
Jeg kom over en video som var postet av en kjent skuespillerinne som skulle presentere sin kulturliste. Fordi jeg har skrivekløe så bestemte jeg meg for å lage en sådan liste selv, besvare akkurat de samme spørsmålene som denne skuespillerinnen.
Det første spørsmålet var hvilken bok som var den siste gode boken hun leste. Altså nødvendigvis ikke den siste boken, men den siste gode boken. Siste gode boken jeg leste? Den siste boken jeg leste var overhodet ikke bra, den var for enkel, og handlingen hverdagslig og triviell.
Jeg endte med «Madonna – A rebel life» skrevet av Mary Gabriel. Det er vel siste boken jeg leste som jeg synes var et godt kjøp. Boken er kun på engelsk og tykkere enn Koranen, den er på 880 sider, men den er fengslende og oppslukende. Dette er en biografi som forteller fremveksten og den vedvarende innflytelsen til kanskje det største popikonet i moderne tid: Madonna. Virkelig godt gjennomført verk, muligens den beste boken jeg har lest om Madonna, og dermed en bok enhver Madonna-fan i hvertfall burde ha.
Min favorittfilm gjennom tidene? Spørsmålet var vel egentlig hvilken film som var livsforandrende, eller hvilken film som gjorde såpass inntrykk at nettopp den filmen aldri blir glemt. Hvilken film som har hatt størst betydning i ens liv?
Jeg har sett utrolig mange filmer, og det er flere som virkelig har gjort inntrykk. Madonna spilte hovedrollen som Susan i «Desperately seeking Susan» i 1985. Filmen handler om en husmor som er desperat etter eventyr i sitt kjedelige forstadsliv. Hun blir besatt av Susan, som hun leser om i avisen, og bestemmer seg for å spionere på Susan for litt spenning, og derfra overtar hun identiteten som en flamboyant fristerinne. Dette er filmen jeg tror jeg har sett flest ganger her i livet, det er noe med undergrunnsmiljøet som presenteres her som fascinerer meg, dette med nattklubber og uteliv, det å leve fra dag til dag som en fri fugl uten forpliktelser, ansvar eller hemninger. Og selvsagt stilen til Madonna, og Madonna selv.
En annen film som slår meg her og nå er filmen «Pay it forward» fra 2000. Filmen handler om læreren Eugene Simonet som utfordrer sine elleve år gamle elever til å komme opp med en idé som kan være med på å forandre verden. Gutten Trevor bestemmer seg for å ta utfordringen og lager et spill som han kaller Pay it Forward. Filmen gikk rett i hjertet på meg!
Men nå var det jo slik at jeg skulle velge én film. Da ender jeg opp med «Natural Born Killers» fra 1994. Filmen handler om et traumatisert ungt kjærestepar, Mickey og Mallory Knox, som begår en voldelig drapsbølge over USA og blir glorifiserte medieikoner. Først dreper de Mallorys voldelige foreldre, så legger de ut på en tre uker lang drapsreise langs Route 66 hvilket inkluderte heftige rusopplevelser, intenst kaos og grafisk grov vold. Etter å ha sett filmen første gang satt jeg lamslått og nærmest sjokkert over brutaliteten. Skremmende var det at filmen påvirket folk i høy grad da denne brutaliteten og volden ble romantisert og legitimisert. Jeg var i et rusmiljø den gang, og en venninne bestemte seg for å være som Mallory, det var en sinnsyk tid, og det er utrolig hvor lettpåvirkelige mennesker kan være, og hva en enkelt film kan bidra med. En kultklassiker dette. Den som gikk glipp av «Natural Born killers» da den ble gitt ut, gikk virkelig glipp av noe. Men kanskje var det til deres eget beste?
For meg er det «Live to tell» av Madonna. Første singel fra albumet hennes True Blue i 1986. Sangen som er skrevet av Madonna selv, handler om å bære på tunge hemmeligheter, barndomstraumer, svik og det å overleve emosjonell smerte. Den utforsker frykten for å bli avslørt, samtidig som den skildrer en modningsprosess hvor man lærer å forvandle smerte til styrke for å kunne fortelle sin historie. Når jeg går bort, dør, så ønsker jeg denne sangen spilt i min minnestund/begravelse – om det blir noen minnestund/begravelse da..
Neste spørsmål, hvem ville jeg gått ut å spise med? Altså om jeg kunne velge en bestemt person av alle mennesker i verden og gå på en restaurant og tilbringe en aften med? Madonna! Definitivt Madonna!! Jeg tror ikke jeg trenger utdype hvorfor.
Det bringer meg til neste spørsmål igjen. Mest minnerike restaurant? Altså hvilken restaurant i verden har betydd såpass at om det ble den eneste restauranten i verden jeg kunne besøke i framtiden, hvilken ville det blitt?
I Alanya, Tyrkia er det en restaurant som heter «Happy Days». Den er ikke på noen måter eksklusiv, ingen Michelin-stjerne, ikke noen anerkjent og omtalt restaurant. Det er heller ikke slik at de ikke har god mat, fordi det har de. Jeg elsker biffene der. Pepperbiff, soppbiff, plankebiff, rumpebiff, argentinsk biff og hawaiibiff. Men valget av Happy Days er fordi alle guttene der er venner av meg og snuppen min. Dette er et sted vi har hengt med så mange venner som har betydd veldig mye i livet mitt. Venner fra Norge vi har reist dit sammen med, venner vi har fått der. Venninnene våre, Roja og Suzan som er fra Alanya som er noen av de næreste og kjæreste snuppen min og jeg har. Alle disse minnene. Mamma har vært med dit, flere ganger. Alltid godt mottatt. Først spiser vi, og deretter blir det en helaften uten like, hver gang. Disse guttene har gjort, og gjør alt for oss. Navnet Happy Days er bare så utrolig passende.
Favorittsted bortsett fra hjemme? Dette er siste spørsmålet. Og her menes det et sted, ikke en by eller tettsted, ikke noe land eller område, men et spesifikt sted. En klesbutikk, en pub, museum, nattklubb, spilllehall, en strand, et fiskevann.. skjønner dere?
Dette ble vel det vanskeligste spørsmålet for meg. Man har jo levd en del år nå, det har vært mange land og nye opplevelser. Mange museum og flotte gater. De nydeligste strender, turkisblått hav.. altså jeg mener. Men jeg ender i Nederland. Amsterdam. Amsterdam er helt meg. Det sitter i kroppen min hver gang vi er der. En ubeskrivelig følelse av velvære. Så dermed ender jeg med arenaen Ziggo Dome.
Ziggo Dome ble tegnet av arkitektkontoret Benthem Crouwel Architekten. Bygningen har en form som en kvadratisk blokk med lengde og bredde på 90 ganger 90 meter. Høyden er 30 meter. Fasaden lyses opp av 120 000 ledlys, og det fremvises videobilder og filmer på fasaden. Arenaen ble skreddersydd for musikk og konserter og gir den ultimate konsertopplevelsen. Jeg har vært på konserter og arenaer rundt om i hele Europa, intet er som Ziggo Dome! Bildet under er derfra!!
Takk for at du leste, hva er dine svar på disse 6 spørsmålene? 🐰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#kultur #bunnytrash #bunny












































