Det å se andre mennesker, virkelig se dem.

Har dere sett Maid?

Maid er en forholdsvis ny amerikansk dramaserie bestående av ti episoder. Serien har blitt en snakkis, og det er gode grunner for det da serien handler om noe såpass alvorlig som vold i nære relasjoner.

Og om å overleve.

Maid handler om Alex, ei ungjente i begynnelsen av 20-årene som fra tidlige barneår av har levd et tøft og utfordrende liv hvor hennes mor var en «outsider» i samfunnet, umedisinert bipolar, seksuelt promiskuøs og vandrende fra det ene dårlige forholdet etter det andre.

Alex vokser opp stadig på flyttefot i et lite samfunn hvor mulighetene er få, veldig ung forelsker hun seg, blir gravid og flytter sammen med barnefaren.

I serien nærer Alex’ datter seg 3 år da hun i natten tar datteren med seg og flykter fra deres husvognhjem i skogen. Vi følger hennes kamp for å unnslippe et emosjonelt og fysisk voldelig forhold og fattigdom for å gi datteren Maddy et bedre liv.

Den onde sirkelen mange havner oppi når omstendighetene er som de er, er vanskelig å unnslippe, det store svarte hullet midt i som man havner oppi og sliter med å krype ut av.

Denne serien skildrer virkeligheten, jeg personlig kan relatere til mangt og mye. Nå er ikke jeg noen ung jente med ansvar for noe barn, men jeg er sønn av en mor og jeg har måttet bearbeide mye. Dette er ikke bare en amerikansk historie laget for TV, dette er virkeligheten for mennesker rundt deg akkurat der du er. I et hus nært deg. Jeg har bodd i en muggen kjeller som aldri skulle vært et sted for noe menneske å bo, men slik er livet.

Moralen i historien er å se, virkelig se mennesker, se hverandre, og stille opp for, istedet for å ignorere, la ting fare, ikke bry seg. Personlig fant jeg det så intenst provoserende å se disse karakterene rundt Alex i filmen som bare prater om seg selv og sitt. Meg, meg, meg. Og dette samtidig som de faktisk vet at denne unge barnemoren serien handler om har det helt grusomt. Fremstillingen er utrolig god, for dette er dessverre også realitet.

Jeg så siste episode sent i går kveld og sitter igjen med tanker om at dette er en serie de fleste bør se, denne er til ettertanke og øker bevissthet. Her er ikke masse vold og ubehageligheter, det er det som er så fint at dette skildres i ord og følelser.

Jeg vet at noen mener det er kjedelig, men denne serien er et lite mesterverk i seg selv, se den og reflekter!

Serien er inspirert av Stefanie Lands selvbiografi «Maid: Hard Work, Low Pay, and a Mother’s Will to Survive». I hovedrollene er Andie MacDowell og Margaret Qualley som faktisk er mor og datter i virkeligheten. Serien finner dere på NetFlix.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#maid #drama #tv #netflix #andiemacdowell #margaretqualley #domesticviolence #abuse #misbruk #vold #voldinærerelasjoner #ettertanke #tankevekkende #nærerelasjoner #virkelighet #bunnytrash

16 kommentarer

    1. Jeg har lyst å se den hvis/når jeg får anldning. Men med det å se hverande og være der for hverandre, der er det veldig mange som ikke vil se/orker se/har nok me seg selv/ er redd for å involvere seg. Det er nok dessverre mange som går gjennom tøffe ting alene, fordi samfunnet dessverre er både travelt og dårlig på å se andre enn seg og evt sine nærmeste. Har ikke sett serien, men temaet du beskriver trengs fokus på. Og nå med pandemien tror jeg mange som har det tøft lettere kan bli gjemt og oversett også.. Hvor lett er det å fange opp vold om alle er på hjemmekontor/isolasjon.. og er også barn som er hjemme fra skolen i Europa nå.

      1. Alt begrenser seg selvfølgelig, men fra min side er det mer snakk om tydelige tegn som folk velger å overse, man vil ikke bli innblandet. Det er en holdning og en feighet i blant oss som ødelegger liv. Denne serien er veldig god på å få det fram, og det er slik, min mamma hadde det slik. Et borettslag hvor alle visste og ingen gjorde noe, år etter år. I dag tror jeg det er enda verre enn det var den gang, da det i dag gjennomgående er en holdning om å feie for egen dør uansett hva det gjelder.

      1. Jeg synes den var mesterlig. Spesielt tydeliggjørelsen om hvordan man bevisst velger å ignorere istedet for å hjelpe. Da hun endelig klarte å be faren om hjelp, hun faktisk måtte be om den, da kokte det i meg når han svarte, og hva han svarte. Her fikk man en oppskrift på personlighetstrekk man selv må være beviste på å unngå å bli som.

      1. Det er moralen og skildringene av personligheter som er bra, for det gjenspeiler virkeligheten på ekte vis. Skuespillet er jo også 👍🏾 en kan jo bli sprø av karakteren til denne bipolare moren/bestemoren. Hjelpes.

    2. Jeg er kommet mot slutten av serien muligens… Men denne er så bra! Jeg sitter med hakeslepp og store øyne og ja… Vi velger ikke selv hvem våre foreldre blir… og ut fra det prøver vi å lage vårt eget liv så godt vi kan. For en kamp hun har <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg