Bunny Rå, smågal og rett fra levra!

I forrige innlegg om Ella og Ariel fortalte jeg om denne hundekidnapper-dama som var ute etter og berøve oss for vesle Ariel. Hvordan hver dag var et mareritt og hele meg var i konstant beredskap. Jeg måtte være forberedt på alt, alt kunne skje. Jeg var klar for å havne i retten. Jeg skulle ikke miste Ariel, eller noensomhelst valp til den gale kjerringa.

Her kan du lese: «Historien om Ella og Ariel, del 1», «Historien om Ella og Ariel, del 2» og «Historien om Ella og Ariel, del 3».

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Valpene ble født, og det er veldig trist, men mye av fokuset som burde gått til valpene, bruke tid på dem, fysisk kontakt, lek, omsorg. Den gikk tapt da tiden min gikk til alt dette andre, all elendigheten. Ifølge NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett skal ikke valper selges/leveres/tas fra sin mor før de er 7 – 8 uker gamle. Ajax og Adam ble levert til nye hjem da de var 10 og 11 uker gamle. Altså to-tre uker etter at man vanligvis leverer dem. Med andre ord så frasa den gale kjerringen seg disse to guttevalpene. For da valpene var 8 uker så hørte jeg ikke mer fra henne. Hun fikk beskjed fra advokaten at jeg ville ta saken for retten, hun ville ikke få noen valp fra meg. Hun kunne få summen vi hadde avtalt, men hun gjorde aldri krav på dem heller. Nå er saken foreldet. Pengene var vel egentlig aldri interesse, hun ville ha en tispevalp og drive avl på. 25 000 per valp. Da snakker man. Det er mye jobb med valper, hvis man gjør det man skal, og det betyr noe. Jeg tror ikke hun hadde lagt så mye i det, bare hun fikk valper fra hunder med de beste stamtavlene..

Kjerringa ble borte som et dugg i solen, gikk vel videre til nye svindelprosjekter? Da jeg leverte de to guttevalpene så la jeg ved kontrakten et skriv om alt dette, at eier til valpenes far var kriminell hundekidnapper. Jeg la ved bilder av henne og mannen hennes. Jeg oppga hennes navn og tidligere navn (hun endret navn) samt navnene hun brukte på en rekke profiler på Facebook. De som kjøpte valpene våre var velinformert. Etter en tid hadde kjerringa faktisk kontaktet de som kjøpte Adam. De avviste henne, og det er det siste jeg har hørt. Ikke en lyd på 10-11 år, takk Modergudinnen for akkurat dét. Jeg følger guttene på Instagram, jeg fant de perfekte familiene for dem.

Og så oss da. Som nybakt familie på fire forsøkte vi da komme oss tilbake til hverdagen, begynte på valpekurs med Ariel, sosialisere henne i hundeparken. Dro på mopsetreff. Men det var leeeenge en frykt i meg, måtte alltid ha det i baktankene at disse onde menneskene kunne dukke opp. Etterhvert slappet vi mer og mer av. Nå har ingen av jentene våre livmor mer, de ble opererte i fjor, så ingen kan drive avl på dem.

For noen fantastiske år det har vært, så mye moro med disse to tøysejentene. Vært på haiketur med trailere, kjørt busser, heiser, båter, alt vi kunne komme på av utfordringer for å få Ariel til å bli en like trygg mopsejente som mammaen sin. Hun har også reist med fly, og tror dere ‘fanten santen’ meg ikke Ariel, på en av turene, fikk opp låsen til buret sitt i flyet, og kom seg ut. Hahaha.. dét var gøy det, syntes hun, ikke jeg. For hun hadde bestemt seg for at jeg skulle ikke få fanget henne. Som en kule gjennom flyet hun pilte, for der var jo over 100 mennesker hun bare MÅTTE få hilse på!! Hellige kaninmåne…

Spik og sprell, tull og fanteri. Raptuser og plutselige innfall, dét er mops. Ikke misforstå, de er til å stole på, de er lydige lojale jenter, men dem ser seg ut tidspunkter der det «passer seg» å føkke med oss tobeinte. De synes jo det er sååå gøy!!

Mops er noe eget, helt spesielle. Jeg sier aldri til noen at vi har to hunder. Vi har to mopser, jentene våre, familie. Mer familie enn noen andre. Det er oss 4. Dette er familien min. Det vonde er at mops lever ikke i nærheten av så lenge som vi mennesker «normalt» gjør. Innimellom får jeg disse tankene, «forskuddssorg», frykt, redsel, angst for at/når jentene går bort. Jeg hater når jeg får disse tankene, disse følelsene. Jeg vil ha jentene mine sammen med meg for alltid. Jeg frykter når den/de dagene kommer. Min verste frykt. Og snuppen min, han kommer til å gå i tusen biter, det er intet han bryr seg mer om her i livet enn disse to pelsdottene.

I første innlegg om jentene skrev jeg at ingen av dem har noen diagnoser, en sannhet med modifikasjoner. For vel et år siden ble Ella diagnosert med aggressiv kreft, hun fikk operert bort en svær svulst, men vi valgte å ikke følge opp med cellegift. Jentene er nå 11 og 13 år gamle, altså dem er ikke jenter lengre. Dem er gamle frøkener. Noe redusert syn, hører veldig dårlig, Ella har begynt å få hengetunge, veldig sjarmerende faktisk. Samtidig er begge veldig spreke, løper opp og ned trapper, mange tror oss ikke når vi forteller hvor mange år dem er.

Vi trodde vi skulle miste Ella på noen måneder i fjor. Jeg laget kake til henne på bursdagen hennes. Nå har hun snart bursdag igjen, 13årsdag. Da starter hun på sitt 14de år. Klart det blir kake!! Men nå tar vi én dag av gangen, masse kosing og det å være sammen, bare ha det så godt som en kan ha det. Huske på hvor heldige vi er, for disse to, Ariel og Ella er virkelig to ekte mirakler, i ordets rette forstand. Er det noe jeg er stolt av her i livet, så er det dem to ❤️

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mops #hund #ella #ariel #bunnytrash #bunny

Da Ella var 2 år bestemte vi oss for familieforøkelse, vi ville ha ei mopsejente til. Ikke bare for oss, men for Ella, tanken var at hun ikke skulle være alene, at to var bedre sammen. Samtidig, den gang, hørte vi mye om at hundetisper har godt av å få et kull, at det er bra for dem. Argumenter som at det reduserer sjansen for å få jursvulster, kreft, unngå innbilte svangerskap og så videre. Dette er nok en myte, i all litteratur jeg har lest i ettertid så finnes det ikke noe vitenskapelig beviser for dette. Men.. vi bestemte oss for å få et kull på Ella. En av de dummeste og mest idiotiske, ansvarsløse avgjørelsene jeg har gjort i mitt liv.

Her kan du lese: «Historien om Ella og Ariel, del 1» og «Historien om Ella og Ariel, del 2»

Ariel i midten ❤️

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Når jeg skriver dummeste og så videre, så kan det høres feil ut, fordi Ella fikk et kull, fire nydelige valper, og vi fikk ei jente til i familien, og det angrer vi ikke på. Veslejenta vår, Ariel (Ariel Madonna), er helt fantastisk hun også. En helt annen personlighet enn mammaen sin, nydeligvakker morsom jente med mange flere kallenavn enn Ella. Lillegull, Vesla, lille bølla, bøllefrøet, elleville ville. Kunne ikke vært foruten, hellige kaninmåne man kan le av henne. Mopser er hundeverdenens klovner, de gjør klovnerier, erter og tuller som ingen andre raser, de skiller seg veldig ut på dette området, og Ariel er yppersteklovn. Helt flat snute, likevel greier hun stikke den snuten oppi alt mulig.

Men tilbake til dette med dum avgjørelse og så videre.. etter avgjørelsen om å sette kull på Ella så startet jakten på å finne en far. Og da kan man jo ikke bare finne en hvilkensomhelst hund. Helt klart måtte det være en renraset mops. Og som jeg skrev i del 1 i historien om jentene så kan jo mops få en del helseutfordringer. Jeg måtte altså finne en hannmops med stamtavle og helseattester og fordype meg om at denne hunden ikke hadde plager, arvelige sykdommer og i det hele tatt. Og så kom dagen, vi fikk til en avtale med noen som hadde en hann, vi møtte hunden og han var så fin og flott og vi bestemte oss for å gjøre et forsøk, og skrev kontrakt med hundeeier. Inseminasjonen ble gjort, og jeg var sikker på at jeg hadde gjort alt riktig, men det hadde jeg ikke.

Kort tid etter begynte hannmopsens eier å sende meg meldinger, spørre om alt mulig, «hvordan ser brystvortene til Ella ut?», «har dere vært på ultralyd?». Hun begynte å mase veldig, og i starten tenkte jeg bare at hun var overivrig og engasjert, at hun håpet og gledet seg til valper. Avtalen var at hun skulle få velge seg en valp før noen andre, eller 3000 kroner. Utenom det skulle egentlig ikke hun være involvert på noen måte. Ella var min jente, hennes graviditet og alt rundt angikk meg, og kun meg. Mitt ansvar. Men jeg aksepterte likevel maset, for jeg var jo spent jeg også, håpet på tegn om at Ella faktisk var med valper.

Så kom dagen da snuppen min og jeg dro til Sverige via Sandefjord, tur retur med båten der sammen med min mamma som var på besøk nordfra. Vi postet bilder på FB underveis. Dette var midt på sommeren, en solfylt varm dag. Vi spiste på uterestaurant og koste oss. Så begynte meldingene, jeg ble helt satt ut, skremt rett og slett! Hun dama jeg hadde kontrakt med skrev til meg at jeg var et grusomt menneske som dro på tur når jeg hadde en gravid hund hjemme, at jeg var dyremishandler, hun skulle anmelde meg, og ditten og datten. Jeg måtte etterhvert blokkere henne på alle kanaler!

Ariel ❤️

Skjønner dere nå feilen jeg gjorde? Jeg sjekket opp alt om hunden, helseattester, stamtavle, hilste på hunden og i det hele tatt. Det jeg ikke gjorde var å sjekke hvem MENNESKENE var!! BIG MISTAKE!! ENORM feiltagelse, lær av mine feil!! For herfra gikk jeg inn i en tilværelse som var et rent helvete, psykisk terror, hvor jeg ble både psykisk og fysisk syk!

Damen fremstod som gal, hun sendte meg meldinger, brev, instruksjoner, var truende. Slik holdt hun på fra morgen til kveld hver eneste dag. Etterhvert som jeg blokkerte, så fant hun meg på nye steder. Meldingene raste inn på alle sosiale media, email, sms, via snuppen min sine kontoer. Og for hver dag ble dette bare mer og mer hårreisende. Jeg begynte å undersøke om kvinnen, og alt jeg fant ville ingen ende ta. Svensk dame, utvist fra SKK. Straffedømt for å ha svindlet oppdrettere, kidnappet og stjålet hunder. Det var skrevet blogger om henne. Hun og hennes mann hadde terrorisert mange, og mannen hennes var en slik torpedo-plugg. Jeg skrev i bloggen min om alt som foregikk og jeg ble kontaktet av oppdrettere her i Norge som var blitt lurt av henne, personer som hadde hatt hennes hunder på fór kontaktet meg og fortalte at de var blitt overvåket. Det var altså så mye, det var helt surrealistisk!

Ariel ❤️

Jeg måtte til enhver tid sørge for at Ella var under oppsyn. Før og etter valpene kom. Jeg måtte anmelde denne damen, få meg advokat, besøksforbud, you name it. Forberedte meg på rettsak, for jeg kunne jo ikke med vett og forstand gi fra meg noen valp til denne damen. Og hun hadde bestemt seg for at hun skulle ha tispevalpen.

En varm sommerkveld i juli 2014, rett før klokken 23, stilte Ella seg opp framfor meg på stuegulvet. Hun buet ryggen som hun skulle bæsje, men ikke helt slik. Skjønte med en gang at fødselen var i gang. Fikk henne inn på gjesterommet hvor alt var gjort klart til denne dagen. Steril saks, vekt og utstyr. Løpende kontakt med naboen/dyreklinikken og oppdretteren vi fikk Ella fra. Var godt forberedt følte jeg, men det som kom kunne jeg aldri vært forberedt på. Ella kom plutselig med et langt hyl som gikk gjennom marg og bein, det kunne sikkert høres gjennom betongveggene og helt inn til sentrum. Jeg får grøsninger nå mens jeg skriver, vondt i magen og tårer i øynene. Jeg glemmer aldri det hylet, og øynene til Ella. «Hva har jeg gjort mot deg» tenkte jeg der jeg satt. Jeg hatet meg selv, det var helt grusomt og jeg trodde Ella skulle dø. Straks hun stoppet å hyle, så lå der en valp, Aron.

Min lille familie ❤️

Derfra gikk det greit, det ble en lang natt. I ni-tiden på morgenen kom siste valp. Først var det Aron, deretter, Adam og så Ajax. Hver av disse tok det sin tid med. Jeg tok imot dem en etter en, klippet navlestrengene, tørket dem, veide dem. Da tredje var født stoppet ting opp, og vi trodde det var over, det skulle være tre stykker. Litt skuffet at der ikke kom noen jente, fordi alt dette var jo for at vi skulle få ei ny jente i familien. Så bare «plopp» så kom vesle Ariel som en overraskelse rett og slett. Helt uventet, og som ei kule. Jeg tror ikke Ella presset engang. Ariel bare kom som en gave fra oven.

Ella fikk spise et par morkaker, yuck, og jeg forbannet og sverget at aldri mer skal jeg være med på noe slikt som dette igjen. Aldri!! Selvhatet kom tilbake. Ella var «vrengt» i ansiktet, peset og hadde et blikk som fortalte at hun var gått i sjokk. Flyttet seg unna valpene, og jeg var knust innvendig. Jeg hadde ødelagt Ella. Så måtte jeg redde livet til disse valpene, og ingen dyreklinikker eller apotek hadde morsmelkerstatning. Nei, hvor forberedt kan man være? Fy faen!! Måtte til Asker for å få morsmelkerstatning. Men valpene ville ikke. Heldigvis etter et døgn «landet» Ella. Det var da for sent for førstefødte, dagen etter var han død. Så da måtte vi ha begravelse for vesle Aron.

Tiden som fulgte var tøff, et mareritt. Konstant måtte man se seg over skulderen, i tilfelle hun hundekidnapperdama og torpedoen hennes dukket opp. Inn og ut av politistasjonen. Daglige trusler. Uendelig mange samtaler med advokaten min (hun begynte terrorisere han også). Forberedelser til en eventuell rettsak. Sørge for å ha alt av dokumenter, kontrakter og meldinger på stell. Kvinnfolket var tydelig, hun SKULLE ha Ariel, vesla vår..

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mops #hund #ella #ariel #bunnytrash #bunny

Ella, Ariel og meg ❤️

På en parkeringsplass i Oslo fikk jeg Ella, 8 uker, i mine armer første gang. Følelsen var så sterk at jeg trodde aldri jeg skulle slippe henne, jeg ville holde henne, for alltid.

Her kan du lese: «Historien om Ella og Ariel, del 1»

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Min venninne som hadde satt meg i kontakt med oppdretter kom også til Oslo denne dagen, og møtte oss på parkeringsplassen. Hun kjørte så Ella og meg hjem til Drammen hvor snuppen min ventet, og igjen skjedde en hendelse som sitter som klistret på minnet over store øyeblikk i mitt liv. At Ella stjal hjertet mitt ved første øyekast var kanskje ikke så uventet da jeg allerede hadde en forkjærlighet for mops. Når man da får en 8 uker gammel mopsvalp i armene, så utrolig nydelige som dem er, så sier det seg selv at noe skjer.

Min venninne svingte bilen sin inn på plassen utenfor leiligheten vår, jeg gikk ut av bilen med Ella i armene. Jeg gikk mot inngangsdøren, og den åpnet seg, der stod snuppen min. Jeg gikk bort til han, og plasserte henne i armene hans. Der og da skjedde det noe som jeg aldri hadde sett før, ei heller har jeg sett det siden. Veldig rar opplevelse. Sterkt. Å se et menneske forandre seg på et tiendedels sekund, holdningen i kroppen, ansiktsutrykk, alt forandret seg foran øynene mine som photoshopping eller et filmtriks. Helt besynderlig rart. Nok et hjerte ble bestjålet av Ella. Denne mannen som var så skeptisk til å få en hund i hus smeltet som en sjokolade i Sahara-ørkenen. Han var ferdig, denne 8 uker gamle valpen hadde tatt all makt over han. Det var ren magi, trolldom.

Disse reglene han hadde ytret at han ønsket innført, at hunden ikke skulle opp i sofaen, ikke ligge i sengen vår og så videre hørte jeg aldri noe snakk om igjen. Han kunne ikke legge seg om kveldene uten Ella. Han begynte til og med på et tidspunkt at hun skulle sitte ved spisebordet sammen med oss under måltidene. Altså.. hva gir dere meg?? Akkurat dét måtte jeg sette en stopper for.

Ella ❤️

Fra den dagen så handlet alt om Ella. Hehe.. lille babyen vår, gulljenta. Alt skulle gjøres riktig, oppdra henne til og bli en trygg, snill og sunn hund. Jeg meldte oss på valpekurs, og hver uke tok Ella og jeg bussen ut av byen til kurs. Hver uke var vi i hundeparken for å sosialiseres. Deretter startet vi på videregående kurs, for så og fortsette med bronsjemerkekurs. Et ønske/krav fra oppdretteren var også at Ella måtte stilles ut. Vi trente på å gå i ring, og hadde fancy hundelenke. Akkurat den treningen der husker jeg som slitsom, for Ella elsket å tulle og tøyse, hun ville liksom ikke gå rundt som ei snobbekjerring i ring. Så da dagen kom for Ella å være med på utstilling så anså jeg ikke henne som klar for det, men jeg hadde lovet å stille henne ut, og fant med meg selv at Ella aldri kom til å bli klar uansett, så da var det bare å hoppe i det.

Etter den dagen har jeg aldri undervurdert Ella igjen, hva den jenta forstår og ikke forstår tenker jeg ingen skal snakke høyt om. Hun gikk i ringen som om hun aldri hadde gjort noe annet før. Hun ble premiert, fikk et sånt sløyfeslips og certificate, eller whatever. Og jeg stolt som en hane. Det var helt surrealistisk, men løftet var holdt, og siden den gang har ingen sett oss på noen utstilling. Hvorfor? Jeg ble rett og slett kvalm av folkene og miljøet. Disse kjerringene så faktisk stygt på oss, en ny konkurrent liksom. Fremmede mennesker som sirklet seg rundt oss og skulle tafse og se på Ella for å finne feiler ved henne. Nei, sånt noe orker jeg ikke.

Jeg var mer opptatt av at Ella ikke skulle utvikle redsler, bli noen nervøs hund. Hun skulle være trygg i enhver setting. Hun ble sosialisert med andre hunder fra dag 1, hennes første kompis var en rottweiler. Hun ble kjent med nabokatten umiddelbart, en stor svart mons som ikke ville leke. Katter er kjedelige fant hun fort ut, og bryr seg døyten om dem.

Min lille familie ❤️

Vi tok Ella med på alt, helt fra starten. Bussturer, togturer, rulletrapper, heiser, båter, ferger, folkemengder, vi ordnet henne pass før hun var et år og hun fikk reise på flyturer til Spania, sammen med oss inne i flyet. Jeg hadde aldri sendt henne i lasterommet slik andre gjør. Ei heller har hun vært på kennel eller overlatt til fremmede. Hun har aldri knurret på noen, aldri bitt noen, aldri ødelagt noe. Ikke stjålet en sokk engang. Bjeffer (boffer) kun når det er noe nytt som er helt fremmed for henne. For eksempel en person med rullator eller noe. Husker da hun møtte en dame i burka utenfor leiligheten vår. Ella løp bort til henne, og burkadamen som hadde en vannmelon under den ene armen og en handveske/bag i den andre armen ble helt hysterisk. Lille Ella, under året, bare noen få kilo, 4 kg den gang kanskje, hehe.. og damen som gal, kastet vannmelonen slik at det ble juice over hele plassen og hun svingte vesken etter Ella som syntes det hele var rasende festlig, «ååå du vil leke du ja, voff voff». Hellige kaninmåne..

Ikke like festlig er det å møte menn fra land med burka-kultur. En Iraner forsøkte sparke Ella da hun var valp. Han var nabo, så vi møtte han stadig utenfor leiligheten. Valper må jo tissetrenes, så med en gang Ella hadde spist så var det rett ut i hagen, samme med en gang hun våknet etter søvn. Jeg kjøpte et aluminiumsballtre som jeg hadde med meg i hagen for å beskytte henne mot iranerne. Ved et annet tilfelle var det en, også iraner, som forsøkte å kjøre på henne, et gjeng med muslimungdommer kastet kinaputter på henne. Likevel, tross alt dette, Ella er ikke redd noen, ethvert menneske vil hun hilse på med stor glede. Hun har også bidradd til at mennesker som har levd med frykt for hunder, faktisk har overvunnet frykten og tilogmed skaffet seg hund.

Det skjer noe med en når en får en mops i livet sitt, så da Ella begynte nærme seg et par år ble snuppen min og jeg enige om familieforøkelse. Vi bestemte oss for å få ei lita jente til i familien, og starten på den historien ble langt fra så søt og fin som da Ella kom inn i livet vårt. Det ble starten på et langt helvete, jeg kjenner blodet koke i meg når jeg tenker på det..

Fortsettelse i morgen..

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mops #hund #ella #ariel #bunnytrash #bunny

Ariel og Ella ❤️❤️

I desember spurte en leser om jeg kunne skrive et innlegg om jentene mine, historien deres, om hvordan de ble en del av min lille familie og så videre. Vanligvis bruker jeg ikke skrive innlegg etter ønsker, det føles ikke autentisk med hvem jeg er, og der har kommet ønsker om innlegg om de merkverdigste ting som jeg har avslått, for det er rett og slett ikke meg å skrive om slike ting.

Jentene mine skriver jeg gjerne om, men da som oftest integrert i hverdagsliv-innlegg. Egne innlegg om mops fører ofte til stygge meldinger fra folk som tror at å angripe meg stanser oppdrett av mops. Det er svært mange uintelligente mennesker der ute som ikke skjønner selv hva de ønsker oppnå med sine kommentarer. De skjønner ikke selv at de oppfører seg dårlig. Jeg kjenner rasen mops, jeg vet helserisikoer, historikk og i det hele tatt det meste om rasen. Jeg kjenner til problematikken flatsnutehunder kan være utsatt for. Men igjen, det har ingenting for seg å sende stygge meldinger til meg om min familie. Jeg avliver selvfølgelig ikke jentene mine fordi DU mener at alle mops har helseproblemer og ikke har livets rett. Jentene mine er 11 og 13 år. De skal få leve et godt liv, for det gjør dem, og det livet skal de få leve til naturen har bestemt at sjelen skal forlate kroppene deres.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Noen påberoper seg å vite at alle mops har helseplager på grunn av avl og snute, det er ikke riktig. Eldstejenta vår, Ella, som er 13 år har ingen helseproblemer, og ikke noe i veien med pusten hennes. Hadde hun hatt det ville det gitt utslag når vi er på kontroller. Fagfolk og veterinærer har samtlige bekreftet at Ella har perfekt helse, bedre helse enn gjennomsnittet. Langt over faktisk. Hun er 13 år og løper opp og ned trapper, finner på sprell og er tøffere enn de fleste. Lunger, hjerte, helt på topp!!

Ariel derimot kan slite midtsommers i varmen, i bil og sådan. Dette har blitt i de senere årene. Derfor tar vi henne ikke med på turer i sol og varme. Sniker oss ut før solen kommer over åsen, haha.. Hun er ivaretatt, tenk ikke på det, og tilbakemeldinger fra veterinærer er at hun har god helse. Så at noen som hverken er veterinær eller kjenner mine jenter uttaler seg til meg, om hva jeg vet best, vitner bare om manglende intelligens hos vedkommende. Er man aktivist for å få slutt på avl på bestemte hunderaser, så signerer man underskriftskampanjer og den slags, og tar saken til noen som kan utrette noe. Å angripe hundeeiere, det er bare mangel på hjerneceller. Og til sist, jeg har obstruktiv søvn apné syndrome, c-pap, bittskinne og nevrasteni. Jentene mine har ingen diagnoser. Skal vi snakke livets rett pga pust, så er vel jeg den som skal avlives først?! Sant!!

Ella, Ariel og meg.

Så til historien om jentene mine. For mange mange år siden… hahaha.. det var en gang.. det var vel sommeren 2005. Jeg bodde i Oslo og vanket på Bislett hos ei venninne der. Hun er skuespiller og var god venn med Knut Borge (Hvil i fred). Hun brukte å passe mopsen hans over tid, Peggy het hun (mopsen altså), og hun var kjempemorsom tøff jente! Peggy var hos min venninne hele den sommeren, og fra før hadde jeg ikke kjennskap til mops i det hele tatt, men ble utrolig fascinert og veldig «forelsket» i Peggy.

Peggy gikk ikke i bånd. Vi tuslet opp og ned Sophiesgate og Thereses gate. Alle kjente Peggy, hun gikk til butikkene og hilste på eiere og ansatte. I noen av pubene hadde hun egen stol, fast plass i baren. Folk var fra seg av begeistring for dette lille sjarmtrollet. Jeg hadde aldri sett makan. Det var nettopp på grunn av Peggy jeg bestemte meg for at en dag skal jeg ha en mops.

Nå var det ikke slik at jeg kastet meg på telefonen og begynte ringe til oppdrettere og kenneler. Sjekke Finn.no og denslags, nei nei. Jeg levde ikke et stabilt liv den gang. Jeg ble skilt i 2004 etter 7 år. Hadde bare bodd i Oslo et par måneder, nettopp blitt kjæreste med Roger (hvil i fred) og var mellom bosteder, flyttet fra Grønland til Lysaker. Jeg ville aldri tatt en liten hund inn i det livet. Jeg skulle først bo stabilt, ha stødig økonomi, råd til forsikringer og så videre. Det var ikke slik at jeg bare måtte ha en hund, men slik oppstod plutselig drømmen om en mops.

I februar 2007 ble jeg sammen med snuppen min. Etter noen år kunne jeg med hånden på hjertet si at de kravene jeg hadde iht å kunne ta en hund inn i familien var på stell. Mitt forhold til snuppen min var 100 prosent. Vi hadde absolutt null problemer i forholdet vårt, og slik er det enda. Vi hadde begge fast inntekt og en leilighet på 105 kvadrat og nabo med en dyreklinikk. Altså, alt var perfekt for en liten hund.

Jeg snakket med snuppen min, sa jeg kom til å kjøpe en mops. Han ville ikke, men det var nå ikke opp til han, men greit å ha han med på laget likevel. Så ja, han myknet til, skeptisk, og prøvde seg med å skulle innføre noen regler først.. hunden skulle ikke i sofaen, ikke ligge i sengen, blablabla og så videre.. hahaha.. jeg ler meg ihjel!!

Ella foran Jan. Jeg holder Ariel.

Jeg gjorde research på de mest anerkjente oppdretterne på rasen og kontaktet de 5 som kom best ut av det. Veldig strenge folk, ikke hvemsomhelst fikk kjøpe, skikkelig trynefaktor. En kennel svarte meg ikke engang på mine henvendelser. Ellers var det slik at det var laaaang ventetid, og i det hele tatt usikkert om man fikk kjøpe en valp. Jeg havnet på et par ventelister.

På facebook jamret og sutret jeg. «Ååååå jeg har så lyst på mops, men ventelistene er sååå laaange» masse knuste hjerter 💔💔💔 og tårer 😢😢😢. Dette fikk en barndomsvenninne av meg med seg, og hun skrev da til meg at hun var god venninne med en av de nevnte oppdretterne, og hun gikk da god for meg. Og det endret alt, for når noen som du har vært god venn med fra vi var 8 år, og enda, er god venn med oppdretteren, så kan man ikke få bedre referanse.

Oppdretteren kontaktet meg og fortalte at hun hadde ei lita mopsejente i et kull på 5, som egentlig skulle til Australia. Men hun hadde ombestemt seg, hun ville ikke sende vesle valpen så langt. Hun sendte meg papirene på valpen. Og det kunne ikke vært bedre. Stamtavlen var 100 prosent friske mops, og alle var utstillingshunder, alle premierte. På daværende tidspunkt så var altså foreldrene til denne valpen de mest/best premierte mopsene her til lands. Det var ingenting å utsette på noe, og hun oppdretteren er tidenes hyggeligste dame, kunnskapsrik, vet hva hun driver med, og mer seriøs person innen hundeverdenen finnes ikke.

Den varmeste og mest solfylte vårdagen det året i 2012 tok jeg toget inn til Oslo. En venn av oppdretteren kjørte fra Ålesund til Oslo, og hadde valpen med seg. Det var så hett den dagen, sånn uvanlig varmt, og da bilen svingte inn på parkeringsplassen utenfor Oslo S så var jeg så utrolig nervøs. Jeg tenkte at en liten mops på 8 uker måtte ha blitt helt ødelagt etter en slik lang biltur, attpåtil i den varmen. Mannen kom ut av bilen, gikk bak og åpnet bakluken på bilen. Hjertet mitt hamret, jeg svettet. Uforglemmelig var synet som møtte meg, limt fast i minnet mitt for alltid. Der var vesle Ella (Ella Madonna), kvikk og klar for å møte resten av sitt liv.

Bilen var innvendig bygd om til hunder, med lufting, kjøleelementer, helt rått! Og Ella var absolutt det nydeligste jeg hadde sett i hele mitt liv. Kikket på meg med de mest sjarmerende øyne, logret i høyt tempo med den bittelille halen sin. Ord kan ikke beskrive. Jeg fikk henne i armene mine, der og da endret mitt liv seg totalt, jeg smeltet, det var ingen vei tilbake. En av de beste dagene i hele mitt liv, og helt klart den beste avgjørelsen jeg har gjort i hele mitt liv.

Klikk her for del to: «Ella og Ariel, del 2».

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mops #hund #ella #ariel #bunnytrash #bunny

I dag er det søndag og igjen tid for «Velg din blomst» hvilket er et konsept som handler om at du som leser kan velge den blomsten som appellerer mest til deg/dere. Her poster jeg 10 vakre og spesielle blomster, så velger du den av de du liker best, den som tiltaler deg mest uansett årsak. Det kan være av egenskaper eller utseende, nostalgi eller whatever. Håper du vil være med på moroa!!

Forrige søndag var det «Aksveronika» som ble valgt som den mest populære. Hvilken blomst blir valgt denne gang? Jeg legger ved bilder av 10 alternativ, og ved å klikke på navnet til hver blomst så kan dere lese om hver enkelt av dem. Her har dere alternativene:

01). «Dragelilje»

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

02). «Duehode»

03). «Jomfru i det grønne»

04). «Korallrakett»

05). «Dronningkrans»

06). «Ringblomst»

07). «Asiatisk pæreblomst»

08). «Porselensplante»

09). «Rotterompe»

10). «Lykkelig romvesen»

Tusen takk til alle dere som svarer og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰

Ønsker dere en fortsatt alle tiders flottersfin nydelig søndag!

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Bunnys Blomster!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#dagensblomst #bunnytrash #bunny

Rabita-moskeen i Oslo, som har mottatt titalls millioner kroner i statsstøtte de siste årene, har store verdier som de har unnlatt å melde inn til norske myndigheter. Noe de skal ifølge norsk lov. De mottar cirka 5-5,5 millioner kroner årlig av Statsforvalteren. Hva de skal med alle disse pengene for å utøve sin religion, for å be til Allah, kan de som ikke evner legge to og to sammen, bare undre seg over. Eller? Norske politikere undrer seg visstnok ikke, de mener islamisering er veien å gå, da statsstøtten i den retning bare øker og øker.

Det politikerne ikke snakker høyt om er at Rabita er ikke bare en moské, men også et eiendomskonglomerat med titalls eiendommer over hele landet. De har brukt nærmere 100 millioner på å kjøpe opp disse eiendommene, med midler som kommer fra islamistiske land som Kuwait og Qatar. De driver også handel med Saudi-Arabia.

Rabita sprang ut av den svenske Stockholms Moské på slutten av 1980-tallet. Svenske forskere knytter både den og norske Rabita til det muslimske brorskapet, en islamistisk organisasjon som jobber for en konservativ tolkning av islam.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Rabita har også vært tilholdssted hvor terrorister frekventerer, blant annet Zaniar Matapour som skjøt og drepte mennesker under terroren ved London pub i Oslo. Han bevegde seg faktisk fra nettopp denne moskéen, til C.J. Hambros plass i Oslo hvor Norges eldste homsepub ligger, for å ta livet av homofile, som ikke har livets rett, ifølge islam.

Statsminister Jonas Gahr Støre og kronprinsesse Mette-Marit støtter denne moskeen og har vist det ved sine besøk her.

Det islamske forbundet og det muslimske brorskapet vokser og vokser i Norge. Hundrevis av millioner norske kroner gis i statsstøtte hvert år, samtidig som det kommer midler fra diktatorlandene i islambeltet. Imamene i moskeene er direkte styrt fra disse samme landene, for eksempel styrer president Erdogan 8 moskeer i Norge. Dette er bekreftet fra ambassadene.

Moskeer symboliserer erobret land, det er nå flere hundre lokaler og bygninger som er registrert som moskeer og islamske sentere, altså jihad-sentre, her i Norge. I moskéene følger de opp Medína-islam. De som ikke vet forskjellen på Mekka-islam og Medína-islam, bør lese seg opp. Rabita moskeen er stemplet sikkerhetsrisiko, dette er dokumentert. Alle islamistiske samfunn og moskeer, jihad-sentre er sikkerhetsrisiko. Så hvorfor fortsetter islamiseringen?

Hvorfor samarbeider vår regjering med alle islamske terrororganisasjoner? Hamas, Taliban osv..? Hvorfor gir statsforvalteren, og staten Norge, hundretalls millioner hvert år til disse moskésamfunnene som trener opp og huser jihadister og terrorister?

Dette er SSBs ferskeste oversikt over kriminalitet som viser siktelser etter landbakgrunn i Norge. På topp finner vi innvandrere fra dysfunksjonelle kulturer preget av klanmentalitet, kollektivisme, utbredt rasisme og religiøs overtro. Kombinert med korrupsjon og mistillit til institusjoner, høyt konfliktnivå, sosial fragmentering og polarisering.

Og så ber vi om MER??

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#islam #norge #bunnytrash #bunny

I går var en meget… hvilket ord skal jeg bruke.. triviell, annerledes, langsom, dempet, trøttende.. dag, altså jeg mener, tasse rundt i sentrum i flere timer uten mobil, ventende på at mobil-doktoren skulle fikse den, og OM det var noe som kunne fikses?! Innrømmer at jeg bekymret meg for å bli nødt til å kjøpe ny mobil. Heldigvis slapp jeg unna med at mobil-doktoren skiftet batteri på mobilen, og det endte med en regning på 900 kr. Mobilen funker i skrivende stund som om den var kjøpt i dag!

Ja, det var en langsom og trøttende dag i går, ikke en slik dag man gjerne tar på repeat. Men vet dere, da jeg kom hjem etter alle timene i sentrum, så fant jeg en stor håndskrevet, krøllete konvolutt i postkassen. Den var så krøllete at første tanke var «hva er dette for noe tull». Yupp, jeg tenkte at nå er det noen som sikkert skal forsøke være morsom. Jeg vet ikke hvorfor, det er jo ikke som om man opplever å få tullepost særlig ofte. For mange år siden fant jeg en frukt i postkassen, noen hadde skrevet «Til Bunny» på den. Og en annen gang hadde noen laget en stor pepperkake til meg, lagt i en konvulutt, og sendt til meg. Hvordan tenker dere det så ut i den konvolutten da jeg åpnet den?

Vel, det er tanken som teller. Og som veldig mange vet så elsker jeg overraskelser og pakker i posten. Jeg lover, INGEN er mer takknemlig enn meg for denslags!!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Tilbake til den store krøllete konvolutten. Jeg kom inn i leiligheten, kledde av meg, satte matvarene på plass, så leste jeg bakpå konvolutten: «Takk for mange utrolige og interessante blogginnlegg – Marian». Haha..

Yupp, jeg skjønte med en gang hvem som hadde sendt. Marian følger bloggen, hun bruker kommentere i bloggens facebook-gruppe innimellom, veldig hyggelig.

Inni konvulutten lå en pug (mops) sovemaske (som mest sannsynlig blir brukt til noe annet). Og så var der en «The PugFather» lue. Elsker den lua!! Tusen tusen hjertelig takk!! Snuppen min elsket den også, kan hende han bruker den i en TikTok-video 😜🐰

Tusen takk til dere som leser bloggen, liker og deler innlegg, kommenterer og viser meg at dere er her. Det er noe med at man får se menneskene, at det ikke bare er tall i en statistikk, et nummer i rekken. Har jo oppdaget bloggere i det siste som kjøper sidevisninger på blogg, og kjøper følgere på instagram. Og igjen, tusen takk til deg Marian, du tok meg fra 0 – 100 i går, det glemmes ikke!!

Fin fin dag alle sammen 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#pug #mops #bunnytrash #bunny

I går kveld ble mobilen min svart, den gikk tom for strøm, og ville ikke lades. Dette har skjedd en gang før, og etter mye om og men gikk det å lade, men ikke denne gang. I går kveld ga jeg opp, satte mobilen på lading, og gikk og la meg. Våknet i dag tidlig, men ingen strøm på mobilen.

Det er som om noen har dødd, haha.. helt psykt hvor avhengig en er av mobilen. Skulle sjekke konto i morges for å se om pengene mine var kommet inn, det fikk jeg ikke gjort, så tenkte jeg på ei venninne som kanskje skulle komme til Drammen, hun kunne jo ikke få tak i meg, og jeg kunne ikke si fra til henne. I dag er dagen for å betale regninger, det kunne jeg ikke gjøre. Så satt jeg og tenkte på hvor dyrt det ville bli å kjøpe ny mobil, for når jeg først skal kjøpe mobil, så må det jo være en med godt kamera osv osv..

Men så tenkte jeg, det er jo sikkert bare batteriet.. hva koster det å få skiftet batteri? Kunne ikke sjekke på nettet, fordi mobilen var jo død.. så da måtte jeg jo inn til sentrum. Skulle ta bussen, men jeg kunne ikke betale, for jeg hadde jo ikke strøm på mobilen. Haha.. hjem igjen og hente kronestykker i sparebøssen, og så busset jeg ned til «Mobil Doctor». Dette var i 11-tiden i morges.. jeg tasset rundt i sentrum, har drukket så mye kaffe at jeg føler meg som en duracell-kanin. Klokken 16:00 var mobilen ferdig. 900 kr. God som gull! Thank you hellige kaninmåne og Modergudinnen!

Mens jeg ventet var jeg innom biblioteket, lånte en pc og tenkte at jeg kunne bruke litt tid på sosiale media, skrive et blogginnlegg eller sådan. Men jeg husker ingen koder for å ligge inn på eksterne maskiner. På mobilen er det slik at jeg logger inn med øynene. Så da.. ja, da ble det mye tusling og kaffe da.

Anyways, hjemme igjen.. nå er jeg ‘tilstede’, klikker meg inn på blogg.no. «Torjus Dølo» ligger nummer 1 på topplisten i dag, som jeg kunne fortelle i går. Og dagen før kunne jeg fortelle hvem som ville bli nummer 1 i går, det samme dagen før det igjen. Samtlige bloggere jeg nevnte i bloggen i går, ligger på topp 10 i dag. Ingen bloggere ser ut til å skjønne hva jeg forsøker å fortelle dem, hva jeg har forsøkt å fortelle gjennom hele 2024. Jeg er litt skremt over nivået på bloggere i dag. Er det noen som skjønner noe i det hele tatt? Ikke for å være ufin, slem eller noe, men hallo i luke 2!!

Jeg tenker jeg avslutter nå, er fryktelig trøtt i dag. Trøtt i øynene, våken i kroppen. Føler meg ikke helt meg – kaffen som sagt. Skumle greier. Om det er noen som lurer, så ligger «Vibbedille» på førsteplassen på topplisten i morgen. Jeg blåste noe tryllestøv mot Stavanger, ikke at hun trenger det, men siden andre såkalt prominente selverklærte «konger» tryller og trikser, så hvorfor ikke?! Ha en fin kveld 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#blogg #bunnytrash #bunny

Kanskje det blir litt mer fristende å lese blogg fremover? Jeg tenker, hvis man gjør litt endringer på blogg.no og får fjernet disse som ikke har bedre for seg enn tant og fjas, disse innleggene om seg selv som toppbloggere, hvilken plassering de har på lister, slike selverklærte konger og dronninger som kaller seg selv prominente og denslags.

Jeg tenker at om blogg.no heller fremhever bloggere som blogger, at det er gode innlegg som vises, ikke skrytete folk som er mer opptatt av topplister og barne-tv? Hadde det ikke vært kult om slike som «Mamma på hjul» fikk mer oppmerksomhet her inne, hun skriver godt og hva hun skriver om er viktig?! «Psykopati» bidrar godt til mangfoldet, og det blir ikke slik «se på meg, se på meg»-opplegg når sidevisningene går opp. Jeg undres om den mannen vet at det eksisterer en toppliste på blogg.no..? Og hva med å fremme «Solliv» litt? Det er ikke noen skrytete blogg, men livet som det er, og noen veldig gode spørsmål noen ganger! Hadde vært kult om det ble slik, fått skviset vekk kjerringer med baktanker og attention-whores nedover lista, juhuuu..

Vi får se i morgen, jeg har viftet litt med tryllestaven min igjen, dandert magisk pulver utover plattformen, og nå synes jeg at dere alle som leser her nå kan klikke inn på bloggen til DENNE MANNEN og gratulere han med knallbra plassering på topplisten i morgen. Hvis han ikke blir gratulert, så får han faktisk ikke med seg hvilken plassering han har på listen, for akkurat dét kunne ikke brydd han mindre. Han poster innleggene sine for å dele tanker og budskap om hva som skjer i samfunnet. Thats it. Ikke noen blære, heldigvis for det.

Tenke seg til om alle bloggere ustanselig skulle tatt screenshot av egen plassering på en ubetydelig liste som viser totalt uriktige tall og er fullstendig misvisende, bare for å hevde seg selv, skryte, og poste innlegg ustanselig om det?! OMG!! En liste en ikke trenger slippe en fis engang for å bli tatt med. Sukk, hadde ikke vært særlig spennende å klikke inn her da, og blogg.no trenger bli MER attraktivt, ikke MINDRE!

Men nå skal jeg sende melding til ovennevnte person som får velfortjent topp plassering i morgen, si ifra til han at jeg spanderer utepils og en jæger-shot på Goggen Sportspub om han inntar førsteplassen på Topplisten. Haha.. Jeg er raus sånn, ikke sant, nå skylder jeg «Aud-Marit» en tur til Drammen med påfølgende lunsj og kaffe, så skylder jeg «Vibbedille» en feit Sushi-Burrito fra No. Sushi bar her i Drammen. Og i morgen blir jeg vel skyldig denne blogger-mannen jeg nevnte lengre opp, en halvliter og en jæger-shot.

Jeg syns det er stas, bedre å gjøre stas på andre, som fortjener det, enn at juksemakere, pipelorter, og skrythalser skal få all oppmerksomheten. Se på meg, se på meg, haha.. sitter der og venter på at avisene skal ringe fordi hele fem eller tolv personer har klikket inn og lest bloggen dems, jeg blir matt, lol..

Make Blog Great Again, Skål Folkens!

Ha en alle tiders kveld!! 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#blogg #bunnytrash #bunny