På en parkeringsplass i Oslo fikk jeg Ella, 8 uker, i mine armer første gang. Følelsen var så sterk at jeg trodde aldri jeg skulle slippe henne, jeg ville holde henne, for alltid.
Her kan du lese: «Historien om Ella og Ariel, del 1»
Min venninne som hadde satt meg i kontakt med oppdretter kom også til Oslo denne dagen, og møtte oss på parkeringsplassen. Hun kjørte så Ella og meg hjem til Drammen hvor snuppen min ventet, og igjen skjedde en hendelse som sitter som klistret på minnet over store øyeblikk i mitt liv. At Ella stjal hjertet mitt ved første øyekast var kanskje ikke så uventet da jeg allerede hadde en forkjærlighet for mops. Når man da får en 8 uker gammel mopsvalp i armene, så utrolig nydelige som dem er, så sier det seg selv at noe skjer.
Min venninne svingte bilen sin inn på plassen utenfor leiligheten vår, jeg gikk ut av bilen med Ella i armene. Jeg gikk mot inngangsdøren, og den åpnet seg, der stod snuppen min. Jeg gikk bort til han, og plasserte henne i armene hans. Der og da skjedde det noe som jeg aldri hadde sett før, ei heller har jeg sett det siden. Veldig rar opplevelse. Sterkt. Å se et menneske forandre seg på et tiendedels sekund, holdningen i kroppen, ansiktsutrykk, alt forandret seg foran øynene mine som photoshopping eller et filmtriks. Helt besynderlig rart. Nok et hjerte ble bestjålet av Ella. Denne mannen som var så skeptisk til å få en hund i hus smeltet som en sjokolade i Sahara-ørkenen. Han var ferdig, denne 8 uker gamle valpen hadde tatt all makt over han. Det var ren magi, trolldom.
Disse reglene han hadde ytret at han ønsket innført, at hunden ikke skulle opp i sofaen, ikke ligge i sengen vår og så videre hørte jeg aldri noe snakk om igjen. Han kunne ikke legge seg om kveldene uten Ella. Han begynte til og med på et tidspunkt at hun skulle sitte ved spisebordet sammen med oss under måltidene. Altså.. hva gir dere meg?? Akkurat dét måtte jeg sette en stopper for.
Fra den dagen så handlet alt om Ella. Hehe.. lille babyen vår, gulljenta. Alt skulle gjøres riktig, oppdra henne til og bli en trygg, snill og sunn hund. Jeg meldte oss på valpekurs, og hver uke tok Ella og jeg bussen ut av byen til kurs. Hver uke var vi i hundeparken for å sosialiseres. Deretter startet vi på videregående kurs, for så og fortsette med bronsjemerkekurs. Et ønske/krav fra oppdretteren var også at Ella måtte stilles ut. Vi trente på å gå i ring, og hadde fancy hundelenke. Akkurat den treningen der husker jeg som slitsom, for Ella elsket å tulle og tøyse, hun ville liksom ikke gå rundt som ei snobbekjerring i ring. Så da dagen kom for Ella å være med på utstilling så anså jeg ikke henne som klar for det, men jeg hadde lovet å stille henne ut, og fant med meg selv at Ella aldri kom til å bli klar uansett, så da var det bare å hoppe i det.
Etter den dagen har jeg aldri undervurdert Ella igjen, hva den jenta forstår og ikke forstår tenker jeg ingen skal snakke høyt om. Hun gikk i ringen som om hun aldri hadde gjort noe annet før. Hun ble premiert, fikk et sånt sløyfeslips og certificate, eller whatever. Og jeg stolt som en hane. Det var helt surrealistisk, men løftet var holdt, og siden den gang har ingen sett oss på noen utstilling. Hvorfor? Jeg ble rett og slett kvalm av folkene og miljøet. Disse kjerringene så faktisk stygt på oss, en ny konkurrent liksom. Fremmede mennesker som sirklet seg rundt oss og skulle tafse og se på Ella for å finne feiler ved henne. Nei, sånt noe orker jeg ikke.
Jeg var mer opptatt av at Ella ikke skulle utvikle redsler, bli noen nervøs hund. Hun skulle være trygg i enhver setting. Hun ble sosialisert med andre hunder fra dag 1, hennes første kompis var en rottweiler. Hun ble kjent med nabokatten umiddelbart, en stor svart mons som ikke ville leke. Katter er kjedelige fant hun fort ut, og bryr seg døyten om dem.
Vi tok Ella med på alt, helt fra starten. Bussturer, togturer, rulletrapper, heiser, båter, ferger, folkemengder, vi ordnet henne pass før hun var et år og hun fikk reise på flyturer til Spania, sammen med oss inne i flyet. Jeg hadde aldri sendt henne i lasterommet slik andre gjør. Ei heller har hun vært på kennel eller overlatt til fremmede. Hun har aldri knurret på noen, aldri bitt noen, aldri ødelagt noe. Ikke stjålet en sokk engang. Bjeffer (boffer) kun når det er noe nytt som er helt fremmed for henne. For eksempel en person med rullator eller noe. Husker da hun møtte en dame i burka utenfor leiligheten vår. Ella løp bort til henne, og burkadamen som hadde en vannmelon under den ene armen og en handveske/bag i den andre armen ble helt hysterisk. Lille Ella, under året, bare noen få kilo, 4 kg den gang kanskje, hehe.. og damen som gal, kastet vannmelonen slik at det ble juice over hele plassen og hun svingte vesken etter Ella som syntes det hele var rasende festlig, «ååå du vil leke du ja, voff voff». Hellige kaninmåne..
Ikke like festlig er det å møte menn fra land med burka-kultur. En Iraner forsøkte sparke Ella da hun var valp. Han var nabo, så vi møtte han stadig utenfor leiligheten. Valper må jo tissetrenes, så med en gang Ella hadde spist så var det rett ut i hagen, samme med en gang hun våknet etter søvn. Jeg kjøpte et aluminiumsballtre som jeg hadde med meg i hagen for å beskytte henne mot iranerne. Ved et annet tilfelle var det en, også iraner, som forsøkte å kjøre på henne, et gjeng med muslimungdommer kastet kinaputter på henne. Likevel, tross alt dette, Ella er ikke redd noen, ethvert menneske vil hun hilse på med stor glede. Hun har også bidradd til at mennesker som har levd med frykt for hunder, faktisk har overvunnet frykten og tilogmed skaffet seg hund.
Det skjer noe med en når en får en mops i livet sitt, så da Ella begynte nærme seg et par år ble snuppen min og jeg enige om familieforøkelse. Vi bestemte oss for å få ei lita jente til i familien, og starten på den historien ble langt fra så søt og fin som da Ella kom inn i livet vårt. Det ble starten på et langt helvete, jeg kjenner blodet koke i meg når jeg tenker på det..
Fortsettelse i morgen..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mops #hund #ella #ariel #bunnytrash #bunny
Snakk om å være nydelig? 🥰 Høre ut som dere er flinkere enn de fleste hundeeiere med hensyn på dressur og det å få en trygg hund. De iranerne skulle hatt pryl når de oppfører seg sånn mot hunder!!!!!!
Intet er viktigere for oss enn jentene våre. Du må ikke yppe på iranere og muslimer. De utgjør halve byen her, beveger seg i flokk, og flesteparten har kniv på seg 🐰
Åhhh, kjære gode, snille Roger! Tuuuuuusen takk for at du oppfylte mitt ønske om et innlegg om jentene dine. Jeg kjenner meg så godt igjen med hvordan man behandler hunder og hvordan man ivaretar deres behov. Min mann og jeg har hatt langhåret Vorsteh tispe, så det å ha verdens beste hundver vi to om!!! Jeg blir varm langt inn i hjerteroten når du beskriver ditt og snuppens første møte med en liten mopsejente. Jeg kjenner følelsen, og jeg får nesten frysninger på ryggen når jeg leser det du skriver. Igjen, 1000 takk for at du oppfyller mitt ønske. De som aldri har hatt en pelskledd bestevenn vet ikke hva de har gått glipp av. Jeg gleder meg til mannen blir pensjonist slik at vi kan få en ny hund igjen. Pt må hi vente pga mine smerter som gjør at jeg ikke kan gå tur/lufte en hund. Men bare vent, hund blir det!!! Gleder meg til å lese fortsettelsen om de nydelige pelskledde med stor personlighet. Igjen, tusen takk for at du oppfyller mitt ønske. Riktig god natt til deg, Jan og jentene. Alt godt og god klem fra Birgitte
Fine Ella 🥰 og den smeltende sjokoladen 😂Jeg skjønner jo at de har fått god oppdragelse og blitt fine, trygge hunder. Begge to. 🙂
Veldig hyggelig at du likte innleggene, i dag er del 3 postet, og siste del blir postet senere i dag 🥰🐰