Det er ganske fascinerende at noen mener at det å ytre seg i sosiale media krever utdannelse og ekspertise, at om man ikke har utdannelse på det aktuelle felt, så skal man ikke kunne mene noe om det aktuelle tema. Altså, jeg mener, man trenger da ikke være asfaltør for å bemerke en dårlig vei, eller biolog for å mene at en blomst er vakker og lukter godt, haha..
Jeg har aldri hevdet å være en ekspert på noe felt, men likevel kan jeg litt om mye. Hver dag leser jeg om blomster, ytrer meg om blomster, men jeg er hverken gartner, blomsterdekoratør, botaniker eller agronom. Skal jeg ikke kunne skrive om blomster da? Ofte tar jeg opp ting som skjer i samfunnet, innvandringspolitikk, spørsmål om likeverd, kvinneundertrykkelse, homofobi, religion og så videre. Må jeg da være utdannet teolog? Eller ha studert jus eller pedagogikk? Må man ha politikerutdannelse? Sorry folks, der er ikke noe som heter det. Enhver fjott kan bli politiker, bare se til Stortinget!
Jeg kan nevne Bent Høie til eksempel, han var helse- og omsorgsminister i hele 8 år under Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2021. Høie hadde da grunnfag i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen og et toårig studium i hotelladministrasjon. Han er egentlig en resepsjonist eller pikkolo, satt på spissen. Altså, hotelladministrasjon gir ingen kompetanse for helsefaglige prosedyrer og avgjørelser. Faktisk har jeg selv mer utdannelse på det feltet enn Bent Høie, og absurd nok satt Høie med hovedansvaret for regjeringens helsepolitikk, før, etter og under korona pandemien. Enda mer absurd (synes jeg personlig) var det at han fikk betydelig anerkjennelse for sin håndtering av situasjonen. Dette er mannen som ville at hele befolkningen skulle la seg injisere med ikke bare én, men flere doser med såkalt mRNA-vaksiner. Produkter han selv ikke kunne forklare, en såkalt vaksine som han selv takket nei til. Høsten 2021 var beskjeden fra Bent Høie at man kunne ikke håndhilse, men man kunne ha sex med datil fremmede mennesker. Jeg mener han sa, «nå kan dere ha one-night-stands». Det var helseministeren sin det, hahaha..
Jeg skriver ikke for å belære, jeg skriver fordi jeg liker å skrive, jeg liker å dele tanker, stille spørsmål, reflektere, gjerne engasjere, muligens påvirke. De som har fulgt meg over tid, har plukket opp litt her og der om hvem jeg er og hva jeg står for.
Sosiale media, for meg, er først og fremst et sted for meningsutveksling. Jeg bruker bloggen som en plattform til å skrive, utforske ideer og si det jeg mener. Og jeg bruker Facebook for å dele og komme i kontakt med folk som engasjerer seg, som ønsker å se en sak fra flere vinkler og perspektiv. Det er gjennom personer som har forskjellig bakgrunn og ståsted en bedre kan se en sak fra flere sider, og lære.
Jeg blogger ikke for å selge meg selv eller bygge et glansbilde av meg selv. Jeg er ikke en meg, meg meg person. Men jeg har gitt drypp fra bakgrunnen min, oppveksten min, det er innlegg om hvem jeg er og hva jeg jeg bedriver min tid med privat. Det har jeg lært som blogger gjennom mange år, man må gi av seg selv også, folk vil vite hvem personen bak tekstene er, derav har jeg valgt å være åpen, ærlig og rett fra levra om hvem jeg er. Det gir tillit og troverdighet.
Så lenge jeg synes det er givende å skrive, kommer jeg til å fortsette. Jeg tjener ingen penger hverken på klikk eller delinger. Reklamen i bloggen er ikke min, men tilhører Egmont og blogg.no. De tjener nok masse, og det er dealen, jeg får bruke denne nettsiden gratis mot at de får ha reklame her. Det jeg tjener er ikke i form av penger, men lesere. Masse hyggelige folk jeg har blitt kjent med, som igjen har ført til uforglemmelige opplevelser og noen veldig gode venner faktisk. Bloggen har gitt meg kunnskaper og lærdom, på godt og vondt. Mest godt. Derfor fortsetter jeg..
Det er stort sett flere enn et innlegg jeg deler daglig, jeg poster innleggene fordi det gir meg noe, en følelse av å få utløp for tanker og betraktninger. Og jeg får tilbakemeldinger på at innleggene gir leserne noe også. Flere tusen har vært innom bloggen hittil i dag, bare det sier litt, tenker jeg. Mange kommentarer også, mest i kommentarfeltene på Facebook hvor jeg har egen bloggruppe og administrerer grupper for ytringsfrihet. Skulle gjerne sett flere kommentarer i selve bloggen, det får algoritmene opp, men det er jo en del kommentarer her også. Så tusen takk folkens!!
Jeg bruker svare på alle kommentarer i bloggen, og litt på Facebook. Men noen ganger er Facebook timer og dager forsinket med å varsle, så da uteblir svar noen ganger. Det er mer garantert å få svar fra meg i bloggen. Jeg deltar imidlertid sjelden i diskusjonene i kommentarfeltene. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det sjelden fører til noe fruktbart. Jeg bruker følge diskusjonene, og noen ganger kommenterer jeg, når jeg føler det er riktig. Men argumentene og mitt syn på saken er jo allerede skrevet i det aktuelle innlegget.
Tid er en begrenset ressurs, og erfaringen min er at de færreste faktisk er åpne for å endre mening. Jeg rister ofte på hodet av mennesker som har låst seg fast i en boble, mener ting som er helt absurd, og som ikke har rot i virkeligheten. Som hateren Espen Teigen som skriver for bloggen Document. Nylig skrev han «100.000 marsjerte i Oslo Pride til støtte for «furries» og Gaza». Folk sluker dette rått og tror at alle de 100.000 støtter Gaza. Det er jo ren idioti. Jeg støtter ikke Gaza. Palestinerne bedriver hatretorikk, undertrykker kvinner, dreper homofile og bruker barn som skjold. De er i krig med Israel som er et fritt demokrati, det eneste landet i Midtøsten som ikke undertrykker kvinner, det eneste landet i Midtøsten hvor homofile er frie og kan være stolte over hvem man er. Israel er landet hvor de har de største og flotteste pride-paradene i verden. I Israel har man retten til å elske hvem man vil. De går over ild for kjærligheten, beskytte folket og landet sitt.
Paraden i Oslo i år hadde 160 flåter og enda flere paroler. Bak to av disse gikk gaza-gærningene og hylte sine krigsrop. Det tilsvarer 1,25 prosent. Det blir 1250. Det er forskjell på 1250 mennesker og 100.000, ikke sant!? Men dette går ikke inn hos de som allerede har bestemt seg.. de bare vil hate homofile, skeive eller pride. De driter i hvilken parole en går bak, hvilken sak en støtter. De skjærer alle under samme kam. I denne saken har jeg enda til gode å se noen si: Vet du hva, jeg har tenkt meg om, du har rett, og jeg tok feil. Det skjer bare ikke. Det er ikke bare angående Pride, men i andre saker også, derfor føles mange diskusjoner fordummende, man ser at folk leser ikke hverandres argumenter, reflekterer ikke, bare lager støy. Det dummeste jeg ser er folk som kommenterer innlegg de faktisk ikke har lest… det er slik man får Jonas Gahr-Støre som statsminister, noe jeg har advart mot i alle år som blogger, men hvem lyttet?
Det jeg håper på med bloggen er jo å tiltrekke lesere som vet at hjernen er over 80 prosent vann og at en må bruke den delen som er mest ansvarlig for refleksjon og tenkning. Da mener jeg prefrontal cortex, som ligger i fremre del av pannelappen! Noen som fikk hodepine nå??
Jeg håper også på lesere som har et godt hjerte og er med på kampen mot onde ideologier som antisemittisme, nazisme og islam. Jeg håper at mine lesere tror på kjærligheten, verner om den, og setter den høyest!
Noen ganger provoserer jeg, det er et virkemiddel som kan tvinge fram tenkning, og jeg må si at det er sjelden mine venner som reagerer på mine utspill. Når jeg kritiserer f.eks. islam for den ondskapsfulle og farlige ideologien den faktisk er, som brer ukultur verden over, så er det ikke mine venner som er vokst opp som muslimer som reagerer, eller venninner som er gift med muslimer. Nå er det slik at på blogg har jeg også fått ei kjempegod venninne, «konvertitt» og gift med en muslim. Den eneste bloggeren på blogg.no som har lov å påberope seg å bli krenka av mine utsagn, men som likevel ikke blir det. Det handler vel om at hun og disse jeg har nevnt, vet.. uvitende fremmende, folk utenfor vennekretsen, indoktrinerte aktivister for partiet Rødt og denslags, de som kommer tilfeldig innom, eller som følger med i kulissene, det er de som mest lar seg provosere av det jeg skriver, nettopp fordi jeg tillater meg å mene noe, og jeg legger ikke to fingre imellom, jeg peker direkte på hva som er årsak istedet for å bortsnakke, dekke over eller late som om problemet ikke eksisterer. Det er fordummende!!
Tilbake til innleggets begynnelse. De som mener man må ha riktig bakgrunn, utdannelse på feltet, for å uttale seg. Eller være politiker. Ser dere noen politikere som forsøker ta tak i islamproblemet? De tør knapt si ordet islam. Faktisk er de så feige at de dekker over den stadig økende innvandringskriminaliteten her til lands med å omtale den som ‘ungdomskriminalitet’. Legger skylden på norsk ungdom for å dekke over for elendigheten de selv har importert hit. At jeg skriver om dette, det tror jeg er hva nettopp mange reagerer på: at jeg våger bruke stemmen min uten å legge ved et diplom eller en tittel først. Eller?
Mennesker som ikke ønsker å delta i saklige diskusjoner er jeg lei. Det var en blogger som stadig laget egne innlegg for å kritisere mine – kritisere meg. Henge meg ut som rasist og denslags. Istedet for å legge igjen kommentar hos meg og ta diskusjonen, så laget hun egne innlegg der mine ord og meninger ble vinklet annerledes, slikt har ikke noe for seg, det gagner ingen, og ihvertfall ikke mennesker rundt og samfunnet, et narrativ rett og slett. Jeg orker heller ikke slike som hun gale islamfitta som herjer i kommentarfeltene på blogg, hun som mener at Bergen bør bombes fordi nordmenn elsker Israel.
Joda, jeg vet hun underbygger og bekrefter hva jeg skriver om islamske holdninger og det opplærte hatet i islam, men jeg orker ikke henne i mitt kommentarfelt. Insekter som aldri har noe positivt å si, som aldri reflekterer over tekstene mine, men heller vil gå til personangrep, komme med ondsinnede karakteristikker og hat. De er ikke bare respektløse, men ødelagte sjeler, det er for sent for dem, jeg kan ikke hjelpe dem, og da stenger jeg dem bare enkelt ute fra bloggen.
Hvis noen har som mål å kneble meg, at det er derfor de oppfører seg slik, så virker det dårlig, for jeg kommer ikke til å slutte å skrive. Faktisk oppmuntrer disse meg til å skrive mer om hva de ikke vil jeg skal skrive om.
At jeg velger å utestenge enkeltpersoner (hittil kun to) er ikke fordi jeg ikke tåler motstand, men fordi jeg vil verne om et minimum av saklighet og respekt. Når man ikke kan møtes i en samtale uten å ty til mistenkeliggjøring og personangrep, da er det intet nevenyttig å hente, de er så langt ute i tåkeheimen, så forskrudd og ødelagt av indoktrinerende ideologier og blindhet, at der er ikke håp, og da orker jeg rett og slett ikke lese kommentarene deres mer eller forholde meg til dem.
Her i bloggen er reflekterende, tenkende, intelligente mennesker med et godt hjerte, veldig velkommen til å kommentere. Haterne, de uten kjærlighet i sine hjerter, disse ødelagte som jeg har beskrevet får heller kommentere bloggen til tante Olga. Min blogg og min plattform skal ikke være arena for slike folks utblåsninger. Så enkelt er det. Til slutt må jeg si at jeg likevel er veldig glad for at de fortsatt leser bloggen min og bidrar til å øke algoritmene slik at flere kan lese, hva de ikke vil at folk skal lese, hehe..
Tusen takk alle sammen, ja til livet og kjærligheten!!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#norge #bunnytrash #bunny
