Så kom dagen da her var blokkmøte. Det skulle velges ny tillitsvalgt her, og jeg ble valgt. Dette medførte masse aggresjon og trusler fra Erdogans venner. Man blir jo oppskjørtet å stå i en slik situasjon, det er ikke akkurat festlig når en er målskive for mennesker med slik aggressivitet. Jeg har vært ute for overfall og denslags før fra den type mennesker, så en skal ikke undervurdere eller blåse bort hva disse kan finne på. Så den kvelden hadde jeg ganske høy puls, og det var ikke en bra kveld. Men jeg skal gjøre mitt beste som tillitsvalgt, no bullshit!
Så da forrige helg tisset Ariel, minstejenta vår inne. Da skjønner man jo at noe er i gjære, for ingen av jentene våre gjør slikt. Tirsdag morgen stod jeg opp til tiss utover hele stuegulvet. Og det var ikke bare tiss, men det var tiss med blod, overalt. Jeg kastet meg på telefonen og ingen av de nærmeste dyreklinikkene kunne ta henne inn. Noe jeg mener er absurd. Akutte situasjoner bør gå foran, og dette var akutt!! Så da ble det til at vi måtte dra til en dyreklinikk litt utenfor byen. Taxi er alltid et problem i Drammen om en har hund. Erdogans venner er jo alle «allergiske». Til slutt fikk jeg en bil og vi kom oss til klinikken. Der ble det veneflon og behandling som varte i flere timer. Vann som skulle gjennom denne kroppen, antibiotika, smertestillende, ja masse greier.
Så var det tilbake klokken 08:00 dagen derpå. Da tok vi buss, for å slippe dette allergisnakket og venting. Ny behandling med samme greiene. Fire timer. Så ble det operasjon. Fem tenner måtte ut, og hun ble operert for livmorbetennelse. Så nå er den fjernet, Ariel får betennelsesdempende, smertestillende og tasser rundt her med en trang body.
Dagen etter klokken 05:50 våkner jeg av at Ella, eldstejenta, spyr på gulvet ved siden av senga. Bare slim, magesyre. Var jo nesten et halvt døgn siden hun hadde spist. Hunder kan jo bli dårlige som oss mennesker. Morgenen fikk greit. Jeg dro og handlet til bloggtreffet. Snuppen var jo hjemme og sykemeldt. Da jeg kom hjem fikk jeg beskjed om at noe var rart med Ella, jeg måtte ta henne ut og få luft. Se om hun ville gjøre noe. Tre ganger på turen stivnet hun og fikk kramper, som om hun hadde smerter. Vi kom hjem, og på trappa utenfor spydde hun masse rosa og hvitt med gule prikker. Jeg fikk henne inn og hun satte seg under sofabordet og skalv. Jeg ringte direkte til dyreklinikken Ariel hadde vært, og de skulle ta henne inn med en gang. Da kunne/ville ikke Ella gå. Jeg måtte bære henne. Jeg hadde betalt bussen med app og mobilen i baklomma. Jeg sier til bussjåføren at jeg har syk hund, men hadde betalt. Enda en av Erdogans venner, og han ville krangle. Fy faen jeg er lei av taxi- og bussjåfører.
Anyways, opp til dyreklinikken og full utredning. Blodprøver, lytting, tisseprøver, temperaturmåling og i det hele tatt. De fant ingenting og vi må holde et ekstra øye til henne. Hun er i fin form nå. Så da er spørsmålet kun, hva faen var de gule prikkene hun hadde kastet opp?
Så her har jeg vært i to uker hvor hele min lille familie har vært og er syke. Det er påkjenning. Oppi dette har jeg arrangert bloggtreff, vært på møter og generalforsamling. På grunn av diagnoser kan jeg ikke kjøre bil selv og det blir mye frustrasjon med kranglete sjåfører, og når en står på et busstopp og tre busser etter hverandre uteblir og det er smekkvarmt i sola. Det var ihvertfall en mening med at det ikke ble noen tur til Bergen sammen med Vibbedille i første omgang, og at jeg ikke bestilte hotell og reise for å overraske Kari på bloggtreffet i Trondheim. Jeg hadde uansett ikke kunnet dra. Og etter de meldinger og et langt blogginnlegg om meg som noen postet på blogg.no så hadde jeg ikke hatt lyst å dra på akkurat dét treffet. For det var sårende og lite hyggelig. Men jeg er glad for at sannheten kom fram. Hva vedkommende egentlig mener om meg. Det var nedslående etter å ha fått høre akkurat det motsatte gang på gang på gang i 1-1,5 år. Altså ble jeg løyet til i all den tid. Fint å vite hvor en har folk, nettopp derfor står ærlighet høyt hos meg.
Så da var det altså en mening med at det skulle bli bloggtreff her i Drammen. På tross av ufine kommentarer, hvor jeg ble kommandert og beordret til å avlyse treffet og slette innlegg, og det nevnte innlegget og alt som har skjedd her hjemme på privaten, så avlyste jeg ikke. Treffet ble gjennomført, det var knallvær, det var superhyggelig og en herlig gjeng som kom. Det var så ekte, og vi alle så forskjellige. Og det gjør så godt at alle koste seg og har kommet med så fine tilbakemeldinger. Det var liksom det som var tanken bak, å få til noe for å glede noen. Bonusen er at når andre koser seg, så koser jeg meg. Og jeg trengte virkelig denne helga, for dette har vært en knallbra helg. Nå skal jeg ikke si mer om dét bloggtreffet nå, for som tidligere nevnt i forrige innlegg, så er ikke min hensikt å «stjele glansen» fra noen. Jeg vil heller bare avslutte dette innlegget med å takke alle som var på treffet, og alle som har vist godhet de siste dagene.
Noen ganger er det godt å få satt ord på tanker og følelser. Dette har jeg holdt inni meg en stund nå, tiet om, for å ikke lage trykkende stemning i forkant av, og mens det pågikk arrangementer hvor mange her inne skulle kose seg og ha det fint, noe jeg håper alle har hatt. Det gjorde godt å få dette ut nå, og så kan jeg lande litt etterpå. Takk for at du leste 🥰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#bunnytrash #bunny
