Guffent besøk i den unike krypten under Strømsø kirke i Drammen.

Strømsø kirke, Drammen.

Dette besøket ble veldig creepy på slutten, veldig creepy.. men først.. det er bare en måned siden jeg hørte om krypten under Strømsø kirke første gang. Jeg følger en side på fb der en mann som har jobbet som journalist for blant annet Bygdeposten fra tidlig 80-tall, et par-tre tiår for Drammens Tidende, pluss diverse stillinger i Drammen kommune, skriver om forskjellig vedrørende Drammens historie, områder og alt mulig relevant i forhold til området her. Han heter Odd Myklebust, og da han skrev om denne unike krypten som det ikke finnes maken til noe annet sted i Nord-Europa, så vekket det stor interesse. Det førte til en forespørsel om noen ønsket en omvisning i krypten.

I dag har jeg vært på foredrag i Strømsø Kirke. Myklebust fortalte historien om Strømsøs oppbygging og historien om kirken her og denne krypten under Strømsø Kirke som leeeenge var en godt bevart hemmelighet. Det vil si, helt hemmelig var den ikke, for det han også fortalte var at det fantes småramp på Strømsø her i Drammen som tidvis gikk på spøkelsesjakt under kirken. Sånn typisk hva ungdommer finner på, utfordrer og skremmer hverandre, og da var jo denne krypten et utmerket sted.

Ungdommene påsto etter å ha vært i krypten at de både hadde hørt spøkelser puste og sett en og annen skygge av et gjenferd som ikke kunne finne ro i sjelen. Dette er påstander man ikke skal kimse av, for dette viste seg jo faktisk å være en krypt med sarkofager. Og jeg må legge til, jeg selv bodde like bortenfor Strømsø kirke i 12-13 år, i Emmaus 1876, og hadde mange opplevelser der ift folk som gikk igjen og «overnaturlige» hendelser. Hadde tilogmed en klarsynt på besøk som liksom skulle roe det hele, men det gikk ikke helt slik. Men tilbake til denne krypten..

Det var på 1980-tallet at det ble oppdaget etter alle år, at dette faktisk var en krypt, og hvem som lå begravet her, og det var da man forsto hvilket kulturskatt som befant seg under kirken. Krypten var da dessverre i forfall, og derfor ble brukt mye tid og penger, veldig mange penger, på å sette den i stand. Og siden den gang har krypten vært der, med muligheter for besøk, ned en trapp og inn en dør under koret i kirken.

Knoffs krypt.

Det heter seg at en merker det unike så fort en kommer inn der. Og det stemmer. Her er det lavt under taket, trangt og mørkt, men så møter en to opplyste kamre der kistene står og en holder litt pusten, fordi en merker at tiden har stått stille her. I 350 år. Det var en opplevelse for seg selv, helt klart..

En kan se for seg en sørgende mann som her inne i mørket tok det endelige farvel til sin kjære hustru gjennom over 32 år. Ikke lenge etter er det hans tur til å bli stedt til hvile her. Wilhelm Mechlenburg, godseier på Bragernes i den andre krypten. Skriften på veggen forteller hvem de er:

Mechlenburgs krypt.

«Her hviler salig udi Herren, Wilhelm Mechlenburg. (…) og er nu den Salig Mand udi Herren hensovet i hans alders 62de Aar og 5 Maaneder den 3die November 1677. Hans salige Frue, Isabella de Bryer, som med ham 32 aarige kjærlige ægteskap har født ham 16 levende Børn, hvoraf 4 sønner og 4 døttre igjen lever, har i Herren hensovet den 13. november 1676 i sit Alders 57 aar og 2 Maaneder, og ligger her Begraven».

Knoff

Selv om disse menneskene forlengst er døde, er levningene fortsatt i sarkofager under kirken, og det er som om historien om dem fortsatt gjør dem levende. Muligens beveger deres sjeler seg i området. Disse menneskene som ligger i krypten har satt dype spor etter seg, spor som fortsatt synes på Strømsø og i Drammen. Mechlenburgs hage er i dag Drammen Park, og Strømsø ble på mange måter skapt av mannen og hans familie som hviler i den første krypten, i en påkostet sarkofag, lagd for å vare til nær sagt evig tid.

Knoff

Kongen av Strømsø, ble han kalt, Daniel Knoff. Mannen som gjorde Drammen til det Drammen er i dag, en mangfoldig, internasjonal havneby. Og nå forstår jeg selv navnet bak Knoffs gate, hvor jeg har gått og tatt buss fra tusenvis av ganger. Det var han som gjorde Strømsø, og for å markere byen, fikk han bygd denne kirken.

Knoff leide inn utenlandske arbeidere og til dels utenlandske materialer. Knoff utviklet Drammen til Norges største havneby, ja omlag en fjerdedel av Norges statsfinanser passerte gjennom hans hender. Han betraktet Strømsø kirke langt på vei som sin kirke og Strømsø som sin by, og derfor lot han også oppføre egne losjeplasser i kirken, en for seg og sin familie og en for kompisens Mechlenburgs familie, som bidro stort til kirken.

Knoff

Daniel Knoff gjorde mye for Drammen, ble tatt for retten og opplevde store seire. Men han opplevde også bunnløse tap. Hans datter Annichen var gift i København. Hun døde i barsel. Hennes barn døde også. Knoff selv kunne ikke reise til begravelsen. Men hans kone Elisabeth Wern og deres sønn Nicolay dro. De forliste og druknet på vei hjem i en høststorm utenfor Bohuslän 8. oktober 1669, funnet tett omslunget i hverandres armer. De ligger gravlagt sammen.

Mechlenburgs.

Strømsøs kirkes historie viser at den var av, og for, de rike og mektige. Det har vært 33 graver (sarkofager) under kirken. Disse parsellene ble den gang solgt dyrt til velstående, for å få sin plass under kirken, og disse pengene var det som ble brukt til byggingen. Vanlige Strømsø-folk, havnearbeidere, håndverkere, fiskere og husmenn på 1600- og 1700-tallet virket ikke til å være en del av denne kirken. Det er for påfallende at frikirkemenigheter og åndelige bevegelser har satt sterkt preg på Strømsø gjennom 1700- og 1800-tallet, og det i helt andre lokaler. Det kan definitivt virke som om Strømsø kirke var en kirke for overklassen.

Mechlenburgs.

Det var de som bygde Strømsø som ligger i kryptene, Daniel Knoff og hans familie, og familien Mechlenburg. Og så er der en ukjent mystisk barnegrav. Det har vært, og er enda, mange spekulasjoner om den barnegraven, men altså, ingen vet hvem barnet var.

Det som er sikkert, er at krypten under kirken var forbeholdt de få, rike og mektigste. De skinntrukne sarkofagene vitner om velstand, bygd av håndverkere med påfallende dyktighet.

Den blodrøde kappen dukker opp.

I alt skal det ha vært 33 gravkrypter, hvorav 27 ble flyttet eller slettet i 1779, da det ble bygd pillarer under kirken for å styrke gulvet. I dag er det to krypter igjen, Knoffs og Mechlenburg, tre sarkofager i førstnevnte, fire i den andre (hvor det står én sarkofag med barnet som ingen vet hvem er).

Ser dere kappen helt til høyre?

De to gjenværende kryptene i god stand, takket være det arbeidet som ble gjort på 1980-tallet. Det fins ikke maken noe sted her til lands. I dag har jeg vært på omvisning i kryptene. Det var en del folk, derfor stilte jeg meg i en krok og ventet til alle hadde vært innom og sett, for jeg ville ha gode bilder uten andre mennesker bøyd over sarkofagene.

Mechlenburgs krypt.

Da jeg ble alene og skulle ta bilder, kom plutselig en ung dame inn i Mechlenburgs krypt. Jeg hørte ikke hun kom, hun var helt lydløs, kledd som om hun levde i en annen tid. Hvitt hår, helt blek i huden. Hun hadde blodrød kappe og antrekk under som var som om det var fra en gammel film. En stil fra før forfedres tid. Hun hadde svarte hansker, tok på sarkofagene og brukte god tid. Så forsvant hun lydløst ut igjen. Jeg knipset bildene mine og gikk ut av krypten til de andre som var på omvisning. Der var ingen i rød kappe.

Det ukjente barnet.

Jeg gikk til busstoppet i Knoffsgate for å ta bussen hjem. Plutselig satt denne jenta, med sin blodrøde kappe, på benken ved siden av meg. Like lydløs. Det kom flere til stoppet, men ingen så på henne eller ga henne oppmerksomhet. Besynderlig rart mtp hvordan hun var kledd. Det var som hun ikke var der, men hun var der. Jeg tok bilde av henne. Enda mer mystisk var det at hun hele tiden holdt en hånd ut. Hun holdt noe i hånden, hvite krystaller. Så ble hun bare borte igjen, som om hun aldri hadde vært der. Det var creepy, veldig creepy…

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#strømsøkirke #strømsø #knoff #danielknoff #bunny #bunnytrash

8 kommentarer

    1. Der er meir mellom himmel og jord enn me skjønar.
      Der var eitt gamalt hus på min heimplass, som eg gjekk forbi kvar dag til/frå skulen.
      Det hadde stått i lengre tid utan vindauga og utan kledning, i påvente av riving.
      Ein dag på veg heim frå skulen, såg eg ei eldre dame i eitt av vindauga.
      Då eg kom til garden som huset tilhøyrde, sat bonden utafor fjoset, så eg stoppa og høyrde med han kven det var.
      Oi, sa han, har du sett henne du, det er mormora mi det, og hu har vore død sidan før eg vart fødd (1921), og hu er grunnen til at me flytta garden på 50-talet.
      Det gjekk ikkje så lenge etter det, så satte han fyr på heile huset, og brann det ned i staden for å rive det, og ta vare på materialene.
      Eg spurte han litt seinare kvifor han brann det, og då sa han at det var for farleg å riva det, for heksa som han sa, kasta både øks og kubein etter han.
      Eg såg henne ikkje fleire gonger, men eg høyrde om andre som hadde sett henne, og då stod hu på den gamle låvebrua, ved sidan av der huset stod.

        1. Ja, det er merkelege greier det der. Eg har sett fleire andre i seinere tid, men då har eg visst om at dei brukte å syna seg på dei plassene.
          Eg veit ikkje om eg er spesielt open for det, men synes jo det er litt interresant.
          Eg brukte å sjå på Åndenes makt i den norske utgåva, og litt på den svenske.
          Eg må jo seia at eg ikkje akkurat vart imponert over dei såkalla klarsynte.

    2. Eg kom akkurat på ein annan episode.
      Som gutfant hadde eg ein draum, den handla om eitt hus ein stad her i Noreg, om ei dame som gjekk igjen, og at det lyste i ei utelampe og på eitt rom, til tross for at straumen var fråkopla og alle lyspærer var skrudd ut.
      Eg fekk ikkje vite i draumen kvar dette huset stod, og hadde gløymt heile greia.
      +/- 15 år etter draumen var eg på opplæring i å køyre kraftfôrbil, så kom me til ein plass, og der stod huset.
      Då kom eg på draumen, og fortalte det til han som var med. Nå fekk eg frysningar sa han, og så bad han meg stoppe nede i bygda. Der drog han meg med på lensmannskontoret og bad meg fortelja det til lensmannen. Eg så gjorde, og lensmannen spurte om eg kunne beskrive dama, noko eg og gjorde. Etterpå gjekk han og henta eitt gamalt fotografi frå rundt 1880, eg hugsar ikkje eksakt årstal, men det var tatt av henne dagen før hu forsvann, og beskrivinga mi stemte perfekt med fotoet og beskrivinga i savnetmeldinga, til og med form og farge på blomane på kjolen.
      Eg forklarte lensmannen korleis det såg ut på botn av eitt vatn, korleis steinane var plassert, og sa at der ligg hu. Då sa han at det kunne ikkje stemme, for det stemde ikkje med forklaringane i etterlysinga, men han skulle sende folk og sjekke.
      Nokre dagar seinare fann dei henne, og då slutta lampane i huset å lyse, og så longt eg veit, har ingen sett henne sidan.
      Beina vart sende til England for gravlegging, og ein eller annan plass har eg kopi av fotoet av henne, som eg fekk etter at saka var avslutta.
      Dette er ikkje ei historie eg brukar å fortelle, men sidan eg kom på den nå, så fann eg ut at det gjekk ann.
      Eg har ikkje spurt etterkomerane om lov, difor har eg prøvd å anonymisere det så godt eg kan, men lokale folk vil nok vite kvar det er.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg