Homselomse, ha en kjempefin dag! 
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#tønsberg #harlem #janthomas #drammen #vinter #bunnytrash #bunny
Flakset litt rundt i Tønsberg, Bombay Tandoori Indisk Restaurant!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#tønsberg #bombaytandoori #indisk #vinter #bunnytrash #bunny
Det er jo unektelig rart..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#drammen #vinter #bunnytrash #bunny
Lag deg en glad dag! Les og bli med!!
Hovedkategoriene er sinne, tristhet, redsel, skam, avsky, glede og interesse. Fem av disse syv følelsene er smertefulle, noe som forteller at livet består av mye smerte, at en har mer av såkalte «uønskede» følelser enn motsatt. Siden det er slik, at dét er å være menneske, så burde vi være glad for å ha disse følelsene. En kan liksom ikke være glad hele tiden, da ville nok ikke den gleden føltes riktig så godt som den gjør. Muligens ville man heller oppleve å være mye mer likegyldig? At følelsene nesten ville blitt som en endeløs grå tåke?
Jeg skrev et innlegg her om dagen, «Hva er DU glad for?», hvor jeg ramset opp en del av de tingene i livet mitt som gir meg følelsen av glede. Klikk gjerne på linken og les innlegget. Jeg oppfordret, eller utfordret, så alle de som leste innlegget til å selv skrive en tekst om hva dere er glade for her i livet, hva dere er takknemlig for, hva som gjør dere glade. Altså da skrive utelukkende positive ting, holde det negative borte.
Det er mange som har besvart utfordringen, noen i kommentarfeltet her, og noen med egne blogginnlegg, statuser på egne facebook-profiler og så videre. Men jeg tenkte at vi kunne ta en runde til, for det er sikkert mange som ikke fikk med seg utfordringen i første omgang.
Så igjen, om dere vil svare på utfordringen her kommentarfeltet i bloggen, eller kommentarfeltet mitt i bloggruppen på Facebook eller MeWe. Om dere vil lage et eget blogginnlegg om dere har blogg, eller om dere vil poste en status wherever i sosiale media, dét er opp til dere. Uansett, jeg håper flest mulig av dere tar utfordringen, og dere andre som allerede har gjort det, gjør det gjerne én gang til. Å tenke over hva som gleder en her i livet, hva en er takknemlig for, hva en blir glad for, har en utelukkende positiv effekt.
Som skrevet, dere må gjerne lese det opprinnelige innlegget mitt hvor jeg skriver hva som gjør meg glad, kanskje har vi noe til felles?
Avslutter med å legge til at jeg er glad for at jeg har følelsesspekteret mitt inntakt, at jeg føler sinne, tristhet, redsel, skam, avsky, glede og interesse. Det er tegn på god psykisk helse.
Ok da folkens, hva gir dere glede, hva er dere takknemlig for, hva gleder dere? Kjør på!!
Relatert: «Tips til å få bedre dager».
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#glede #blogg #bunnytrash #bunny
Selvmordstanker av slankemedisin!
Hvordan opprettholder man at det er utbredt sykdom? Ved å gjøre folk syke. Kan høres paranoid, konspiratisk og urealistisk ut, men historien viser mange tilfeller. Blant annet kan man lese seg opp om hvordan legemiddelindustrien produserte og solgte OxyContin, en medisin som var mer avhengighetsskapende og som utgjorde høyere risiko enn noe stoff solgt ulovlig på gaten. Omtrent 450 000 mennesker døde på grunn av denne «medisinen». Om dere ønsker vite mer om dette kan dere Google og gjøre research selv, eller bare ganske enkelt se tv-serien «Painkiller» på Netflix om OxyContin-skandalen. Den ble lansert i 2023.
Videre vet man at i 2021 var det seks ganger så mange overdosedødsfall i USA som det var i 1999. Hva kom det av? Legemiddelindustrien.
Vi har nå også fremfor oss en ny vaksineskandale. Ja jeg snakker om vaksinene gitt for å hindre smitte og sykdom iht Covid-19, lite om dette hittil i norsk media, men «Staten Texas har saksøkt produsenten Pfizer for sine vaksiner», og en kan anta at dette er bare begynnelsen. Det er ikke til å legge skjul på hvor merkverdig det er at det aldri har blitt fremlagt vaksine mot hiv/aids, mens covidvaksinene ble produsert på få måneder, på tross av enorm manglende kunnskap om viruset vaksinene skulle virke mot. Som sagt, legemiddelindustrien tjener penger på syke, ikke friske.
Så over til skepsisen til slankemedisiner. Dette har jo potensiale som en enormt lukrativ business. Slankemiddelet rimonabant (Acomplia) ble i 2014 trukket fra markedet fordi det førte til selvmordstanker. Og nå begynner det å bli stadig økende med meldinger om at noen av de som har brukt Ozempic og Wegovy har fått tanker om å skade seg selv og fått selvmordstanker. Slike meldinger er det kommet verden over, også i Norge.
Både amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter undersøker nå bivirkninger på disse nevnte, i tillegg til selvmordstanker mistenkes disse bivirkninger som hårtap og aspirasjon. Aspirasjon kan føre til akutt lungesvikt og oksygenmangel i blodet, altså en kan dø av dette.
Dette er ikke noe jeg sitter og fantaserer frem, men det er fra en fersk rapport fra Det amerikanske legemiddelverket FDA (Food and Drug Administration).
I Norge er det hittil «bare» registrert 17 meldinger om selvmordstanker som mistenkt bivirkning etter bruk av slankemedisinene. Dette viser nye tall DMP (Direktoratet for medisinske produkter, tidligere Legemiddelverket) har hentet ut. Selskapet bak medisinene, Novo Nordisk, sier sier selvsagt at de fortsatt er trygge på legemidlenes nytte/risiko-profil.
Vær klar over, at det var bare i fjor, altså helt nylig at denne «nye» slankemedisinen Wegovy ble tilgjengelig på det norske markedet. Og bruken har eksplodert. Tall FHI har hentet ut viser at 73 454 nordmenn hentet ut minst én resept med virkestoff semaglutid i fjor. Virkestoffet i disse slankemedisinene er semaglutid, og er virkestoffet som er mistenkt å føre til selvmordstanker. Det er ikke usannsynlig at semaglutid kan påvirke følelser og være meget destruktiv for den psykiske helse.
I en rapport fra september, omtalt av blant andre CNN og danske BT, kom det fram at FDA da hadde registrert minst 422 tilfeller med hårtap blant pasienter som bruker medisin med semaglutid. I tillegg, og enda verre, har det vært minst 201 tilfeller av selvmord eller selvmordstanker. Over tid kan dette utvikle seg katastrofalt!
Jeg håper og ber om at folk slutter sverge til legemiddelindustrien når det kommer til medikamenter som dette. Slutt heller å overspise, reduser inntak av kalorier, og øk forbrenningen av dem med aktivitet. Har man overvekt (BMI over 25) kan man forsøke faste én eller to dager i uken. Redusere sin vekt på naturlig vis. Til eksempel kan en lese seg opp om og følge 5:2-dietten som jeg selv reduserte min kroppsvekt med å følge, hvilket utgjorde et vekttap på cirka 30 kg i løpet av 6-7 måneder.
Og ihvertfall, influensere der ute, ikke reklamer for disse «slankemedisinene», dere gjør dere faktisk medskyldige til å knekke menneskers psykiske helse, ødelegge liv, slik jeg ser det. Selvmordstanker, aspirasjon og selvmord, er det hva man vil bidra til?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#slankemedisin #wegovy #semaglutid #novonordisk #ozempic #selvmord #legemidler #legemiddelindustri #bunnytrash #bunny
Å havne i mørket.
Relatert:
«Fyrtårn av lys – i mørket» og «Hva gleder deg?».
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#lys #mørke #glede #blogg #bunnytrash #bunny
WHO advarer: 10 000 coronadødsfall!!
WHO sier data fra ulike kilder tyder på en økt smittespredning i forrige måned.
Så spør jeg meg selv da, hva er coronadødsfall? Smittespredning? Har de ikke vaksinert seg? Eller er det slik at de har vaksinert seg?
Andre elevante innlegg: «Anerkjent norsk forsker om høyt sykefravær og covid-vaksiner», «Vaksinetvang fra 1. januar 2024», «Nå er Pfizer saksøkt for sine vaksiner» og «Det slås alarm: immunforsvaret svekket!»
«Det var en økning på 42 prosent i sykehusinnleggelser og 62 prosent flere innleggelser på intensivavdeling i desember sammenlignet med november, ifølge WHO. Disse koronatallene er imidlertid basert på data fra færre enn 50 land – de fleste av dem i Europa og Amerika, påpeker WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus».
Dette er da land som har bedrevet massevaksinering!
WHO advarer om at Covid-19 fortsatt er en trussel!!
No shit Sherlock!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#coronadødsfall #covid #bunnytrash #bunny
Ka fa’n e’ du så gla’ førr? Har du nå rett te’ de’?
Det jeg utfordrer dere på er å skrive en tekst, en tekst om de tingene i livet dere verdsetter, altså de tingene dere er glad for her i livet. Utelukkende. Dropp de negative tingene, kom bare med det som er positivt. Klarer dere det? Jeg kan begynne!
Jeg er veldig glad for at jeg er her, at jeg lever. Det tar jeg ikke for gitt, jeg har vært nær døden mange ganger. Jeg har overlevd bilulykke, båtulykker, overfall, blind vold og drapsforsøk. For å nevne noe, så OH YES, jeg er utrolig glad for at jeg lever, og at jeg er her enda. I’m a survivor!
Jeg er ubeskrivelig glad for min lille familie, det vil si snuppen min som jeg snart har vært sammen med i to tiår. Han er en fantastisk person, med de riktige kvaliteter, bare god. Jentene våre, to små mops som har vært friske og kosete, morsomme og er så utrolig snille. Alt er bare kjærlighet med dem, og de har vært med oss i ti og tolv år, deromkring.
Jeg er veldig glad for min mamma, at hun valgte å beholde meg, bære meg frem, føde meg og ta vare på meg så lenge som hun gjorde. At hun har vært sterk og stått i det, alle stormene og det som har vært.
Jeg er veldig takknemlig for å ha et hjem. Leiligheten vår som vi kjøpte ‘just in time’ før nedstenginger og lockdowns. Et hjem hvor vi trives, hvor det føles godt å være. Et hjem hvor alt er i orden og på stell. Nyoppusset, spotter i takene, dimmere, og varmekabler, helt nytt bad med dobbel dusj og et toalettsete som ikke smeller, soverom med King Size dobbelseng og garderobeskap, et kjøkken med integrerte hvitevarer og et spisebord som kan strekkes ut for å ha mange gjester, og ikke minst en innglasset balkong med en oase av blomster og planter, og utsikt over fin natur, og folkeliv samtidig.
Jeg er veldig glad for all den musikk som finnes, fuglekvitter og små melodier, artister som er umåtelig kreative i alle sjangre, pop, hardrock, country, you name it. Jeg er så glad for alle konsertene jeg har vært på, alle de fantastiske showene og opplevelsene, da spesielt de 15 showene med Madonna. Jeg setter umåtelig pris på Madonna, alt hun har gjort for så mange mennesker, ikke minst meg, veldig stolt over å ha slikt et genialt idol.
Jeg kommer ikke utenom sexen jeg har hatt, alle mannfolkene jeg har ligget med, at jeg er komfortabel med min seksualitet, at jeg synes det er gøy å bare se på mennesker, beskue på avstand, og alle de mer intime situasjonene. Jeg er glad for kosen og varmen, de følelser som har oppstått, og de absurde situasjonene jeg har befunnet meg. Jeg er glad for å enda få ereksjon og våkne med morgenbrød. Yupp, noen reagerer på at jeg skriver slikt som dette, men det er uansett noe jeg verdsetter særdeles mye.
Jeg er veldig glad for kule klær, shopping, og penger på konto. Jeg er utrolig glad for mangfoldet i mat, ikke bare hva jeg kan kjøpe og lage selv, men hva andre kreative matglade sjeler legger på bordet, alle restaurantbesøk og munnorgasmer jeg har hatt, og fremdeles vil oppleve. Til helga blir det Indisk i Tønsberg, det gleder jeg meg til.
Jeg er glad for evnen til å kunne glede meg til noe, og over noe, med andre og i det hele tatt. Jeg er glad for at i menneskehavet er det innimellom noen vanvittig gode og kule sjeler, som er uten fordommer og like nysgjerrige på ting som meg.
Jeg er glad for alle tingene som jeg liker å gjøre, som jeg er prisgitt muligheten. Lytte, se, høre, føle, gå, danse, klatre, male, elske, pule, onanere, kysse, lukte, klemme, røyke – ja, jeg er så absolutt glad for alt som er så godt at det er usunt hvis man får for mye, røyk, alkohol, sjokolade, marsipan – junkfood som chilli cheese tops, cheeseburgere, pizza, kebab og whatever. Masse deilige sauser og dip. Jeg er utrolig glad for osteproduksjonen i verden og at jeg smakte sushi for første gang.
Jeg er glad for stæsj, jeg elsker stæsj, armbånd, ringer, smykker, øredobber, alt som blinger og glitrer. Skoooo, jeg elsker sko!! Og boots!! Hellige kaninmåne, ullsokker og lester. Jeg blir også veldig glad av artige små søte figurer, små pingviner, kaniner, panda, mops, katter.. kan fortsette og fortsette. Jeg må nesten gi meg, for det er så mye å være glad for her i livet at om en prøver liste opp alt, så vil noe uansett bli utelatt og glemt, slik er det bare.
Jeg digger sugerør!!
Jeg avslutter med å si at jeg verdsetter stort, og gleder meg over de som ser hva jeg skriver nå, dere som skjønner at vi tar mye for gitt, og da prøver å verne om og ta vare på dette. Jeg er veldig glad for dere der ute som kjemper for vårt samfunn, kjemper for å ivareta ytringsfriheten, dere står opp for demokratiske samfunn og alt hva det innebærer.
Og heeeelt til sist vil jeg si at jeg er umåtelig glad for, noe som alle i det minste bør være fornøyd med, er friheten til å syte og klage innen folkeskikkens grenser, også tildels utenfor. Uten å risikere noen konsekvenser. Utover kanskje noen skjeve blikk og stygge kommentarer fra bitre folk. Vi er mennesker, og jeg er veldig glad for dét, og at jeg får være, og enda er meg.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#glede #blogg #bunnytrash #bunny
Fyrtårn av lys – i mørket.
I går, i mitt innlegg om kjærlighet, min kjærlighet til bloggen, så ble det skrevet en del, ting som ble tolket meget forskjellig, av forskjellige mennesker. Noen mennesker er veldig mørke inni seg, og ser da bare mørket. Det er rart hvordan vi mennesker er, for det er faktisk ikke til å komme unna, livet er både mørke og lys. Og derfra er det hvilken vei en velger å gå.
Å gå mot lyset er den eneste måten å forlate mørket bak seg. Det sier vel seg selv? I denne balansen av motstridende krefter kan noe ta lengre tid for noen, enn for andre, men det som betyr noe, er å gå i riktig retning. Søk renheten til det lysstyrken tilbyr for å finne godhet og omgi deg selv med positivitet. Til tross for vanskelighetene med regnværsdager, is og kulde, vend deg aldri bort fra det fyrtårnet av lys. Med andre ord, ingenting godt kommer fra negativitet eller dårlige handlinger, ettersom hat bare vil bringe hat.
Vær oppmerksom på miljøet rundt deg og vær til og med den andre setter sitt håp til. Hvis alt rundt virker mørkt, se igjen, kanskje nettopp du kan være, eller faktisk er, lyset.
Ha en lys og fin dag!
Bloggen har bursdag – min kjærlighet til bloggen!
Begynte å skrive daglig inne på et nettsted for homofile, «Gaysir», og da var konseptet som en dagbok å regne, og flere og flere begynte å følge med å kommentere. Så greide jeg å få hele profilen slettet, og support den gang kunne ikke gjenopprette profilen med tekstene mine, de var gått tapt. Jeg forhørte meg litt hist og her hos andre om hvor jeg burde skrive. Jeg ønsket fortsette, og jeg ønsket mer kontroll over tekstene, at jeg kunne skrive åpent om ting, uten at jeg hele tiden måtte holde meg innenfor et regelverk hvor jeg hele tiden måtte sjekke at jeg var «innafor».
Nå er det jo en gang slik at livet handlet den gang mye om å «finne meg selv», og det kom mye fram i hva jeg postet. Den gang handlet det derfor også mye om sex. Det var egentlig tabu å skrive så mye om homoseksualitet den gang, egentlig tabu å snakke om. I nordnorge, lille «byen» Harstad hvor jeg kommer fra, var «homo» det eneste jeg var etter jeg ble åpen om det. Intet annet. Jeg gikk fra «han narkisen» til «han homoen».
Det var som om homofile aldri hadde eksistert før. Da min daværende og jeg giftet oss, så hadde vi i lang tid lokale media etter oss, de ønsket intervju med det homofile paret som var de første til å gifte seg der oppe. Det gikk faktisk over et år før de ga seg. Jeg sa nei hele veien. Livet mitt hadde nettopp «restartet», jeg hadde mer enn nok, og det tok tid før jeg klarte være meg selv. Det gjør noe med en når en står i skolegården og noen roper homo ut av vinduene, når en kommer inne et sted og får beskjed at her kan du ikke være, du er jo homo. Å gå på toalettet på et av byens utesteder og «våkne» i sitt eget blod. Mye kjedelig. Men det ble bedre når en kunne heve hodet, huske hvem en er, og ta igjen.
For noen få år siden begynte folk å gå i pride-parade i Harstad. Haha.. det er noe som aldri kunne skjedd før millenniet den gang på midten og slutten av 90-tallet, da måtte en være på offensiven hele tiden. Hadde jeg ikke hatt den bagasjen jeg hadde fra før iht oppvekst, rus og det kriminelle nettverket jeg hadde vært en del av, så hadde jeg nok ikke håndtert det like bra. Det er noe positivt med alt, når man reflekterer over det.
Nylig var jeg innom en butikk her på Gulskogen kjøpesenter. Partyland heter butikken. Der hadde de slike figurer, bryllupskakefigurer. De hadde faktisk flere med to menn. Homofile bryllupskakemenn!! Det var første gang jeg har sett irl i en fysisk butikk faktisk. Den gang jeg giftet meg, så var det slik at når vi skulle fylle ut papirarbeidet, så stod der en rubrikk for mann, og en for kvinne. Vi måtte da fysisk selv sette strek over ordet ‘kvinne’ og skrive ‘mann’. Selv om det i flere år hadde vært lov for to av samme kjønn å gifte seg, lov om registrert partnerskap. Fordommene hang høyt, en skulle ikke slippe å kjenne på utenforskapet selv på bryllupsdagen sin liksom.
Anyways, nå skrev jeg meg bort. Tilbake til bloggen. Ei venninne anbefalte meg å kjøpe et eget bloggerdomene på en plattform. Så det gjorde jeg, og så var jeg igang igjen. En gang i året betalte jeg for domenet, inntil de gjorde noen endringer med betalingsmetoden og jeg faen ikke fikk til. Jeg styrte masse med det, men fikk det ikke til innen fristen, så da ble jeg sperret eller utestengt. Fikk ikke tilgang til min egen blogg. Det var slik jeg havnet på blogg.no.
Jeg har aldri benyttet bloggen til reklame, aldri hatt sponsorer eller forsøkt tjene penger på bloggen. Når en inngår slike avtaler så er det enda strengere for hva en kan skrive om. Og min misjon var å skrive om tema som var mer eller mindre tabu. Slik tenkte jeg at jeg fikk bearbeidet mine opplevelser i livet, bedrevet selvterapi ‘so to speak’ og kanskje nå ut til andre som satt med lignende erfaringer, opplevelser og hva det måtte være, og jeg kanskje kunne påvirke til at flere åpnet seg om bestemte temaer. Jeg skrev masse om overgrep, mishandling, vold, rus og rusmisbruk, homofili, sex og så videre. Jeg begrenset meg ikke, postet linker til homseporno og la inn lettkledde bilder av meg selv, og ganske på kanten innlegg. «Be yourself, be who you are, stay true to yourself». Folk ble rasende, haha, slik er det enda den dag i dag, folk blir provoserte.
Jeg var sen med å begynne bruke internett, diverse plattformer og sosiale media. Jeg begynte med tekstskriving og blogging egentlig før alt annet. Jeg så fort at nettvett var det lite av, hadde vel egentlig ikke noe nettvett selv, den gang. Det var jo bare tekster, ikke mennesker. Det tok sin tid før det virkelig gikk inn at det er ekte mennesker som sender og mottar de skrevne ord. At man faktisk provoserte, såret, skadet og på en måte ødela hverdagen for andre når en skrev til dem. Legg merke til ordvalget mitt «skrev til dem». For dette er viktig, når jeg skriver en blogg som «Bunny – rett fra levra» og DU ikke liker hva jeg skriver, så kan du enkelt bare drite i å klikke inn på denne bloggen. Det er straks noe annet når en oppsøker noen for å skrive dritt og stygge ting til dem, da er man bare rasshøl, ondsinnede insekter.
Det er også noe med at det skrevne ord mange ganger også, ikke blir mottatt og tolket som det var ment når en skrev det. Og selvsagt, den gang jeg begynte å skrive, så var det mye mobbing på nettet. Flere kampanjer dukket opp om å stoppe nettmobbing. Dette med å oppsøke andre for å skrive nedsettende ting og dritt til dem. Så mye for de kampanjene.. nå er det mer slik «når en stikker hodet frem, så må en tåle at noen går inn for hugg». Joda, delvis enig.. delvis.
Selv hadde jeg mye «tykkere hud» den gang, når det kom til netthets, mobbing og denslags. Like fort som noen skrev ting til meg som kunne være sårende, krenkende, graverende og whatever, så skrev jeg en tekst, så var det bearbeidet, det var over, det prellet av. I dag er det annerledes, gjennom pandemien og tiden vi har hatt etter, så opplever jeg personlig at netthets og mobbing har blitt mye verre, samtidig som jeg lar det gå mer innpå meg. Livet på planeten har jo alltid vært kampen om at folk skal kunne være seg selv når det kommer til noe man selv ikke kan styre eller kontrollere, altså slike ting som etnisitet, hvor en kommer fra, hudfarge, legning og hvem man elsker.
Kampen for å få andre til å akseptere annerledeshet har vokst hos meg. Nå får man hat for den minste ting. Det har fullstendig eskalert siste årene. Uansett hva man skriver så blir det et eller annet. Det er ille når en ikke kan si at den og den vaksinen har ikke jeg tatt, og den kommer jeg ikke til å ta, så blir man bombet med hat og de styggeste kommentarer, karakteristikker og anklager. Ingen brydde seg om slikt før, ingen hevet et øyebryn om noen skulle si at den eller den vaksinen har ikke jeg tatt. Man ble ikke vendt ryggen til og vennskap gikk ikke i oppløsning av den grunn.
Når man i dag ikke engang kan si at man skulle ønske kommunen brøytet fortauene her bedre, det er faktisk mennesker med nedsatt funksjonalitet som faktisk må gå for å komme seg til og fra her i samfunnet. Ikke alle kan kjøre bil. Å få beskjed om at man da bare kan gå og henge seg, eller at man skulle vært drept, da sier det litt om hvordan ting er blitt. Altså så gale er folk. For et års tid siden så kom det en kommentar her i bloggen hvor jeg ble anklaget for å ha seksuelt forgrepet meg på ei jente på Drammensbadet. Folk bruker nettet til å produsere og plante løgner for å ødelegge andre mennesker. Knuse og ødelegge med hat og hets. Jeg har forresten aldri mitt liv vært på Drammensbadet. Det finnes ikke et menneske på hele planeten som har sett meg der, så det så.
En person har forfulgt meg på bloggen i flere år, daglig i flere år fikk jeg stygge meldinger, natt og dag, om hvor grusom jeg er, hvor patetisk jeg er. Har omsider fått hacket en «plug-in» som hindrer vedkommede å kommentere i bloggen min nå, så da opererer vedkommende i andre kommentarfelt. Nå er bloggverdenen slik at når en «henger» her på blogg.no som jeg gjør, så er det et miljø av medbloggere og faste lesere. Alle har fått med seg at denne personen bedriver grusom harselering mot meg, at «stikkene» i deres kommentarfelt er til meg, ikke dem, men ingen bryr seg. Det er så vanlig med netthets og mobbing at ingen sier noe lengre. Svært få ihvertfall er det som bryr seg og forsøker gjøre noe med nettmobbing og denslags.
Det er også blitt slik at man ser ikke selv hva en selv bedriver. Det er som om folk tror det skal være slik. At man skal lyve, tråkke på og forsøke ødelegge hverdagen og livet for andre. Jeg leste i dag en som skrev at: hin aldri har hatt som mål å erte på seg folk, samtidig forstår hin ikke at folk har så liten toleranse for å motta den minste form for kritikk! Dette fra en person som har skrevet de mest graverende usannheter, løgner og fæle karakteristikker om andre. Men hin sier det jo selv, at hin skjønner ikke! Det sier jo alt, når voksne folk ikke selv skjønner hva de bedriver. Selv tror jeg også at noen ganger vil enkelte ikke skjønne, man liker «å erte». Liker å være ondskapsfull og slem, det er de mest riktige ordene, for man er hva man liker.
Siste årene som har gått har virkelig vært en berg- og dalbane når det kommer til blogging. Noen går virkelig langt for å fremstille konstruerte virkeligheter, offentlig ble jeg anklaget for trusler så ille at vedkommende ytret at hin skulle anmelde meg, det ble framlagt at vedkommende hadde kontakt med noen som kjenner meg, at hin vet alt om hvem jeg er og hva jeg er. Alt for å skape et narrativ om meg. Det ble så, i mine øyne, psykopatisk, at jeg gikk til politiet selv og anmeldte denne personen. Saken gikk til konfliktrådet og møtet varte et par timer. Det hele skulle vært filmet og publisert, kanskje det da hadde blitt slutt på noe som ikke er bra, for handler det ikke om meg, så er det noen andre, og det er veldig ødeleggende for den som blir utsatt og hengt ut på sådan vis.
I 2023 måtte jeg flere ganger legge bloggen vekk. Ta pauser, fordi det blir psykisk belastende etter alt. En blogger beskrev hvordan jeg skulle dø, det ble tatt som en drapstrussel og blogg support fjernet innlegget før jeg fikk kommentert. Vedkommede skriver mørke, dystre innlegg, og en bare skjønner at der er et farlig mørke hos den personen. En galskap som råder. Jeg har konkludert med meg selv at vedkommede skriver fra en institusjon eller et fengsel. Det er ikke en blogg å lese, innlegget om meg var vel muligens det mest leste blogginlegget fra den bloggen, litt over hundre sidevisninger. Likevel på tross av all galskapen her inne, så klarer ikke jeg legge bloggingen helt vekk, slik som for eksempel bloggeren Kokkejævel har gjort. Han også kjente det psykisk belastende å blogge, og ga seg derfor.
Jeg er for glad i å blogge, det er en del av meg, jeg har kjærlighet til blogging, og har noen hendelser bak meg hvor jeg vet jeg har gjort godt for noen mennesker. Jeg vet jeg har bidratt på den måten jeg ønsker. Jeg klarer nok ikke endre verden, ikke et lite samfunn engang, jeg får ikke omskrevet lovverk, men jeg vet at jeg har nådd ut til noen. Jeg har hatt, og har kontakt med flere som har slitt med ting, seg selv og andre som har kontaktet meg, takket rett og slett.
Når det kommer til nevnte Kokkejævel, så leste jeg nettopp et nytt angrep på han. Det var underlig lesing, i den ene setningen står det, som så mange ganger før, at vedkommende er ferdig med han. Og i noen andre setninger står det noen stygge anklager rettet mot han. Der har man det igjen, man ser ikke hva man selv bedriver på nett, enten det er blogg eller whatever. Hele tiden angrep for å slite på psyken til andre. Men det er som sagt så vanlig at folk bryr seg ikke, og du/jeg/vi/oss ser ikke selv hva vi driver med. Hvor skadelig det er. Hvor gale vi er! Ja, vi blir jo påvirket av hverandre her inne, ikke sant influensere?!
Folk ER gale på nettet. Noen burde vært innesperret på lukket avdeling slik jeg ser det! Så ja, jeg pauset bloggen flere ganger i 2023. Og jeg kommer nok til å ta et par korte pauser i 2024 også. Hente meg inn, ikke la meg påvirke FOR mye. Min psykiske helse er viktigere enn bloggen, men ikke misforstå, jeg har stor kjærlighet for bloggen. Kjærlighet for de jeg har møtt gjennom bloggen, de opplevelsene og erfaringene jeg har gjort på grunn av nettopp bloggen, reiser jeg har vært på som ikke hadde blitt uten bloggen. Det er bare at jeg er blitt mer og mer følelsesmenneske med alderen, jeg bryr meg. Jeg er ikke helt som de fleste andre, jeg sitter ikke her følelseskald og ignorerer hva som foregår. Jeg klarer ikke la ting fare uten gjøre noe forsøk på å nå frem for at stygge ting skal opphøre. Jeg bryr meg om andre, og jeg bryr meg om den urett som skjer, jeg sitter ikke her upåvirket.
Aldri har jeg blitt noen toppblogger, men suksess har jeg, for det har så absolutt vært en berikende reise. En berg- og dalbane jeg selv har vært årsaken til. Jeg har ALDRI fått drahjelp for at bloggen min skal nå ut, min suksess er bare meg. De ganger innleggene mine har gått viralt, så er det ikke fordi Sophie Elise, Kokkejævel eller Sraad har omtalt bloggen min. Og likevel er jeg den bloggeren som eksisterer på topplisten til blogg.no i dag som har oppnådd flest antall sidevisninger og lesere i løpet av et døgn. Og det har vært helt meg, uten å nevne noen kokker, kaniner eller rosabloggere i desperate forsøk for oppmerksomhet. De gangene dét har skjedd, at innlegg har tatt helt av, så har det vært bare Bunny, sjefskaninen himself, og dere lesere selvfølgelig!
Livet handler ikke om å finne seg selv, men heller om å skape seg selv, bli den man ønsker å være. En skaper litt og litt hver dag. Gratulerer med dagen bloggen!! Mucho love 
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#kjærlighet #blogg #bunnytrash #bunny