolkning. Noen få tusen av 5,4 millioner.
Vi vet at majoriteten av den norske befolkning ikke ønsker bønnerop fra moskeene, men naiviteten er stor og man tror at ideologiens følgere ikke vil få gjennomslag for dette. Med sådanne holdninger øker faktisk sjansen for at det vil bli bønnerop over hele Norge.
I dag våknet innbyggerne her i Drammen til en sak i lokalavisen. En gammel trelasthandel skal rives, her er planen at noen av ideologiens følgere, altså det Islamske Kultursenter skal bygge et «forsamlingslokale», altså type «aktivitetssenter» som Islam Net er i gang med i Groruddalen.
Dette «forsamlingslokalet» som planlegges ligger mellom Fjell og Strømsø Torg. Fjell er hvor stormoskeen ligger, hvor det er halal pizzeria, tyrkisk dagligvarebutikk og ytterligere islamske trossamfunn. Få steder i Norge er så preget av islam som her.
Området mellom Strømsø Torg og hvor dette «forsamlingslokalet» er planlagt er det flere etniske «kafeer», disse kun beregnet for bestemte folkegrupper. En for tyrkere, en for somaliere, en for eritreere. Her er flere dagligvarebutikker rettet mot samme folkegrupper, flere bygg som brukes som moskeer og tilholdssted for islamske trossamfunn.
Rett ved hvor dette nye bygget planlegges er «Kurdernes hus» og det som en gang var «Ungdommens hus» men som nå i mange år har vært, jupp, nok en moské – en stor en!
Og sann mine ord, det som de i dag beskriver som «forsamlingslokale» og ikke en moské, midt oppi alt dette, det blir et nytt jihadsenter!
