Det har seg slik at jeg for hundre år siden hadde verv og sto på valgliste for Miljøpartiet De Grønne i Troms. Som sagt, hundre år siden. Men et lite engasjement i politikken har det alltid vært, et lite.
Men det var ikke før etter jeg flytta fra nordnorge til Drammen, etter jeg begynte å se tingenes tilstand, da spesielt iht innvandring og integreringspolitikk at «klørne» kom ut og engasjementet spratt til værs. For her var det bare å innse at den politikken som har blitt ført i Norge i etterkrigstid iht innvandring og integrering, det er ingen god politikk i det hele tatt. Den er uvettig, destruktiv og regelrett farlig.
Det er langt fra første gang jeg har fått høre at jeg burde vurdere å gå inn i politikken. Og det kunne jo muligens fungert meget bra dersom dette var som representant for mitt eget parti! Men nå er det jo slik at et reelt håp om innflytelse i politikkens landskap som representant for eget parti så burde jeg ha mer kunnskap om politikk på andre arenaer en de temaer jeg unektelig har «hengt meg opp i», og i tillegg så måtte da dette partiet da måtte blitt grunnlagt for minst 15 år siden skulle det ha fått noen innflytelse av betydning.
Jeg har som nevnt hatt verv i MDG for hundre år siden, og ved et stortingsvalg stemte jeg på sosialistene, altså SV. Den gang bodde jeg i nordnorge og så ikke den store politikken, den som påvirker alt. Innvandringspolitikken. Den gang kunne jeg ikke se hvor direkte destruktiv innvandringen er i byene hvor kriminaliteten øker og ukulturen stadig står sterkere.
Jeg kunne ikke se at fremmede ideologier skulle få slik grobunn at våre egne norske verdier ble satt til side. Jeg kunne ikke se alle milliardene som flyver ut av statskassen for tilrettelegge for alt dette, mens våre eldre blir nedprioritert, sykehjemsplasser nedlagte, elendige budsjetter i helsesektoren, bistand, økonomiske migranter, flyktningmottak, rettssaker, Krekar og IS og så videre, og så videre, og så videre – alt på bekostning av våre verdier og den norske befolknings økonomi. Absolutt alt blir påvirket av denne farlige politikken ift innvandring.
Et politisk parti kan ikke bare omhandle én sak, og en må ta stilling til mangt og meget, og da ville nok det beste vært å joine et allerede eksisterende parti. På et tidspunkt var jeg medlem i Fremskrittspartiet, men ekskluderingen av egne velgere, i dette tilfellet nasjonalkonservative gjorde at jeg trakk meg.
Av politiske partier som sitter inne på stortinget er det nok FrP det partiet jeg er mest enig med, saksmessig. Men jeg har saker jeg er enig med andre partier også. Men innvandringspolitikken veier tyngst, da den som nevnt påvirker ALT her på berget. Og ingen partier synes jeg er bra nok på dette feltet. Et annet viktig punkt i å støtte et parti eller eventuelt være representant, er troverdigheten til de andre innad partiet. Og slik det er i dag er det ytterst få politikere jeg har tillit til, som jeg mener har troverdighet. Og desverre er det de som sitter høyest opp jeg har minst tillit til. Se til Erna Solberg og Jonas Gahr-Støre. Det er altså unektelig de to verste alternativene innad det politiske landskapet her på berget. Og de er jo unektelig toppene.
Link: Regjeringens prioriteringer skremmer!
Og det er jo her jeg villet klikket fullstendig om jeg var en politisk aktør inne på feks stortinget. Det å måtte forholde seg til slike mennesker. Det å stå i fare for å bli direkte påvirket av dem. For det virker jo som om at når en kommer innenfor disse områder så vokser egoismen, kynismen, svindel og korrupsjon. Det er jo snart ikke noen igjen som ikke har vært profilert som de svinene dem er med å svindle til seg fra folket. Noe slikt har jeg intet ønske om å være en del av. Slike motsatte Robin Hoods som tar fra de fattige og gir til de rike, eller bruker mennesker i sårbare situasjoner til å mele sin egen kake og oppnå sine egne korrupte agendaer, det ville spist meg opp innvendig.
Min bloggerkollega Gryende nevnte i sitt innlegg noe om å ha sett Siv Jensen i programmet Lindmo, der Jensen blant annet snakket om de kamelene hun hadde måttet svelge. For femti år siden så synes jeg Siv Jensen var beundringsverdig tøff i debatt, se hva som skjedde. De siste årene hun satt som partileder ønsket jeg henne vekk, vekk, vekk. Og endelig har hun forlatt skuta, og da en veldig synkende skute som hun selv skjøt fler kanonhull i baugen på.
Så for å være trofast mot meg selv og de saker jeg brenner for, hva jeg synes er viktig, hvor jeg mener folket trenger et bredere perspektiv og stadige påminnelser for å ta riktige og gode valg, så vil jeg nok ikke oppgi bloggen som plattform når det kommer til å forsøke påvirke. Noe ‘Kaninparti’ blir nok aldri å oppstå, men jeg vil så lenge jeg klarer, prøve å påvirke herfra.
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#kaninpartiet #innvandringspolitikk #integreringspolitikk #helsepolitikk #kultur #økonomi #religion #samfunnspolitikk #nasjonalkonservativt #norge #bunnytrash
Du passer nok like godt i politikken som meg 🤣.
Eg vart regelrett kasta ut av det partiet eg tilhøyrde, og var aktiv i. Grunnen var at eg motsa leiinga for mykje, og stilde for monge spørsmål i henhald til det som kom frå toppen.
Nei, eg skal ikkje leggja skjul på at eg fekk dei til å kjenna seg dumme, men såpass må dei jo tåla 🤣, når dei omtaler andre som idiotar.
Vel, eg fann iallefall ut, at i politikken har eg ingen ting å gjera. Til det er eg alt for frittalende, og har alt for liten evne til å svelgja kamelar.
De opptrer som det er viktigere å slikke hverandre fremfor å ivareta eget land.
Ja, den slikkementaliteten gjennomsyrer kvart einaste parti på tinget, og sikkert nokon utanfor og.
Ærlegheit er eitt ord som ikkje eingong står i framandordboka deira. Ikkje redelegheit heller, for den del.
Muligens er de ærlige og redelige når de kommer inn i korridorene der, men når de forlater så er de temmelig korrumperte.