Sibirstjerne (Eurybia sibirica) er en blomst jeg leste om i går kveld etter å ha søkt på nettet om hva som Norges sjeldneste planter.

Sibirstjerne er en flerårig urt med krypende jordstengler og en dunhåret stengel. Bladene er egg- til lansettformede, og enkelte blader er sagtannete. Korgene sitter enkeltvis eller noen få sammen, og hver korg blir cirka 2,5 cm bred. Blomstene er fiolette og noen ganger inntil rødbrune. Denne planten kan bli opptil 20 cm høy og blomstrer fra midten av juli frem til midten av august.

I dag heter det seg at sibirstjerne kun ett sted i Norge, såvidt vi vet, og det er på Sakrisvollen på Røros ved Aursunden. Her ble den funnet av i 1897 som enda i dag er det eneste kjente voksested i Skandinavia denne er blitt sett. Den er kraftig truet av utrydning og står oppført på Norsk rødliste for arter.

Sibirstjerne står i fare for å dø ut på grunn av menneskets ødeleggelse av naturen, blant annet er årsaker oppdemming i forbindelse med vannkraft, jordbruk og så videre. Den er fredet flere ganger, og det er nå forbudt å plukke blomsten.

I 1970 heter det seg at det bare én plante igjen i Norge og grunneier der den blomsten stod var Jorunn Sakrisvoll. Hun tok på eget initiativ et ansvar for å redde sibirstjernen. Fra 1975 til 1988 økte antallet til over 750 stykker. Sakrisvoll ble derfor i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid for å bevare denne sjeldne blomsten.

Sakrisvoll gjennomførte kunstig pollinering og fikk da opp mer spiredyktige frø på gården og hun plantet ut planter på stranda og tett ved gården. Dermed antas det at på hennes gård har det trolig vært rundt tusen planter hver sommer. Problemet er at alle er nok fra én mor, dermed antas den norske sibirstjerna å være svært genetisk utarmet.

De siste årene har det blitt meldt om en bestandstilbakegang på Sakrisvollen, på grunn av mindre omfattende skjøtsel og gjengroing med mose, samt det faktum at skjøtselen ble overtatt av Ringve botaniske hage.

Forekomsten ved Aursunden ligger meget langt fra de nærmeste kjente. Arten er nokså vanlig i Nord-Russland og til dels meget vanlig i Nord-Sibir og nordvestre Nord-Amerika. I disse områdene inntar den en rekke voksesteder, mest nær vassdrag, og er ofte et rent ugras.

Lokaliteten på Sakrisvollen er konstant påvirket negativt av vannstandsreguleringen, og plantene er derfor avhengig av konstant og intensiv skjøtsel for ikke å forsvinne. Forsøk på å utplante sibirstjerne andre steder på Røros og ellers i landet her, har til nå vært mislykket.

Trist som det er regnes i Norge nå (2021) denne arten som utdødd i naturen vår i henhold til IUCN-kriteriene (RE). Dette er en endring fra kritisk truet (CR) i forrige rødlistevurdering, som en tilpasning til reglene.

Sibirstjerne er Røros’ offisielle kommuneblomst.

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#sibirstjerne #bunnytrash #bunny