Issoleie (Ranunculus glacialis) er en flerårig urt i soleiefamilien.
Issoleie er lav og nesten glatt. De nedre bladene har stilk og er tykke og runde i omriss, men samtidig dypt flikete. Stengelbladene er sittende og mindre flikete. Blomstene er store og sitter enkeltvis eller noen få sammen. Først på våren er kronbladene hvite, men senere blir de mer tulipanformete og får i tillegg en purpurrød farge. Begerbladene har purpurbrune hår. Planten vokser på naken steingrunn, morenerygger, rasmark og snøleier. Den vokser ofte sammen med fjellsyre.
Issoleie deles i to underarter, ranunculus glacialis som finnes i områdene ved Nord-Atlanteren, og ranunculud alaskensis som vokser i Alaska. Ranunculus camissonis, som forekommer på begge sidene av Beringstredet, er nå skilt ut som en egen art. Issoleie (glacialis) vokser på Øst-Grønland, Island, Jan Mayen, Færøyene, Svalbard, langs den skandinaviske fjellkjeden i Norge, Sverige og Finland, noen få steder på Kolahalvøya, i Alpene og svært spredt i Pyreneene, Sierra Nevada og Karpatene. I Alpene vokser den opptil 4200 meter over havet, på Finsteraarhorn.
I Norge er Issoleie vanlig i hele fjellkjeden, men den er begrenset til høye nivåer og våte og kalde voksesteder. Den har høyderekorden for norske blomsterplanter med 2370 meter over havet på Galdhøpiggen.
Klimaendringer som fører til overoppheting og gjengroing er en trussel mot arten. Den er vurdert som nær truet i Norsk rødliste for arter.
Issoleie ble i en periode skilt ut fra Ranunculus, og det vitenskapelige navnet Beckwithia glacialis ble brukt. Molekylærgenetiske studier plasserer derimot Issoleie midt i Ranunculus, nært blant annet Kvitsoleie (Ranunculus platanifolius). Både Artsdatabanken og Panarctic Flora regner derfor issoleie til Ranunculus.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
