Jeg har aldri vært en som later som. Jeg er meg selv, fullt og helt. Jeg har mange sider av meg selv, noen sider kommer tydeligere fram enn andre.

På sosiale medier kan man se utdrag av andres liv, gjerne gjennom rosafarvede briller. Ofte er det små sannheter, eller konstruerte virkeligheter. En får sjelden og aldri se hele historien til den enkelte. Jeg har en tante som kaller Facebook for «skryteboka».

«Hei, se på meg, se den flotte bilen min, jeg har drømmejobben, jeg tjener masse penger, veska mi koster 11000 og klokken på armen 25000». Veldig mange maler et konstruert bilde av livet sitt. Glansbilder. Masse glitter og bling. Kardashian-style, influencere og rosabloggere er de råeste på dette «Se på meg, alt jeg opplever og gjør, jeg er så kul for alt det materielle jeg har, og operasjonene jeg har tatt».

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Man ser ikke skuespillet, fasaden som er produsert. Fake, fake, fake! De som ser og leser kjenner seg ikke igjen. Plastiske operasjoner, dyre klær, interiør er ikke veien til lykke. En kan ha mye moro for penger, men de viktigste og beste følelsene kan ikke kjøpes. Likevel lar mange seg påvirke, hige etter disse egentlige uviktige tingene. Når det er helt andre og viktigere ting som gir livet verdi og mening.

Reisen mot et bedre liv med lykke, selvtilfredshet og kjærlighet er en livslang reise. Det er så utrolig fantastisk når det bare blir bedre og bedre, men det er ikke bilen, klokka eller rompeimplantatene som utgjør denne lykken.

Folk kritiserer, dømmer og ser ned på de som ikke kan stille med alt dette materielle som sengeteppe til titusen kroner, og mountain-bikes i garasjen som aldri blir brukt. Chihuahua i en Gucci-veske og gullkort.

En venninne ble nylig kalt for «fattiglus» fordi hun ikke hadde råd til å fikse bilen sin øyeblikkelig etter klutchen røyk. Det er hovent.

Det er problemet med oss mennesker i dag, særlig på sosiale medier, men mye ellers i samfunnet også. Mange mennesker dømmer andre som degenererte for å ha problemer. Jeg har blitt kritisert, dømt og spyttet på. Jeg har følt utenforskap gjennom tiår av mitt liv. Jævla homo, narkis, ditt og datt. For de som dømmer, de som skal hevde seg, vise seg som bedre enn alle andre, de har jo ingen problemer whatsoever. Tilsynelatende.

Jeg skulle gjerne sagt at verden ville vært et mye bedre sted hvis vi alle bare var litt snillere og mer forståelsesfulle. Dessverre blir det for klisje, naivt og urealistisk for meg. Snillisme og godhetstyrrani er ikke for meg. «Man er mot andre slik en ønsker å bli behandlet selv», det vil legge opp til mange skuffelser.

Men for all del, de som ønsker leve etter det mottoet, og faktisk bare er snille, «bless you». I min verden må man også kunne reise seg og si «fuck you» og rett og slett velge vekk mennesker, selv om vi snakker noen som en gang visstnok var en venn, eller om det er familie. Disse som den gang satte sine stempel på meg langt inn i min fortid, de gjør det enda, det er deres måte. Vend dem ryggen. Det er bedre for dem, og det er bedre for deg. Den beste familien en har er de nære vennene man velger selv.

I mye av det jeg skriver, det publiserer jeg med et ønske om å nå frem til de som ønsker å bli sett, hørt og som ønsker å bli en bedre utgave av seg selv. På slutten av dagen, vet jeg at jeg ga meg selv den mest fantastiske gaven med personlig aksept, tillate meg selv å være, nettopp meg selv. En lang vei å gå enda, for jeg lar meg enda rive med, jeg kan bli provosert og sint, utidig og slem. Men ønsket om å være bedre, bli bedre, det sitter i hjertet mitt. Og det er hva som er saken, en må begynne med seg selv. Jeg har kjempet mine kamper, jeg kjemper enda og jeg gir meg aldri!

Jeg mener selv at mesteparten av barndommen min var mørk, ungdomstiden og starten på mitt såkalte voksne liv. Omstendighetene gjorde at jeg ga faen, gjorde feile valg og var langt fra den beste personen i to sko. En lager seg et skall, en rustning, der en omfavner mørket for å unngå flere fall, skuffelser og elendighet. Når ting er skikkelig ille, så kan det ikke bli så mye verre, ikke sant!? Med tiden greide jeg faktisk å endre holdning, innse at det er i motbakke det går oppover, sjømenn ber ikke om medvind, de lærer seg å seile. Jeg forflyttet meg til et lysere liv, et lykkeligere liv, jeg omfavnet glede og kjærlighet.

Det er veien videre. Å bli en bedre seiler.

I dag våknet jeg med et smil i ansiktet, jeg kikket ut og så blå himmel og sol. Fikk et nostalgisk tilbakeblikk fra en tid i det dype mørke hullet jeg en gang var. Jeg er lykkelig over å ha klart å kjempe meg opp av denne enorme gropen av fortvilelse, overlevd overgrep, vold, narkotika, rus, angst, depresjoner, sykdom, fordommer og hat. Jeg smilte fordi, og på tross av omstendighetene i en tid med mye trist i verden, så har jeg kjempet til meg et liv hvor jeg ubetinget er meg selv, elsker meg selv for den jeg er – i sinn, kropp og sjel.

Hvis du sliter med deg selv og lignende problemer som jeg har i min historie, så er jeg her for å fortelle deg at du trenger ikke være fortiden din. At andres fordommer og stigmatiseringer er ikke dine problemer, men deres. Livet gjør vondt, og det vil alltid komme utfordringer som må mestres. Det finnes en styrke i deg, en styrke i oss alle, og du kan bli forfatter av din egen historie. Ikke la andre skrive din biografi. Du er et menneske, du fortjener selvrealisering, omtanke og kjærlighet. Ikke minst fra deg selv!

Takk for at du leser 😘 klem fra meg.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#rikdom #selvrealisering #bunnytrash