Da Ella var 2 år bestemte vi oss for familieforøkelse, vi ville ha ei mopsejente til. Ikke bare for oss, men for Ella, tanken var at hun ikke skulle være alene, at to var bedre sammen. Samtidig, den gang, hørte vi mye om at hundetisper har godt av å få et kull, at det er bra for dem. Argumenter som at det reduserer sjansen for å få jursvulster, kreft, unngå innbilte svangerskap og så videre. Dette er nok en myte, i all litteratur jeg har lest i ettertid så finnes det ikke noe vitenskapelig beviser for dette. Men.. vi bestemte oss for å få et kull på Ella. En av de dummeste og mest idiotiske, ansvarsløse avgjørelsene jeg har gjort i mitt liv.
Her kan du lese: «Historien om Ella og Ariel, del 1» og «Historien om Ella og Ariel, del 2»
Når jeg skriver dummeste og så videre, så kan det høres feil ut, fordi Ella fikk et kull, fire nydelige valper, og vi fikk ei jente til i familien, og det angrer vi ikke på. Veslejenta vår, Ariel (Ariel Madonna), er helt fantastisk hun også. En helt annen personlighet enn mammaen sin, nydeligvakker morsom jente med mange flere kallenavn enn Ella. Lillegull, Vesla, lille bølla, bøllefrøet, elleville ville. Kunne ikke vært foruten, hellige kaninmåne man kan le av henne. Mopser er hundeverdenens klovner, de gjør klovnerier, erter og tuller som ingen andre raser, de skiller seg veldig ut på dette området, og Ariel er yppersteklovn. Helt flat snute, likevel greier hun stikke den snuten oppi alt mulig.
Men tilbake til dette med dum avgjørelse og så videre.. etter avgjørelsen om å sette kull på Ella så startet jakten på å finne en far. Og da kan man jo ikke bare finne en hvilkensomhelst hund. Helt klart måtte det være en renraset mops. Og som jeg skrev i del 1 i historien om jentene så kan jo mops få en del helseutfordringer. Jeg måtte altså finne en hannmops med stamtavle og helseattester og fordype meg om at denne hunden ikke hadde plager, arvelige sykdommer og i det hele tatt. Og så kom dagen, vi fikk til en avtale med noen som hadde en hann, vi møtte hunden og han var så fin og flott og vi bestemte oss for å gjøre et forsøk, og skrev kontrakt med hundeeier. Inseminasjonen ble gjort, og jeg var sikker på at jeg hadde gjort alt riktig, men det hadde jeg ikke.
Kort tid etter begynte hannmopsens eier å sende meg meldinger, spørre om alt mulig, «hvordan ser brystvortene til Ella ut?», «har dere vært på ultralyd?». Hun begynte å mase veldig, og i starten tenkte jeg bare at hun var overivrig og engasjert, at hun håpet og gledet seg til valper. Avtalen var at hun skulle få velge seg en valp før noen andre, eller 3000 kroner. Utenom det skulle egentlig ikke hun være involvert på noen måte. Ella var min jente, hennes graviditet og alt rundt angikk meg, og kun meg. Mitt ansvar. Men jeg aksepterte likevel maset, for jeg var jo spent jeg også, håpet på tegn om at Ella faktisk var med valper.
Så kom dagen da snuppen min og jeg dro til Sverige via Sandefjord, tur retur med båten der sammen med min mamma som var på besøk nordfra. Vi postet bilder på FB underveis. Dette var midt på sommeren, en solfylt varm dag. Vi spiste på uterestaurant og koste oss. Så begynte meldingene, jeg ble helt satt ut, skremt rett og slett! Hun dama jeg hadde kontrakt med skrev til meg at jeg var et grusomt menneske som dro på tur når jeg hadde en gravid hund hjemme, at jeg var dyremishandler, hun skulle anmelde meg, og ditten og datten. Jeg måtte etterhvert blokkere henne på alle kanaler!
Skjønner dere nå feilen jeg gjorde? Jeg sjekket opp alt om hunden, helseattester, stamtavle, hilste på hunden og i det hele tatt. Det jeg ikke gjorde var å sjekke hvem MENNESKENE var!! BIG MISTAKE!! ENORM feiltagelse, lær av mine feil!! For herfra gikk jeg inn i en tilværelse som var et rent helvete, psykisk terror, hvor jeg ble både psykisk og fysisk syk!
Damen fremstod som gal, hun sendte meg meldinger, brev, instruksjoner, var truende. Slik holdt hun på fra morgen til kveld hver eneste dag. Etterhvert som jeg blokkerte, så fant hun meg på nye steder. Meldingene raste inn på alle sosiale media, email, sms, via snuppen min sine kontoer. Og for hver dag ble dette bare mer og mer hårreisende. Jeg begynte å undersøke om kvinnen, og alt jeg fant ville ingen ende ta. Svensk dame, utvist fra SKK. Straffedømt for å ha svindlet oppdrettere, kidnappet og stjålet hunder. Det var skrevet blogger om henne. Hun og hennes mann hadde terrorisert mange, og mannen hennes var en slik torpedo-plugg. Jeg skrev i bloggen min om alt som foregikk og jeg ble kontaktet av oppdrettere her i Norge som var blitt lurt av henne, personer som hadde hatt hennes hunder på fór kontaktet meg og fortalte at de var blitt overvåket. Det var altså så mye, det var helt surrealistisk!
Jeg måtte til enhver tid sørge for at Ella var under oppsyn. Før og etter valpene kom. Jeg måtte anmelde denne damen, få meg advokat, besøksforbud, you name it. Forberedte meg på rettsak, for jeg kunne jo ikke med vett og forstand gi fra meg noen valp til denne damen. Og hun hadde bestemt seg for at hun skulle ha tispevalpen.
En varm sommerkveld i juli 2014, rett før klokken 23, stilte Ella seg opp framfor meg på stuegulvet. Hun buet ryggen som hun skulle bæsje, men ikke helt slik. Skjønte med en gang at fødselen var i gang. Fikk henne inn på gjesterommet hvor alt var gjort klart til denne dagen. Steril saks, vekt og utstyr. Løpende kontakt med naboen/dyreklinikken og oppdretteren vi fikk Ella fra. Var godt forberedt følte jeg, men det som kom kunne jeg aldri vært forberedt på. Ella kom plutselig med et langt hyl som gikk gjennom marg og bein, det kunne sikkert høres gjennom betongveggene og helt inn til sentrum. Jeg får grøsninger nå mens jeg skriver, vondt i magen og tårer i øynene. Jeg glemmer aldri det hylet, og øynene til Ella. «Hva har jeg gjort mot deg» tenkte jeg der jeg satt. Jeg hatet meg selv, det var helt grusomt og jeg trodde Ella skulle dø. Straks hun stoppet å hyle, så lå der en valp, Aron.
Derfra gikk det greit, det ble en lang natt. I ni-tiden på morgenen kom siste valp. Først var det Aron, deretter, Adam og så Ajax. Hver av disse tok det sin tid med. Jeg tok imot dem en etter en, klippet navlestrengene, tørket dem, veide dem. Da tredje var født stoppet ting opp, og vi trodde det var over, det skulle være tre stykker. Litt skuffet at der ikke kom noen jente, fordi alt dette var jo for at vi skulle få ei ny jente i familien. Så bare «plopp» så kom vesle Ariel som en overraskelse rett og slett. Helt uventet, og som ei kule. Jeg tror ikke Ella presset engang. Ariel bare kom som en gave fra oven.
Ella fikk spise et par morkaker, yuck, og jeg forbannet og sverget at aldri mer skal jeg være med på noe slikt som dette igjen. Aldri!! Selvhatet kom tilbake. Ella var «vrengt» i ansiktet, peset og hadde et blikk som fortalte at hun var gått i sjokk. Flyttet seg unna valpene, og jeg var knust innvendig. Jeg hadde ødelagt Ella. Så måtte jeg redde livet til disse valpene, og ingen dyreklinikker eller apotek hadde morsmelkerstatning. Nei, hvor forberedt kan man være? Fy faen!! Måtte til Asker for å få morsmelkerstatning. Men valpene ville ikke. Heldigvis etter et døgn «landet» Ella. Det var da for sent for førstefødte, dagen etter var han død. Så da måtte vi ha begravelse for vesle Aron.
Tiden som fulgte var tøff, et mareritt. Konstant måtte man se seg over skulderen, i tilfelle hun hundekidnapperdama og torpedoen hennes dukket opp. Inn og ut av politistasjonen. Daglige trusler. Uendelig mange samtaler med advokaten min (hun begynte terrorisere han også). Forberedelser til en eventuell rettsak. Sørge for å ha alt av dokumenter, kontrakter og meldinger på stell. Kvinnfolket var tydelig, hun SKULLE ha Ariel, vesla vår..
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mops #hund #ella #ariel #bunnytrash #bunny
Oj, herregud for en gal dame da😱og
for en trist historie🥺 men godt at dere har Ella og Ariel i hvertfall🥰
Det var en skummel periode, slik jeg anser det så er jentene våre to mirakler 🐰
Jeg vil gjerne høre resten av historien, om den gærne dama.. Har ikke fulgt deg så lenge og aner ikke hvor jeg skal begynne å lete, om du har skrevet om det før..
Jeg skrev innlegg om dette den gang det skjedde, det er jo 10-11 år siden nå. Under overflyttinger på blogg forsvant alle gamle innlegg fra bloggen. Men det som er postet på nett, ligger på nett. Blogginnlegg blir ofte kopiert til rare nettsteder som Reddit osv, men jeg aner heller ikke hvor å begynne. Strengt tatt er det ikke så mye mer å si om den kjerringa annet enn at hun var klin rape gal, og ond 🐰
Åå, så kjedelig at det ble borte..
Men endte dere i rettssak om Ariel eller ordnet det seg av seg selv?
Det er enklere om du leser disse fire innleggene om Ella og Ariel. Del 1 og 2 ble postet i går, og del 3 og 4 ble postet i dag. Hyggelig at du engasjerer deg i innleggene mine og kommenterer. Jeg setter veldig pris på kommentarer, det gjør bloggen mer virkelig og levende 🥰🐰