Jeg finner det tragisk at så mange mennesker rundt omkring tar til seg husdyr og kjæledyr og behandler dem så dårlig at myndighetene er nødt å gripe inn. Vi hører om slikt stadig vekk her til lands, og det går faktisk innpå meg.
I disse dager er det slik at dyrebeskyttelsen Norge Ringerike har tatt inn mellom 30-40 hunder fra en større dyrevernsak. Alle disse hundene trenger omfattende behandling av tenner, flere må inn og trekke i 2 og 3 omganger. Mange har i tillegg andre utfordringer de sliter med som må utredes og behandles. Noen av disse hundene må i tillegg kastreres av dyrevernsmessige årsaker.
Med andre ord vil det bli store betydelige kostnader for å sørge for at de alle får god livskvalitet og et lykkelig liv etter alt.
Det foregår nå en innsamling (Spleis) for å skaffe penger slik at det blir økonomisk mulig å få hjulpet disse hundene med veterinærbehandlinger, medisiner, utstyr og mat fram til hundene blir omplassert i gode hjem der de i tillegg kan få kjærlighet, omsorg, oppmerksomhet – og ikke minst, familie.
Jeg har bidratt, og jeg vil med dette prøve å påvirke til at flest mulig vil gjøre det samme. Jeg vil også påpeke at jeg synes det i Norge bør innføres opplæring og kurs for å ha hunder. Ikke alle kan ha hunder, det er tydelig. Etter godkjent opplæring og bestått kurs tildeles et sertifikat for tillatelse til å ha hund. Jeg ønsker også Dyrepoliti i hele landet. En viktig sak som jeg vet Fremskrittspartiet brenner for.
Til sist vil jeg takke for at dere leser, og en ekstra takk til dere som bidrar til saken!!
Jeg var sent ute hos hudlegen i dag. Når jeg var ferdig der var det ikke lenge til snuppen min var ferdig på jobb. Sendte han så en melding og spurte om han ville være med på det nye spisestedet, Los Tacos, og prøve maten der. Det ville han veldig gjerne.
Etter litt møttes vi utenfor. Gikk så inn og slengte klærne fra oss i en bås, så videre til kassa og bestilte oss mat. Han som tok imot bestillingen og «laget» maten hadde en holdning som ikke hører hjemme i noe serviceyrke. Ikke hilste han, ikke smilte han, og han gadd såvidt se på oss der vi sto.
Vi bestilte begge hver vår såkalte Los Tacos signaturrett. Snuppen min bestilte en «The BJK Burrito» med blant annet grillet kylling, pommes fries, salat, rømmedressing, ost og salsa. Jeg bestilte en «Cheesy Burrito Crunch» med blant annet tacokjøtt, ris, knuste chips, salat, to typer ost, rømmedressing og salsa.
Disse burritoene var små. Vi fikk nesten ikke kjøtt hverken i den ene eller den andre burritoen. Ingen av oss fikk rømmedressing, der var ingen «knuste» chips i min i det hele tatt, den var hverken «cheesy» eller «crunchy» da den bestod i hovedsak av grønn salat, ris og saltet tacokrydder. Snuppen min sin burrito smakte mest bløt pommes fries og saltet tacokrydder.
Da jeg først så menyen tenkte jeg at dette var ok priser, faktisk nogenlunde rimelig. De hadde en signaturrett til 139 kroner som den eneste dyrere enn det to vi valgte. Våre kostet 118 kr hver. Men hallo.. en halvfull tacolefse med hovedsakelig salat og ris/pommesfries er ikke verdt 25% av denne prisen.
Jeg betalte for to burrito og to brus, 316 kroner.
Her i byen, uansett hvilket sted/gatekjøkken man velger så kan man heller kjøpe seg en rullekebab som er en hel del større, som inneholder mye mer kjøtt og mat og smaker mye bedre, til en adskillig rimeligere penge.
Og jeg kan love at for 316 kroner kunne jeg invitert venner til taco FEST hjemme hos oss. Et langbord for åtte personer og en langt mer velsmakende taco med masse kjøtt, ost, rømme og salsa. Og enda skulle jeg sittet med noen kroner igjen av de 316.
Los Tacos har et flott (tomt) lokale (der var seks gjester inkl oss). Jeg likte hva dem hadde gjort med stedet. Dispenser brusen var full av bobler og vi fikk isbiter uten å spørre. Men selv dette fikk ikke maten og «ut-å-spise»-opplevelsen opp til terningkast tre. Los Tacos i Drammen får intet høyere enn en toer fra oss. Dette var virkelig begredelig. Vi skal ikke tilbake dit!
I utlysningen står det at de ønsker å følge tre personer gjennom 2019 som skal ta et nytt blikk på sine egne alkoholvaner. Hvordan alkohol påvirker kropp og sinn. Prosjektet er under utvikling, men handler om drikkevaner og om å dokumentere det ved forandringer i drikkemønsteret. For eksempel hvordan en opplever å drikke mindre, eller evt være edru i en måned. Crewet kommer til å møte disse tre personene ved ulike anledninger gjennom hele året.
Det som ønskes av disse tre er at de må være uredde og komfortable med å dele av sitt private liv, erfaringer og opplevelser gjennom prosjektet.
Jeg syntes det hele virket både interessant og spennende. Og at de spør etter en som meg. Jeg sendte et skriv og erkjente min interesse. Fortalte at jeg tar meg en fest hver helg og at jeg drikker meg full. Jeg fortalte videre at jeg er daglig innom den lokale puben og at mange tror at jeg drikker hver dag. Fakta er at jeg normalt ikke drikker på hverdager, isvann og kaffe er hva det går i på hverdager når jeg er innom puben. Men jeg har ingen fordommer mot å ta en øl eller tre. Er der rette folka og god stemning så kan en sjelden gang isvannet byttes ut i to tre øl. I skrivende øyeblikk husker jeg ikke sist det skjedde, men det har skjedd. Jeg drikker når jeg har lyst, og jeg lar ingen diktere meg. Hjemme drikker jeg helst Solo.
Jeg mener jeg kunne passe til å være med på et slikt prosjekt. Jeg har ikke noe problem med at folk vet hvem jeg er, noe bloggen min er et tydelig bevis på, og jeg har heller ingenting å skamme meg over. I am who I am, ekte og ærlig, mer enn såååååå mange andre!
I formiddag fikk jeg svar på det jeg hadde skrevet, og de ønsket da at jeg skulle spille inn en self-tape hvor jeg forteller om disse tingene jeg hadde skrevet. Så utenfor Palmen Pub her i Drammen spilte jeg på sparket inn en video og sendte tilbake. Ei jeg kjenner kom passerende akkurat da, hun stoppet opp og kikket rart på meg under innspillingen. Jeg fikk ikke snakket med henne, men jeg må le når jeg tenker på blikket hennes. Lurer på hva hun tenkte, haha..
Jeg synes selv at jeg har et «nykternt og normalt» forhold til alkohol, og jeg tenker at de som står bak dette prosjektet mest sannsynlig er ute etter noen som er mer preget av alkohol enn jeg er. Men hvem vet.. de spurte jo faktisk etter en self-tape etter at jeg hadde tatt kontakt og fortalt om meg selv. Og nå for litt siden fikk jeg email om at jeg er med videre.
Dette hadde faktisk vært både spennende og interessant å få være med på. Om det hadde blitt så moro vet jeg ikke, men kanskje det også. Får vel ikke høre noe mer før i neste uke siden det nå er blitt helg, så får bare vente i spenning. I mellomtiden får dere alle som leser ha ei riktig god helg 😘
Jeg kan begynne med å stille spørsmål om hvorfor norsk media og politikere i landet her har forholdt seg helt tause om FN’s Agenda og den planlagte FN-styrte verdensregjering? Og hvorfor har dette tema vært unndratt en offentlig debatt og demokrati i Norge?
Undersøkelser viser at 85% av norges befolkning ikke vet hva FN’s Migrasjonsavtale er, og hva den innebærer/går ut på. I dag spurte jeg selv fem tilfeldige personer og fikk til svar at de ikke vet, det er forklart for dårlig og for lite opplyst om. De fem visste at avtalen skal underskrives nå snart, 10. desember i år, og at vår «kjære» statsminister bedyrer at «avtalen ikke er juridisk bindende». Thats it!!
196 medlemsland har i følge Agenda 2030 forpliktet seg til å innføre «fri migrasjon og en verden uten grenser» innen 15 år. Agendaen forplikter oss til innføring av en verdensregjering, et sosialistisk system uten kapitalisme, en verden «uten fattigdom, krig og da full kontroll over klimaendringer!» Dette er en videreføring av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands Agenda 21 og hennes «manifest» i 1992.
I Agenda 2030 pålegges de nasjonale parlamentene å gjennom egen lovgivning og budsjett sørge for å gjennomføre «en effektiv gjennomgang av våre forpliktelser». Nasjonale myndigheter skal derfor være direkte underlagt FN og vil i fremtiden få sin reelle makt kraftig redusert. Dette er altså understreket i artikkel 47 som bestemmer at nasjonale myndigheter er ansvarlige for gjennomføringen av A2030, mens all overvåking av at dette skal utøves av en generalforsamling i FN: «The High Level Political Forum» og «The Economic and Social Council».
I artikkel 25 står det at landene skal besørge livslang omsorg for alle, uavhengig av kjønn, alder, rase, etnisitet, funksjonshemming, innvandringstatus, alder og så videre for at alle skal bli likeverdige borgere – og skal tas hånd om i det land de selv velger.
I artikkel 29 står det at «vi (?) anerkjenner det positive innslaget av innvandrere for et bærekraftig og utviklende samfunn. Vi (?) anerkjenner også at internasjonal migrasjon er en multidimensjonal virkelighet og viktig for utviklingen av de landene som er involvert i opprinnelse, overføring og mottak. Migrasjon er dermed, i henhold til FN-styret, ensidig positivt og til glede for de landene som er mottakerne. Migrasjonen vil også bli opprettholdt de neste 15 årene frem til den felles lykketilstanden er oppnådd»!
Juridisk bindende eller ikke så er dette en plan som skal gjennomføres over tid. Vi snakker år. Mange år. Hvis FN-landene skal besørge livslang omsorg for alle, uavhengig av kjønn, alder, rase, etnisitet, funksjonshemming, innvandringstatus, alder og så videre for at alle skal bli likeverdige borgere – og skal tas hånd om i det landet de selv velger.
Hva skjer med Norge da tenker dere?
Dette blir kaos!
Hvordan skal en holde kontroll?
Det er selvfølgelig en viktig del av planen å sørge for kontroll. Når så totalt forskjellige kulturer skal leve sammen uten integrering så vil vi her se omfattende og stor økning av hærverk, overfall, voldtekt og drap på mottakerlandenes egne innbyggere.
Her begynner hylekoret å rope om konspirasjonsteorier og rasistiske holdninger. Men fakta er konspirasjon og at den nærmeste kontroll som kan oppnås er den på forhånd og lenge planlagte innføring av global obligatorisk(!!)biometrisk identifisering. Systemet for RFID-CHIPPING av hele menneskeheten vil snart bli et realisert faktum!
Om chipping er en teori kan så være, uansett så eksisterer global obligatorisk biometrisk identifisering. En annen form for kontroll i følge migrasjonsavtalen så blir det ikke lengre til lov å være kritisk til islam, innvandring etc. Ytringsfriheten innskrenkes. På denne måten bringes de eventuelle negative konsekvensene av avtalen til taushet. Avtalen åpner for mer og farligere innvandring fra østen, og et forbud om å snakke om det.
Det finnes ingen reell vilje hos vår statsminister Erna Solberg til en gang å diskutere dette, eller å snakke om fremtidige konsekvenser, annet enn at avtalen visstnok skal være et verktøy for lettere å kunne returnere mennesker uten grunnlag for opphold. Noe som skurrer veldig i mine ører mtp at FN-landene skal som skrevet over: «besørge livslang omsorg for alle, uavhengig av kjønn, alder, rase, etnisitet, funksjonshemming, innvandringstatus, alder og så videre for at alle skal bli likeverdige borgere – og skal tas hånd om idet land de selv velger».
Stadig flere land sier nei til dette (bla USA, Australia, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel, Ungarn og Italia), men Erna Solberg er tydelig på at hun kommer til å signere på vegne av Norge. Det planlegges flere demonstrasjoner rundt omkring i landet nå mot signering av denne avtalen. Blant annet i Oslo fredag 7. desember på Eidsvollsplass (utenfor stortinget) klokken 18:00.
Jeg håper flest mulig skjønner alvoret og stiller opp!!
Jeg avslutter med å si at det sier seg selv at noe er riv ruskende galt når det norske folk blir ekskludert i en debatt og nektet en demokratisk avgjørelse. Et valg, en avstemming ville vært på sin plass! Det er riv ruskende galt når vår statsminister overkjører befolkningen og går inn for en avtale som ifølge henne ikke skal være juridisk bindende, mens det står i avtalen hele 26 ganger: «we commit»!!
«We commit» til å fraskrive Norge sin selvbestemmelse og suverenitet!
Den gang jeg begynte å blogge var det under noe som heter «blogger» som ikke var norsk. Der betalte jeg for å eie siden, mitt domene. Etter noen år på «blogger» skjedde det noe med kontoen min der, og jeg fikk ikke betalt. Dermed ble kontoen lukket og innleggene vises ikke offentlig lengre.
I dag har jeg prøvd igjen å få den gamle blogg-kontoen min åpnet. Uten hell. Men jeg måtte le litt da jeg tittet innom gamle blogginnlegg. Mye forskjellig, og slett ingen hemninger. Det har jeg vel ikke i dag heller, men interessene har vel endret seg litt. Hehehe..
Siden jeg allerede har kommet over dette, så kan jeg jo like gjere dele det med alle gutter og jenter som liker denne type underholdning.
Jeg hadde nemlig lagt ut en side "My Porn Gay" der noen har listet opp massevis av sider for homofile. Der finner en anbefalte pornosider, datingsider osv. Noen må gjerne si at dette ikke er noe for dem, men jeg må bare påpeke at her dukket upp en del lekre mannfolk, bare for å ha det sagt.
Det beste med dette er vel at alt er samlet, så slipper en surfe rundt og lete etter ting. Selvfølgelig finnes det sikkert/kanskje sider som er enklere og har mer innhold, men nå er jeg ingen racer på internett. Så for dere andre som ikke er «internettfreaks», men som gjerne titter innom sider for menn som liker menn, så anbefaler jeg altså denne.
Fredag som var hadde snuppen min bursdag, og som alltid ble dagen feiret. Snuppen min og jeg liker å markere slike dager, så vi trår gjerne i gang med bursdagsfester, julefest, nyttårsfest, halloween, grand prix og så videre. Vi bruker også å feire dagen for når vi ble sammen. Kommende februar har vi 12 årsdag. Da begynner vi på det 13. året sammen. Enhver grunn til å feire livet. Så vidt vi vet så lever vi bare én gang. Ja til livet er mottoet!!
Det har seg slik at en stund nå har vi ønsket å invitere og spandere på seks bestemte personer til middag og after dinner for å vise vår takknemlighet for disse vennskapene. Alle seks er venner av oss gjennom mange år. Og spesielt siste året har det vært opplevelser og situasjoner hvor disse har stilt opp utrolig mye for oss. Men så er det slik at det har ikke vært så lett å få samlet alle når det er slik at noen jobber i diverse turnuser og man ellers har avtaler og ansvar, og ellers ting og tang her i livet.
Når det begynte å nærme seg snuppens bursdag, så fant vi ut at vi skulle smelle til med denne planlagte sammenkomsten uansett, så fikk det bare stå seg til. De som det ikke passet for måtte bare utebli, og de det passet for håpet vi kom.
Vi inviterte til 4-retters middag med drikke til. Og fest etterpå. I invitasjonen sto det at de inviterte «ikke trengte å ta med noe, vi står for øl, vin, vodka, tequila, shots, musikk, quiz, snacks og moro». Videre sto det at gjestene «trengte kun å bidra med sitt fantastiske selv, sitt beste humør, matlyst og tørste» 😜
Jeg laget langbord dekket med vårt fineste krystall og porselen. Første forrett var «kyllingmaki og avocado med pepperrotsaus». Andre forrett var «hjemmelaget carbonara med egg og bacon. Hovedretten var «hjemmelaget kosegryte av elg, hjort, rein og svin med rosenkål og ostegratinert potetmos». Til dessert kunne gjestene velge mellom «sjokoladeis i krem med sjokoladesaus og baileys» og «Irish Coffee».
Snuppen min fikk noen flotte gaver og er veldig takknemlig for det. Blant annet gavekort på klær, blomster, julekalender, lampe, kashmirskjerf og en krystallkule.
Kvelden ble ikke helt som ønsket og planlagt, men drikkevarer gikk unna. Det ble quiz og folk danset. Det var veldig godt å se folket igjen, vi er som nevnt veldig takknemlige for å ha disse menneskene i livet vårt. Og det var det vi ønsket å vise med å ha denne festen. Så jeg håper at budskapet gikk inn og nådde frem.
Høydepunktet for meg var utpå natta da det var bare ei venninne og meg igjen. Vi satt å skravla til klokken seks på morgenen om alt mulig på godt og vondt. Det er slike ting som gir meg noe, kvalitetstid, å ha den tillit til hverandre at en kan snakke om alt mulig, og at det blir mellom oss ❤
Jeg fikk ikke sett programmet, men jeg har fått med meg hendelsen, og jeg bøyer meg i støvet for Petter Stordalen. Vi elsker hvem vi elsker, og vi skal aldri akseptere at noen tuller med verdiene våre. Neste år blir det et større opptog og flagget skal henge enda høyere. For likeverd, forståelse, aksept og kjærlighet!!
Det har seg slik at tidligere i år truet flere kunder med å boikotte Choice fordi Stordalens hotellkjede hadde inngått et samarbeid med Pride, som er Norges største og viktigste feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Det viser bare at homofobi, hat og hets lever i beste velgående i Norge i dag. Det synes ikke Stordalen noe om.
«Jeg mener det er en faens menneskerett å elske den man vil elske», uttalte en oppildnet Stordalen sist fredag på TV som gjest i programmet Senkveld.
Hotellkjeden opplevde at både privatpersoner og organisasjoner ringte inn til kundeservice for å klage, og klipte opp kortene i protest etter samarbeidet med Pride.
«Det jeg bestemmer meg for da, er at: neste år skal vi ha større opptog, høyere musikk, mer Pride og flagget skal henge enda høyere», kom det fra hotellkongen som startet sin karriere som jordbærplukker.
Han mener de misfornøyde kundene gjerne kan tulle med mandagsvideoene han publiserer hver uke på Instagram, hans høye energi og klesstilen hans. Men én ting tillater han ikke at noen skal tulle med.
«Vi skal aldri akseptere at de tuller med verdiene våre», sa han til stor jubel fra salen.
De siste dagene har jeg holdt meg opptatt med å ordne til lørdagen. Snuppen min har bursdag i morgen, og det skal feires på lørdag. Vi har invitert seks venner som har stilt opp mye for oss med forskjellig. De har stilt opp i tykt og tynt med hundepass når vi er på ferie, tatt oss med på turer for å handle til huset, og turer for kos og moro. Ordnet oss flotte møbler, skrudd møbler og inventar. De har invitert til pubrunde og fest, kino og helgeturer. Vi har kledd oss ut sammen, ledd sammen, grått sammen og holdt sammen. De har inkludert oss og fått oss til å føle oss satt pris på. Dette betyr mye for snuppen min og meg. Det er mange rasshøl i denne verden, vi er utrolig privilegert å være venner med disse fantastisk fine flotte menneskene som vi kan kalle våre venner.
Lørdagen har vi invitert til ‘all inclusive’. Fire retters middag og drikke til. Brus, øl, vin, likør, drinker, shots og tequila on the house. Vi har kjøpt inn masse snacks og laget quiz. Det blir levende lys, musikk, kos og moro.
I morgen starter dagen med et legebesøk, en tur på apoteket regner jeg med, og et par små innkjøp. Så er det hjem å dekke bord og ordne mice en place før lørdagen. Snuppen jobber kveld i morgen, så han må jo få pakke før han drar. Tror han blir veldig glad for den, uten at jeg skal røpe her og nå hva han får.
Ellers skulle jeg vært hos advokaten min i dag om saken i nordnorge, men fikk melding fra henne om at det ikke er skjedd noe nytt i saken, så vi droppet det og laget en senere avtale. Jeg ble også oppringt av politiet i dag om en voldssak her i Drammen som ble henlagt for en tid siden. Etter et sint brev på to A4-sider til sør-øst politidistrikt i Tønsberg for et par tre måneder siden fikk jeg i dag vite at de har nå åpnet saken igjen. Det har gått så lang tid at jeg skjønner at bevis er blitt forspilt, men nå blir i hvertfall saken etterforsket.
Det er grusomt å vite hvor mange overgrepssaker, seksuelle overgrep, vold og voldtektssaker i Norge som blir henlagt pga «bevisets stilling». «Bevisets stilling» betyr at de ikke gidder å bruke tid eller penger på den eventuelle sak. Det er helt føkka!!
Men nå skal jeg ikke fokusere på det. I morgen er det snuppen min sin fødselsdag, lørdag er det bursdagsfest, og søndag blir det bare å slappe av – dette blir en digg helg, garantert!!
Da jeg var veldig liten hadde jeg en oldemor. Aminda. Min mormors mamma. Mammas mormor. Jeg husker henne som gammel og hun bodde på noe vi kalte for pensjonisthjemmet. Hun hadde ikke noen mann og bodde alene i hybelen sin på dette «hjemmet». Mannen hennes (kjæresten), min mormors pappa, døde ikke så lenge etter at dem ble sammen. Han var en del eldre enn henne, og den gang levde vi mennesker en del kortere. Resultatet ble da at min mormor kom til verden som et utenomekteskapelig barn. Noe som var veldig fy-fy den tiden, og det opplevdes vel ekstra sterkt for dem som da bodde i et lite samfunn på en bitteliten øy i Troms. Men tross hvordan det var den gang så klarte oldemor seg bra, og hun elsket sin datter, sitt eneste barn, min mormor, så høyt som bare en mor kan. Og min mormor har fortalt meg at hun minnes en hovedsaklig fin barndom fyllt av kjærlighet.
Andørja het øya de bodde på, den er cirka en times fergetur fra Harstad i nåtid. Etter at mormor hadde vokst til og blitt en ung dame flyttet de fra Andørja. Det vil si at min mammas morside av familien kommer fra Andørja og de kom så til Harstad via noen år i Bogen og deretter en øy mye mindre enn Andørja. Rogla.
Den gang min morfar døde tre år før jeg ble født ble min mormor alene om driften på Rogla, og Harstad Kommune presset fra henne den delen av øya som hun eide, i bytte mot hus og mark litt utenfor Harstad by. Da ble det slik at mormor havnet i Kila, cirka en mil utenfor sentrum. Det var cirka i samme tiden at oldemor flyttet til pensjonisthjemmet som lå i et kvarters gåavstand fra Harstad sentrum. Like nært hvor mine foreldre flyttet da jeg ble født.
Anyway. Det var ikke så lenge jeg hadde min eneste oldemor. Jeg var ikke begynt på skolen, men jeg hadde fått min første tohjulssykkel og lært meg å sykle på den. Jeg var fem år og tre måneder da oldemor døde.
Det jeg ville fortelle i dette lille blogginnlegget her er at jeg kommer alltid til å ha den koselige lille, gamle damen i minnet mitt, og i hjertet mitt. Det var mitt første alvorlige møte med døden den gang oldemor gikk bort. Det var første gang jeg opplevde sorg over noen som stod meg nær. Men i dag finner jeg det så utrolig godt å ha noen å minnes som jeg kun husker som noe positivt. En god og varm dame, en virkelig hjertegod oldemor, og hun er en del av meg, en positiv og beroligende del av meg.
Jeg brukte sykle hjemmefra og bort til henne. Det skjedde ofte, jeg bare satte meg på sykkelen og trådde i vei. Jeg var ikke flink til å si fra hjemme, for jeg var meget impulsiv som barn. Men jeg tror etterhvert mamma skjønte hvor jeg var når hun ikke kunne finne hverken meg eller sykkelen min. Stakkars mamma den tiden uten telefon og bil. Men oldemor ble like glad hver gang jeg dukket opp, og hun ga meg sitt beste smil, en god klem, og boller, melk og kjeks som jeg dyttet i meg med stor iver. Hun hadde alltid noe godt på lur til meg og var bare snill.
Den minste ting som ikke er politisk korrekt blåses ut av proporsjoner. Kritikere tenker ikke særlig langt og det er en enorm vilje til å misforstå, vri og vrenge på, og å tviholde på å male bilder av mennesker som høyreekstreme og onde, når de faktiske er verdens snilleste og ikke onde i det hele tatt. Temaene om innvandring, integrering og rasisme er blitt overfølsomt i det politiske klimaet. Vi kan ikke snakke om dette lengre, da kommer rød propaganda og knebler ytringsfriheten med utsagn som stempler enhver som fremmedhatere som sprer fremmedfrykt.
Lenge tenkte jeg at vi vil ha oss frabedt å bli beskylt for å ha ekstreme holdninger, bli kalt for rasister og hatere. Nå gir jeg mer og mer faen. Folk er dumme når de ikke skjønner at å kalle meg, og de som har like politiske standpunkt som meg. Vedrørende flyktning- asyl, innvandring og integreringspolitikk. Å kalle oss for det ene og det andre. At det er det som er rasisme, det er det som er hat! Det er de, og dét som er ekstremt! Det har ingen poeng å diskutere med disse. Hva skal vel poenget være med å diskutere med dumme folk? Hva er vel poenget når enhver dialog skal knebles med ord som ‘rasist’ og ‘ekstremist’?!
Hva er vel vitsen med å diskutere med disse menneskene som har gjort seg blinde for det som faktisk skjer rundt om i landet vårt på grunn av en for naiv innvandringspolitikk forkledd som godhet. Ved å si ja til 2000 flyktninger til Norge sier man samtidig nei til én million mennesker som kunne fått hjelp. Eller vi kunne hjulpet 800 000 mennesker i flyktningeleirer, og i tillegg bedret sykehjem og eldreomsorgen her i Norge. Vi kan faktisk endelig begynne å bry oss om våre eldre, foreldre, våre besteforeldre, de som ga oss selve livet og er årsaken til at vi er her. Men de gamle, syke og eldre roper ikke så høyt som disse andre nevnte, så da fortsetter vi bare å drite i dem.
Jeg skammer meg faktisk over å bo i et land der vi kaller våre eldre for en byrde og samtidig kaller kriminelle innvandrere, islamister, muhammedanere og muslimer for en berikelse.
Neida, det er i ikke noe galt i landet vårt. Vold og overgrepsstatistikkene øker ikke i takt med innvandringen. Ikke annen kriminalitet heller. Ghetto-gjenger eksisterer ikke. Ikke knivstikking, æresdrap, bilbranner eller angrep på politiet. Alt er bare tull!! Når jeg ble overfalt av fem og truet med kniv av en av dem. Bare tull det også. Noe jeg drømte. Hetsingen av homofile, trakasseringen av frigjorte kvinner. Ikke sant i det hele tatt!! Svenske tilstander. Norske tilstander. Bare eventyr!
Det ble for kort tid siden planlagt en demonstrasjon i Oslo til støtte for den pakistanske kvinnen Asia Bibi som satt uskyldig i fengsel i flere år. Hun ble nylig løslatt og er drapstruet i hjemlandet av tilhengere av koranen og Islam. Hennes liv er i fare i alle muslimske land. Demonstrasjonen for å hjelpe Asia ble avlyst. Press og trusler fra muslimske miljøer her i landet gjorde det for farlig å gjennomføre demonstrasjonen. Det er meget alvorlige tilstander!! Dette er i Norge i 2018. Vi sier ikke så mye mer om det. Dette hendte nylig, men vi dysser det ned en stund og etterhvert kan vi blåse det bort som «fake news» eller påstå at det skjedde aldri, det var ikke slik det var.
