Dette er hver bidige dag, hele tiden, fra den gang en tidlig dag i juni 2020 da en annen blogger «oppdaget» meg fordi jeg plutselig inntok førsteplassen på blogg.no, jeg toppet topplisten med tall som var helt hinsides og dobler hva samtlige på topplisten i dag har tilsammen på et døgn, faktisk. Så bra!! Mine sterke meninger ble hørt, jeg skrev rett fra levra akkurat der og da. Fra den dag har det bare blitt verre og verre.. den bloggeren skrev at jeg var grums som måtte fjernes herfra. Karakteristikkene har haglet..
Og dumme meg klarer ikke holde kjeft. Behovet for å slenge tilbake, forsvare meg, jeg har aldri klart la være. Jeg klarer det ikke! Har prøvd og prøvd! Nyttesløst! Og med det har jeg, jeg SER DET SELV, blitt styggere og styggere i min egen adferd. Kommer med stikk og ytringer rettet mot personer som egentlig ikke fortjener det. Nylig raste jeg løs på Tom (Tomsmatprat)! Helt ufortjent fikk han skyllebøtte fra meg. Jeg beklager Tom, det var fullstendig «overkill».
Konseptet med å omtale bloggere, vedkommede har dette som daglig fast konsept, å rasere hverdagen til enkelte her inne, med støtte fra småbloggerne som koser seg med overskrifter som «det blåser på toppen», det er så stygt. Jeg har ærlig talt gått fra å mislike vedkommende, til å faktisk hate. Det er grusomt å hate noen. Spesielt når en kjenner dette hatet hver dag. Når det begynner tære kraftig psykisk og en selv blir så påvirket at en utviser samme adferd selv. Slenger dritt hit og dit. Når det blir så naturlig at en ikke ser selv lengre at en kaster stein i glasshus og synker ned på samme nivå.
Heldig er jeg, jeg har sett dette. Jeg ser det. Jeg er helt på bunnen nå hva småligheter angår. Jeg er så dritt, jeg er så avskyelig, dette må stoppe. Jeg har bedt om nåde, på så mange måter jeg overhodet kan, slutt å send meldinger til meg, slutt og skriv slike innlegg om meg, slutt få meg til å mislike, slutt gjør meg vondt, slutt få meg til å bli en hater selv. De kaller meg en ond hater hver dag, beskriver meg som den grusomste, og nå er jeg faktisk blitt slik. Den personen jeg ikke ønsker å være. Den verste av oss alle. Eller de to er verre, faktisk!! Men jeg hater meg selv nå. Jeg er der hvor jeg skjønner hvordan man blir så stygg mot andre, det er fordi man hater seg selv mest. Ingen hater meg mer enn jeg selv gjør akkurat nå!!
Jeg leste nylig et sted, noen som mente at det er absurd at Bjørnar Moxnes får sykemelding og sykepenger for å ha begått tyveri. Hvorpå en annen svarer at sykemeldingen kanskje var for å slippe å måtte møte omverdenen etter å ha gjort noe dumt. Noen dager ro for å senke skuldrene og tenke klart, slik at man ikke gjør noe overilt. Kanskje Moxnes hater seg selv nå, man blir syk av å hate seg selv. Håper han ikke gjør noe overilt.
Jeg kan ikke sykemelde meg. Det toget er gått. Jeg er sykemeldt full tid. Aldri har jeg offentliggjort på blogg hvorfor, men slik er det. Jeg har hatt bloggen. Den betyr veldig mye for meg. Her kan jeg nå ikke skrive om en blomst engang uten å få hat fra disse to (som egentlig er én, de går som hånd i hanske, bestiser, de er én). Det er greit nok, jeg skal ikke bale så mye om hvor mye skyld jeg mener de har. Men jeg kan ikke sitte her som bloggere før meg og slite psykisk i flere år på grunn av dette. Så ja, det har vært de før meg som har ekskludert seg fra blogglisten og takket for seg på blogg, og det viser seg at den psykiske belastningen de ble utsatt for sliter de med enda den dag i dag, et og to år etter.
Disse to bestisene, bloggeren og insektet bare ler det bort, hahaha, og fortsetter med noen andre. De mener seg i sin fulle rett. De ER i sin fulle rett!! Ikke noe jeg kan gjøre med det. Men jeg må gjøre noe med meg, jeg må finne en måte og snu. Jeg er på bunnen nå, nesten der disse er. Jeg er så ekkel, avskyelig, hatefull. Så grusomt slem mot andre at jeg skjønner at enhver unngår meg. At noen klikker innom bloggen min i det hele tatt, og at den faktisk ligger som topp 3 kan jeg ikke begripe. Men det er vel i hovedsak disse to som står for det. Om jeg redigerer en skrivefeil, en setning som kan misforstås, så får de det med seg. Så hvor mange ganger daglig de klikker inn på mine innlegg, det er ikke få!
Ja, nå skriver jeg i sirkel her. De vil jeg skal hate meg selv, og de ønsker at andre skal gjøre det. Nå er vi her. Nå vet jeg ikke hvor veien går videre, jeg må avslutte.
Mine ønsker for en bedre verden, skrive innlegg for å få folk til å tenke og reflektere, ikke nødvendigvis være enige, men se en sak med andre sko, det å bidra til mangfoldet, stå opp for ytringsfriheten og hva JEG mener, det å kunne stå for hvem JEG er går ikke på blogg, jeg kan ikke knekke min psykiske helse fullstendig med å prøve hverken ignorere, stå imot hatet eller forsvare meg. Det er ekstremt viktig for meg å være ærlig med meg selv og andre. Være en god kamerat, en som bryr seg. Det får jeg ikke lov til å være på blogg, jeg blir formet til dette fæle grusomme mennesket uansett, og nå er jeg der, de har klart det. Jeg innrømmer hvor grusom jeg er her inne. Hvem jeg har blitt til på blogg. Slike som meg burde ikke være her, grums, et avskum. Så til dere som har vært utsatt for min vrede vil jeg faktisk be om unnskyldning for oppførselen min. Takk for meg!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#bunnytrash #bunny
