Det er vel dette enkelte kaller å være «fyllesyk». Jeg har dratt dyna med meg ut på sofaen i stua. Tenker jeg blir her i dag.
Vi fire som dro på harryhandel til Sverige i går fant det for godt å feste litt sammen utover kvelden. Med alt tomgodset som står igjen her så skjønner jeg hvorfor jeg føler meg mer redusert enn vanlig på en søndag. Foran meg står ei tomflaske sambuca, en litersflaske. Jeg huska den ble åpna. En flaske Rustne Spiker ble tømt. En liter vodka.. her står tomme bokser Sommersby. Det var en annen flaske vodka inni bildet her også. Den aner jeg ikke hvor er. Husker jeg lagde meg en tassimokaffe med whisky også.
Så var det å lese nyhetene i dag. Og som i de fleste byer og tettsteder så har det blitt tent julegran på torg og samlingspunkter. Her i Drammen også har noen tent på juletrær. Bokstavelig talt. Altså på Strømsø Torg her i byen observerte politiet en mann i tyveårene som var tent på julegrana. De trodde han sto å tisset, men det viste seg at han fikk tømt seg på annen måte da han faktisk onanerte. ‘Ronket’ som vi sier der jeg kommer fra. Han tente skikkelig på julegran. Det er hva man kaller ‘å komme i julestemning’.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da var vi hjemme igjen etter en spontan tur til Sverige via Sandefjord og båten over til Strømstad. Vi fikk handlet masse og det ble en koselig tur sammen med et vennepar. Som nevnt var turen spontan, altså ikke planlagt. Vi fikk spørsmål sent i går kveld om vi hadde lyst å være med. Meldinger de siste dagene har fortalt oss at der er ingen kontroll ved grensa, så da vi skulle hjem kjørte vi rett over. Ingen sjekket noe som helst, hverken ID, entrynorway eller koronapass.
Slik var det da vi reiste til Tyskland nylig også, ingen sjekket hvem vi var eller koronapass hverken til Tyskland eller fra. Ved hjemkomst fra Tyskland var det også plikt å ta hurtigtest for covid, men da jeg skulle det ble jeg nekta av vaktene, så da dro vi rett hjem.
Før det var vi i Polen, der ble koronapasset og ID sjekket ved ankomst Polen, men da vi reiste fra Polen ble ingen sjekket, og da vi kom tilbake til Norge ble heller ingen sjekket for koronapass, og en og annen «stikkprøve» ble stoppet av politi hvor de sjekket vanlig pass og spurte om hvor vedkommede hadde vært siste 10 dager. Når man hadde svart på spørsmålet så fikk man gå videre.
I dag leser vi om 600 passasjerer som kom med fly fra Africa, 61 passasjerer ble testet positiv for covid, men samtidig meldes det at det var ingen kontroll ved adkomst Norge. En måtte oppsøke teststasjonen selv. Mao kunne en fritt dra videre hvor en måtte ønske med eller uten koronapass, med eller uten covid.
Dette viser meg at de tiltak som såkalt er iverksatt ser mer ut til å skal stresse og eller eventuelt legge press på folk (propaganda) til å la seg injisere. Om smitte spres virker derimot ikke så nøye. I helga er det blant annet festival i Ålesund med titusen gjester. Kontrollvirksomheten fungerer på samme måte som ved disse reisene, og det forventes at dette skyter opp smittetallene. Likevel blir dette gjennomført.
Joda, vi kan altså da forvente at stigningen i antall smittede her til lands vil øke lenge. En uttalelse fra en overlege som har vært i møte med direktoratet har uttalt at dette vil toppe seg i januar og det vil være hektisk på sykehusene til og med april.
Det var dagens oppdatering vedrørende covid, smitte, vaksinepress og et cetera. Jeg får bare si til meg selv, ettersom det er meldt at alle uvaksinerte (derav egentlig alle) kommer til å få påvist dette viruset før eller siden, at jeg som uvaksinert har 100% beskyttelse mot bivirkninger, men bare 99,97 % sjanse for å overleve viruset.
Så med det er konklusjonen klar, i kveld blir det potetgull, musikk, drinker og annen snacks. Vi får kose oss mens vi har mulighetene.
Riktig god lørdag alle sammen 😘
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er vi på tur med Fjordline fra Sandefjord til Strømstad sammen med et vennepar. Spist frokostbuffet og handlet på taxfree. Nå har jeg røyk inn i nyåret.
En liten time igjen så er det å handle mat på dagligvare, Bacardi Breezer på Systembolaget og litt shopping utenom.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er hinsides hvor mange delinger og gjengivelser det er av Jon Helgheims «sinna» utbrudd iht hetsen mot denne Masud Gharahkhani, denne iranske mannen som nå er er såkalt påtroppende stortingspresident her til lands. Etter å ha fulgt Helgheim over tid så stiller jeg meg spørrende til hvorfor han kommer med dette utbruddet.
For noen dager siden hadde Helgheim et annet utbrudd, det var ift regjeringen og det faktum at vi har hatt en pandemi gående i godt over 1,5 år og nå ser det ut til at det går mot nye innstramminger i folks frihet. Han stiller spørsmål om hva er det myndighetene egentlig har drevet med.
Helgheim utbroderer at før pandemien var det varslet en rekke ganger at pandemi er det farligste og mest realistiske krisesenarioet vi står ovenfor. Han skriver om dramatiske skildringer om overbelastede sykehus, overarbeidede ansatte og avlyste arrangementer og operasjoner i helsesektoren på grunn av rekordmange innlagte.
«Når vi har hatt pandemi i 22 måneder og styrende politikere ikke har evnet å gjøre noe som helst med beredskapen, så vitner det om at vi har ubrukelige politikere», skriver han.
Helgheim hadde undersøkt selv, og den dagen han skrev dette innlegget var det totale antallet 229 innlagte koronapasienter. Et tall han mener ikke høres veldig høyt ut, i alle fall ikke etter snart to år på å forbedre kapasiteten. Han skriver at Norge har tilnærmet ingen beredskap for det farligste og mest sannsynlige scenarioet, nemlig pandemi.
Helgheim etterlyser beredskapsordning, fordi han mener at styrende politikere er ubrukelige og ikke gjør jobben sin!
Jeg påpeker at myndigheter og styrende politikere, det være både forrige og nåværende regjering har hatt et ensidig fokus på massevaksinering og tolker teksten til Helgheim slik at det kan oppfattes som om at storting og regjering ikke anser dette som en farlig pandemi. Så jeg stilte han spørsmål om det. Svaret tilbake var at jeg var helt «ute å kjøre», for han kan garantere at politikerne ikke har noen motiv for å vaksinere befolkningen uten grunn.
Så da er spørsmålet mitt: hva er motivet da for at i løpet av 22 måneder så har ikke styrende politikere økt beredskapen?
Når det gjelder «hetsen» av Masud Gharahkhani så tenker jeg at det må de jo nesten ha regnet med, både Gharahkhani selv, samtlige i Arbeiderpartiet, stortinget og regjeringen. Aller mest burde Fremskrittspartiet og ikke minst tidligere stortingsrepresentant Jon Helgheim som fungerte som sistnevnte partis innvandrings- og integreringspolitiske talsperson ha regnet med dette. Godhetsposering?
I denne saken evner Helgheim å kalle alle som kritiserer at Masud nå blir stortingspresident i Norge for kunnskapsløse, usympatiske, rasistiske, usaklige netthetserne.
Helgheim skriver: «om du lar deg provosere av at innvandrere får innflytelse i Norge, så ikke glem at problemet med innvandring i hovedsak er dårlig integrering og lav deltagelse i arbeids- og samfunnsliv, problemet er IKKE for høy deltagelse og for god integrering.
Han nevner ikke Islam.
Dette fra en mann som for bare noen måneder siden skrev på sosiale media at han hadde besøkt moskeen til Islamic Cultur Center. Jeg siterer: «Vi hadde et konstruktivt og hyggelig møte hvor en rekke vanskelige saker ble diskutert. Selv om vi står langt fra hverandre i mange av disse sakene, tror jeg samtaler og diskusjoner uten TV-kameraer er med på å øke forståelsen for hverandre»
Islamic Cultural Centre (ICC) fungerer som forløper for Taliban og Al-Quaida, og er en sunnimoské hvor den første etablerte seg i Norge i 1974 etter at innvandringen økte med store tall.
ICC har den pakistanske teologen Maluana Maududi som inspirator, og det er kjent at denne moskeen gir full støtte til flerkoneri og de har gitt ut skrifter som beskriver kvinner etter følgende syn: «Kvinner skal dekkes helt til, for kvinners øyne er en «erogen sone» som kan lede til hor. Derfor skal kvinner heller ikke bruke parfyme. Lukten kan friste menn tilutenomekteskapelig sex. Også kvinnens stemme kan lede til hor, den er «djevelens agent».
Jeg blir mer og mer usikker på Jon Helgheims intensjoner. For han som har jobbet med innvandring og integrering og påstår politikken som føres ikke fungerer så burde han jo skjønne at folk reagerer på at politisk ledelse i Norge skal ha stadig flere islamske i lederposisjoner, og stadig høyere påvirkning fra personer med islamsk bakgrunn da dette legitimerer islamske holdninger i Norge.
Nødvendigvis innehar ikke Masud Gharahkhani islamske holdninger, men forståelsen fra Helgheim ser ut til å ha uteblitt fullstendig i disse sakene.
Hva tenker dere om dette?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har aldri vært en som later som. Jeg er meg selv, fullt og helt. Jeg har mange sider av meg selv, noen sider kommer tydeligere fram enn andre.
På sosiale medier kan man se utdrag av andres liv, gjerne gjennom rosafarvede briller. Ofte er det små sannheter, eller konstruerte virkeligheter. En får sjelden og aldri se hele historien til den enkelte. Jeg har en tante som kaller Facebook for «skryteboka».
«Hei, se på meg, se den flotte bilen min, jeg har drømmejobben, jeg tjener masse penger, veska mi koster 11000 og klokken på armen 25000». Veldig mange maler et konstruert bilde av livet sitt. Glansbilder. Masse glitter og bling. Kardashian-style, influencere og rosabloggere er de råeste på dette «Se på meg, alt jeg opplever og gjør, jeg er så kul for alt det materielle jeg har, og operasjonene jeg har tatt».
Man ser ikke skuespillet, fasaden som er produsert. Fake, fake, fake! De som ser og leser kjenner seg ikke igjen. Plastiske operasjoner, dyre klær, interiør er ikke veien til lykke. En kan ha mye moro for penger, men de viktigste og beste følelsene kan ikke kjøpes. Likevel lar mange seg påvirke, hige etter disse egentlige uviktige tingene. Når det er helt andre og viktigere ting som gir livet verdi og mening.
Reisen mot et bedre liv med lykke, selvtilfredshet og kjærlighet er en livslang reise. Det er så utrolig fantastisk når det bare blir bedre og bedre, men det er ikke bilen, klokka eller rompeimplantatene som utgjør denne lykken.
Folk kritiserer, dømmer og ser ned på de som ikke kan stille med alt dette materielle som sengeteppe til titusen kroner, og mountain-bikes i garasjen som aldri blir brukt. Chihuahua i en Gucci-veske og gullkort.
En venninne ble nylig kalt for «fattiglus» fordi hun ikke hadde råd til å fikse bilen sin øyeblikkelig etter klutchen røyk. Det er hovent.
Det er problemet med oss mennesker i dag, særlig på sosiale medier, men mye ellers i samfunnet også. Mange mennesker dømmer andre som degenererte for å ha problemer. Jeg har blitt kritisert, dømt og spyttet på. Jeg har følt utenforskap gjennom tiår av mitt liv. Jævla homo, narkis, ditt og datt. For de som dømmer, de som skal hevde seg, vise seg som bedre enn alle andre, de har jo ingen problemer whatsoever. Tilsynelatende.
Jeg skulle gjerne sagt at verden ville vært et mye bedre sted hvis vi alle bare var litt snillere og mer forståelsesfulle. Dessverre blir det for klisje, naivt og urealistisk for meg. Snillisme og godhetstyrrani er ikke for meg. «Man er mot andre slik en ønsker å bli behandlet selv», det vil legge opp til mange skuffelser.
Men for all del, de som ønsker leve etter det mottoet, og faktisk bare er snille, «bless you». I min verden må man også kunne reise seg og si «fuck you» og rett og slett velge vekk mennesker, selv om vi snakker noen som en gang visstnok var en venn, eller om det er familie. Disse som den gang satte sine stempel på meg langt inn i min fortid, de gjør det enda, det er deres måte. Vend dem ryggen. Det er bedre for dem, og det er bedre for deg. Den beste familien en har er de nære vennene man velger selv.
I mye av det jeg skriver, det publiserer jeg med et ønske om å nå frem til de som ønsker å bli sett, hørt og som ønsker å bli en bedre utgave av seg selv. På slutten av dagen, vet jeg at jeg ga meg selv den mest fantastiske gaven med personlig aksept, tillate meg selv å være, nettopp meg selv. En lang vei å gå enda, for jeg lar meg enda rive med, jeg kan bli provosert og sint, utidig og slem. Men ønsket om å være bedre, bli bedre, det sitter i hjertet mitt. Og det er hva som er saken, en må begynne med seg selv. Jeg har kjempet mine kamper, jeg kjemper enda og jeg gir meg aldri!
Jeg mener selv at mesteparten av barndommen min var mørk, ungdomstiden og starten på mitt såkalte voksne liv. Omstendighetene gjorde at jeg ga faen, gjorde feile valg og var langt fra den beste personen i to sko. En lager seg et skall, en rustning, der en omfavner mørket for å unngå flere fall, skuffelser og elendighet. Når ting er skikkelig ille, så kan det ikke bli så mye verre, ikke sant!? Med tiden greide jeg faktisk å endre holdning, innse at det er i motbakke det går oppover, sjømenn ber ikke om medvind, de lærer seg å seile. Jeg forflyttet meg til et lysere liv, et lykkeligere liv, jeg omfavnet glede og kjærlighet.
Det er veien videre. Å bli en bedre seiler.
I dag våknet jeg med et smil i ansiktet, jeg kikket ut og så blå himmel og sol. Fikk et nostalgisk tilbakeblikk fra en tid i det dype mørke hullet jeg en gang var. Jeg er lykkelig over å ha klart å kjempe meg opp av denne enorme gropen av fortvilelse, overlevd overgrep, vold, narkotika, rus, angst, depresjoner, sykdom, fordommer og hat. Jeg smilte fordi, og på tross av omstendighetene i en tid med mye trist i verden, så har jeg kjempet til meg et liv hvor jeg ubetinget er meg selv, elsker meg selv for den jeg er – i sinn, kropp og sjel.
Hvis du sliter med deg selv og lignende problemer som jeg har i min historie, så er jeg her for å fortelle deg at du trenger ikke være fortiden din. At andres fordommer og stigmatiseringer er ikke dine problemer, men deres. Livet gjør vondt, og det vil alltid komme utfordringer som må mestres. Det finnes en styrke i deg, en styrke i oss alle, og du kan bli forfatter av din egen historie. Ikke la andre skrive din biografi. Du er et menneske, du fortjener selvrealisering, omtanke og kjærlighet. Ikke minst fra deg selv!
Takk for at du leser 😘 klem fra meg.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dette er listen over de mest suksessrike band og artister gjennom tidene, målt i antall nummer 1 singler salg og suksess.
– Det sjokkerer vel ingen at The Beatles topper listen. Dette var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney, John Lennon, George Harrison og Ringo Starr. The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.
Personlig har jeg aldri hatt noe forhold til Beatles gjennom mitt liv, annet enn at man ble tvunget til å lære «Yesterday» i barneskolen og slike ting. Unektelig har de jo mye bra musikk, og selv om de ikke er et band jeg har kjøpt album og singler med så har de jo låter jeg liker. Mine favoritterlåter er: «Twist and shout», «Help» «Let it be», «Come together» og «Cant buy me love». Beste album: «Please please me».
– Madonna Louise Veronica Ciccone, mest kjent som bare Madonna, er en amerikansk popartist og en av verdens mestselgende og mest populære entertainere. Hun er blitt et ikon og en stilskaper innen popmusikk etter nesten førti år i bransjen, og kalles «The Queen of Pop».
Madonna er jo mitt store idol, ingen over, ingen ved siden av. Hun har gjort så mye fantastisk for andre mennesker og jeg har vært med siden begynnelsen av berømmelsen. Musikken hennes er mitt livs kalender. Vanskelig å velge, men mine favorittlåter er: «Live to tell», «Crazy for you», «Ghosttown», «Come Alive» og «Killers who are partying». Beste album: «Like a prayer».
– Elton Hercules John er en britisk musiker, sanger og komponist. Hans singel «Candle in the Wind 1997» er verdens nest mest solgte singel, bare slått av Bing Crosbys «White Christmas».
Elton John var en artist min mamma brukte høre på i min oppvekst. Rett og slett ikke til å unngå å like noen låter med han. Fantastiske ballader må sies. Favorittlåter: «Sacrifice», «Nikita», «Something about the way you look tonight», «Dont let the sun go down on me» og «Cold Heart». Beste album: «Sleeping with the past».
– Elvis Aaron Presley var en amerikansk sanger og skuespiller. Han regnes som den første underholdningsartisten som i kommersiell skala kombinerte vestlig ungdomsopprør med populærkultur. Med tilnavnet «The King of Rock and Roll», eller kun «The King», anses han som arketypen på en popstjerne.
Den som ikke vet hvem Elvis var vet ingenting. Ikke så mye mer å si her. Heller ikke en artist hvis album og singler jeg har kjøpt, men jeg kjenner mange som er helt opphengt i Elvis, hans musikk og historie. Mine favorittlåter er «In the Ghetto», «Cant help falling in love», «A little less conversation», «I just cant help believin’» og «Its now or never». Beste album: «From Elvis in Memphis».
– Mariah Carey er en amerikansk popsanger, låtskriver, skuespiller og forretningskvinne. Hun hadde størst suksess i 1990-årene, men gjorde et comeback i 2005. Hun er blant de mestselgende kvinnelige artistene i verden. Med 19 #1-hits i USA, er hun den som har nest flest #1. Bare The Beatles har flere.
På denne lista er Mariah Carey den eneste artisten jeg virkelig ikke liker. Jeg synes hun bare gnåler, det går gjennom marg og bein, og mye av musikken er dum og ensidig. «All I want for Christmas» er ikke en dårlig låt, altså den havner jo på toppen av listene hvert år ettersom det er en av de mest populære julesangene gjennom tidene, men jeg sliter likevel med den pga hennes gnålete stemme. I starten da hun ble populær likte jeg henne litt, så de låtene jeg nevner som favorittlåter er fra de første årene: «Vision of love» og «Hero». Beste album: «Music Box».
– Stevland Morris, bedre kjent som Stevie Wonder, er en amerikansk låtskriver, sanger, pianist og harmonikaspiller. Han ble først kjent under artistnavnet Little Stevie Wonder i 1962.
Heller ikke en artist hvis singler og album jeg har kjøpt. Kjenner best til han gjennom én signaturlåt og det faktum at han var en blind man som spilte piano. Han har samarbeidet med veldig mange artister, og det er vel også samtidig de beste låtene, så med unntak av «I just called to say I love you» som er fra soundtracket «Woman in Red» så har jeg ingen favorittsanger eller album.
– Janet Damita Jo Jackson er en amerikansk popartist, og lillesøster til Michael Jackson.
Janet Jackson elsket jeg i oppveksten. Hun fikk meg til å danse. Mye god dansbar musikk, og etterhvert noen skikkelig fine ballader også. Favorittlåter: «Nasty», «Miss you much», «Thats the way love goes», «Black Cat» og «Love will never do (without you)». Beste album: «Janet Jacksons Rhythm Nation 1814».
– Michael Joseph Jackson var en amerikansk artist, danser, låtskriver og filantrop. Jackson er anerkjent som den mest suksessrike artisten gjennom tidene av Guinness World Records grunnet at han var barnestjerne (Jackson5, The Jacksons) hele veien til sin suksess som soloartist og er blitt betegnet som «kongen av pop».
Hadde ikke Michael Jackson hatt så lange pauser mellom sine utgivelser hadde han muligens kunne tronet denne listen.
Noe med Michael Jackson «gives me the creeps», men en brilliant danser ig et musikalsk geni var han. Mine favorittlåter: «Heal the World», «Liberian girl», «I just cant stop loving you», «The way you make me feel» og «Smooth Criminal». Beste album: «Bad».
– Whitney Elizabeth Houston var en amerikansk blues-, soul- og pop-sangerinne. Hun vokste opp i en svært musikalsk familie, Cissy Houston var hennes mor og Dionne Warwick hennes kusine. Aretha Franklin var hennes gudmor.
Whitney Houston likte jeg all the way. Der har du sangstemme altså. Hellige måne.. Favorittlåter: «How will I know», «I Wanna dance with somebody», «Queen of the night», «My love is your love» og «Could I have this kiss forever» med Enrique Iglesias. Beste album: «The Bodyguard» (soundtrack).
– Robyn Rihanna Fenty, best kjent under artistnavnet Rihanna, er en barbadisk vokalist, skuespiller og motedesigner. Karrieren hennes begynte da hun møtte plateprodusent Evan Rogers gjennom felles venner i slutten av 2003 og spilte inn noen demoer med Rogers veiledning.
Over en tidsperiode elsket jeg all musikk som kom fra Rihanna, altså den midterste sekvensen av hennes karriere hittil. Visste ikke hvem hun bar før hun ga ut låta «Umbrella», og jeg falt av lasset fra da hun ga ut låta «Fourfiveseconds» med Paul McCartney. Før «Umbrella» finnes noen bra låter, men etter den og før nevnte låt med McCartney finner man masse utrolig bra. Favorittlåter: «S&M», «We found love», «Diamonds», «Raining men» og «Take a Bow». Beste album: «Good girl gone bad: Reloaded».
Er noen av dine favorittartister med på denne lista? Kanskje selve idolet? Hvem er ditt favorittband og/eller artist? Har du noen favorittlåter som du vil rose om? På forhånd takk – jeg elsker musikk!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå begynner det å bli kjølig ute, haha.. tok med meg jentene en tur til sentrum i dag. Der pauset vi på Goggen pub for en kaffe og en røyk, og der er de så hundevennlige at det var ikke på noen måte snakk om at jentene ville være på bakken. Neida, så snart jeg hadde fått kaffen på bordet og rævva på benken så bykset de begge opp på sekundet.
Disse benkene på Goggen pub er dekket med juksepelser og puter, så det er på en måte vanskeligere å holde jentene nede på bakkeplan da. Også har de jo fått med seg at det er lov på dette stedet å hoppe opp. Da kommer de nærmere varmelampene også, og det er stas.
De er noen snålinger disse to, de vet akkurat hva dem vil, og hvordan få overtalt oss mennesker til å føye dem.
Nå står gradestokken på minus hver dag framover, så etterhvert blir det vel genser på både den ene og den andre. De liker det ikke, men hvis det er de som må til for å få være med på en runde i byen, så lar de det gå.
Nå er det kveldskos på sofaen 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Maid er en forholdsvis ny amerikansk dramaserie bestående av ti episoder. Serien har blitt en snakkis, og det er gode grunner for det da serien handler om noe såpass alvorlig som vold i nære relasjoner.
Maid handler om Alex, ei ungjente i begynnelsen av 20-årene som fra tidlige barneår av har levd et tøft og utfordrende liv hvor hennes mor var en «outsider» i samfunnet, umedisinert bipolar, seksuelt promiskuøs og vandrende fra det ene dårlige forholdet etter det andre.
Alex vokser opp stadig på flyttefot i et lite samfunn hvor mulighetene er få, veldig ung forelsker hun seg, blir gravid og flytter sammen med barnefaren.
I serien nærer Alex’ datter seg 3 år da hun i natten tar datteren med seg og flykter fra deres husvognhjem i skogen. Vi følger hennes kamp for å unnslippe et emosjonelt og fysisk voldelig forhold og fattigdom for å gi datteren Maddy et bedre liv.
Den onde sirkelen mange havner oppi når omstendighetene er som de er, er vanskelig å unnslippe, det store svarte hullet midt i som man havner oppi og sliter med å krype ut av.
Denne serien skildrer virkeligheten, jeg personlig kan relatere til mangt og mye. Nå er ikke jeg noen ung jente med ansvar for noe barn, men jeg er sønn av en mor og jeg har måttet bearbeide mye. Dette er ikke bare en amerikansk historie laget for TV, dette er virkeligheten for mennesker rundt deg akkurat der du er. I et hus nært deg. Jeg har bodd i en muggen kjeller som aldri skulle vært et sted for noe menneske å bo, men slik er livet.
Moralen i historien er å se, virkelig se mennesker, se hverandre, og stille opp for, istedet for å ignorere, la ting fare, ikke bry seg. Personlig fant jeg det så intenst provoserende å se disse karakterene rundt Alex i filmen som bare prater om seg selv og sitt. Meg, meg, meg. Og dette samtidig som de faktisk vet at denne unge barnemoren serien handler om har det helt grusomt. Fremstillingen er utrolig god, for dette er dessverre også realitet.
Jeg så siste episode sent i går kveld og sitter igjen med tanker om at dette er en serie de fleste bør se, denne er til ettertanke og øker bevissthet. Her er ikke masse vold og ubehageligheter, det er det som er så fint at dette skildres i ord og følelser.
Jeg vet at noen mener det er kjedelig, men denne serien er et lite mesterverk i seg selv, se den og reflekter!
Serien er inspirert av Stefanie Lands selvbiografi «Maid: Hard Work, Low Pay, and a Mother’s Will to Survive». I hovedrollene er Andie MacDowell og Margaret Qualley som faktisk er mor og datter i virkeligheten. Serien finner dere på NetFlix.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Høytiden er en perfekt tid å gi tilbake, og sannheten er at det ikke finnes noen større gave enn å stå opp for de syke og svakeste, med det mener jeg det å gjøre samfunnet vårt et bedre sted for oss alle.
Det er derfor jeg her nå vil oppfordre alle som leser dette innlegget til å stå opp for de uføre i dette landet. Mennesker som har og er utsatt for alvorlige sykdommer som kreft, som har kjempet og kjemper for sine liv gjennom ille situasjoner og behandlinger. Jeg vil be dere stå opp for alle som lever i sterke smerter, jeg vil be dere stå opp for folk som sliter under psyskiske lidelser som angst og depresjon.
Jeg vil be dere stå opp for mennesker som går gjennom hverdagen stigmatisert under usynlige sykdommer som crohns sykdom, fibromyalgi, bechterews sykdom, ME, MS, Osas, CFS, Epilepsi, Borrelia, Lupus, hjertesykdommer og alt dette som har snudd menneskers liv opp ned og satt veldig mange mennesker ute av stand til å kunne fungere optimalt i et arbeidsliv og i samfunnet generelt.
Jeg vil be dere stå opp for mennesker som har vært utsatt for sykdommer og ulykker som har plassert dem i rullestoler, de som må ha pusteapparater og diverse utstyr fra hjelpemiddelsentraler over hele landet for å kunne opprettholde bare et snev av en hverdag som de fleste tar for gitt.
Jeg vil be dere stå opp for alle de utviklingshemmede og funksjonshemmede som lever iblant oss over hele landet. De vi ofte ikke ser, som nå har et stort behov for å bli sett.
Det er nå én måned til jul. Folk har begynt å kjøpe julepresanger, klær som man ikke trenger og som i snitt blir brukt 10 ganger før de kastes, materielle ting som ingen trenger, men betales for i dyre dommer fordi det kanskje er morsomt å ha. Overdrevne matinnkjøp og 7 slag kaker som i mange tilfeller ikke engang blir oppspist.
La oss heller starte sesongen med å gi noe som ikke koster mer enn en signatur og noen øre fra i året fra en statskasse man bidrar til for at alle i vårt land skal ha det best mulig. La oss gi et bidrag for at andre skal kunne beholde det lille sosiale de har mulighet for, beholde et snev av egenverdi. La oss gi et bidrag til å opprettholde andres følelse av selvbilde, muligheten til å kunne bidra og være inkludert. Muligheten for å kunne ta imot en liten godtgjørelse, eller en liten sum for forskjellige typer styreverv. La oss bidra til inkludering, ikke ekskludering.
I Norge finnes det mye dugnadsånd, frivillighet som er med på å bygge er stort fellesskap. La oss alle gjøre vårt for å sørge for at de som har færre muligheter i dette landet kan få beholde de mulighetene som er, og som man fortjener som mennesker. La oss sørge for at våre medmennesker får beholde sin verdighet.
Vi må handle raskt, for det politiske landskapet ser ikke menneskene rundt seg, deres definisjon av «vanlige folk» er annerledes enn vårt, og vi har rett og slett ikke råd til å destruere menneskers selvbilder, verdier, ideer og drømmer. Vi har ikke råd til å være en del av et samfunn hvor omtanke og nestekjærlighet skal opphøre å eksistere.
Jeg håper at dere som leser dette vil bli med å bruke disse dagene inn i høytiden, dagene fra nå og inn mot jula for å hjelpe din neste, det være din nabo, bror, søster, venninne, mor eller tidligere medstudent eller kollega å ha muligheten til å ha en god jul.
La det være den beste og mest verdifulle gaven du gir i år, signer og del underskriftskampanjen for å beholde fribeløpet for unge uføre og uføre.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag var det en dame som skrev følgende til meg: «du skulle gått inn i politikken du, da hadde der nok blitt orden». Om den kommentaren var oppriktig ment eller sarkastisk vites ikke, men det var uansett etter den kommentaren og etter å ha lest dagens blogginnlegg fra min medblogger Gryende at dette innlegget ble til.
Det har seg slik at jeg for hundre år siden hadde verv og sto på valgliste for Miljøpartiet De Grønne i Troms. Som sagt, hundre år siden. Men et lite engasjement i politikken har det alltid vært, et lite.
Men det var ikke før etter jeg flytta fra nordnorge til Drammen, etter jeg begynte å se tingenes tilstand, da spesielt iht innvandring og integreringspolitikk at «klørne» kom ut og engasjementet spratt til værs. For her var det bare å innse at den politikken som har blitt ført i Norge i etterkrigstid iht innvandring og integrering, det er ingen god politikk i det hele tatt. Den er uvettig, destruktiv og regelrett farlig.
Det er langt fra første gang jeg har fått høre at jeg burde vurdere å gå inn i politikken. Og det kunne jo muligens fungert meget bra dersom dette var som representant for mitt eget parti! Men nå er det jo slik at et reelt håp om innflytelse i politikkens landskap som representant for eget parti så burde jeg ha mer kunnskap om politikk på andre arenaer en de temaer jeg unektelig har «hengt meg opp i», og i tillegg så måtte da dette partiet da måtte blitt grunnlagt for minst 15 år siden skulle det ha fått noen innflytelse av betydning.
Jeg har som nevnt hatt verv i MDG for hundre år siden, og ved et stortingsvalg stemte jeg på sosialistene, altså SV. Den gang bodde jeg i nordnorge og så ikke den store politikken, den som påvirker alt. Innvandringspolitikken. Den gang kunne jeg ikke se hvor direkte destruktiv innvandringen er i byene hvor kriminaliteten øker og ukulturen stadig står sterkere.
Jeg kunne ikke se at fremmede ideologier skulle få slik grobunn at våre egne norske verdier ble satt til side. Jeg kunne ikke se alle milliardene som flyver ut av statskassen for tilrettelegge for alt dette, mens våre eldre blir nedprioritert, sykehjemsplasser nedlagte, elendige budsjetter i helsesektoren, bistand, økonomiske migranter, flyktningmottak, rettssaker, Krekar og IS og så videre, og så videre, og så videre – alt på bekostning av våre verdier og den norske befolknings økonomi. Absolutt alt blir påvirket av denne farlige politikken ift innvandring.
Et politisk parti kan ikke bare omhandle én sak, og en må ta stilling til mangt og meget, og da ville nok det beste vært å joine et allerede eksisterende parti. På et tidspunkt var jeg medlem i Fremskrittspartiet, men ekskluderingen av egne velgere, i dette tilfellet nasjonalkonservative gjorde at jeg trakk meg.
Av politiske partier som sitter inne på stortinget er det nok FrP det partiet jeg er mest enig med, saksmessig. Men jeg har saker jeg er enig med andre partier også. Men innvandringspolitikken veier tyngst, da den som nevnt påvirker ALT her på berget. Og ingen partier synes jeg er bra nok på dette feltet. Et annet viktig punkt i å støtte et parti eller eventuelt være representant, er troverdigheten til de andre innad partiet. Og slik det er i dag er det ytterst få politikere jeg har tillit til, som jeg mener har troverdighet. Og desverre er det de som sitter høyest opp jeg har minst tillit til. Se til Erna Solberg og Jonas Gahr-Støre. Det er altså unektelig de to verste alternativene innad det politiske landskapet her på berget. Og de er jo unektelig toppene.
Og det er jo her jeg villet klikket fullstendig om jeg var en politisk aktør inne på feks stortinget. Det å måtte forholde seg til slike mennesker. Det å stå i fare for å bli direkte påvirket av dem. For det virker jo som om at når en kommer innenfor disse områder så vokser egoismen, kynismen, svindel og korrupsjon. Det er jo snart ikke noen igjen som ikke har vært profilert som de svinene dem er med å svindle til seg fra folket. Noe slikt har jeg intet ønske om å være en del av. Slike motsatte Robin Hoods som tar fra de fattige og gir til de rike, eller bruker mennesker i sårbare situasjoner til å mele sin egen kake og oppnå sine egne korrupte agendaer, det ville spist meg opp innvendig.
Min bloggerkollega Gryende nevnte i sitt innlegg noe om å ha sett Siv Jensen i programmet Lindmo, der Jensen blant annet snakket om de kamelene hun hadde måttet svelge. For femti år siden så synes jeg Siv Jensen var beundringsverdig tøff i debatt, se hva som skjedde. De siste årene hun satt som partileder ønsket jeg henne vekk, vekk, vekk. Og endelig har hun forlatt skuta, og da en veldig synkende skute som hun selv skjøt fler kanonhull i baugen på.
Så for å være trofast mot meg selv og de saker jeg brenner for, hva jeg synes er viktig, hvor jeg mener folket trenger et bredere perspektiv og stadige påminnelser for å ta riktige og gode valg, så vil jeg nok ikke oppgi bloggen som plattform når det kommer til å forsøke påvirke. Noe ‘Kaninparti’ blir nok aldri å oppstå, men jeg vil så lenge jeg klarer, prøve å påvirke herfra.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
