Bunny Rå, smågal og rett fra levra!

I år er det 20 år siden at Madonna ga ut albumet «Confessions on a dancefloor» som ble en formidabel suksess som solgte i millionvis, slo rekorder og vant Grammy for beste dance- electronica album det året. Etterfulgt var en turné som ble utsolgt verden over, og snuppen min og jeg var samtidig, men hver for oss på en av konsertene hennes i Amsterdam den gang.

Vi hadde ikke møttes, men det var gjennom en Madonnagruppe på nettet vi kom i snakk, og etterhvert viste det seg at han var fra en liten by hvor jeg selv tidligere hadde bodd, hadde bekjente, familie og slekt. Det viste seg jo også at han kjente de jeg hadde i byen der, og våre felles kjente hadde kun godt å si om snuppen min. Aldri hørt noen si et negativt ord om han, det har alltid vært helt i motsatte enden av skalaen. Så da var det jo ikke avgjørelsen om å reise fra nordnorge og nedover for å besøke han noe vanskelig. Resten er historie, vi har holdt sammen siden.

Før vi flyttet inn til Drammen var vi nesten hver helg, og noen ganger på hverdager, innom nettopp Drammen. Da spiste vi alltid på denne restauranten. Mirawa, som er en kinesisk restaurant som har vært her i mer enn 25 år, sikkert mer enn 30 år også. Ikke vet jeg, for meg som er tilflyttet fra nord, så er det som om restauranten alltid har vært her. Ligger i Schwenkegata 1 på Bragernes. Midt i hjertet av byen. Vi var egentlig aldri på andre steder og spiste, helt til vi flyttet hit.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går kveld spurte snuppen min meg om jeg kunne møte han etter jobb i dag, så kunne vi spise hvor enn jeg måtte ønske, mitt valg. Hmm.. så da ble vi enige om Mirawa da. Det er mer enn 15 år siden vi var der, kanskje mer enn 17 år? Vi ble sammen i februar 2007. Flere grunner til at vi sluttet spise på Mirawa. Vi bosatte oss på motsatt side av elva, vi dro oftere til Oslo, vi la vår elsk på japansk og indisk mat, fremfor kinesisk. Vi syntes også at det var veldig mye fritert på Mirawa, eller mye som rett og slett var druknet i fett. Maten var alltid god, men det stoppet opp.

I dag var vi altså her igjen, og det var så koselig. Restauranten er stor, liksom flere små restauranter i ett, og det hele er så gjennomført i interiør og stil. Der er atmosfære og varme. De som jobber der er hyggelige og veldig service-minded. Vi bestilte «Crispy Duck» som er en rett for to. And, grønnsaker, saus, ris og pannekaker. Slike små syltynne små pannekaker som man fyller selv slik at de blir som små vårruller. Litt moro, man mikser litt selv, og det blir en litt annen opplevelse ved å gå ut å spise.

Den anden var altså helt nydelig. Det er ikke dyrt på Mirawa heller, og det var kanskje mye av årsaken til at vi spiste såpass mye der den gang. Jeg hadde ikke jobb her i byen før jeg flyttet nedover, jeg begynte på kurs og levde av kursstønad de første månedene inntil jeg begynte jobbe som Buffévert på sykehuset. Kursstønad var ikke mye, men bedre enn sosialhjelp, da jeg ikke hadde krav på annet etter å ha gått noen år på skole og nyutdannet. Men uansett, de fleste retter koster under 300 kroner på Mirawa. Neste gang vi drar dit vil jeg ha lammefiléten dems, den koster 305 kr.

I dag tenker vi ikke priser når vi skal spise ute, og vi kan spise ute hver dag om vi vil. Vi tenker på hva vi har lyst på, og så drar vi dit. Og jeg synes faktisk vi kan bli flinkere til å stikke innom Mirawa innimellom. De holder standarden, det er ikke for ingenting at de faktisk lever i beste velgående etter ihvertfall tre tiår.

Ekstra koselig i dag, for det er så nostalgisk. Innmari koselig, selv om jeg ikke kommer forbi hvor fort tiden går. Men hvem er vel så heldig som meg, som lever sammen med verdens snilleste, vi koser oss hver dag. Om Modergudinnen tillater, så vet vi at vi kan ta like mange år som vi allerede har vært sammen, på strak arm inn i framtiden. Vi lever et fantastisk liv som jeg er utrolig takknemlig for. Alle steder vi har vært, hva vi har gjort, opplevd, jentene våre og i det hele tatt. Ja til livet og kjærligheten, og takk til Mirawa for god mat og gode minner.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mirawa #kinesisk #restaurant #drammen #bunnytrash #bunny

Gylden Blåflue (Chrysomya incisuralis) er en art av Calliphoridae som her til lands er mest kjent som spyfluer og tilhører en insektfamilie i ordenen Diptera, med nesten 1900 kjente arter. Familien er kjent for å være polyfyletisk.

Begrepet “polyfyletisk” refererer til en gruppe organismer som har forskjellige evolusjonære forfedre. Polyfyletiske grupper kan være problematiske i biologisk klassifisering fordi de ikke representerer en klar evolusjonær linje. Derfor skal jeg ikke begi meg utpå et langt innlegg om Gylden Blåflue, eller Gylden Grønnflue som den også blir omtalt som, fordi plutselig skriver jeg om feil flue og gir feil informasjon. Jeg vet lite og ingenting om fluer, haha..

Grunnen til at jeg skriver om denne fluen i dag er noe fargerike Frodith skrev i bloggen sin i helga. På et spørsmål om hva hun foretrekker å lese om når hun leser blogginnlegg, så svarer hun (sitat): «Jeg har ikke noe favoritt-tema egentlig. Jeg liker best at en blogg er variert, og MÅTEN innleggene er skrevet på er det viktigste egentlig. Noen kan skrive om FLUER for den saks skyld, hvis de bare gjør det på en fengende eller morsom måte. Ord kan være magi».

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Personlig synes jeg fluer er mest irriterende. Kun 8 mm og kan irritere SÅ mye!! Når en først har fått en eller to «vanlige» fluer inn i hjemmet sitt så er det som om de gjør alt de kan for å irritere. De er på hele tiden, gir seg liksom ikke. Surrer rundt hodet på deg, setter seg her og ser på kroppen din, og noen biter også. Sikkert mange som kjenner igjen dette? Jeg vet jentene mine (les: mops) er veldig enige, spesielt Ella, hun har forsøkt i snart 14 år og utrydde dem.

Men så nevnte Frodith ordet magi, og da kom jeg til å tenke. Har dere sett nærmere på fluer? Det kan være ganske magisk, naturen er jo helt klart magisk, og ved å studere enkelte fluer kan man faktisk virkelig se det. Spesielt ved å se på gyldne blå- eller grønnfluer. Som skrevet, dette er en art av fluer som tilhører familien Calliphoridae som er kjent for sin metalliske glans og kan da være farget i grønne, blå eller svarte nyanser.

Disse fluene er ofte assosiert negativt med forråtnelse og sin tiltrekning av døde dyr. Men de (larvene) bidrar jo til nedbrytning av organisk materiale, og disse filene spiller jo en viktig rolle i økosystemet, da de bidrar til nedbryting og resirkulering av næringsstoffer. De er faktisk også av interesse i rettsmedisin, ettersom tilstedeværelsen av disse fluene på åsteder kan hjelpe etterforskere med å estimere tid for død.

Generelt sett er Gylden Blåflue (Chrysomya incisuralis) et fascinerende eksempel på biologisk mangfold, men også et utmerket eksempel på naturens magiske skapelse. Ser dere bildene? Er ikke denne fluen fantastisk flott. Hvis noen mener at naturen ikke har servert et stykke magi her, så vet ikke jeg.

Les gjerne også om: «Maur-etterlignende trehopper» «Orkidekneler», «Rosa empusa-mantis» og «De 13 farligste dyrene i verden».

Er du med Frodith?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#gyldenblåflue #gyldengrønnflue #blåflue #grønnflue #spyflue #flue #bunnytrash #bunny

«Pensjonistgunna» postet et blogginnlegg på Facebook for noen dager siden, innlegget ble skrevet etter at hun hadde lest at en kollega av henne, bloggeren «Ei_heks» (bloggen er nå slettet) hadde satt i gang en kampanje mot mobbing. Pensjonistgunna skriver at «dette er så viktig» at det vil hun også være med på. Hun forteller videre at hun har vel aldri blitt direkte mobbet, at hun hadde rødt hår og fregner i oppveksten, at hun fikk litt kommentarer på rødfargen. Men når hun nå i ettertid reflekterer over det, så innser hun at det var mer erting enn mobbing.

Til slutt skriver hun «selv om jeg med min usikkerhet antageligvis kunne oppfatte det som mobbing». Altså hun var/er så usikker på seg selv at hun innrømmer å ikke kunne se forskjell på erting og mobbing.

Kampanjen mot mobbing som hun refererer til, der oppfordres vi som blogger til å skrive så mye som mulig om mobbing. Jeg antar at dette fordi folk skal lese hvor ødeleggende mobbing kan være, hvordan man bryter ned andre mennesker når man mobber, hvordan man ødelegger menneskeliv. Og at det at vi skriver om mobbing skal virke forebyggende.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har en historie om en gutt som gikk i klassen min på grunnskolen. Jeg selv gikk i samme klasse på samme skole alle årene i barne- og ungdomsskolen. Jeg tror vi startet på 5. klassetrinn da denne nye gutten kom i klassen. Bjørn het han. Liten og puslete, og sterkt medisinert.

Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på sykdommer og skader i hjernen med tendens til anfallsvis opptreden av funksjonsforstyrrelse. Funksjonsforstyrrelsene i hjernen er forårsaket av unormale og ukontrollerte elektriske utladninger.

Bjørn hadde epilepsi, og han fikk disse anfallene hele tiden. Plutselig ramlet han om, i klasserommet, i skolegården, overalt. Han gikk rett i bakken og hele kroppen hans sprellet noe vanvittig samtidig som han frådet og snerret. Hvit skum ut av munnen, det så utrolig skremmende ut, varte noen minutter, så våknet Bjørn til seg selv og husket selv ikke noe av det.

Dette var helt sikkert traumatiserende for noen av oss barna og se, selv nå når jeg tenker på det, så kjenner jeg at jeg blir noe skremt, får vondt inni meg, et ubehag. For disse anfallene så faktisk ut som hentet fra en skrekkfilm der onde ånder overtar kroppen til den rammede, eller noe slikt. Så kan man jo forestille seg hvordan dette var for Bjørn som fra han var liten gutt måtte leve med at denne epilepsien ville nok ende hans liv. Jeg kjenner flere i ettertid som er diagnosert med epilepsi, men aldri har jeg hørt om, sett eller opplevd noen i nærheten av alvorlighetsgraden i Bjørns tilfelle.

Noen barn sympatiserte og følte med Bjørn. Foreldre og lærere forklarte at han hadde en alvorlig sykdom, at man burde hjelpe han, stille opp for han og bidra til at han hadde det så bra som mulig rett og slett. Mens andre barn utpekte han som annerledes, og jeg vet ikke om det var noe de tok med seg hjemmefra, men annerledes var ikke greit. Så istedet for å være forståelsesfull med Bjørn, så plaget de han.

Bjørn kom på skolen og ble dyttet, de laget lyder til han, kalte han ting. Alt mulig som ikke var greit. Jeg er overbevist at mange av epilepsi anfallene hans ble provosert og trigget fram. Han hadde noen helt forferdelige år i klassen «min», fra han kom, til siste dag. Jeg vil påstå at han var i helvete. En gutt på 10 år kom til skolen, opplevde 5 år i helvete, og ingenting ble gjort. Jeg har ikke sett han etter det siste året på skolen.

Jeg selv var utsatt for et mobbegjeng i oppveksten, gutter som var eldre en meg. Det de så og trodde, var at jeg var en som ikke tilhørte noen klikk eller gjeng. Fordi jeg fulgte ikke flokken, da så de på meg som svak, et offer, og forsøkte ta meg for det. Det jeg kan si nå i ettertid er at jeg er enda her, det er ikke dem.

Men i klassen min, klassekameratene mine mobbet meg ikke. Mine foreldre skilte seg da jeg var 8 år, alt dette havnet i media, og mye rykter var det også. Barna fikk beskjed av sine foreldre om å holde seg unna meg, så jeg ble vel heller mobbet av voksne, fremfor barna. Der var noen i klassen som forsøkte seg på meg, i begynnelsen. Men det var slik at kastet noen vått papir på meg, da fikk de en bøtte vann over seg til gjengjeld. Ødela noen blyanten min, da satte jeg fyr på ryggsekken deres. Rører du meg så brenner jeg ned hjemmet ditt når du sover var beskjeden fra meg. De visste jeg mente det. Jeg fikk være i fred, de turte ikke, de visste de kunne slå meg til blods, og det ville bli blodhevn. Jeg ble aldri redd, jeg bare dundret på, fullstendig fryktløs!

Ungdomsskolen var grei nok den for min del. Nå snakker jeg om forholdet til klassen min. At jeg ikke møtte på skolen før halve dagen var gått, at jeg ruset meg, ble forfulgt av en overgriper, utsatt for utallige overgrep, det er en annen historie. Jeg var venner med stort sett alle. Ble invitert på klassefester, holdt fester hjemme selv, de villeste og beste festene var det vel jeg som stod for. Men det var også slik, at jo mer utenfor noen andre i klassen var, desto bedre venn var jeg for dem. Jeg snakket heller med dem som opplevde utenforskap, som Tone som ble omtalt som tilbakestående av lærere (det var en forferdelig skole egentlig), men som slett ikke var i nærheten av det. Barbro som ikke fikk delta i musikkundervisning, dra på klubben, fikk ikke komme i bursdager eller noen former for feiringer. Hun tilhørte Jehovas Vitner. Dette var i skolesammenheng, når skoledagen var over levde jeg et helt annet liv.

På slutten av siste skoleår hadde jeg de såkalte «kuleste» (de minst kule) så langt opp i halsen, et par av håndballjentene, og to-tre gutter. Det skulle bli en sann glede å bli kvitt dem. Alt hva de sa og gjorde var bare så grusomt, og nei, voksne gjorde ingenting. Det kom til den dagen jeg kom inn i klasserommet, og disse to-tre guttene plaget Bjørn igjen. Dyttet på han, kalte han ting. Så tok den største av dem, knyttneve, og hentet medfart i et sideslag og slo Bjørn i ansiktet så han fløy sidelengs og gikk i gulvet. Han reiste seg, så seg rundt med et blikk som jeg aldri glemmer. Det kan ikke forklares, men noe skjedde med gutten der og da. Og han løp ut, og forsvant. Jeg meddelte disse bøllene, at om Bjørn var skadet, så var det dems tur neste. Så forlot jeg.

Jeg lette etter Bjørn i skolegården og de nærmeste byggene til jeg fant han innelåst på et toalett, han hadde kuttet pulsårene på håndleddene.

16. mai like etter. Fest et bortgjemt sted som heter Brurvika, ytterst på en holme, etter et godt stykke terreng. Alle som var noe, eller trodde dem var noe, skulle på fest dit. Tradisjon for tenåringer å feste på 16. mai. Jeg vanket i et rusmiljø, mennesker fem og ti år eldre enn meg. Fikk dem med meg til Brurvika, fikk dem til å ta tak i denne mobbegjengen, de ble bokstavelig talt tatt i nakken, sparket i rævva og sendt hjem. Uten å dele detaljer: de ble fullstendig ydmyket. Siden har de aldri snakket til meg, og aldri rørt Bjørn igjen.

I dag har vi internett, voksne folk sitter bak tastatur og tror de kan holde på som dem vil, kjerringer som kommer med beskyldninger og anklager, voksne menn som skriver til uskyldige mennesker at de fremstår som tilbakestående og dumme. Høres ikke ille ut? Det foregår grov sjikanering og mobbing! På blogg har det vært mye i det siste. Det er stygt som faen, men én dag, det kan ta uker, måneder, kanskje må noen tåle 5 år med konstant bølling og mobbing, slik som Bjørn, men jeg sier dere. Jorden er liten og sjansen for at dere blir innhentet for deres handlinger er stor, plutselig en dag skjer det.

Bare slutt og mobb, hold kjeften deres, hold fingrene deres vekke fra tastaturene, så går det dere helt sikkert bra. Og dere som deltar passivt, ikke tro dere er uskyldige. Dere er årsaken!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mobbing #blogging #bunnytrash #bunny

I helgen har jeg lest masse om disse flygende revene, og det har vært utrolig vanskelig å korte ned til et innlegg med relevante og interessante opplysninger, for disse dyrene har langt mer ved seg enn en skulle tro. Litt lengde på innlegget, men..

Pteropus (underorden Yinpterochiroptera) er en slekt av megaflaggermus som er blant de største flaggermusene i verden. De er ofte kjent som fruktflaggermus eller flygende rever. De lever i Sør-Asia, Sørøst-Asia, Australia, Øst-Afrika og noen oseaniske øyer i Det indiske hav og Stillehavet. Det finnes minst 60 nålevende arter i slekten.

Flygende rever spiser frukt og annet plantemateriale, og av og til også insekter. De lokaliserer ressurser med sin skarpe luktesans. De fleste, men ikke alle, er nattaktive. De navigerer med skarpt syn, da de ikke kan ekkolokalisere. De har lang levetid og lav reproduksjonskapasitet, og hunnene av de fleste arter produserer bare ett avkom per år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I likhet med andre flaggermus er flygende rever relevante for mennesker som en kilde til sykdom, ettersom de er reservoarer for sjeldne virus. Men de er også kilder til medisinsk bruk.

Typearten til slekten er den mauritiske flygereven, (Pteropus niger), beskrevet som ‘Vespertilio vampyrus’ i 1792. Navnet «flygerev» har blitt brukt for å referere til Pteropus-flaggermus siden minst 1759.

Flygerevarter varierer i kroppsvekt, fra 120–1600 gr. Hannene er vanligvis større enn hunnene på tvers av alle arter. ‘Den store flygereven’ har den lengste underarmslengden og det største rapporterte vingespennet av alle flaggermusarter, men noen flaggermusarter overstiger den i vekt.

Vingespennet er opptil 1,5 m, og den kan veie opptil 1,1 kg. ‘Den indiske’ og ‘den store flygereven’ er tyngre, med henholdsvis 1,6 og 1,45 kg. Utenfor denne slekten er ‘den gigantiske gullkronede flygereven’ den eneste flaggermusen med lignende dimensjoner. De fleste flygerevarter er betydelig mindre og veier vanligvis mindre enn 600 gr. Mindre arter som ‘temmincksrev’, ‘guamrev’ og ‘dvergflygerev’ veier alle mindre enn 170 gr.

Pelsen er lang og silkemyk med en tett underpels. Hos mange arter har individer en «kappe» med kontrasterende pelsfarge på bakhodet, skuldrene og øvre del av ryggen. De mangler haler. Som det vanlige navnet «flygende rev» antyder, ligner hodene deres på en liten rev på grunn av de små ørene og store øynene.

Hunnene har ett par mammaer (pupper/bryster) plassert i brystregionen. Ørene deres er lange og spisse i tuppen og mangler tragi (bruskutstikker foran øregangen), der den ytre kanten av hvert øre danner en ubrutt ring. Tærne har skarpe, buede klør. Mens mikroflaggermus bare har en klo på hver tommel på forbena, har flygende rever i tillegg en klo på hver pekefinger.

Hodeskallene til Pteropus-flygende-rev-arter består av 24 bein, snuten er laget av 7, kraniet av 16 og mandibelen er et enkelt bein. Den har en stor og bulbøs hjernekasse. Som alle pattedyr har flygende rever tre mellomørebein som hjelper til med å overføre lyd til hjernen. Flygende revers hodeskaller fortsetter å utvikle seg etter at de er født. Sammenlignet med voksne har unge flygende rever veldig korte snuter; Når de når modenhet, forlenges maxillaen (overkjeveknokkel) og får bein mellom hjørnetennene.

Basert på utviklingen til ‘den gråhodede flygereven’, blir valpene født med noen melketenner som allerede er frembrutte: hjørnetenner og fortenner. Innen 9 dager gamle har alle melketennene kommet frem, med en tannformel på totalt 20 tenner. Innen 140 dager gamle har alle melketennene falt og blitt erstattet av permanente tenner. Den voksne tannformelen er totalt 34 tenner.

Flygerever har store hjerter og en relativt rask hjertefrekvens: hvilende individer har en hjertefrekvens på 100–400 slag per minutt. De har enkle fordøyelseskanaler; tiden mellom inntak og utskillelse er så kort som 12 minutter. De mangler blindtarm. Magesekken har markerte hjerte- og fundusregioner.

Megaflaggermusene, inkludert flygende rever, har den største hjernestørrelsen i forhold til kroppsstørrelse av alle flaggermusfamilier. Flygende rever viser atferd som indikerer en avhengighet av langsiktig informasjonslagring. Selv om de har omfattende bevegelser og dekker tusenvis av kvadratkilometer årlig, er de konsekvent i stand til å finne de samme ressursområdene og hvilestedene. De vil besøke disse ressursområdene konsekvent.

Flygende rever er sterkt avhengige av luktesansen sin. De har store luktlør for å behandle dufter. De bruker duft for å finne mat, for at mødre skal finne ungene sine, og for at partnere skal finne hverandre. Hannene har forstørrede androgenfølsomme talgkjertler på skuldrene som de bruker til å luktmarkere territoriene sine, spesielt i paringssesongen. Sekretene fra disse kjertlene varierer fra art til art – av de 65 kjemiske forbindelsene som er identifisert fra kjertlene til fire arter, ble ingen forbindelse funnet hos alle arter. Hannene driver også med «urinvask», som betyr at de dekker seg med sin egen urin.

Flyvende rever bruker ikke ekkolokalisering, og er derfor avhengige av synet for å navigere. Øynene deres er relativt store og plassert på forsiden av hodet, noe som gir dem kikkertsyn. Flygende rever er tilpasset å se under dårlige lysforhold.

Flygerever stammer sannsynligvis fra det asiatiske fastlandet og det finnes over 60 nålevende arter av flygerever. De finnes nå fra det vestlige Indiahavet midtveis gjennom Stillehavet så langt øst som Cookøyene. De finnes i tropiske og subtropiske klimaer.

Mange arter av flygerev er polygynandriske, som betyr at hvert individ vil pare seg med flere andre individer. Samoa-flygereven er et bemerkelsesverdig unntak fordi den er monogam. Flygerevens seksuelle atferd inkluderer oralsex i tillegg til samleie, med fellatio og cunnilingus observert mellom motsatte kjønn, samt homoseksuell fellatio (de suger hverandre) hos minst én art, Bonin-flygereven.

Flygerevens drektighetslengde varierer mellom arter; drektighetslengden er 4,6–6,3 måneder. Hunnene har en kullstørrelse på én unge om gangen, kalt en valp. Tvillinger har imidlertid av og til blitt dokumentert hos noen arter. Valpene er relativt små ved fødselen og veier omtrent 12 % av morens vekt. Flaggermus i andre slekter kan få valper som veier så mye som 30 % av morens vekt ved fødselen.

De klamrer seg til morens buk og griper tak i pelsen hennes med tommelklør og tenner; hunnene bærer ungene de første ukene av livet. Etter dette kan hunnene la ungene bli igjen om natten mens de leter etter mat. Som med nesten alle flaggermusarter, hjelper ikke hannene hunnene med foreldreomsorgen. Minst én art, Bismarck-maskeflygereven, har hanner som faktisk også ammer.

Valpene flyr fra de er 3 måneder gamle, men kan bli hos mødrene sine til de er ett år gamle. Flygerever når ikke seksuell modenhet før de er 1,5–2 år gamle. Hunnene kan få opptil to kull årlig, selv om ett er normen på grunn av den lange avvenningsperioden.

Flygerever, som alle flaggermus, er langlivede i forhold til størrelsen. I naturen er gjennomsnittlig levetid sannsynligvis 15 år. Imidlertid kan individer som er en del av populasjoner som står overfor overdreven forstyrrelse ha en levetid så kort som 7,1 år. I fangenskap kan individer leve omtrent 20–28 år. Den lengstlevende flygereven var en indisk flygerev ved navn Statler, som bodde på Bat World Sanctuary de siste årene. Han ble født i en dyrehage i 1987 og var 34 år gammel da han døde.

De fleste flygerever er selskapelige og danner store grupper av individer kalt kolonier eller «leirer». ‘Den store flygereven’ danner kolonier på opptil 15 000 individer, mens ‘den lille røde flygereven’ danner kolonier på opptil 100 000 individer.

Flygerever spiser 25–35 % av kroppsvekten sin daglig. Matvarer inkluderer frukt, blomster, nektar og blader. Noen ganger vil de også bevisst spise insekter som sikader. I Australia er eukalyptusblomster og pollen foretrukne matkilder, etterfulgt av Melaleuca- og Banksia-blomster. De lever også av et bredt utvalg av avlinger, noe som forårsaker konflikter med bønder. Avlinger som spises av flygende rever inkluderer cashewnøtter, ananas, jackfrukt, papaya, sitrusfrukter, fiken, mango, banan, avokado, guava, sukkerrør og druer. De fleste flygerevartene er nattaktive og søker føde om natten. Noen få øyarter og underarter er dagaktive, men dette antas å være en respons på mangel på rovdyr.

Flygerever kan bevege seg med 6 m/s i tre timer eller mer, og kan nå topphastigheter på 8,6 m/s. De har viktige roller som frøspredere og pollinatorer. De hjelper til med å spre frøene i frukten de spiser ved å kaste dem i utkastede pellets eller gjennom guanoen sin. Selv om flygerever kan ha en tarmtransittid så rask som 12 minutter, kan frøene holdes i tarmen i så lenge som 20 timer. Siden flygerevene reiser lange avstander, kan frøene avsettes opptil 20 km fra modertreet.

Av de 62 artene som ble evaluert av IUCN per 2018, regnes 3 som kritisk truet. Ytterligere 7 arter er oppført som truet. 20 er oppført som sårbare. 6 som nær truet. 14 som lite truet og 8 som ‘mangelfulle data’. Ytterligere 4 er oppført som utryddet. Over halvparten av artene er i dag truet av utryddelse, og spesielt i Stillehavet har en rekke arter dødd ut som følge av jakt, avskoging og predasjon av invasive arter. Seks flygerevarter antas å ha dødd ut fra 1864 til 2014.

Individuelle arter har ulik juridisk beskyttelse mot jakt og innenlands handel som gjenspeiler miljølovene i landene der de finnes. I noen land, som Bangladesh, Sri Lanka og Thailand, er flygerev absolutt beskyttet. I Thailand forekommer imidlertid krypskyting av flygerever og ulovlig handel har fortsatt utenfor verneområder.

I andre land, som Australia, Japan og USA, er noen arter av beskyttet under nasjonal miljølovgivning, mens andre ikke er det. I Australia kan bønder søke om tillatelse til å drepe flygerever når de forårsaker avlingsskader. Bonin-flygereven har vært et naturmonument i Japan siden 1969, noe som betyr at det er ulovlig å fange eller forstyrre den uten nødvendige tillatelser. Flygerever er ikke utpekt som vilt i Japan, og kan derfor ikke lovlig jaktes i henhold til loven om dyrelivbeskyttelse og jakt. Videre er salg eller overføring av levende eller døde individer, helt eller delvis, også forbudt uten tillatelse. Til tross for at de ikke forekommer i det kontinentale USA, er flere arter og underarter oppført under loven om truede arter fra 1973.

I land som India og Pakistan har flygerever eksplisitt ingen juridisk beskyttelse. I India er de oppført som «skadedyr». På Mauritius var flygerever tidligere beskyttet, men er nå lovlig avlivet i stor skala. I 2015 legaliserte de avliving av den mauritiske flygereven. De avlivet over 40 000 mauritiske flygerever i løpet av en toårsperiode, noe som reduserte bestanden med anslagsvis 45 %. I Malaysia kan flygende rever jaktes med tillatelse, hver tillatelse er på opptil 50 flygende rever som kan drepes. Tillatelser koster 8 amerikanske dollar per stykk. I Sarawak er alle flaggermusarter oppført som «beskyttet», og det er ikke lovlig å jakte på dem.

Flygende revearter er i tilbakegang eller utryddes som følge av flere menneskelige påvirkninger på miljøet, i tillegg til naturfenomener. Populasjonene deres er spesielt sårbare for trusler fordi kullstørrelsen vanligvis bare er individuell, og hunner vanligvis bare har ett kull per år. Mange flygerevarter er truet av overjakt, og at mennesker tar livet av dem for å beskytte avlinger av frukt etc. Klimaendringer oppgis også som trussel.

Mange flygerevarter blir drept for kjøttet i flere land i Sørøst-Asia, Sør-Asia og Oseania, inkludert Indonesia, Malaysia, Papua Ny-Guinea, Filippinene, Bangladesh, Kina, Fiji og Guam. Spising av flygerev er spesielt vanlig i land med lav matsikkerhet og mangel på miljøreguleringer.

Flygerever blir også drept for bruk i tradisjonell medisin. ‘Den indiske flygereven’ har for eksempel mange antatte medisinske bruksområder. Noen tror at fettet er en behandling for revmatisme. Stammer i India spiser det kokte kjøttet til den indiske flygereven for å behandle astma og brystsmerter. Healere fra Kanda-stammen i Bangladesh bruker hår fra indiske flygende rever for å lage behandlinger for feber.

Flygende rever er naturlige reservoarer for flere virus, hvorav noen kan overføres til mennesker. Lyssavirus, som forårsaker rabies. Flygerever er også reservoarer for henipavirus som Hendra-virus og Nipah-virus. Mens andre flaggermusarter har blitt mistenkt eller implisert som reservoar for sykdommer som SARS og ebola, mistenkes ikke flygerever som verter for noen av de forårsakende virusene. Mennesker har også laget dødelige virus i laboratorier og gitt skylden på flaggermus, et godt skalkeskjul for menneskers ondskap og nye måter å terrorisere og krige på.

Flygerever finnes i mange urfolkskulturer- og tradisjoner. I Tonga regnes flygerever som hellige. Alle flygerever er kongens eiendom, noe som betyr at ikke-kongelige personer ikke kan skade dem på noen måte. Tongansk legende sier at en koloni av flygerever ved Kolovai er etterkommere av et par flygerever som ble gitt til kongen av Tonga av prinsessen av Samoa.

I den indiske landsbyen Puliangulam tror landsbyboerne tror at flygende rever er under Munis beskyttelse derfor tør de ikke skade dem, men beskytter dem. Om de feiler ved å beskytte, om de finner en flyvende rev som er skadet må de utføre puja, en slags seremoni.

Det finnes moderne og historiske referanser til biprodukter fra flygevev brukt som valuta. I Ny-Caledonia ble flettet flygevepels en gang brukt som valuta. På øya Makira, som er en del av Salomonøyene, jakter urfolk fortsatt flygerev for tennene deres så vel som for matkjøtt. Hjørnetennene er tredd sammen på halskjeder som brukes som valuta.

Flygerever og andre flaggermusarter i Sørøst-Asia blir ofte drept og solgt som «mumier». De mumifiserte kroppene eller skjelettene til disse flaggermusene sendes ofte til USA, hvor de selges i suvenir- eller kuriositetsbutikker eller på nett gjennom leverandører som Etsy eller eBay. Fra 2000 til 2013 ble over 100 000 døde flaggermus importert til USA.

Les også om: «Rosa beltemus» og «Honduras hvite flaggermus»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#flygenderever #flyverev #flaggermus #megaflaggermus #bunnytrash #bunny

Jeg satt her og skulle redigere på et bilde jeg fant i bloggen til Chanett i dag. Hun hadde tatt et flott bilde av en allé. Jeg begynte å leke meg litt med det bildet og tenkte jeg skulle finne et bilde av henne sammen med hunden sin Nala. Slik at jeg kunne redigere dem inn i denne alléen og sende til Chanett. Da jeg skrollet gjennom bloggen hennes fant jeg et innlegg jeg ikke har sett før, der hun forsøker framsnakke andre bloggere. Responsen hun har fått er overveldende, det gjorde vondt helt inn i hjerterota. Det som gjorde det verre er at Chanett skriver at dette fikk henne bare til å smile.

Unnskyld Chanett, jeg vet at dette ikke er sant. Kommentaren fikk deg ikke til å smile. Jeg vet du bare svarte det fordi du ikke ville gi rasshølet den reaksjonen han ønsket. Jeg har fulgt bloggen din så lenge at jeg vet akkurat hvordan det stakk i hjertet ditt, jeg vet at det gjorde vondt. Jeg vet du ble trist, såret og ble sittende med masse tanker. Du spør deg hvorfor er mennesker slik? Jeg vet du sier til deg selv at du har da aldri gjordt vedkommende noe. Så hvorfor er han slik mot deg? Du skjønner det bare ikke helt. Jeg vet..

Vit også at vedkommende er slik, jeg har sett han i kommentarfeltene flere ganger. Han har det ikke bra med seg selv, og jeg tror han lyver mye om sin livssituasjon. Jeg har ingen tro på at noen flytter til Spania for å sitte på blogg.no og spytte på folk man vet sliter og har det tøft. Da er man bare idiot da, mener nå jeg. Dette er du ikke alene om å oppleve fra den kanten. Blogg.no har ved flere anledninger slettet innlegg på plattformen fordi vedkommende er så grusom. Jeg selv har blitt omtalt av vedkommende, blant annet har han skrevet at han «skal springskalle meg så jeg går i bakken, når jeg ligger nede skal han sparke meg til jeg slutter sprelle».

Man skjønner hvordan menneske dette er.. sier at han er i Spania, men er vel mest sannsynlig innesperret på institusjon. Jeg ble ikke sjokkert over kommentaren, jeg bare fikk vondt av den. Og så skammer jeg meg på vegne av alle som sitter og ser på..

Jeg vet hvem som kom med utfordringen om å framsnakke, jeg vet at vedkommende leser bloggen din. Det er samme vedkommende som har forsøkt å henge meg ut som mobber fordi jeg påpeker ting som skjer her på blogg.no. Jeg viser til faktiske ting som ikke angår vedkommende, men så lenge hun ikke liker hva jeg skriver, så skal hun «ta» meg. Hun «mener ikke være slem, men..», og «ønsker ikke starte noen bloggkrig, men..». Lyder det kjent?

Hvorfor sier ikke hun noe? Jeg vet hun har lest! Hun vil selvsagt ikke innrømme det, og jeg kan ikke bevise det, men jeg vet, tro meg jeg vet. Hun påstår hun tar avstand fra mobbing. Ja her ser vi jo hva ‘å ta avstand fra’ betyr. Hvorfor sier ikke disse andre noe? Jeg vet hvem som leser. Hvorfor rapporteres ikke dette inn til blogg.no i hue og rævva??!! Dette er grov sjikanering!! Det er dette som er mobbing!!

Folkens, i dag skammer jeg meg over dere bloggere her på blogg.no. Altså kjerringa med staven, kari-kari, insektene og servitøren (snarere oppvaskhjelp) på et shithole gatekjøkken på andre siden av fjorden hadde jeg ikke forventet noe bedre av, men det er flere som har lest. Bloggere jeg anser som anstendige fine omtenksomme folk. Hvorfor sitter dere å bare glaner? Hvordan jeg vet at dere ikke har gjort noe? Åååå jeg vet, tro meg jeg vet!! Å sitte passivt å se på og nyte dette som underholdning er den verste delen iht mobbing. Det er dere som gir næring og grobunn til det, det er dere som gjør at mobbere mobber!!

Synes dere jeg er slem nå?? Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det igjen. Jeg har fjernet meg fra topplisten for et år siden, dere kan kalle dere toppbloggere, konger og dronninger. Som om det betyr noe at dere selv fremstiller dere som flotte folk og skriver om godt miljø på plattformen og whatever. Alle disse vrangforsetillingene dere forsøker overbevise om. Funker det? Tror dere på dere selv?? Jeg er her for å herje med dere, vis meg hvem dere er og jeg skal blåse det ut til alle å se!!!

Bildet øverst er til deg Chanett. Ønsker deg og dine, gode dager!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#blogg #bunnytrash #bunny

I dag er det på tide og skrive noen ord om Donald Trump igjen. Han er et tema jeg har forsøkt å holde meg mest mulig unna da det for meg er helt tydelig at det som handler om amerikas president i verdens media, det er der man finner mest fake news. Det er utrolig vanskelig å forholde seg til at media bare gjentar hverandres narrativ som propagandaministre à la Joseph Goebbles og hans ‘hvis man gjentar en løgn mange nok ganger, vil den til slutt bli en sannhet’.

En annen årsak til å ikke skrive om Trump er at han egentlig er clickbait for medier og bloggere som er desperate etter klikk og sidevisninger. Og helt ærlig, jeg interesserer meg lite om hva som skjer over dammen, vi har liksom nok å bryne oss på her til lands og hva som skjer rundt om i Europa. Jeg har heller ikke særlig kunnskap om amerikansk politikk. Det er utrolig vanskelig å skille usannheter fra fakta, og de fleste usannheter der ute ser ut til å være om Trump og hans politikk og handlinger.

Morsomt er det likevel å følge podcastere som Kaitlin Bennet ute i gatene i USA som fremmer påstander om hva republikanere står for, og hva demokrater står for. Folk driter seg loddrett ut. Ofte legger Bennet fram noe som om det kommer fra Trump og republikanerene, og folk fordømmer, så forteller hun at det faktisk er fra Biden, Harris og demokratene. Da klikker det helt for disse uvitende. De skal bare hate på Trump, men de vet egentlig ikke selv hvorfor. De bare følger propagandaen og fake news media. Som utrolig mange her i Norge også gjør.

British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC, er en britisk radio- og TV-kringkaster. Selskapet har omfattende egenproduksjon av programmer og blir omtalt som vestens medie-flaggskip. Nå er det kommet fram, og bevisene er lagt på bordet, at de manipulerte bevisst og løy om at Trump oppfordret til voldelig storming av Kongressen i 2021. BBC klippet sammen ulike seanser for å kunne fremme løgnen som overbeviste enhver som ønsket å ha noen å hate. Nesten hele verden lot seg overbevise, ihvertfall den delen av verden som har fått den venstrepolitiske agendaen gjennom morsmelken.

Store medier kaller disse alvorlige løgnene fra BBC for en feil. Her i Norge ser vi både Aftenposten og VG gjøre det samme. De kaller alvorlige løgner for «en feil». Dette uten å blunke. De vil altså at nå skal vi tro på at BBC begikk en feil, uten å ville det?

Dette vil nok også bli gjentatt til det kjedsommelige. Det var en feil. Når det er gjentatt nok mange ganger så vil folk mene at det var en feil. Indoktrinering. Folk har sluttet å tenke selv. Bare noe blir gjentatt mange nok ganger, så er det slik det er. Løgn blir til sannhet.

En bevisst klipping, gjennomtenkt, kalkulert til fingerspissene. Gjentatt i årevis. En feil? Vel, folk får ape etter. Ape ser, ape gjør. Sauene følger ledersauen, bææææ.. og kyrne følger bjellekua. La oss følge narrativet: «Det er en feil, sier Aftenposten og VG. En feil vi alle liksom kan gjøre i hverdagen, sånn helt ubevisst. En feil, som selvsagt ikke var ment. For det var bare en feil. Husk nå dette folkens, bare en feil. Det var virkelig bare en feil. En feil var hva det var. Ja nettopp, en feil. Har dere forstått dette nå folkens? Det var en feil, da er vi enige om det!! Sant!!

Hvor mye steg MSM i kurs i troverdighet hos de kritiske og selvtenkende etter disse forklaringene om en «feil»? Vel, de som har fulgt bloggen her, og de som kjenner meg, vet vel hva jeg mener og tenker om MSM?!!

Storbritannias kringkastingssjef, Tim Davie, trekker seg etter avsløringer om at BBC bevisst satte sammen et innslag der det ble kryssklippet for å få det til å se ut som om USAs president oppfordret tilhengerne til å gå til angrep på Kongressen i 2021. Også nyhetsredaktøren, Deborah Turness, i BBC går av.

BBC klippet sammen separate deler av Trumps tale den 6. januar 2021, deler som lå nærmere én time fra hverandre, for å skape en sammenhengende setning som fikk det til å høres ut som om Trump direkte oppfordret til voldelig storming av Kongressen. Det var en bevisst, systematisk villedning av seerne, utført av en av verdens mest respekterte kringkastere.

Både NRK med sin villedende retorikk i denne saken, samt Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, og sjefredaktør i VG, Gard Steiro, kaller BBCs bevisste løgner for «gjøre feil». Hvis ikke også Eilertsen og Steiro også går av, så er det fullstendig takk og farvel til norsk statsstøttet redaktørstyrte media sin troverdighet også. For min del ihvertfall, dette er for drøyt!!

Demokratenes Nancy Pelosi var den som hadde ansvaret for beredskapen under stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Her må jeg bare linke til en artikkel som viser en fersk video av Pelosi når hun blir spurt om stormingen av kongressen. Jeg tenker at etterhvert vil det nok komme fram et tydeligere bilde om hva som faktisk skjedde denne dagen, og hvorfor. Om dere ikke allerede har skjønt det?!

At Trump stod bak stormingen av Kongressen er altså en løgn som har blitt repetert av norske og verdens medier i årevis. En løgn som har blitt vinklet på så mange måter for å ramme presidenten, en løgn de som elsker å hate presidenten liker å gjenta. En løgn gjentatt så mange ganger at folk vil tro på den, selv nå etter at sannheten er kommet fram. En løgn om den amerikanske presidenten, en av våre nærmeste allierte. Gjentatt og gjentatt i media, og av indoktrinerte bloggere som har gjentatt de angivelse hendelsene ved Kongressen til det kjedsommelige..

Hvordan var det sangen gikk..?

Ja, vi elsker Norges bloggere, 

for landet står de frem,

Fra sin aller beste side,

med hva de gir ut fra sitt hjem! 

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#fakenews #media #donaldtrump #bbc #vg #nrk #president #aftenposten #msm #nancypelosi #kongressen #usa #amerika #bunnytrash #bunny

Orkidé-kneleren (Hymenopus coronatus) er naturens ultimate bedrager. La dere merke til den på bildet over FØR dere leste dette? Dette bemerkelsesverdige insektet bruker aggressiv etterligning, en rovdyrstrategi der rovdyret imiterer harmløse eller attraktive arter for å lokke byttedyr direkte inn i sitt grep. Orkidé-knelerens evne til å etterligne orkideblomster lar den fange insektbyttedyr med spesialiserte jaktteknikker, ved å bruke sitt utseende og oppførsel til å legge et bakholdsangrep på intetanende ofre.

Hymenopus coronatus er en mantis/kneler fra de tropiske skogene i Sørøst-Asia. Den er kjent under forskjellige vanlige navn som vandrende blomstermantis, orkideblomstmantis, rosa orkidékneler, orkidékneler og (rosa) orkidemantis. Jeg synes det er passende å starte uken med å skrive om denne i dag. Fra før har jeg skrevet mye om blomster her i bloggen, og jeg tenker fortsette skrive om blomster, men litt mindre enn før, frem til våren, og heller skrive mer om eksotiske dyr. Dere kan følge med på bloggen i en egen gruppe på FB som dere finner her: «Bunny – rett fra levra». Så i denne overgangen, meget passende å skrive om den rosa orkidékneleren. Jeg elsker orkideer som mange av dere vet, og jeg er ekstremt fascinert av denne kneleren, bare les videre..

I motsetning til kamuflerte kneler-arter som bare blander seg inn for å unngå å bli oppdaget, forfører orkide-kneleren aktivt sine byttedyr. Pollinerende insekter forveksler den vandrende blomster-kneleren med faktiske blomster og nærmer seg villig. Orkidé-kneleren fanger byttet sitt ved hjelp av raske angrep og bakholdstaktikker, og griper raskt insekter som kommer for nærme. Denne aggressive etterligningsstrategien gjør orkide-kneleren til et av de mest effektive rovdyrene i vår verden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forskning viser noe ekstraordinært: orkidéknelere tiltrekker seg nesten dobbelt så mange pollinatorer som faktiske blomster. Hehe.. helt rått å lese faktisk, fascinerende at et insekt bokstavelig talt kan lure andre insekter såpass. Dette demonstrerer hvor perfekt orkidé-kneleren etterligner blomster. Etterligningen er så effektiv at den tiltrekker seg naturlige pollinatorer, som bier, fler og sommerfugler, som tiltrekkes av orkidéblomster. Denne aggressive etterligningsstrategien representerer et evolusjonært våpenkappløp der rovdyrbedrag overgår naturlige byttedyrtiltrekkende mekanismer som er raffinert over millioner av år.

Orkidékneleren ser ikke bare ut som en blomst, den kringkaster blomster-ultrafiolette signaturer. Altså, pollinatorer er avhengige av ultrafiolett syn for å finne nektarkilder, og orkide-kneleren produserer ultrafiolette reflektansmønstre nesten identiske med faktiske blomster. Dens spesielle forlokkende farger, inkludert nyanser som etterligner (hovedsakelig) rosa orkidéer, forbedrer ytterligere dens evne til å tiltrekke seg byttedyr og lure både pollinatorer og rovdyr.

Dette ultrafiolette bedraget lar orkidé-kneleren utløse pollinator-tilnærmingsatferd på sensorisk nivå. Flygende insekter kan ikke skille mellom den og ekte blomster-ultrafiolette signaturer. Dette pollinator-bedraget representerer konvergent evolusjon der en insektkroppsplan utviklet seg for å speile plantens optiske egenskaper. Orkidékneleren utviklet seg i hovedsak til å fremstå som den mest uimotståelige blomsten i skogen.

Orkidekneleren viser ekstrem kjønnsstørrelsesdimorfisme uten sidestykke blant de fleste insektarter. Hunnlige orkideknelere når 4–6 centimeter i lengde, og skaper robuste, brede rovdyr. Hannlige orkideknelere er dramatisk mindre, ofte bare halvparten av hunnens størrelse eller mindre.

Denne ekstreme kjønnsstørrelsesdimorfismen gjenspeiler fundamentalt forskjellige økologiske roller. Hunnlige orkidéknelere fungerer som stasjonære bakholdsrovdyr, og bruker sine større kropper og kraftige forbena til jakt. Hannlige orkidéknelere prioriterer smidighet og fart, og bruker sine korte liv på å søke make i stedet for å jakte noe særlig. Altså, de er mest bare ute etter sex, haha.. typisk mannfolk!

Hunner av orkidéknelere viser levende hvite og rosa blomsterfarger som perfekt speiler blomstrende orkideer. Fargen på de rosa blomstene endres avhengig av temperatur, lyseksponering og omkringliggende vegetasjon. Hunnene kan gradvis justere seg mellom rent hvitt til mykt rosa og dypere rosa nyanser. Dens ben ligner sterkt på blomsterblader, og den etterligner deler av orkideblomsten for å forbedre kamuflasjen.

De synlige kronbladene på hunnene skaper visuelle illusjoner så overbevisende at selv trente observatører sliter med å få øye på dem. Dette hvite og rosa blomstermønsteret gir ideell kamuflasje blant faktiske blomstrende planter. Orkidé-kneleren utfører i hovedsak den samme visuelle funksjonen som ekte blomster, og tiltrekker seg pollinerende insekter samtidig som den virker helt ufarlig for potensielle rovdyr.

Sammenlignet med hunner, viser hannlige orkide-knelere brun eller blekrosa farge i stedet for det livlige hvite og rosa blomstermønsteret hos hunner.

I motsetning til hunnlige orkide-knelere mangler hannene de fremtredende kronbladlignende benflikene som skaper den blomsterlignende formen. Hannlige orkide-knelere er derfor avhengige av smidighet og fart for å overleve i stedet for den aggressive etterligningsstrategien som brukes av hunner.

Orkidé-knelere har den bemerkelsesverdige evnen til bevisst å endre farge over flere dager. Denne fargepolymorfismen lar individuelle orkide-knelere tilpasse seg forskjellige blomstermiljøer. En orkide-kneler som lever blant hvite blomster blir gradvis lysere, mens de blant rosa blomster utvikler en dypere rosa farge. Denne fargeendringen er ikke øyeblikkelig slik kameleoner har. Orkidé-kneleren gjennomgår snarere langsomme fysiologiske prosesser som involverer pigmentjustering. Temperatur, lysintensitet, kosthold og miljømessige omgivelser påvirker alle den rosa fargeendringshastigheten.

Orkidé-kneleren bruker ren bakholdspredasjon som sin primære jaktstrategi. Kneleren sitter ubevegelig blant blomstene, noen ganger i timevis, og venter tålmodig på at et passende bytte skal nærme seg. Denne jakt- og kamuflasjestrategien er avhengig av tålmodighet kombinert med eksplosiv fart.

Når byttet nærmer seg i den tro at det har funnet en blomst, slår orkidékneleren til, innen 50 millisekunder. Om en blinker med øynene når en prøver å observere dette, så er det for sent, da er kneleren allerede i gang med å spise offeret sitt. Denne gripemekanismen er helt enkel da kneleren har forbein med pigger som forhindrer byttet å slippe unna. Denne bakholdspredasjonsteknikken gir orkidékneleren en suksessrate på over 50 %, noe som langt overgår de fleste andre katte- og insektrovdyr.

Orkide-kneleren er utelukkende hjemmehørende i tropiske regnskoger over hele Sørøst-Asia. Primær utbredelse inkluderer Malaysia, Indonesia og Thailand. Den forekommer også i Myanmar, Filippinene og deler av India.

Disse geografiske områdene deler kritiske kjennetegn: høy luftfuktighet, varme temperaturer mellom 25–35 °C og tett blomstrende vegetasjon. Orkidéknelere trives i nærheten av våtmarker, inkludert sivområder, myrer og områder med rikelig blomstrende planter. I motsetning til arter som er tilpasset tørre habitater, er orkidékneleren absolutt avhengig av fuktige regnskogforhold. Sørøst-Asia gir de spesifikke miljøparametrene disse spesialiserte rovdyrene trenger for å overleve.

Orkidékneleren regnes som en mantis/kneler som er sjelden i naturen, noe som bidrar til dens attraktivitet blant samlere.

Hunn-orkidéknelere kan leve i opptil åtte måneder, mens hann-orkidéknelere vanligvis bare overlever tre til fem måneder. Denne forskjellen i levetid gjenspeiler direkte hunnenes kritiske reproduktive rolle. Hunn-knelere produserer flere egg gjennom hele levetiden, noe som sikrer bestandsbestanden til tross for høy dødelighet av unger.

Fruktbarheten fra hunnene avhenger helt av hunnenes overlevelse og reproduktive investering. Hunnlige orkidéknelere legger egg i beskyttende skummende hylser kalt oothecae som fester seg til vegetasjon. Flere egghylstre representerer artens evolusjonære strategi for bestandsvedlikehold i miljøer der overlevelsesraten for unger forblir gjennomgående lav. Hunnlige orkidéknelere bærer i hovedsak byrden av artens overlevelse gjennom sin utvidede levetid og flere reproduksjonssykluser.

Orkidékneleren gjennomgår ufullstendig metamorfose, og går gjennom tre forskjellige livsstadier: egg, nymfe og voksen. Nyklekkede nymfer i første stadium er mørke, vingeløse og svært mobile, og ligner miniatyrsnikmorderinsekter (reduviidae) med slående rød-oransje og svart farge. Denne reduviidae-etterligningen gir beskyttelse gjennom advarselsfarger, ettersom rovdyr lærer å unngå disse illesmakende, bitende insektene.

Etter hvert som nymfer utvikler seg gjennom omtrent seks mytesykluser (stadier), får de gradvis sin karakteristiske blomsterlignende form. I andre stadie begynner det dramatiske fargeskiftet – de mørke varselfargene falmer og erstattes av de hvite, rosa og gule fargetonene fra deres voksne blomsteretterligning. Denne utviklingsprogresjonen fra insektlignende nymfe til blomsterlignende rovdyr representerer et fullstendig skifte i rovdyrstrategi. Ungdyr gjemmer seg gjennom artsetterligning av farlige insekter; voksne gjemmer seg gjennom blomsteretterligning.

Selv om den ikke offisielt er oppført som globalt truet, står orkidéknelere overfor økende bevaringspress. Tap av habitat gjennom ødeleggelse av tropisk skog, drenering av våtmarker og landbruksutvidelse eliminerer den blomstrende vegetasjonen disse rovdyrene er avhengige av. Avskoging i Malaysia, Indonesia og Thailand fragmenterer orkidéknelerpopulasjoner i isolerte grupper.

Den ulovlige handelen med eksotiske kjæledyr forverrer disse bevaringsproblemene betydelig. Orkidé-kneleren har høye priser blant samlere på grunn av sitt slående utseende. Det nøyaktige antallet er ukjent, men det er svært sannsynlig at mange individer av villfangede eksemplarer eksporteres årlig til tross for juridisk beskyttelse i mange jurisdiksjoner.

Orkidé-kneleren er en delikat regnskogart som hører hjemme i sitt opprinnelige økosystem, ikke i fangenskap. Å samle dem fra naturen bidrar til populasjonspress og nedgang i habitat. Den beste måten å sette pris på dette bemerkelsesverdige insektet er å støtte habitatbevaring og beskytte dem i naturen, ikke å eie dem.

Les også om: «Maur-etterlignende trehopper» og «Rosa empusa mantis»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#orkidékneler #orkidémantis #mantis #kneler #insekt #bunnytrash #bunny

For fire år siden skrev jeg innlegget som er linket til under her. Bevisst over Israels historie. Opprettelsen av Israel som en nasjonalstat i 1948 var selvfølgelig resultatet av en kompleks rekke historiske, sosiale og politiske faktorer.

«Krystallnatten»

I Det gamle testamentet, eller Tanakh, beskrives Israels folk som Guds utvalgte. Man kan lese om Abrahams pakt, der Gud lover å gjøre Abrahams etterkommere til et stort folk (1. Mosebok 12:1-3, 17:1-8). Dette er Torah, som ble formidlet fra generasjon til generasjon, med skriving som sannsynligvis begynte under mosaisk tid det vil si cirka 1200 f.Kr. De fleste forskere er enige om at de endelige tekstene ble samlet og redigert under eksilet i Babylon, cirka 586–538 f.Kr., eller i tiden etter, når jødene begynte å returnere til Judea (sørlige Israel). Koranen ble åpenbart for profeten Muhammad i løpet av hans liv, fra cirka 610 e.Kr. til hans død i 632 e.Kr.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Koranen og islam ble altså til mer enn tusen år etter Det gamle testamente. Koranen beskriver hvordan Gud redder Israels folk fra slaveriet i Egypt under ledelse av profeten Musa (Moses) (Sura 7:103–140). Koranen anerkjenner Israels barn (Banu Isra’il) som et utvalgt folk av Gud. Muslimer har alltid visst at Israel er jødenes hjemland, likevel gir koranen instrukser til alle muslimer om å drepe alle ikke-muslimer (sura vers 9:5 og 9: 29).

Sionismen vokste på slutten av 1800-tallet. I 1917 kom Balfour-erklæringen. Men den største årsak til opprettelsen av Israel kom etter andre verdenskrig, Holocaust og den massive utryddelsen av jøder under nazismen. Israel be anerkjent for å etablere et trygt tilfluktssted for jøder. «Aldri mer» ble det sverget verden over, aldri mer skulle jødene forfølges. «La oss aldri glemme». Den 14. mai 1948 erklærte David Ben-Gurion opprettelsen av staten Israel. Dette førte umiddelbart til konflikt med de islamske arabiske naboene, som ikke anerkjente staten Israel.

Nå, nesten 80 år etterpå svikter menneskeheten og underkaster seg islamsk adferd: «Drep de vantro, from the river to the sea».

Under Krystallnatten, natten mellom 9. og 10. november 1938, gjennomførte nazistene en systematisk pogrom mot jøder i Tyskland og Østerrike. Aksjonen innebar vold, ødeleggelse av synagoger og jødiske butikker, og at over 7500 jødiske forretninger ble vandalisert. Mer enn 26 000 jøder ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer, og rundt 200 jøder ble drept.

Som instruksene i Koranen formidler så gikk islams følgerne til angrep på Israel den 7. oktober 2023 med en massiv og overraskende operasjon. Hamas-krigere krysset grensen fra Gaza inn i Israel ved hjelp av raketter, droner og en rekke bakkeinfiltrasjoner. De angrep flere israelske bosetninger og byer, de drepte mer enn 1200 ungdommer og tok over 200 sivile og militære som gisler, og forårsaket stor skade. Historien gjentar seg, «aldri mer» er glemt. Igjen fordømmes dette folket for å forsvare sitt folk og land. De anklages for folkemord, hva de selv utsettes for, og mennesker rundt om i verden, kanskje spesielt her i Norge har underkastet seg for islams doktrine.

I natt er krystallnatten, lys er tent her for alle de uskyldige menneskeliv gått tapt. Muslimske, kristne, jøder.. Bare under andre verdenskrig ble anslagsvis 6 millioner jøder drept i Holocaust, et nazistisk folkemord. I tillegg ble millioner av andre drept, inkludert rundt 600 000 sigøynere og et stort antall politiske fanger, sovjetiske krigsfanger og andre minoriteter som funksjonshemmede, homofile og kommunister. Lys er også tent for alle de mange mange mange millioner drept som følge av islams doktrine.

9,3% av tekstmaterialet i Koranen omhandler jødehat. Boken «Mein Kampf» skrevet av Adolf Hitler inneholder 7% jødehat. Lys er tent her i kveld for alle mennesker som blir forfulgte, alle pårørende og alle utsatt for ondskapen til de indoktrinerte.

«Glem aldri Shani Louk»

Nok en uke er snart over, og for en uke det har vært. Deilig mildvær i november er noe vi alle bare må være takknemlig for, mener nå jeg. Denne uken har jeg skrevet innlegg om diverse eksotiske dyr. Helt fantastiske vesener som «Rosa beltemus», «Sekkdyr», «Rosa Empusa-mantis», «Blødende hjertedue», «Hornnattravn» og «Pygmé-Jerboa». Har du hørt om alle disse dyrene før? Har du lest disse innleggene om disse fantastiske dyrene? Det bør du. Jeg har forresten også kjøpt meg en kanin denne uka. Den finner dere her: «Bunny». Flott ikke sant??!!

Sånn ellers da så har jeg ikke vært særlig på farten denne uka. Bare småturer i byen her. Og snakker om byen, som er Drammen, så postet jeg et innlegg tidligere i dag om «Piratene i Drammen». Lærer stadig noe nytt om hvor jeg bor, det er gøy. Ellers som dere vet så har jeg drevet og sendt ut stjernetegn smykker– og nøkkelringer. Veldig få nøkkelringer igjen, mens smykkene er det litt flere av. Med bestillingene er det fremdeles mulig å få et blikk inn i framtiden av min venninne, klarsynte Kathinka. Dette er nesten gratis, og veldig moro.

Fikk dere forresten med dere «den flotte pakken» jeg fikk fra en leser. Magisk karma kaller jeg det!! Etter 33 uker nå hvor jeg har skrapet et lodd hver søndag så må jeg denne uka kjøpe nytt. Tenk, hele 33 uker uten å kjøpe nytt lodd!! Men det betyr bare at millionen nærmer seg, ikke sant?!! Så ut i uka må jeg kjøpe nytt lodd til neste søndag. Men nå skal jeg fortsette planlegge «Julebordet for bloggere», dere ser i innleggets kommentarfelt hvem som kommer, eller ikke kommer. Nyt kvelden folkens!! 🐰

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#skrapeloddet #bunnytrash #bunny

Når det ene leder til det andre. For noen måneder siden oppdaget jeg at en journalist og tidligere redaktør for Drammens Tidende, Odd Myklebust, driver og poster innlegg fra Drammens historie i sosiale medier. For meg er det interessant, og jeg bestemte meg for å følge han, men tregt som facebook er, så fikk jeg aldri noe opp fra siden hans. Men så plutselig i slutten av oktober fikk jeg opp et innlegg der han inviterte til å bli med i krypten under Strømsø Kirke. Jeg takket ja til invitasjonen, dette kunne jeg ikke gå glipp av, og jeg ble med ned i krypten som er 350 år gammel.

Innlegget kan dere lese her: «Den unike krypten under Strømsø Kirke i Drammen»

Etter besøket i krypten så har det begynt å poppe opp historier om Drammen i mine sosiale media, og denne byen har utrolig mange spennende historier. Artig er det at veldig mye springer ut fra historier rundt Strømsø Kirke som ligger på «min» side av elven.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her kan dere lese om: «Homoekteskap-skandalen i Strømsø kirke» som skjedde 3. november 1781 og omtales som verdens første homofile bryllup.

I går poppet det opp en historie om pirater i Drammen, og den historien ruller helt tilbake til 1660-tallet. Det fortelles om noen engelskmenn som satt og la planer rundt et bord på et gammelt vertshus på Tangen. Tangen havn er også på «min» side av Drammenselva, 1,5 kilometer fra Strømsø torg, retning Svelvik. I dette vertshuset, eid av en John King satt en oberst Hamilton, skipsreder Thomas Russel og noen pirater. Året var 1665 og England og Nederland var i krig, og på dette vertshuset, en mørk høstdag, la de planer for å kapre et hollandsk skip.

Det er ikke så mange kilder å forholde seg til, derfor vet man ikke så mye om hvordan det gikk, annet enn at planen lyktes. Skipet ble kapret og lastet fullt av 80 engelske pirater som røvet og plyndret, og som etterpå dro hjem til England. Det var denne oberst Hamilton som var hjernen bak det hele, og Thomas Russel ble rikelig belønnet for å skaffe mannskap, og endte da som en av Strømsøs rikeste menn. Han var en av de som sponset byggingen av nettopp Strømsø kirke, kirken jeg har postet historier om i flere innlegg. Det er altså så mye fascinerende rundt nettopp denne kirken, og Thomas Russel ble blant de privilegerte i eliten som fikk bygge seg en egen, innelukket pulpitur i kirken, en opphøyd liten losje for ham selv og familien.

Thomas Russel var for øvrig en smarting. Hans skip seilte med dobbelt flagg, med papirer på engelske eller norske eiere, alt etter hva som passet seg. Men tilbake til disse engelske piratene, hvem var de, og hva gjorde de på Strømsø og Tangen?

Utfra hva jeg kan lese var nok det tryggeste å unngå havneområdene på Strømsø og Tangen i siste halvdel av 1600-tallet. Der var mye vold og trøbbel. Du som leser ler sikkert litt nå, for det er jo nettopp hva man hører om Strømsø i Drammen i dag, vold og trøbbel. Men den gang var det ikke knivbærende ungdomsgjenger med bakgrunn fra mena-land og islambeltet som herjet. Nå snakker vi tøffe menn som tok tak i ting med bare nevene, og tingbøkene forteller om røffe karer med tilhold på dette gamle vertshuset tilhørende denne drammenslegenden, John King, en kar med stor autoritet og en meget tvilsom fortid. En lyssky kar.

Rettsbøkene forteller at disse karene som hadde tilholdssted på nevnte vertshus var langt fra fredelige, og dessuten hadde de bakmenn som tydet på at de var involvert i en del kriminell virksomhet. Gang på gang ble de tatt for smugling og ulovlig handel, og selv om han ikke ble dømt for noe av dette, var nok den samme Thomas Russel involvert. Det var slik, der John Kings navn ble nevnt, var også Thomas Russel involvert, og i takt med hendelser, så ble han en stadig rikere mann.

Tingbøkene fra Drammen fins tilbake til 1662, og en rekke engelske navn står skrevet i disse bøkene. En kan finne at en mørk natt i 1662 ble det begått et drap i et vertshus på Bragernes (andre siden av elva), tilhørende en Hans Riber. Drapsmannen ble raskt pågrepet, og det var en engelskmann ved navn John Pierce. Han var imidlertid ikke alene om drapet. Pierce hadde med seg to medskyldige, begge engelskmenn: Edward Dickson og Jeremiah Croxen.

I 1663 var engelskmenn involvert i en rekke kriminelle forhold, både slåsskamper, ulovlig handel med smuglervarer og sådanne ting. I april 1664 oppsto det en voldsom krangel mellom tollpersonale på Tangen-kaia og engelske sjøfolk. Tre menn ble ramset opp som hovedpersoner bak slåsskampen, Thomas Kint, Richard Hoggins og Henry Beck. De ble alle bedt om å oppgi adresse, og alle svarte et vertshus i nærheten, tilhørende deres landsmann John King.

En sommerdag i juli 1665 satt flere av de losjerende i John King’s vertshus og diskuterte om de skulle ned til drammensfjorden for å ta seg et bad. De bestemte seg for å svømme over til Holmen, en øy i Drammenselva hvor elva renner ut i fjorden, der det var en flott privat, park som også folk flest benyttet til bading og turgåing. Underveis svømmende over gikk det fryktelig galt. Sjømannen William Allert druknet. Hva som skjedde, vet vi ikke, men det er ikke noe som tyder på noe annet enn at det var en ulykke. De to andre, Edmund Hoth og en tredje person som ikke ble navngitt, bestemte seg for å gå til byfogden på Strømsø for å varsle om drukningsulykken, slik at avdødes familie i England ville få beskjed.

Byfogden ble helt sikkert overrasket over besøket fordi han skrev ned at den som kom for å anmelde dødsfallet var farget. Denne fargede personen kunne både lese og skrive og han var åpenbart en person med tillit i miljøet på vertshuset til John King. Vi vet jo ikke om han var afrikaner eller asiat eller fra Karibia, men det forteller oss at Drammen har vært en multikulturell internasjonal by i mange århundrer.

Fram mot slutten av 1690-årene fortsetter historiene fra tingbøkene, engelskmenn er involvert i slåssing, ulovlig handel, dueller og krangling. John King er selv ikke involvert i noen saker, men han framstår som en person de anklagede hadde en spesiell tillit til og som de bodde hos. En slags bakmann, en leder. Samtidig vitner dette om at dette vertshuset var stort, og i minst to etasjer. John King bodde der selv, og i tillegg var det i alle fall seks leietakere av gangen. Flere av dem bodde der i lang tid. Ifølge dokumentene står det at minst én av dem bodde hos John King i fire år, en annen i to år og en tredje i halvannet år.

Påfallende er det at miljøet rundt John King ender brått rundt år 1700. Vertshuset nevnes ikke i kilder lenger, som visket ut av historien. Ei heller er det ikke flere historier om kranglete sjøfolk. De engelske navnene forsvant fra rettsprotokoller. Hva skjedde?

Ingen vet hvem John King var eller hvordan dette vertshuset hans så ut. Man vet heller ikke nøyaktig hvor vertshuset lå annet enn at det må ha vært i nærheten av Tangenkaia. Mest sannsynlig ble miljøet rundt John King revet opp. Muligens ble vertshuset revet. Det er ingen som vet, om det ikke plutselig en dag dukker opp gamle dokumenter som kan fortelle mer, men av de beviser som i dag foreligger så vet vi at det må ha vært minst hundre engelske pirater i Drammen rundt 1690. Noen dro hjem, andre ble. Blant dem var Thomas Russel som fikk en stor norsk slekt etter seg.

I Tollbugata 10 på Strømsø finner vi i dag «Kings Arms» som er en av Drammens eldste puber. Dette er pub og vertshus som åpnet dørene i 1972. Det aller meste av interiøret og pyntegjenstander ble hentet fra London for å gi puben et autentisk engelsk preg og fantastisk solrik bakgård. Det var rundt her piratene herjet i sin tid.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#strømsøkirke #johnking #thomasrussel #strømsø #tangen #pirater #drammen #norge #bunnytrash #bunny