Som jeg fortalte i forrige innlegg så ble planene for helga totalt snudd på hodet da det ble slik at det ene etter det andre ble kansellert. Snuppen min og jeg måtte heller finne på noe annet, og jeg fortalte at fredag var vi i Tønsberg på dagtid. Det ble en fin tur, og vi spiste på et sted som heter La Pergola.
La Pergola er et italiensk sted, en restaurant som ligger ved bryggene i Tønsberg, og det er hva dette innlegget skal handle om. Dette var første gang vi spiste her, og da bruker jeg skrive om opplevelsen, bare sånn i tilfelle noen lesere skal til Tønsberg, så vet dere hva jeg mener om å besøke denne plassen.
Vi ble vist til bord ute, for denne dagen var det jo absolutt nydelig å sitte ute. En mannlig servitør kom til bordet vårt med menyene, og vi bestemte oss raskt for å spise pizza, da dette som nevnt, er et italiensk sted. Vi bestemte oss også like raskt for hvilke pizza vi ville ha. Så kom en kvinnelig servitør til bordet og spurte om vi ville bestille drikke. Vi bestilte hver vår Coca-Cola, og vips før vi visste ordet av det så var hun borte. Vi rakk ikke engang å si at vi kunne bestille mat samtidig da vi hadde bestemt oss. Jeg tenker de vil ha mersalg om de kommer med drikke lenge før mat. Vi snakker jo tross alt om Coca-Cola på bittesmå flasker til 62 kroner stykket. I varmen kunne det lett ha blitt at vi bestilte en til hver, men det gjorde vi ikke.
Drikken kom og vi fikk bestilt hver vår pizza. Snuppen min bestilte den med biff og champignon, jeg bestilte den med biff og gorgonzola. Det tok ikke lang tid før maten kom på bordet, og begge pizzaene både så gode ut, og smakte veldig godt. Biffstrimlene var helt nydelige, noe vi begge la veldig godt merke til. Bunnene var gode, og det var ellers mye smak. Disse koster 189 kroner stykket, og det er da rimeligste pizzaene vi har spist på bryggen i Tønsberg.
Dere kan selv sammenligne min anmeldelse her av Esmeralda Restaurant som også ligger på bryggen i Tønsberg og går for å være et mer populært sted enn La Pergola. Så personlig, ut fra god mat, grei nok service, og prisene på maten, så går jeg nok heller til La Pergola igjen om jeg vil ha pizza på bryggen. Lun atmosfære og sjarmerende beliggenhet. De serverer også grillretter, fiskeretter med mer. Etter fredagens opplevelse får stedet en sterk firer fra meg!
Eneste jeg vil legge til for jeg avslutter er at hvis dere skal spise pizza på La Pergola, så bare be om biffkniver med en gang, ikke noen vits å slite seg ut med de vanlige knivene der, kast dem heller på havet, haha..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Snuppen min og jeg gledet oss til helga. Vi hadde lagt planer med venner om en tur til Sverige via Sandefjord og Strømstad. Kose oss med buffet på båten og samtidig få handlet litt i taxfree og i Sverige. Det hadde virkelig kommet godt med, for i helga var det Elvefestival her i Drammen, yrende folkeliv og god stemning. Sverigeturen skulle foretas første halvdel av lørdagen, på kvelden var vi invitert til fest til ei dame vi kjenner som vi ble litt kjent med en gang på en reise i Afrika, så viste det seg at hun bor i området her.
Torsdag meldte han som skulle være sjåfør på sverigeturen at han var blitt syk, han kunne ikke dra til Sverige likevel. Nedtur siden ingen av oss andre hverken har førerkort eller bil. Snuppen min prøvde forhøre seg litt om det var andre som hadde lyst og mulighet. Det var det ikke. Han spurte til og med hun som skulle ha denne nevnte festen. Da svarte hun at hun hadde reist nordover, så det kunne hun ikke, og derfor ble festen hos henne avlyst også. Vi ble noe satt ut, for hadde vi ikke kontaktet henne, så hadde vi ikke fått vite at festen var avlyst. Da hadde vi reist til et tomt hus og stengte dører. Så jeg kommer ikke til å takke ja til noen invitasjon fra den kanten igjen, slike folk orker jeg ikke forholde meg til.
Tønsberg.
Så da var alt snudd på hodet. Plutselig hadde vi ingen planer for helga. Da måtte vi bare ta ting på sparket. Så tidlig fredag dro vi til Tønsberg. Det var nydelig vær, vi koste oss masse med å kikke litt rundt, shoppe litt, og så spiste vi pizza på La Pergola.
Lørdag formiddag var vi her i Drammen, vi dro ned til sentrum og kikket litt i boder og sånn på Bragernes Torg, så var vi en tur innom tivoliet på Bragernes Strand. Artig å se folk kose seg. Det sitter enda i meg den perioden hvor ingen kunne gjøre noe, alt var stengt, ingen festivaler, tivoli, konserter eller noe. Man kunne ikke besøke hverandre engang. Så det er deilig å bare nyte hvordan ting er nå, ikke ta det for gitt. Bare oppleve og ta ting til seg, en vet aldri hva som kommer rundt neste sving.
Drammen Elvefestival.
Så ble det ettermiddag og kveld, og vi var blitt invitert til rekeaften og kos til ei venninne som bare bor noen minutter gåavstand fra hvor vi bor. Helt genialt! Vi kom til ferdig dekket bord på balkongen hennes. Og det var skikkelig digg og bare sitte der i herlig lag og pelle reker, spise, med godt tilbehør til og iskalde Aperol Spritzer i glassene. Det ble høy musikk, dans, masse latter og moro. Mye snacks og både shots og diverse drinker utover kvelden.
Rundt midnatt dro vi ned sentrum. Timene der ble fordelt på to utesteder, begge steder med masse folk og høy partyfaktor. Vi møtte til og med han som skulle være sjåfør for sverigeturen, snuppen min hadde sagt at han hadde en følelse av at det ville skje, og han fikk rett. Så da vet man det, jeg tenker, ikke si at du skal gjøre noe du egentlig ikke har lyst til, for så å avlyse. Slikt er dårlig gjort. Var ikke mye syk der han var kan jeg si. Men da vet man det, og forholder oss ikke til den mannens ord flere ganger.
Rekeaften, Fjell, Drammen.
Avslutningsvis havnet vi på McDonalds faktisk, haha.. burgere og chilli cheese tops, så bil hjem. Og gårdagen, søndag, holdt ihvertfall jeg, stort sett, sofaen. Det er så digg å bare sløve på søndager, ta innover seg alle opplevelsene og inntrykkene som har vært gjennom uken og helgen. På tross av mennesker som ikke holder ord, folk man ikke kan forholde seg til, så ble alt bare moro likevel. En lærer om mennesker, reiser gjennom det hele og ser hvem man vil ha med seg videre på denne reisen. Og det er noe med å gjøre ting på sparket, da blir det ofte ekstra morsomt, og denne helga ble en del opplevelser og gode minner som jeg skal ta godt vare på. Tusen takk til alle involverte!
Og dere der ute.. hatt ei bra helg dere også? 🥰🐰
Snuppen min og meg – og Jahn Teigen nyter finværet i Tønsberg.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ja det skal stå «klar for sopping», ikke «klar for shopping». Shopping var snuppen min og jeg på i helga da vi tok oss en tur utenbys. Nå er det sopping det er snakk om, en forkortelse for sopp-plukking.
En leser anbefalte meg å gå til anskaffelse av Cappelens Soppbok. Da jeg fant en brukt utgave av boka på Finn.no, og attpåtil fikk prutet ned prisen, så gikk jeg raskt til innkjøp. Dessverre ble jeg litt skuffet over denne boken. Jeg er nybegynner når det kommer til sopp, så når alle bildene i boka er tegnet, så føler jeg at jeg kommer til kort. Altså, jeg greier ikke skille den ene typen kantarell fra den andre gjennom disse tegningene.
Men men.. jeg har skaffet meg denne boken, jeg har installert appen «sopp-kontroll», er medlem i en stor sopp-gruppe på FB, og jeg har sånn over halvveis en avtale med en medblogger faktisk, som har litt peiling på sopp, som har plukket og tilberedt en del sopp gjennom tiden. Det er bare litt over en uke siden, deromkring, at jeg så hun hadde vært og plukket flere varianter og laget seg et herlig måltid med sprøstekt sopp. Gjetter dere hvem?
Anyways, nå håper jeg bare hun finner en dag det passer så vi kan dra på tur sammen. Jeg skal uansett prøve meg denne uka med en tur opp Gjerpenkollen hoppanlegg og kikke litt der. For noen år siden var snuppen min og jeg og gikk tur der da vi møtte på en dame som plutselig bare kastet seg ned på bakken og var helt fra seg i ekstase. Jeg trodde det hadde klikket for kjerringa, men det var altså en stor klase kantareller hun hadde fått øye på…
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg fikk sinnet til å koke hos enkelte da jeg tidligere i dag publiserte innlegget om verdens yngste bestemor. Jeg tenker det sier seg selv at jeg ikke var tilstede (les:) da vesle Zi fødte sin datter, og jeg var heller ikke tilstede da hennes barnebarn ble født. Eneste jeg vet er at saken er skrevet om både i media og i litteraturverk. Om disse graviditetene er mulige eller ei, kan jeg ikke svare for, men.. her er en link til Ung.no. Folk må mene og tro hva de måtte ønske, det er opp til den enkelte. Dette endrer uansett ikke det faktum om antall tvangsekteskap i verden. Dette endrer ikke tema om kjønnsbasert vold. Dette endrer ikke det ekstreme antallet barnebruder i verden. Folk har en egen evne til å ikke oppfatte poenget. Eller har ikke vilje til å skjønne poenget. Det sier mer om den enkelte, enn det sier om meg.
Anyways, fra det ene til det andre. Jeg leste i dag at «muslimer i Norge bryr seg ikke om at bigami og polygami er forbudt. Flerkoneri blir vanligere og vanligere i det norsk-gambiske miljøet». Dette er ordene til gambiske «Josefina». Hun forteller at «enkelte som gifter seg med kone nummer to i utlandet også får barn med disse. Barna vil da bli norske statsborgere, ettersom en av foreldrene også er det».
Hva tenker og mener dere om dette? Er det sant, eller usant? Er det vanskelig å tro at systemet her til lands fungerer slik?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Når jeg forteller dette så er det meget sannsynlig at du vil bli sint eller trist, eller mest sannsynlig, begge deler samtidig. For det gjør noe med en når en får høre om at ei jente, en ung kvinne vil noen si, men likevel fremdeles et barn – faktisk ble bestemor i en alder av 17 år, og hvordan det skjedde.
Nei, det er ikke en skrivefeil. 17 år!! Ikke 70!!!
En kan spørre seg, hvordan kan en tenåring være besteforelder, og hvem og hva er ansvarlig for at det faktisk kunne skje?
Dette skjedde i byen Calabar i Nigeria. Den gang het byen Akwa Aktpa. En havneby som var svært populær for handel, import og eksport. Siden 1500-tallet hadde Calabar vært en travel internasjonal havneby som fraktet ut varer som palmeolje. Men det var ikke bare vanlige varer som mat og materielle ting som ble fraktet ut. Havnebyen var et mekka for eksport av afrikanske slaver på 1880-tallet.
Veldig mange av disse slavene tilhørte stedets «høvding», hvis navn var Akkiri. I sitt hjem holdt Akkiri en bakgård hvor han hadde sitt harem, et sted forbeholdt hans mange koner, konkubiner, fødekasser og slaver. Kall det hva du vil, grusomt var det. For her snakker vi ikke bare kvinner, men også tenåringsjenter og jentunger, altså små barn. Blant dem var 7 år gamle Zi som en natt ble hentet og dratt med seg av høvding Akkiri. Den natten skulle hun oppleve det jeg vil anta til da, var det mest smertefulle, i hennes korte liv.
Zi var bare åtte år og fire måneder gammel da hun fødte en jente i 1884. Hun fikk da dette barnet med deres leder på øya, en mann med makt, som folket hyllet, respekterte og applauderte. Hans ord var lov, hans handlinger ble beundret.
Ifølge historien (les Lyall Archibalds bok fra 1936, The Future of Taboo in These Islands) så skjønte ikke vesle Zi hva som skjedde med henne, hva som skjedde med kroppen hennes, at hun faktisk bar fram et barn. Hun skjønte ikke hvorfor hun hadde alle smertene, og hvorfor hun ikke fikk hjelp for å være syk. Noen kvinner forklarte, men det var vanskelig for et så lite barn å skjønne. Så kom natten for fødselen, og hvem vet hva denne vesle jenta opplevde verst, natten hun ble gravid, eller natten hun fødte et barn?!
Kan noen begripe hvordan det føles for ei jente på 8 år og 4 måneder å føde et barn? Personlig synes jeg det er ganske ubegripelig at både Zi og babyen overlevde fødselen.
Barndommen ble stjålet fra Zi. I en alder hvor hun skulle leke med andre barn, lære ting, le og ikke tenke på bekymringer, som faktisk burde være forbeholdt de voksnes verden, så måtte hun istedet, oppdra et barn. Dette mens denne ekle mannen, deres høvding og leder Akkiri gjorde dette samme, om og om igjen, mot andre kvinner og jentebarn.
Så da vesle Zi sin datter var nesten 8 år skjedde det samme igjen. Høvding Akkiri kom om natten og hentet jentebarnet, Zi’s datter. Høvdingen voldtok så sin egen datter, som også ble gravid, og den jenta igjen fødte en datter da hun var bare 8 år og 6 måneder. Historien gjentok seg på grusomt vis..
Ingen her som leser kan vel forestille seg den smerten for Zi, som selv hadde gått gjennom å bli voldtatt da hun var 7 år, deretter for så å føde et barn da hun var litt passert 8 år, for så å oppleve at denne samme ekle mannen kom og hentet datteren hennes, voldtok henne, fikk henne gravid, og deretter måtte gjennomgå å føde. Ærlig talt, på dette punktet når jeg nå skriver dette er jeg oppriktig kvalm..
Skulle det være noe trøst at Zi’s datter hadde sin mor som hadde gjennomgått det samme, til å hjelpe henne? Muligens…
En kan gjerne ønske at denne historien ikke er sann, men det er den. Historien om Zi og hennes datter er ført i bøkene og omtalt i mange medier. Historien om hva som skjedde i Nigeria, og historien om verdens yngste bestemor, 17 år gamle «Mum-Zi».
Mange finner absurd nok denne historien sjokkerende, at det er et unikt engangstilfelle eller noe. At det var slik det var i den tid, på et slikt sted. Man prøver rasjonalisere og bortforklare. Men dessverre, slik er det ikke. Det er hverken unikt eller sjokkerende. Dette er ganske vanlig, ikke bare den gang, men enda den dag i dag. Og det er når jeg sier dette at noen vil slutte å lese dette innlegget, og at andre har bestemt seg for å fortrenge hele innlegget etter å ha lest. Mange tåler ikke sannheten, men den må opplyses om for å kunne gjøres noe med. Den som vender det andre kinnet til, bryr seg egentlig ikke..
Du er med videre? Flott!!
Slik ukultur og grusomme handlinger gjennomføres av hundretalls millioner mennesker over hele verden i dag. Kvinner og jentebarn som blir tatt for å være eiendeler, mindre verdt, mishandlet og voldtatt. Som et slags rituale, en tradisjon, indoktrinert ukultur fra en farlig ideologi som i dag omtales som en religion. Nå begynner dere skjønne?
En fersk rapport fra ‘Girls Not Brides’ har avslørt at globalt er mer enn 700 millioner kvinner som lever i dag gift som barn og 17 prosent av dem, eller 125 millioner, bor i Afrika.
I følge rapporten har Nigeria det høyeste antallet barnebruder, med tre av fire jenter gift før de er 18.
I Nigeria er det så ille at hele tre av fire jenter tvangsgiftes som barn, og det er forventet at det vil være gjennomgått 29 millioner tvangsekteskap med barnebruder innen 2050.
Vi snakker om kjønnsbasert vold, dette eksisterer særdeles ved gjennomgåtte barneekteskap, en ukultur som nekter barn retten til å være barn og tar fra dem mulighetene til utdanning og et bedre liv. Det utsetter dem også for særdeles høy risiko for vold fra sine vanligvis eldre islamske ektemenn.
Hvorfor fortsetter og fortsetter dette, hvorfor bres dette utover hele verden, også i våre vestlige samfunn her hos oss? Tenk litt på dette når dere kritiserer mennesker for ønsket om å stanse ikke-vestlig ukultur og islamiseringen som pågår. I Nigeria er 54 prosent av en befolkning på 100 millioner, muslimer. Bare litt over halvparten? Nei, for enda mer utbredt er sharia, islamsk lov som tillater barnebruder og voldtekter av dem. Et lovverk som påbyr henging og steining av homofile. En lovverk som ikke forbyr kjønnslemleste av hverken små jente- eller guttebarn. En ideologi som bygges og blir større hver dag, for husk at islams profet, Muhammed tok sin brud Aisha da hun var 6 år, og penetrerte henne da hun var omtrent like gammel som vesle Zi og hennes datter!!
Og i koranen står det at å være muslim innebærer at en mann skal søke å bli som deres store profet, Allahs sendebud, Muhammed. En skal underkaste seg og gjøre som Muhammed gjorde. Det er kjærlighet det!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Onsdag morgen, eller tidlig på formiddagen dro jeg ned til sentrum. Der var jeg innom lokalene hvor en kunne forhåndsstemme. Et rosa papir i sin boks, og et lyseblått papir i sin boks, så var dét gjordt, jeg har stemt, og forbeholdt meg retten til å fortsette klage på all den elendige politikk som føres her til lands.
Så snudde dagen og jeg befant meg på klinikk. Først inntok jeg to paralgin forte, så ble jeg liggende en stund. Så fikk jeg tre sprøyter injisert. Nå snakker jeg ikke om sprøytespisser som føres forsiktig inn under huden og inn i en blodåre for å tappe litt blod, altså ta en blodprøve. Blodprøver har jeg tatt så mange av i mitt liv, og må vel fortsette med totusen blodprøver til før jeg ender opp i min grav, så det gidder jeg aldri skrive om engang her på bloggen. Nei, jeg snakker om lange tykke sprøytespisser hvor du kjenner at disse føres langt inn i kjøttet og, sprøyten vris på, og det gjør vondt i marg og bein.
Det kan hende det var flere sprøyter, injiseringer, enn bare tre. Men det var tre jeg kjente, følte og husker. En stund etterpå ble det ytterligere to Paralgin forte til. Med det hadde jeg inntatt dobbel dose enn anbefalt av legen på resepten min.
Mitt siste innlegg her på bloggen ble postet dagen før, tirsdag ettermiddag/tidlig kveld klokken 18:58. Innlegget heter «Vinn, vinn, vinn!», og det kan dere lese ved å klikke på gitte link! Nå er jeg innom her for første gang siden da, sier hei, og ønsker dere en riktig fin søndag. Takk for titten 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Leste innlegg hos Vibbedille i dag, ja dere vet hun «gærne tanta» som har en blogg smekkfull av morsomme hobbyting og tang, strikking og hva det måtte være. For tiden lager hun markører, slike små artige figurer som man bruker til strikketøy. Disse figurene er jo da en morsom greie, små artige hjemmelagede figurer, istedet for å bruke for eksempel en tråd og en binders. Og det er det visst innimellom noen som må påpeke, noen ganger med lange avhandlinger om hvor unyttig og bortkastet det er å lage disse figurene som Vibbedille sitter og bruker tiden sin på..
Vibbedilles innlegg, og en del andre innlegg og kommentarer de siste dagene har igjen fått meg til å tenke mye om diverse ting. I går var det mye hist og her, på blogg og ellers, innlegg og kommentarer om viktigheten av god psykisk helse og hvor viktig det er å ta vare på den og pleie den. Hvordan god fysisk helse og psykisk helse henger sammen. Hvordan det å komme seg ut i frisk luft, være i bevegelse, aktivisere seg og trene kan gi gode helsegevinster. De aller fleste er enige her. Og ja det er så viktig å ha fokus på dette. Når vi kommer til oktober skal dere se, da vil det florere av innlegg om psykisk helse, og alle skal fronte saken, for dét er nemlig det politiske korrekte.
Verdensdagen for psykisk helse blir årlig markert over hele verden den 10. oktober. I Norge markeres dagen i perioden medio september til medio oktober, og det er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse. Men hvordan er det ellers da, når noen får seg til å kommentere til noen som har sunne hobbyer at man kaster bort tiden sin, og at det man gjør er unyttig? Ja, da har man ikke nådd ut til folk med opplysningskampanjene vedrørende psykisk helse.
Når det skrives innlegg på blogg og ellers, og man nikker og samtykker og deler innlegg om viktigheten av å ivareta egen og andres psykiske helse. Når en lager seg profilbilde på FB med logoen til verdensdagen for psykisk helse, så er det helt utrolig mange som ikke tenker videre over hva dette handler om, de bare vil vise at de fronter de rette tingene. Godhetsposører! For meg gir det ingen mening å fronte ting man ikke bryr seg om, ikke har forståelsen av, eller innhenter seg kunnskap om.
Hobbyer som dette, enten du strikker, lager maskemarkører, tegner, maler, hekler er sunne hobbyer som bidrar til god psykisk helse. Dette nesten på lik linje som mosjon og fysisk aktivitet. Å da rakke ned på at noen har slike hobbyer kan bidra til dårligere psykisk helse. En risikerer å demotivere og ta gleden fra andre – akkurat motsatt av hva alle fronter i oktober når de deler at de støtter verdensdagen for psykisk helse.
Det er som om folk ikke er mer enn de utgir seg for å være! Ikke annet en godhetsposører som avslører seg selv. Hva med å legge litt sjel i disse tingene en visstnok fronter? Vibbedille er dritflink å lage ting og tang, det gjør henne glad, og disse tingene gjør mange andre glad. Det inspirerer og motiverer folk til å gjøre hva de liker. Disse tingene hun lager selger hun ofte i bloggen og på messer, og slik kan hun kjøpe nye materialer og fortsette hobbyen, pleie egen psykisk helse, gjøre hva som gleder en selv, og så glede, påvirke og inspirere andre. Det er en forbannet god sirkel, så fuck folk som prøver ødelegge denne sirkelen! Tenk dere om!!
Jeg har en utfordring til dere som leser dette innlegget. En utfordring til dere som skriver, poster og deler innlegg om verdensdagen for psykisk helse. Dere som liksom fronter god psykisk helse. Dagene går fort nå, og snart skal jeg være, som jeg er hvert år, med på Bruløpet i Drammen. Dette er et årlig arrangement i Drammen for å markere denne nevnte dagen. Da går eller løper vi mellom bruene i Drammen, der målet er å gi deltakerne en sosial opplevelsesdag. Ikke noe stress, en kan gjennomføre «løpet» helt i eget tempo.
Bruløpet er ikke bare et løp. Det er en hel dag med foredrag, konserter og opplevelser. En slags messe der folk stiller ut malerier de har laget. Jeg har hatt utstilling der to år på rad. Blir ikke i år. Men anyways, der er også boder hvor det selges ting og tang som folk har laget selv, slik Vibbedille gjør. I fjor så jeg noen kule strikkede kaniner, de var så utrolig flotte og bra laget. Tenk mestringsfølelsen, gleden over å gjøre ting en er flink til, eller bare det å lage noe å se at man blir flinkere. Det bygger en opp som menneske, da snakker vi om noe som betyr noe for den psykiske helsen.
En annen ting, det å være på Bruløpet, oppleve medmenneskeligheten. Når en sitter der og utstiller bildene sine, eller prøver selge de små bamsene en har heklet. Det beste er jo å være på et sted der folk bryr seg og forteller en hvor flink en er som står på, hvor kul bamsene er og så videre. For den biten er folk jaggu ikke flink til. Det å bli oppmuntret, det å bli sett på en respektfull og god måte!
Det er noe besynderlig over at folk poster logoen til verdensdagen for psykisk helse på sosiale media, på egne profilbilder i oktober, mens de i august og november faktisk får seg til å tråkke på andres små gleder i livet og deres psykiske helse. Jeg kan godt på min egen plattform, eller i en samtale med ei venninne si at jeg likte ikke det bildet, den bloggen, den figuren hun har laget, men jeg oppsøker ikke vedkommende for å si det. Jeg ringer ikke til noen, sender melding for å fortelle at genseren hun strikket ikke er fin, den er unyttig og bortkastet tid. Da handler det ikke om en meningsytring lengre, da er man bare slem og bryr seg lite om å bygge andres psykiske helsetilstand.
Så tilbake til utfordringen til dere som leser. Vil dere være med meg å markere verdensdagen for psykisk helse? Vil dere komme og delta i Bruløpet sammen med meg onsdag 18. oktober? Da går/løper vi sammen. Ser på utstillingene og hva ting og tang folk som deg og meg, folk med utfordringer har laget og fått til. Høre på foredrag om psykisk helse, spise boller og drikke brus og kaffe. Være med på loddtrekning for alle deltakerne. Eventuelt delta på «After-run» på Fontenehuset, hvor det serveres kruttsterk hjemmelaget tomatsuppe til alle Bruløp-deltakerne.
Dere velger selv. Her er ingenting å tape, men mye å vinne. Alle som stiller heier jeg på!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har alltid likt noe varmt rundt mine utstående kroppsdeler. Det er en ærlig sak. Jeg kommer fra det kalde nord, og jeg vet hvor viktig det er å holde seg varm. Deilig er det også! Det er nærmest som en fetish blitt, disse små plaggene som varmer, og som kan se riktig kule ut også! Bildet over er kun for illustrasjon, men kunne gjerne hatt et par slike med lilla eller rosa istedet for grått.
Helt på starten av året i fjor fikk jeg disse PåskeBunny-sokkene på bildet over fra medblogger Strikkekjerring. Forbeholdt bruk i påsken selvfølgelig. Dere ser de artige bunnyene? Litt store ullsokker, men da det var en overraskelse så var det ikke så lett å vite størrelse. De passer, de holder seg oppe, en vask til så har de nok perfekt passform. Uansett, veldig fin gave å få!!
Disse svarte og lilla ullsokkene med trekkspill strikket også Strikkekjerring til meg, ganske nøyaktig et år etter påskesokkene. Dette etter en utfordring jeg hadde om å strikke «trekkspill-lester». Dama er effektiv og var den første som landet utfordringen. De små bunny-ansiktene var egentlig andre motiver, men hun endret mønsteret for å passe til meg, og strikket i svart og lilla etter mitt ønske. Jeg elsker disse!!
De neste her er det medblogger Vibbedille som har strikket. Hun hadde også tatt utfordringen om å strikke meg «trekkspill-lester», men hun sa ikke et ord om det, og i posten kom plutselig tidenes gave. Der var så mye flott i den gaven at jeg satt her og var rørt i flere dager. Jeg er enda ikke kommet helt over den pakken. Glemmes aldri! Uansett, hun hadde strikket disse, sammensatt i farger hun visste var «mine». Disse ullsokkene så helt enorme ut i størrelse da jeg først så dem, men de passer helt perfekt. Hun har strikket på en måte hvor ullsokkene går innover på toppen, og holdes derfor oppe hele tiden, samt at trekkspillet sitter veldig godt inntil leggene. Det er nesten som om hun har strikket dem rett på beina mine. Disse har jeg brukt masse!
Disse er helt rå!! Bloggløse Verdande tok også utfordringen om å strikke «trekkspill-lester». Hun sendte meg forslag til oppskrift, og der var det bilder hvor det var brukt forskjellige farger, og da så jeg disse og tenkte bare WOW! Da jeg sa det til Verdande var hun ikke nådigere enn at hun faktisk bestilte alle disse fargene og strikket dem til meg, og sendte dem som gave. Bruker dem bare til sjeldne anledninger, for disse må bevares, her ligger det mye jobb og kjærlighet, samt at disse er merket med logo.
Hvor jeg vil med dette innlegget? Som dere ser på bildet over, så er det mye kult! Og jeg har helt dilla på sokker, ullsokker. Nå er høsten i anmarsj og winter is coming. Jeg ønsker meg flere par med kule sokker. Nå er det ikke slik at jeg får ullsokker i julegave hos besteforeldre og sådan lengre. Alle er borte nå. Vi er snuppen min og meg, ingen flere. Han kan ikke strikke uansett hvor mye han hadde ønsket, haha.. og jeg kommer IKKE til å strikke. Så min greie er å ønske meg hos dere flinke folk der ute, medbloggere og blogglesere. Jeg kan betale jeg, men det er også begrenset. Jeg kan heller love en deal hvor jeg betaler litt og har «sokkeblogg»-innlegg i tillegg, haha.. der jeg viser frem hva du har laget, med bilder, tekst og tags.. er også åpen for forslag.. og i tillegg, min takknemlighet for all tid selvsagt!
Disse på bildene over her så jeg nylig hos Vibbedille, i et gammelt innlegg. Jeg likte veldig godt den kanten i rosa eller lilla. At selve sokken er grå får være så som så, jeg foretrekker svart. Men noe annet kult, disse er tovet/tovede, og det er skikkelig digg å ha på beina. Ønsker meg slike: «Norsk strikkeoppskrift». Men then again, det er så masse stilige sokker, mønstre og ideer der ute. Så.. hvis folk der ute liker å glede en bunny, så sitter det en bunny her klar til å gledes 😜🐰
💜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da sa Thomas, «Jeg er kjapp som bare det, jeg kaster pengene på gulvet, så bøyer du deg ned og plukker dem opp, og innen det er gjort, da skal jeg være ferdig»…
Hun tenkte langt og lenge på det. Hun måtte først sjekke det med kjæresten sin om det var greit…
Hun ringte så til kjæresten, som sa: «Be iallefall om 2000 kroner, og plukk dem opp så fort som pokker at han ikke rekker å få frem utstyret sitt engang!».
Thomas aksepterte det, og godtok beløpet på 2000 kroner.
En halvtime gikk, og kjæresten til jenta ventet utålmodig i spenning på at hun skulle ringe tilbake..
Etter 50 minutter mistet han tålmodigheten fullstendig, så han valgte da å ringe til henne og spurte henne da om hva som har skjedd…….
Hun svarte: «Tror du ikke at jævelen betalte med mynter!».
🙈🤣🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Overskriften er ment å provosere, men den gjenspeiler ikke min holdning, det er ikke en mening jeg har at tykke folk er dumme. Jeg har selv vært tykk, og jeg ble ikke noe smartere av å slanke meg, selv om jeg må innrømme at det var dumt av meg den perioden i livet jeg hadde unnskyldninger for enhver aktivitet og tiltak for å slippe unna og gjøre noe med helsa. Men den tankegangen kostet meg, overvekt holdt på å ta livet av meg, bokstavelig talt. Så startet kampen for å redusere vekten, gjøre noe med helsen. Og det er jo ren logikk at jo lenger en har latt det skure og gå, jo lengre var veien for å gjenvinne god helse.
En lang diskusjon i en temagruppe på Facebook, et par bloggere med overskrifter som hinter om at dette er dagens tema og så videre inspirerte meg. Så istedet for å stikke hånden i noe vepsebol, så skriver jeg heller et eget innlegg, så kan insektene bare surre i vei og forsøke stikke, skade og såre meg for å inneha andre meninger enn dem. Hvis det er hva de ønsker bruke sitt liv og sin energi på.
Det er ren logikk at god fysisk helse og god psykisk helse henger sammen. Når det kommer til kroppsvekt er det også ren logikk at dette har med inntak av kalorier målt opp mot aktivitet. Mennesker som spiser det samme og beveger seg like mye med helt samme aktivitet med og intensitet forbrenner omtrent like mye, og får veldig like resultater. Forskjellen er bare at ingen beveger seg likt, og ingen har samme utgangspunkt. For at noen skal få helt likt resultat, må de ha samme høyde, samme vekt et cetera. Så en som er større vil nok redusere vekten mer enn en som er liten, hvis man utfører nøyaktig samme aktiviteter. Så har man dette med metabolisme, metabolske forstyrrelser og gener selvfølgelig. Men uansett, resultatene uteblir ikke ved endringer av kosthold og bevegelse (aktivitet).
Det jeg har bitt meg merke i nevnte diskusjon er hvordan enkelte ser ut til å ville bortforklare enhver handling som innebærer å gjøre noe med helsen og kroppsvekten sin. De har vondter her og der, ødelagt kne og bla bla bla. Får liksom ikke til å gå, løpe, trene, aktivisere seg eller besøke treningsstudio.
Det er rart hvordan folk ensidig setter trim, mosjon og trening sammen med kun det å bruke beina. Jeg kjenner folk som ikke har bein, altså ingen kropp fra livet og ned. Jeg vokste opp sammen med denne dama. Da blir det rart å høre at andre ikke kan aktivisere seg fordi dem har vondt i et kne eller en tå. Aktivitet er bevegelse. Bevegelse forbrenner kalorier.
Det finnes også hjelpemidler. En kan sitte i sofaen og løfte vekter, haha.. det er faktisk mulig. Fetteren min i rullestol, lam fra livet og ned er en slank mann. Der er mange slike hjelpemidler, jeg vet ikke hva alt heter, men der er slike klemmedingser, med fjærer som gir motstand, som en presser sammen. Hva hvis du har ei feit eventyrbok i hjemmet. Til eksempel bibelen, koranen eller Ringenes herre. Løft den opp over hodet 20 ganger dagen denne uka, og 30 ganger dagen i neste uka. Ikke fortell meg at det gjør at det øker smerte i tå eller kne. Tøv!
Om en sliter med å gå turer, så har en til eksempel gåstaver. Da får en overkroppen i gang, og en får en ekstra økt for både styrke og kondisjon. Ergo, en brenner også flere kalorier. En person som går tur og beveger armene forbrenner flere kalorier enn en som har armene rett ned og vagger bortover gata som en forvillet pingvin. På fjellturer, eller slike berømte «toppturer» hvor det er mye opp og ned, er gåstaver spesielt fint å ta med. Å gå nedover i ulendt terreng er noe av det mest belastende du kan gjøre for knærne og de trenger all den hjelpen de kan få for å vare lengst mulig. Slike turstaver er dyre, men en engangsinvestering. Hva koster ostepop og rødvin i lengden?
Jeg orker ikke skrive særlig om kosthold og riktig mat og riktige mengder. Spis mer hvit fisk og grønnsaker, og mindre ostpop og hamburgere. Kroppen har faktisk godt av å faste en dag innimellom også, de fleste av oss mennesker overspiser. La heller en dag i uka være sånn ekstra kosedag. Whatever.. det som er mest besynderlig er hvordan folk finner unnskyldninger for alt. Er man ikke litt dumme da? Late? Trening og aktivitet er jo så mangt. Så litt velfortjent er det jo når noen kommenterer latskap og dumhet. Så da definerer det en jo litt som person, ikke i sin helhet, men litt. Ikke??!! Men hvis en er fornøyd med å være tykk, overvektig eller whatever.. da blir en vel ikke lettkrenka av at noen kommenterer det, en trenger vel ikke forsvare det da vel? En trenger vel ikke da bli bitter, sur eller sint? Da kan en vel heller bare le da?!! I de fleste tilfeller, de fleste, er fedme et folkehelseproblem pga dumhet og latskap!
Nå er det vel noen som vil spidde meg og grille meg på bålet. Helt sikkert godt med helgrillet Bunny med chillibernaise og søtpotetmos til. Men er det ikke noe i det jeg sier? Hvorfor bli fornærmet, krenket eller sint om noe du trives med. Hvis du trives med fedme og dårlig helse så er jo saken grei, kan ikke bli sur på andre for at du ikke gidder å finne den beste måten for deg å faktisk gjøre noe med ditt «folkehelseproblem». Der det er vilje, der er det en løsning.
Til info, så er SORFO også kommet på plass: SORFO er et selvhjelp- og ressurssenter for overvektige, et helhetlig, banebrytende konsept for å håndtere fedmeepidemien på en ny måte. Visjonen er å samle tverrfaglig kompetanse, forskning, samt et bredt spekter av tilbud for fedmerammede som ønsker å gå ned i vekt. Fedme er for mange en kompleks og sammensatt lidelse, som kan ha mange, ulike underliggende årsaker, og det kan være tungt og vanskelig å ta kampen mot kiloene alene. På et SORFO-senter vil de som lider av fedme, BMI over 30, få en åpen og gratis møteplass hvor de kan møte andre som opplever ligende problematikk. Målet vil være at brukerne skal få et lettere, sunnere liv og gode livsstilsendringer gjennom blant annet motivasjon, kunnskap, støtte, veiledning og langtidsoppfølging.
Men igjen, hvis du trives med fedme og dårlig helse så er jo saken grei, kan ikke bli sur på andre for at du ikke gidder å finne den beste måten for deg å faktisk gjøre noe med ditt «folkehelseproblem»? Hvis det slik at en blir sur, fornærmet og sint. Er det fordi en har dårlig helse? Dårlig psykisk helse?
Det er bevist at overvektige som reduserer kroppsvekten begynner å merke endringer i psyken allerede når en har redusert vekta med 10 prosent. Til eksempel, en person som veier hundre kilo og reduserer 10 kilo, vil meget sannsynlig begynne merke helsegevinst fysisk og psykisk. Lettere til beins, eller til sinns. Gladere, ler mer, mer lysten til å gjøre ting, økt energinivå. Mindre sur og grinete. Tror faktisk hjernen fungerer bedre!
Drit i forskning og forskere hvis du sitter med inntrykk av at de motsier hverandre, da er det jo bare pick and choose og en kommer ingen vei, ta heller og se deg rundt. Sjekk ut folk du kjenner. Jeg ser på blogg til eksempel. Disse som går turer i nærområdene, noen går i byen, noen på stranda, noen i skogen, noen er på treningsstudio, det skrives om toppturer og jærstrendene, bøkeskogen, finneskogen, turer langs elva og i det hele tatt. Disse knipser masse bilder og deler. Det er jo helt tydelig at disse har mye glede med dette, og sitter igjen med masse helsegevinst. Fysisk og psykisk. Så har man disse bortforklarerne, disse med såkalte masse vondter i tå og sjel som må omtales titt og stadig, som bemerker andres glede og må tråkke litt på dem, si imot, sverte litt, banne litt, være litt sinte og bitre. De som tydelig har en dårlig mental helse.. Altså dette er mitt inntrykk da, personlige meninger utfra hva jeg ser, mens de som faktisk gjør noe, de som bruker hodet og styrer viljen, virker virkelig til å ha en bedre helse.
I en (av forskjellige grunner) grå hverdag er nok det verste å finne motivasjon. Motivasjonen er vel det verste tiltaket. Men alt ligger i hodet. Det er hodet som styrer både latskap og dumhet, visdom og klokhet. Det er i hodet viljen er, og da blir det jo ens eget valg, så da er det bare å velge: glad, energisk, sur, bitter, lat, dum, vis, sjalu, klok, munter, furten, sprudlende, grinete, lat, aktiv, sendrektig, slank, tykk…
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
