Jul i Drammen har blitt feiret i århundrer. På 1600-tallet var julen mange steder forbundet med fare, hekserier, trolldom og overtro. Nissen var en litt skummel skapning som ikke bare ville folk godt, mange stolte ikke på nissen som et velmenende vesen. Heksene samlet seg som kjent i de mørkeste dagene i året, og det ble antatt at de utøvde svart magi og forbannelser. De fartet rundt på sopelimer, og det var høysesong for makabre hekseprosesser.
Drammen var en internasjonal havneby allerede tidlig 1600-tallet. Inspirasjonen fra fornuftstid og utlandet bidro til at byen kvittet seg med mye av gammel overtro og middelaldersk tankegods. Mange hollendere var fastboende her tidlig på 1600-tallet, og da London brant i 1666, kom også engelskmennene for å kjøpe tømmer og plank. Juleskikkene som vi har hatt gjennom tiden var derfor inspirert fra mange hold.
Norge var et underbruk av Danmark den gangen, og dansk jul på 1600 og 1700-tallet minnet om dagens julebuffeter på hotellene. Byens borgerskap tok etter danskene. Julebaksten startet noen dager før jul, også for å gi juleduft i huset. Mange kaker som vi spiser nå, fantes også den gang. Fattigmann, strull, krumkaker, pepperkaker og goro var populært. Det samme var vafler, honningkaker og lefser. I julen ble flatbrød byttet ut med lefse og det vanlige brødet byttet ut med hvitt mel av den beste kvalitet som en kunne få.
Det ble gjerne spist grøt tidlig på julaften. Noen spiste tre typer grøt, lagd av de tre typene korn: hvete, rug og bygg. Dette var både for å hedre vår herre som ga mat på bordet, men også bonden. Også fisk ble spist, til ære for fiskeren og Gud. Det var lutefisk, fersk torsk, kveite og rakfisk som var mest vanlig. Lutefisk har røtter tilbake til 1500-tallet.
Selve julemiddagen inneholdt både gås og and for de fineste familier. Noe helt annet enn hva som er vanlig i dag hvor kalkun blir mer og mer populær. Det var vanlig den gang å spise med fingrene. Man skar av et stykke andebryst og dyppet dette i skåler med ulike typer krydder og blandinger, sånn som dagens dipp. Julemiddagen var også den eneste middagen i året der kokka i huset fikk sitte ved samme bord som herskapet. Julen handlet om å være sammen.
Både hollendere og engelskmenn hadde i likhet med nordmenn svinekjøtt på bordet. Men det var gjerne villsvinet som ble foretrukket til jul. Tamgrisen var mer simpel kost. Og hva med drikke til maten? Juleøl har tradisjoner tilbake til vikingtiden. Vi vet om at bønder pliktet å lage mye juleøl, ikke bare til seg selv, men også naboer og «folk flest». Dette var standard i Drammen, masse juleøl ble servert.
Nordmenn fastet gjennom hele adventstiden, tenk dere det. Advent er fastetid, noe som i dag er helt utenkelig. Men etter faste kom et enormt etegilde på julaften, med mølje først og svin på ettermiddagen, i tillegg til lefse og kaker. Merk dere at mølje sør i Norge er ikke samme som i nordnorge. I sør er det mølje er basert på kjøttkraft av svin og flatbrød, i nordnorge er mølje av kokt torsk med lever og rogn. Langs kysten i Troms er fiskemølje «nasjonalretten». Møljetradisjonen med kjøttkraft og flatbrød står i dag fremdeles sterkt i Buskerud, og særlig i Drammen. Det ble også lagd sylte og annet pålegg av grisen, og det ble støpt talglys, slik at en kunne lyse opp i mørket. Lys var veldig kostbart og måtte ellers i året spares på. På gulvene ble det strødd einebær for en friskere duft.
Det ble drukket ganske tett. Herunder ingen tvil. To prester i Drammen på 1700-tallet, Hans Hammond og Peder Hesselberg, var begge bekymret for den tapte verdigheten som alkoholmisbruket medførte i mange familier. Folk var også svært overtroiske, som tidligere nevnt. Det var ikke uvanlig å dekke på til familiemedlemmer som var gått bort, å ikke gjøre dette betydde ulykke. Noen bar også halm inn på gulvet når julekvelden var over, slik at de levende sov på gulvet mens de døde fikk de beste sengene. Man vet ikke helt hvor utbredt dette var, men hos noen var det slik.
Julegaver var ikke vanlig før ut på 1900-tallet, og da gjerne selvlagde bruksgjenstander som en trengte i hverdagen, en strikket genser eller et par brukte ski. Ullsokker eller ragger var vanlig, og vinterstøvler fra skomakeren var også populært.
Siste halvdel av 1700-tallet gikk det en vekkelse over byen. Herrnhuterne som de ble kalt, styrte mye av byens religiøse liv. Mange av de mest velstående i byen sluttet seg til denne pietistiske menigheten som heter Brødremenigheten på dansk.
Drammenserne dro til sine danske brødre for å bli opplyst i åndelige, pietistiske verdier. Dessuten dro de for å lære tysk, og de fant også fort veien til Herrnhuternes honningkakebakeri. Disse kakene, med sjokoladetrekk, lages ennå, i det samme bakeriet og med den samme, hemmelige oppskriften, Brødremenighetens hjemby Christiansfeld. Stor suksess i Drammen fra ca 1790, og fortsatt suksess i Danmark!
Det var sognepresten Jørgen Moe som inspirerte drammenserne til å gi hverandre skøyter til jul. Det skjedde på 1860-tallet. Han oppfordret til fysisk aktivitet i romjula. Når isflaten på Bragernes torg nå ligger nyvannet og innbydende, er det altså en stolt skøytetradisjon som holdes vedlike. Snuppen min og jeg var hos Marvins Diner Restaurant ved Bragernes torg lille julaften, og der kunne vi se ut vinduene til skøytebanen hvor barna lekte og flere gikk på skøyter.
Moe, også kjent som folkeminnegransker og eventyrforfatter, var selv en god skøyteløper, og mente fysisk aktivitet var godt for både kropp og sjel etter dager med tung mat og mye øl. Dessuten lå jo elva der og fristet til aktivitet, lek og moro.
Omtrent samtidig med Moe, ca 1870, kom de første juletrærne inn i borgerskapets hus. Det varte enn noen tiår før de ble vanlige i arbeiderklassen. Så sent som rundt 1900 samlet barn av arbeiderfamilier seg på Landfalløya kapell, slik at de også kunne oppleve et pyntet juletre. Nå står det flotte juletrær i hele Drammen, og byen er alltid glitrende vakkert pyntet i god tid før jul. En fantastisk juleby!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
