Noen postet et bilde på Facebook av det japanske dvergflygeekornet (Pteromys momonga) som på japansk skrives slik: ニホンモモンガ. Vedkommende skrev: «OMG!! Se øynene!! Øynene!! Dette er de nydeligste øynene jeg har sett!!». Og jeg må jo si, hellige kaninmåne så nydelige, ikke bare øynene, men disse skapningene. Jeg elsker ekorn, de er så nydeligvakre!
Forskjellene mellom japanske dvergflygeekorn og andre slektninger er tydelige når man sammenligner og studerer. Kroppen til disse nydelige små japanske dvergflygeekornene er 14–20 centimeter lang, og halen er 10–14 centimeter lang. De veier kun 150–220 gram.
Det finnes japanske kjempeflygeekornet som kan bli 1500 gram, så dere skjønner at her er det stoooore forskjeller. Ryggen til de japanske dvergflygeekornene er dekket av gråbrunt hår, og magen er hvit. De har store nydelige øyne og en flat hale.
Arter av flygeekorn har et patagium, som er en hudmembran som brukes til å gli fra tre til tre. Hos denne spesielle arten av flygeekorn strekker patagiumet seg mellom håndleddene og anklene, men ikke mellom bena og halen.
Denne arten av flygeekorn lever i subalpine skoger, mellom skog og høyfjell, og boreale eviggrønne skoger i Japan, spesielt på Honshu og Kyushu-øyene, samt Shikoku. Japanske dvergflygeekorn bygger reirene sine i hulrommene i trærne eller i krysningspunktet mellom grener og trestammer. Disse ekornene har også en tendens til å fore reirene sine med mose og lav. Trehulrommene er svært viktige reirressurser for dem. De har en tendens til å hekke i bartrær, som furu og gran, mer enn løvtrær.
Det japanske dvergflygeekornet er nattaktivt, og om dagen hviler det i hull i trær. Det spiser frø, frukt, treblader, knopper og bark. Det kan hoppe fra tre til tre ved hjelp av en glidemembran som kalles patagium som fungerer som en vingedrakt som gjør det mulig å manøvrere og gli gjennom luften.
Når det spiser, inntar det japanske dvergflygeekornet en hengende stilling. Det vil trekke en kvist til munnen med forpotene hvis kvisten ikke er sterk nok til å bære vekten og få mat på tuppen. Mens det plukker opp mat spredt på bakken, vil det strekke kroppen sin i et mellomliggende område rundt kroppen uten å bevege bakbena.
Flere individer av denne arten kan finnes sammen på et enkelt tre; vanligvis er imidlertid disse individene av samme kjønn når det ikke er paringssesong. Paringsredene deles vanligvis av ett hekkepar.
Ikke mye er kjent om de spesifikke paringsritualene til disse ekornene. Ekornene har en tendens til å pare seg to ganger i året mellom månedene mai og juli, med en drektighetsperiode på rundt fire uker. Gjennomsnittlig kullstørrelse er to til tre unger, men det kan være opptil fem unger i et kull. De antas å utvikle seg på samme måte som andre flygeekorn, og avvennes når de er rundt seks ukers alder.
De har en ukjent populasjonstrend og antall voksne individer. Man vet ikke hvor mange det finnes av dissa, og det er ikke oppdaget noen større trusler mot denne arten. Det japanske dvergflygeekornet finnes i noen verneområder, har et bredt utbredelsesområde og er relativt vanlig. De eksisterer, og de trives, og de er utvilsomt helt skjønne!!
Les om andre flotte, morsomme og eksotiske dyr her:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Næmmen ååååh 🤩🤩 Aldri hørt om, men sååå fin da 🤗
Nydeligvakker 🥰🐰
Helledussen så skjønn! 🥰🥰
Nydeligvakker 🥰🐰