Jeg minnes godt i oppveksten at vi barna ble skremt med omtaler om nøkken. Det var fisketurer, camping- og hytteturer hvor de voksne ikke ønsket at vi barna skulle gå til bestemte, vann, tjern eller whatever. De sa at vi ikke måtte gå dit, for da kunne nøkken komme.

Det jeg synes er veldig rart er at jeg faktisk hørte etter. Normalt var jeg et barn som ville gjort det motsatte. Om noen hadde sagt til meg at jeg måtte ikke gå i skogen fordi det er løver der, så kan dere banne på at jeg hadde dratt på løvejakt. Men jeg jaktet ikke på nøkken. Hvorfor ikke? Jeg tror det har med at jeg ikke visste noe om hvordan nøkken så ut. Jeg visste ikke hva jeg skulle se etter. Når jeg spurte så visste ikke de voksne noe særlig om nøkken heller. Det var ingen historier eller beskrivelser. Nøkken ble liksom litt farlig mystisk. Når jeg spurte hva nøkken var, så var det bare et vesen eller «noe» som fikk barn til å forsvinne.

Hadde noen sagt sjøorm, så hadde jeg et levende bilde i hodet mitt, noe å gå etter, så da ville jeg nok dratt for å se etter sjøormen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hadde jeg levd på slutten av 1600-tallet så hadde det nok helt sikkert blitt noen ferder for å se etter sjøormer, for på den tiden var visst sjøormer veldig vanlig, eller nokså vanlig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg hadde nok dratt til Drammen for å se den berømte sjøormen som ble observert her..

Jeg fant en artikkel som forteller at et fryktelig sjøuhyre oppholdt seg i Drammensfjorden på slutten av 1600-tallet. Faktisk nær land ved brygga på Tangen, omtrent samme sted som «Piratene i Drammen» oppholdt seg den gang. En ting var ryktene om et sjøuhyre som fikk folk til å strømme til, en annen ting er denne bestemte episoden hvor hele 11 vitner bekreftet at de hadde sett monsteret denne samme dagen. Følgende nyhetsmelding ble utsendt: «Det var først da sola sto høyt på himmelen og det begynte å blåse at ormen rettet seg ut i hele sin lengde og forsvant i dypet».

Dette var i 1687, og nyheten ble ikke formidlet av noen hvemsomhelst. Nyhetsmeldingen ble signert sogneprest Jonas Ramus i Norderhov, ektemannen til Anna Colbjørnsdatter, prestefruen som hele samfunnet her hadde respekt for. En forstandig dame som også forsynte svenskene med god mat og drikke, slik at de ble et enkelt bytte for norske styrker, og måtte returnere til Sverige..

Sognepresten skrev den gang: «anno 1687 er i Dramsfjorden sett en stor sjøorm av mange mennesker og på en gang 11 mennesker allike.» Biskop Erik Pontoppidan, som også var en mann med stor autoritet, skrev at sjøormen i Drammensfjorden var hele 300 alen lang, hvilket faktisk tilsvarer nærmere 200 meter. Så ja, en kan forstå at sjøormen i Drammen av flere ble omtalt som sjøuhyre, for dette var et enormt vesen. Tenk dere selv, 200 meter…

Det er observert mange sjøormer i Norge, men trolig ikke et så stort og fryktinngytende eksemplar som dette. Akkurat denne sjøormen er sannsynligvis også den eneste som er observert av så mange, samtidig.

Seljordsormen er jo absolutt kjent inn i vår egen tid, og noen mener ennå å ha sett den. Med noen års mellomrom hører man alltid noen som begynner snakke om ormen i Seljord, og sjøormer er observert til alle tider i historien, egentlig. Men som skrevet i starten, slike observasjoner var langt hyppigere i tidligere tider enn i dag.

Vedkommende som har skrevet teksten jeg nylig leste hadde gjort litt undersøkelser, og kjappe googlesøk omtaler en sjøorm i Romsdalsfjorden, observert av fire fiskere i 1815, med en anslått lengde på 15 meter. På Hvaler i 1903 observert seks menn en sjøorm som angivelig hadde pukler på ryggen, var 15-20 meter lang, med en så svær kjeft at det ble anslått at en voksen mann kunne stå oppreist i åpningen. Nordmenn er kanskje kjent for å overdrive, men observasjonen ble trodd på da en av de seks mennene var en prest. En må jo tro på en prest, ikke sant?! Ved Ålesund ble det observert en sjøorm så sent som i 1999. Den ble sett 200 meter fra land og var angivelig ca 30 meter.

Monsteret i Drammen skilte seg ut, ble beryktet og berømt, fordi det var altså nesten 200 meter langt, i følge hele 11 vitner. Det fins ingen liknende observasjoner langs norskekysten eller i innsjøer. Ingen over, ingen ved siden. Hvordan kunne det ha seg at et sjømonster nær Drammen sentrum ble observert av ikke mindre enn 11 vitner samtidig? Ingen ble tatt i løgn, samtlige tviholdt på historien til de endte sine dager..

Jonas Ramus, altså soknepresten, var kjent for å være litt slapp i kildebruken. Han mente mye rart, uten å stille store krav til dokumentasjon. Men hvordan dokumentere sådan observasjon på den tiden? Men med 11 vitner, så kan man ikke si at det er løgn? Viktig er det å huske at sjøormer var en helt vanlig skapning på den tiden. Det var mange som mente å ha sett sjøormer, og det var like mange som fryktet sjøormer som nøkken eller huldra eller andre skrømt. Det var noe folk levde med den gang, og muligens er det ikke så tilfeldig at prester gjerne oppgis som kilder. Kirken hadde en egeninteresse av å skremme folk. Kirken kunne tilby bønn og trøst for at slike uhyrer skulle forsvinne. Det gode kunne bekjempe det onde, slik at en harmonisk og fredelig tilstand kunne gjenoppstå. Man kan spekulere, men 11 personer var fremdeles mange vitner for en lik beskrivelse av en hendelse..

Det finnes også en historie, og visstnok er dette den eneste som skal ha stått ansikt til ansikt med et slikt monster, sjøorm eller uhyre, var også et prest. En av de mest detaljrike skikkelser av mytisk sjøorm er nedtegnet av den berømte Hans Egede (1686-1758). Dere kjenner til biskopen som var misjonær på Grønland?

Hans Egede kom til Grønland i 1721 som «kongelig misjonær» med sin kone Gjertrud Rasch, på leting etter etterkommerne av den norrøne bosetningen der. Det var en utbredt frykt i Danmark-Norge for at disse gamle samfunnene fremdeles var katolske, siden de hadde mistet kontakt med moderlandet før reformasjonen. Egede fant snart ut at den norrøne bosetningen ikke eksisterte lengre, og han begynte i stedet å drive misjon blant inuittene. Han grunnla Godthåb (Nuuk), som i dag er Grønlands hovedstad, og i 1741 ble han utnevnt til superintendent (biskop) over Grønland.

På en ferd over havet sto Hans Egede plutselig ansikt til ansikt med dette sjømonsteret, han skrev som følgende: «Den 6. juli 1734 kom det til syne et fryktelig havdyr, hvilket reiste seg høyt over vannet. Det hadde en lang, spiss snute og blåste som en hval. Kroppen syntes å være begrodd av skjell…»

At sjøormene er mye eldre enn 1600-tallet forteller vikingsagaene oss. Da kong Olav Tryggvason (968-1000) bygde sitt største og mest fryktinngytende krigsskip, fikk det navnet «Ormen Lange», oppkalt etter en sjøorm. Selv på 1800-tallet var sjøormene vanlig å se i mediene. Vi har jo alle hørt om «Nessie», sjøormen i Loch Ness, jeg husker ikke når hun ble observert første gang, men det var vel på 500-tallet? Altså 1500 år siden, og enda har hun det med å vise seg innimellom.

Fins det sjøormer? Det fins ingen bevis for det, selv om mange hevder å ha sett dem. Og på slutten av 1600-tallet, var det mange som var sikre på at det fantes en i Drammensfjorden. Den største noen gang observert av arten, rett nedenfor skråningen her jeg bor.

Les også om:

«Heksebrenningene i Drammen»

«350 år gammel krypt i Drammen»

«Homoekteskap-skandalen i Drammen»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#sjøorm #drammen #norge #bunnytrash #bunny