Læstadiusvalmue (Papaver laestadianum) er en valmue. Den er en flerårige urt med blekgule blomster som kan bli nesten 20 cm høy. Det er en sjelden plante som kun finnes på seks–sju lokaliteter i Nord-Norge og to i Nord-Sverige.
Den er avbildet i kommunevåpenet til Storfjord. Arten er oppkalt etter den svenske botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius. Den har av og til blitt regnet egen art, men de fleste regner den nå som en underart av islandsvalmue (Papaver radicatum). Den største forskjellen er kromosomantallet; læstadiusvalmue har 2n = 56, mens P. radicatum har 2n = 70 kromosomer.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Mjøndalen er et tettsted som som ble en del av Drammen kommune under kommunereformen i 2020. I 2017 viste tallene 8593 innbyggere da Mjøndalen var under Nedre Eiker kommune som nå ikke eksisterer mer.
Dette med kommunesammenslåinger, fylker som er slått sammen, endring av navn på kommuner og fylker har for min del bare vært en farse, og jeg har mistet fullstendig kontroll på hvor som er hva og hva som er hvor. Til eksempel husker jeg en artikkel i VG eller Dagbladet rett etter disse sammenslåingene, hvor det hadde skjedd en grusom bilulykke. I artikkelen stod det at ulykken skjedde i Viken. Intet mer. Da satt jeg der som et spørsmålstegn.
Anyways, nå er jeg i Mjøndalen som ligger på sørsiden av Drammenselva, 11 km vest for Drammen sentrum. Det ble ikke lengre reise i dag, for jeg må være hjemme igjen i god tid. Jeg er tillitsvalgt i borettslaget mitt på Fjell, og jeg har innkalt til husmøte i dag, eller egentlig bare «pizzafest» i et forsøk på å skape et hyggelig lag og samhold mellom naboene. Regnskapet viser nok penger igjen til en slik fest, så her blir det masse pizza, brus, kaffe og godterier. Jeg synes det er bedre å bruke opp budsjettet enn å la det forsvinne ut i ingenting.
Uansett, som sagt Mjøndalen er sørsiden av elva (der toget stopper) og nord for elva ligger det noe mindre tettstedet Krokstadelva, som danner sammenhengende tettbebyggelse med Mjøndalen, forbundet med Mjøndalsbrua.
Jeg har ikke vært mye i Mjøndalen/Krokstadelva, noen venner har bodd her midlertidig, sant at her bor noen bekjente og tidligere kolleger. For meg har dette alltid vært bare et veldig lite «sted» hvor ikke mye skjer. Det har også alltid vært en pågående konflikt mellom fotballentusiaster hvor Drammenserne støtter fotballaget Strømsgodset og Mjøndølingene støtter Mjøndalen IF. Derfor er det litt sånn at i Drammen er Mjøndalen «buuuu», og mjøndølinger likeså.. helt teit, fotball og fotballmiljøer er ikke min greie, bare bråk hele greia, og helt idiotisk at så mange mennesker løper rundt etter en ball..
Historie, kommunesammenslåinger og sport til side, i dag er jeg i Mjøndalen for å se etter julestemning. Snart 2 år siden jeg var her sist tror jeg, og kan egentlig ikke huske å ha vært her i juletider før, so here it goes… er det julestemning her?
Når man går av toget kan man se julebelysningen og juletreet utenfor Torgkvartalet, og det er ikke mange som disker opp med jul ved stasjonene, så dette var moro. Jeg bestemte meg for å gå over (drammenselvas verste) broen til Krokstadelva først bare for å se om der var litt jul der. Hadde ikke høye forhåpninger da jeg vet hvor lite Krokstadelva er. Men da jeg kom over broen og svingte til venstre så stod der et stort kjøpesenter, haha.. slik er det når en ikke kjører bil selv og såden, at Alti Buskerud var så nært Mjøndalen som bare noen få minutter har gått meg hus forbi.. plutselig ble Krokstadelva/Mjøndalen for meg en liten by..
Så i dag har jeg vært på shoppingsenter, og det var blitt skikkelig «fresht» siden sist jeg var der, for mer enn 15 år siden. Og gatene i Mjøndalen var ikke så verst de heller. Ikke et bilfritt sentrum, så ikke alt var like greit å ta bilder av. Men koselig nok i Mjøndalen, både grillhjørner, puber og kafeer, passelig pyntet med jul. En trivelig togstasjon med egen kafe. Jeg klager ikke på dette stedets julestemning, ikke i det hele tatt, kjøpte med meg riskrem og rødsaus derfra, nå kjenner jeg julen komme!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sibirstjerne (Eurybia sibirica) er en blomst jeg leste om i går kveld etter å ha søkt på nettet om hva som Norges sjeldneste planter.
Sibirstjerne er en flerårig urt med krypende jordstengler og en dunhåret stengel. Bladene er egg- til lansettformede, og enkelte blader er sagtannete. Korgene sitter enkeltvis eller noen få sammen, og hver korg blir cirka 2,5 cm bred. Blomstene er fiolette og noen ganger inntil rødbrune. Denne planten kan bli opptil 20 cm høy og blomstrer fra midten av juli frem til midten av august.
I dag heter det seg at sibirstjerne kun ett sted i Norge, såvidt vi vet, og det er på Sakrisvollen på Røros ved Aursunden. Her ble den funnet av i 1897 som enda i dag er det eneste kjente voksested i Skandinavia denne er blitt sett. Den er kraftig truet av utrydning og står oppført på Norsk rødliste for arter.
Sibirstjerne står i fare for å dø ut på grunn av menneskets ødeleggelse av naturen, blant annet er årsaker oppdemming i forbindelse med vannkraft, jordbruk og så videre. Den er fredet flere ganger, og det er nå forbudt å plukke blomsten.
I 1970 heter det seg at det bare én plante igjen i Norge og grunneier der den blomsten stod var Jorunn Sakrisvoll. Hun tok på eget initiativ et ansvar for å redde sibirstjernen. Fra 1975 til 1988 økte antallet til over 750 stykker. Sakrisvoll ble derfor i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid for å bevare denne sjeldne blomsten.
Sakrisvoll gjennomførte kunstig pollinering og fikk da opp mer spiredyktige frø på gården og hun plantet ut planter på stranda og tett ved gården. Dermed antas det at på hennes gård har det trolig vært rundt tusen planter hver sommer. Problemet er at alle er nok fra én mor, dermed antas den norske sibirstjerna å være svært genetisk utarmet.
De siste årene har det blitt meldt om en bestandstilbakegang på Sakrisvollen, på grunn av mindre omfattende skjøtsel og gjengroing med mose, samt det faktum at skjøtselen ble overtatt av Ringve botaniske hage.
Forekomsten ved Aursunden ligger meget langt fra de nærmeste kjente. Arten er nokså vanlig i Nord-Russland og til dels meget vanlig i Nord-Sibir og nordvestre Nord-Amerika. I disse områdene inntar den en rekke voksesteder, mest nær vassdrag, og er ofte et rent ugras.
Lokaliteten på Sakrisvollen er konstant påvirket negativt av vannstandsreguleringen, og plantene er derfor avhengig av konstant og intensiv skjøtsel for ikke å forsvinne. Forsøk på å utplante sibirstjerne andre steder på Røros og ellers i landet her, har til nå vært mislykket.
Trist som det er regnes i Norge nå (2021) denne arten som utdødd i naturen vår i henhold til IUCN-kriteriene (RE). Dette er en endring fra kritisk truet (CR) i forrige rødlistevurdering, som en tilpasning til reglene.
Sibirstjerne er Røros’ offisielle kommuneblomst.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sande er en bygd i Holmestrand kommune i Vestfold. Sande var tidligere en egen kommune, men ble slått sammen med Holmestrand i 2020 og ble da en del av nye Holmestrand kommune. Sande grenser i nord til Drammen, i øst til Svelvik (Minnedag i Svelvik) hvor snuppen min er fra og hvor vi begge har bodd, og i sør og vest til byen Holmestrand. Her er gjort tallrike funn fra forhistorisk tid, blant annet fra Nøstvetkulturen i steinalderen.
Sande i dag har 2 342 innbyggere per 1. januar 2023, som tidligere egen kommune var befolkningen 10 000 mennesker her. Andre tettsteder i Sande er Galleberg, Klevjerhagen og Selvik.
Funn fra steinalderen tyder på at bosetningen i området er opptil 6000–7000 år gammel. Bygda het tidligere Angr (‘fjord’), men fikk senere navn etter prestegården som het Sandvin (‘sandeng’). Flere steder er det registrert gravrøyser, gravhauger og bygdeborger. Det er gjort omkring 400 oldfunn i Sande. Helleristningene på Sjøl er det eneste kjente ristningsfelt fra bronsealderen mellom Bærum og Sandefjord.
Sande kirke er en steinkirke fra høymiddelalderen. Kirken, som ble bygd på 1100-tallet, ble gjenreist etter en brann i 1783. Den er blant de ca. 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Sande gamle prestegård er fredet.
Sande er også et sted jeg har vært en del. Opp gjennom årene har det blitt en del festligheter, reist på ferieturer til blant annet Tyskland og Tyrkia sammen med venner som bor her. Vanket i flere år sammen Laila og familien Blokkhus, kjent for bandet Plumbo. Det har vært intimkonserter, middager og fest hjemme hos dem, og de passet jentene våre noen ganger når vi var ute og reiste.
Sande ligger sentralt ved jernbanen, fra Drammen togstasjon til Sande stasjon tar det 11 minutter. Historie og minner til side, lenge siden jeg har vært i Sande nå, og i dag har jeg vært her for å sjekke julen i Sande. Er det julestemning her?
Et veldig lite og ryddig sentrum, de har juletreet sitt, noen små «hytter» med julelys, og litt til her og der. Sande har sin sjarm, minus for å ikke ha stjerne på juletreet. Et stort pluss for at alle leilighetsbeboerne i sentrum har pyntet ned julelys pluss pluss, på balkongene sine. Det er ikke som hvor jeg bor, hvor flertallet ikke pynter til jul. Men nå er jo dette «upper class» Sande, tilhørende Holmestrand, og ikke «ghetto» Fjell, tilhørende Drammen, lol..
På denne turen var jeg innom Sande Kirke hehe, og et rockeband hadde øvelse, haha.. jeg kom i snakk med kirketjeneren her, sånn typ 15 år eldre enn meg, som komplimenterte klærne mine og alt ved meg, haha.. var han på sjekkern tro?? Neida, men han var veldig hyggelig og vi pratet lenge. Folk er veldig hyggelig her, det merker man godt på «stripen» fra Drammen til og med Larvik.
Når man ferdes i området her så kan man gjerne stoppe en time i Sande, som sagt de er hyggelige her, «alt» er rett ved togstasjonen, et lite kjøpesenter, og på Meny kan man kjøpe Gastromat potetgull, som eneste sted i landet. At jeg i dag har fått kjøpt med meg to poser er litt morsomt, dette spesielle krydderet fra Sande er nostalgisk, da dette var mitt favorittkrydder som barn, og jeg enda bruker det til fiskeboller i hvitsaus, kylling- og hønsefrikassé og så videre. Så nå blir det gastromat-potetgull (Gastrogull) til jul, det blir første gang jeg får smakt dette, og dét gir meg julestemning!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Rotterompe, Regndråpepeperomia eller Regndråpeplante (Peperomia polybotrya) er en flerårig planteart i slekten Peperomia. Den er hjemmehørende i Colombia, Ecuador og Peru.
Jeg våknet i dag til tåke og regn, det er snart jul og de siste dagene har jeg skrevet om planter relatert til julen. Planter som «Amaryllis», «Julerose», «Kristtorn», Misteltein» og den mer eksotiske «Mørk rød julerose». Men med været i dag så fant jeg det passende å skrive om plante relatert til regnet. Jeg søkte på regn + blomst og da dukket denne regndråpeplanten opp.
Denne vokser i en liten trelignende form, og blir 30 til 40 cm høy, med bladstilker som danner «grener» som ender i store saftige og blanke dråpeformede peltablader (bladstilk festet i midten). Den anses som enkel å dyrke som stueplante. Blomstene fremstår som grønnhvite slanke pigger, små rottehaler, et sted leste jeg «blomster som ligner grønntuppede musehaler» som vokser i klynger fra toppen av stilken.
Rotterompe, er en populær potteplante kjent for sine kompakte vekstvaner og dekorative, kjøttfulle blader. Den er elsket for sitt interessante bladverk og lave vedlikeholdsbehov. Den trives best i sterkt, indirekte lys. Den kan også tilpasse seg lavere lysforhold, men vil vokse saktere. La jorden tørke ut mellom hver vanning. Planten lagrer vann i bladene sine, så den tåler en viss grad av tørke. Gjødsle lett en gang i måneden på våren og sommeren med en balansert, flytende plantegjødsel.
Det er en kompakt plante som sjelden blir høyere enn 40 cm. Vann når de øverste 3-4 cm av jorda blir tørr. Tørk av bladene med en fuktig klut for å holde dem rene, og de får puste.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik, Porsgrunn og Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Befolkningen består av 37 000 mennesker, men i selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere. Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby.
En dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik sto ferdig i 2018. Det jobbes med en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. En slik sammenkopling vil gjøre Porsgrunn til ett av Østlandets viktigste knutepunkter. I middelalderen var Porgrunn et sumpområde hvor pors-planten (Myrica gale) vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors». I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune.
Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni, en leser fra Skien anbefalte meg en gang å dra på denne teaterfestivalen, men det har ikke blitt slik. Kommunen feirer også årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.
Men hvordan er det med jul og julestemning i Porsgrunn? Jeg mener, når byen er kjent for å gjennomføre en hel uke med internasjonal teaterfestival, og det faktum at de legger ekstra vekt på Barnas Dag, så må jo julen være en gledelig tid for Porsgrunn da julen kan relateres både til teater mtp nisser, alver osv, og Barnas dag..
Men nei, jeg kom ikke i julestemning i Porgrunn. Jeg aner ikke hvordan de tenker i denne byen. Rett ved togstasjonen er en nydelig liten park hvor det vokser naturlig små grantrær, og det hadde ikke kostet kommunen noe å slenge på litt julelys der og få opp julestemningen, men nei. Når en kommet til Porsgrunn må en spørre hvilken retning en må gå for å finne jul, og det gjorde jeg, jeg spurte.
Det er virkelig ikke julestemning å hente når byens «Thaimassasje» tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn julepynten gjør. Dét skal de ha disse thaimassørene og «aromaterapeutene», der var fargede julelys i alle vinduer – men jeg tror ikke det var for julens del – de lysene er nok der året rundt, haha..
Porrsgrunn ble for ryddig og ordentlig. Helt sterilt, kjedelig faktisk. Et sted som bare er for de som ikke har bedre sted å være. De spisestedene jeg så var helt tomme, med unntak av hos bymisjonen, og et sted til, et kebab/hamburgersted, der var det folk. Men da jeg gikk inn så snudde jeg like fort, denslags oppførsel orker jeg bare ikke. Jeg forsøkte få meg en pølse eller noe varmmat på togstasjonen istedetfor, men de hadde ikke. Skulle stenge.Det lille snevet av julestemning jeg kunne fått var av juletreet utenfor rådhuset. Det var liksom ingenting galt med det. Ordinært og flott, helt greit, men stjerne på toppen gir alltid pluss. Beklager, Skien og Porsgrunn er ikke byer for meg. Null personlighet! Det jeg likte best var de 6 trærne som var pyntet med lys i forskjellige farger, lys og farger gir julestemning. Dere burde kjøre på med mer av dette til neste år!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kristtorn (Ilex aquifolium) er en av 600 arter i familien kristtornfamilien. Dette er Norges eneste eviggrønne løvtre, og vokser som underskog på fuktig, ikke sur skogbunn i Vest- og Sør-Europa, Nordvestafrika og Sørvestasia.
Under et besøk på et kjøpesenter i Vestfold var det pyntet mye med Kristtorn og jeg overhørte noen av kjøpesenterets ansatte omtale Kristtorn som Misteltein. Da slo det meg hvor lite folk faktisk vet, ikke bare om forskjell på Kristtorn og Misteltein som har helt forskjellig bladverk, men også helt forskjellige bær. Misteltein har i hovedsak hvite bær, Kristtorn er i hovedsak rød.
Kristtorn var i sin tid kjent som en plante med magiske egenskaper og ble brukt av europeiske druider. Kristtorn er, og har alltid vært, populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Kristtorn ble før også brukt som juletre og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene til påske. Misteltein har aldri erstattet juletrær, men blir derimot hengt i taket etter en romantisk kyssetradisjon. Man kysser under mistelteinen.
Vårt navn på Kristtorn kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. I legenden heter det at bærene egentlig var hvite, men ble farget av Jesu blod. I en annen legende er kristtorn den brennende busken som Moses så Gud på Sinaifjellet, de røde bærene representerer flammene.
Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag og i Norge vokser kristtorn langs kysten fra Kragerø til Smøla. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli opp til 10 m høyt og 40-80cm i diameter på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn tåler skygge og vokser spredt i furuskoger og edelløvskoger, men blomstring og bærsetting skjer bare når lyset slipper til. Treet tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt.
Bladene sitter på i opptil 5–8 år, er 5-8 cm lange og 4-5 cm brede. Dypgrønne på oversiden og litt lysere under, stive, tykke og læraktige, og har skarpe torner i bladkanten.
Blomstene er hvite med fire kronblader eller støvbærere og sitter i bladhjørnene. Hannblomstene i knipper og hunnblomstene 1–3 sammen. Hann- og hunnblomster utvikles på hvert sitt tre. På blomstrende grener mangler ofte tornene unntatt i spissen.
Frukten er et rødt kulerunde bær med lav giftighet, men kan gi kvalme, oppkast og diaré hvis de spises av mennesker. Bærene er 6-10 mm diameter og inneholder fire frø. Frøene spirer om våren, men ikke før de har ligget 2–3 år i jorden.
Barken er opprinnelig grønn på nye skudd, men blir grå til lysebrun ettersom den vokser. Veden er hvit med et svakt grønnlig skjær, kan påvirket av fuktighet og luft anta an blålig farge.
Bærene er føde for trostefugler og blir lettere fordøyelig etter flere omganger med frost og opptining. Buskene gir vintertid med sine grønne piggete blader vern for småfugler mot rovfugl. Enkelte sommerfugllarver lever spesielt på kristtorn.
I andre deler av verden har planten delvis naturmedisinsk bruk som helsebringende te. Bladene inneholder nokså mye koffein og andre stimulerende stoffer. Planten brukes også som brekkmiddel.
Les mer om denne busken og dyrking i Planteportalen: «Kristtorn».
Kommuneblomst for Lyngdal. Kommuneblomst og kommunevåpen for Stord kommune.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hønefoss er en by som ligger i Ringerike kommune i Buskerud fylke. I fjor viste befolkningen 16 844 innbyggere. Hønefoss fikk bystatus i 1852. Byen ble anlagt rundt Hønefossen og ligger som ei «øy» i gamle Norderhov.
Hønefoss har imidlertid ikke alltid båret dette navnet. På 1300-tallet gikk ‘stedet rundt fossen’ under navnet Weienfoss, noe som indikerer at fossen var eiet av storgården Weien. Grunnen på nordsiden av fossen tilhørte storgården Hønen, men det var først etter at sagbrukene begynte å dukke opp på nordsiden av fossen at navnet «Hønen Fos» ble tatt i bruk på 1600-tallet. Fossen heter altså egentlig Hønenfoss, men den siste n’en i navnet har på et tidspunkt forsvunnet og navnet blitt til Hønefoss.
Fra Drammen går det et og annet sjeldent tog i direkte retning til Hønefoss, men de fleste avgangene er slik at en må ta tog til Sandvika, og lokaltog derfra til Hønefoss. Eller ta buss. Det tar omtrent 1 time og 20 minutter i snitt uansett. Jeg skal egentlig ikke ta buss alene, men det har hendt seg at jeg likevel gjør det en sjelden gang. I dag tok jeg bussen til Hønebyen, dét skjer ikke igjen!!
Denne byen har jeg besøkt mye gjennom årene jeg har bodd i denne delen av landet, og vi bruker gjerne si Hønebyen. Det har seg slik at snuppen min og jeg kjente mange teppetyggere, teppegnofsere og teppefresere som bosatte seg her. Vi var ofte på fest i Hønebyen, her er et par utesteder vi likte spesielt godt, vi kjenner flere som jobber i utelivsbransjen her og i det hele tatt. Liten by med cirka 60 gater i hele området, de fleste vet hvem hverandre er.
Jeg selv hadde oppdrag fra HM Forlag som den gang lå i byen her, og jeg var aktør i promoteringsvideoer for forlaget. Videre bor også kameraten vår som vi var sammen med under «Ja vi elsker camping» her, og Hønebyen er jo også tilholdssted for organisasjonen SIAN, samt at jeg kjenner til andre spesielle miljøer her, og denne byen begynner jo også bli kjent for representanter for små røde politiske partier som må irettesettes av ordførere med beskjed om å sette seg ned og holde munn. Hønebyen er ganske underholdende om man følger med.
Ja, jeg har mange historier om og fra Hønebyen, da ikke bare om hattemakerfeiden og thranitterbevegelsen, men også om folk og fe. Men denne gang skal det handle om jul- og julestemning. Er det julestemning i Hønebyen?
Under bussturen fra Drammen så jeg mye julete og koselig. Det var vel fra Geithus det begynte med slike lysende snøflak/stjerner som henger på hver eneste lyktestolpe langs veien, og i Hønebyen er det et hav av slike lysende snøflak. Litt av en prosess å henge opp alt dette, et og et flak, overalt. Ved Ringerike Montessorri Skole så jeg mye lekker pynt ved private hjem. Det går liksom an her og på slike små steder og bygder, da får det være i fred.
Hønebyen er jo en innlandsby, en by jeg alltid har likt, men aldri tenkt på som en sommerby. Men når jeg nå er her og ser, denne byen kommer helt klart høyt på listen om man skulle kåre en juleby. Utrolig flott. Her er julepynten veldig strategisk plassert, men også gjort på en estetisk flott måte.
Torget er «inneklemt», så det er på en måte lunt. I gågaten er det høytallere i buskene som spiller meget rolig vakker julemusikk i bakgrunnen. Noe som tilfører en varme over sentrum. På en dag som i dag så kunne jeg sittet på torget her i timesvis med Venti kaffe mocha og røyk, og bare sittet og koset meg med omgivelsene. Veldig lunt, varmt og vakkert!!
Så var det disse skulpturene av dyr ved torget her. Disse står jo året rundt, men de kommer liksom mer til rette gjennom vinterhalvåret. Elgen gir meg en hjemmefølelse, men sant, der jeg kommer fra var det hverdagslig at når jeg stod opp om morgenen så stod elgoksen og kikket inn kjøkkenvinduet vårt.
Juletreet i Hønebyen er rasende festlig. Hittil under disse dagsturene har jeg ikke sett makan til tjukkas-tre. Det er liksom juletreets svar på moskva-marit. Jeg disser ikke, jeg likte dette treet. Det er litt sånn FUCK YOU til A4, og dét kommer jeg i julestemning av! Tusen takk til Hønebyen og alle sammen der, gnofsere, fresere, hønefossinger og whatever. Dette var knallbra – nå sitter jeg veldig fornøyd på toget til Drammen 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Misteltein (Viscum album) er er ikke til å komme forbi i disse tider når det nærmer seg jul da denne busken er en del av juletradisjonen mange steder. Dette er en gaffelgreinet busk som vokser som snylteplante på løvtrær. Arten har læraktige, vintergrønne blader og en klebrig, hvit bærfrukt. I Norge forekommer misteltein bare rundt Oslofjorden og er totalfredet.
Eviggrønne planter som misteltein, kristtorn og granbarkvister har vært brukt som fruktbarhetssymboler ved fering av vintersolverv og som pynt ved jul og nyttår lenge før juletre ble vanlig.
I mange land er det fortsatt skikk å henge opp misteltein som juledekorasjon i taket. I Storbritannia og USA har det siden begynnelsen av 1800-tallet vært tradisjon med kyssing under planten. Når en kvinne stod under en misteltein, måtte hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. Opprinnelig skulle mannen plukke et bær av planten for hvert kyss, inntil det ikke var flere igjen og kyssingen måtte stoppe.
Misteltein lever som parasitt på trær, i Norge blant annet på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten, som tidligere nevnt, bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud heter det seg også å finnes en god bestand.
Hvite bær på Misteltein.
Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner.
Bærene er hvite.
Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som «livskraftig» i forbindelse med Norsk rødliste for arter.
I Horten dannet den en stor bestand og begynte å spre seg til Tønsberg, slik at trær i et voksende område bukket under. Frem til våren 2016 måtte Horten kommune søke fylkesmannen i Vestfold om tillatelse hver gang et tre med misteltein måtte felles eller beskjæres, og det kunne ta tre måneder å få svar. Våren 2016 fikk kommunen tillatelse til selv å vurdere hvilke trær med misteltein som må felles. Bærene til misteltein er giftige hvis de kommer inn i blodomløpet.
Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, omtales mistelteinen stadig som en dødelig plante.
En romantisk busk, en del av juletradisjon.
Tidligere ble Misteltein ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift. Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon av et spesielt lim, brukt til fangst av fugl.
I Mellom-Europa der misteltein snylter både på løvtrær og bartrær (i Norge bare på løvtrær), har den vært brukt som legemiddel. Som urtemedisin skal den kunne hemme svulster, senke blodtrykket, styrke hjertet, senke hjerterytmen, styrke og mykne opp kapillærårenes vegger og forbedre blodsirkulasjonen. Misteltein skal også virke krampeløsende, muskelavslappende, urindrivende, immunstyrkende, beroligende og nervestyrkende og øker motstandskraften mot stress. I Norge er Misteltein regnet som legemiddel og derfor reseptpliktig.
Men altså, mest blir misteltein omtalt i forbindelse med jul, en romantisk plante som henges i taket og når noen står under denne så legges det opp til kyssing. Blomstene er ikke spesielt interessante. Vi kjenner lettest igjen misteltein pga dens hvite bær.
Bruker du henge opp misteltein til jul?
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
På søndager har jeg quiz her på bloggen, og forrige søndag handlet det om ‘Norge rundt’, det ble en del deltagere, og en vinner ble trukket, premien er sendt, og denne kommende uken skal enda en premie sendes, men hvem til?
Så, denne gang er temaet ‘julestemning’, heng med nå.. som nevnt, dette er søndagsquiz med premie. Jeg poster 10 spørsmål, med tre svaralternativer, dere skal da oppklare hvilket svaralternativ som er det riktige. Dere kan ikke være anonyme, dere kan kun svare én gang, så tenk dere om, og det er kun svarene som kommer her i bloggen som blir godkjent. Dere må svare innen i morgen kveld, mandag 16/12, klokken 20:30. Da starter vi:
09). Hvilken skuespiller har gitt stemmen sin til karakteren Jack Skellington i den fantastiske kult-julefilmen «The Nightmare Before Christmas?
a) Chris Sarandon
b). Tom Hanks
c). Durek Verret
10). Hva heter din favoritt julesang, og hvem synger?
a,b,c). Svar påkrevd!
Den av deltakerne som får flest rette er vinneren, blir det flere med samme antall rette, så vil vinneren bli trukket. Hvem vinneren blir får dere svar på i morgen kveld.
Lykke til!!!🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
