Etter å ha prøvd å følge litt med på denne saken angående statsbudsjettet der det foreslås av regjeringen endringer i forhold til uføretrygden må jeg bare innse at jeg ikke får helt grepet om hva dette innebærer. Så derfor skriver jeg noen ord her, så kan jeg jo håpe på noen innspill og forklaringer om dette i kommentarfeltet mitt lengre ned her.

Det eneste som er helt tydelig her er at både feriepenger for arbeidsledige, AAP og forkortning av lønn for uføre har blitt en del av det politiske spillet. Den nyvalgte regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har valgt å la alle de som gjerne omtales som de svakeste i samfunnet bli ett kort de kan spille ut mot SV under budsjettforhandlingene..

Jeg kjenner mange som er uføre av forskjellige årsaker, og det er mange triste skjebner der ute. Noen har en uføregrad på prosenter, og noen er 100% uføre. Jeg selv er det. Jeg skal ikke bringe på banen meg som eksempel, men jeg vil først understreke at jeg synes det er både stygt og hjerterått og la så mange mennesker med svak økonomi sitte å skjelve, kjenne på frykt og angst i en tid hvor absolutt alt av varer og tjenester i samfunnet øker dramatisk i kostnader.

Matprisene har gått opp masse gjennom hele pandemien. Det billigste stekesmøret har over doblet seg i pris. Forbruksvarer, alt det folk må ha som er absolutt nødvendig i en husholdning er det som har steget mest.

Rentene er gått opp, selv måtte jeg betale nærmere tusen kroner mer på huslånet denne måneden enn forrige. Dette er borettslag, og med det følger husleie, den husleien fikk jeg varsel om her om dagen at den øker med 250 kroner måneden som konsekvenser av økte vedlikeholdsutgifter, renovasjon og det som medfølger. Strømutgiftene er dundret til værs og denne måneden da dobbelt så mye som samme periode i fjor. Uføretrygden økte med 62 kroner måneden i år og enda mindre i fjor, altså betalingskraften faller som en murstein og utgiftene stiger som Parker Solar Probe.

Arbeiderpartiet gikk til valg på at nå er det «vanlige folks tur». Senterpartiet gikk til valg på å «bygge samfunnet nedenfra». Jeg kjenner jeg er ekstremt skuffet over at enhver som lider under sykdommer, skader, lyter og funksjonshemminger er ekskludert fra samfunnet, men er liksom ikke «vanlige folk», man er noe helt annet. Faktisk talt sitter vi med en regjering som ekskluderer grupper i samfunnet som «uverdige folk».

Det jeg greier å nøste opp er at valgmottoet til Jonas Gahr-Støre og co burde vært «de priviligerte skal priviligeres, fuck the rest» eller noe sånt i den duren, for det er jo hva de søker å gjennomføre nå. Eller har jeg misforstått noe?

Retorikken er jo rent ordkløveri, for i debattene jeg hører så er argumentasjonen fra regjeringspartiene at «det vil lønne seg å jobbe mer». Men hva i dumhetens navn og rike. Jeg leser om utviklingshemmede under tilrettelagt arbeide med 16 kroner timen kan tjene inntil ett satt fribeløp. Nå skal dette fjernes slik at hver 5-kroning skal fjernes fra de 16 kronene. Her snakker vi mennesker med begrensninger for hvor mye de kan arbeide. Kan ikke uten å bli påført skader og lidelser!

«Det vil lønne seg å jobbe mer» sier de, hva med å si «det vil lønne seg å bli frisk»?! Når man er frisk kan man jo jobbe 100 prosent. Men hvordan blir man frisk fra kroniske sykdommer og forevige skader?

Link: Litt om «vanlige folk».

Dette her er så spesielt. Har regjeringen funnet opp en magisk pille som gjør at mennesker som lider under fatique plutselig bobler over av energi? Folk som lever under konstante smerter blir smertefri? De som må ha pustemaskiner og medisinsk utstyr plutselig nå ikke må det på grunn av en pille vi ikke har hørt om? Hvor får vi tak i denne pillen? Hva koster den? Gjør den at svaksynte kan se? Her har de jo fjernet støtte til svaksynte barn å få briller, og det skal vedvare iflg ny regjering, det bedrer jo ikke akkurat situasjonen? Denne pillen gjør den at narkoleptikere ikke innehar muskelsvakhet, søvnparalyse og hallusinasjoner? At disse ikke utgjør en fare for seg selv og andre hvis de arbeider mer enn forsvarlig? Blir CFS, MS og ME radert av denne magiske pillen? Vil folk som er lamme i beina kunne reise seg? Vil personer med ALS kunne bevege seg?

Flere av disse diagnosene jeg har nevnt her er bare få av mange eksempler, men eksempler som jeg kjenner til fra eget liv. Noen av disse har jobb som tilkallingsvikarer i eksempelvis kiosk og jobber det de klarer, hvis de klarer når de blir kontaktet, og det er sjelden de kommer i nærheten av å tjene det som er satt som fribeløp i dag.

Jeg mener og tror at det fribeløpet uføre kan tjene i dag er cirka 42 500 kroner i løpet av et år. Noen klarer å tjene 20 000. Andre av disse eksemplene jeg kan nevne er de som bedriver drift av egen nettside som de tjener i snitt 1500 kroner i måneden for, altså 18 000 i året.

Har jeg forstått riktig at den som klarer å tjene disse beløpene nå får redusert utbetalingen med over en tredjedel? At den som klarer å tjene 18000 i året får det redusert til under 12000? Altså en skarve tusenlapp ekstra i måneden, et tap på 500 kroner i måneden hos noen som i bunn og grunn ikke har mer enn 16000 kroner i måneden til å betale alle utgifter?! Dette utgjør noe for folk som lite og intet har.

Det er jo tydelig at bak dette lurer meget kritikkverdige holdninger at uføre egentlig ikke er så syke som alle de leger og spesialister en har blitt utredet av og som har uttalt seg i forkant av uførevedtaket hevder.

Det er ganske spesielt i en tid hvor man får høre daglig at man må høre på spesialister og fagfolk, så står regjeringen i denne saken og antyder at en lam person i rullestol lyver når han sier han ikke kan gå. At noen med 70-80 20 sekunders pustestopp i timen ved nattesøvn og kraftig fatique ikke er sannferdig i sin mangel på å kunne være tilstede. At utviklingshemmede ikke er utviklingshemmede og funksjonshemmede er meget kapable.

Og for å underbygge dette, vil man fjerne muligheten for at uføre kan jobbe litt, bare litt, for å føle livskvalitet, for eget selvbilde, for sosial omgang med andre, samt tjene noen kroner i anstendighetens navn og kunne unne seg en pose potetgull på lørdagene.

Dette er bildet jeg sitter igjen med etter å ha hørt diskusjonene. At istedenfor at uføre kan tjene et fribeløp til inntil rundt 40000 i året oppå en særdeles lav inntekt som aldri gir en krone ekstra i måneden til noe, men heller tvert imot. Så fjernes dette?

Tror virkelig disse politikerne som står bak forslaget at alle uføre nå vil ile til, med sine dosetter, sprøyter, pustemaskiner, pacemakere, krykker og rullestoler og da jobbe mer, fordi det «vil lønne seg»?

Så fremt denne pillen jeg nevnte lengre opp her ikke eksisterer, altså jeg har ikke hørt om den, så er dette en stygg, ekskluderende, uverdig, ødeleggende og en forkastelig gjerning!!

Følelsen blir heller ikke noe bedre når man ser på statsbudsjettet ellers. For mens Polen bygger en mur og har utplassert soldater for å beskytte landet og befolkning mot en invasjon av migranter og økonomisk ruin, så sendes det fra Norge og Utlendingsdirektoratet beskjed til menneskesmuglere at Norge planlegger å ta i mot flyktninger ved grensen mot Russland, Storskog. For der har de nå brukt tid og penger for å bygge og tilrettelegge et asylmottak av størrelse.

Norge øker nå mottakskapasiteten og dette koster flesk, det sier seg selv.

Link: De kommer snart via storskoggrensa til Norge.

Så var integreringssaken her til lands. Bare introduksjonsprogrammet har kostet Norge 65,8 milliarder kroner i perioden 2005-2017, men dette er ikke nok, og må økes. De 300 millionene årlig til islamske moskeer i Norge blir som bagatell og regne, men det er viktigere enn uskyldige nordmenn, uskyldige menneskers liv og helse. Hvorfor ikke legge ned de moskeene og bruke pengene der de trengs??! Be kan man gjøre hjemme!!

Grusomt synes jeg at det er at i dette samme budsjettet, statsbudsjettet, så tar Norge opp igjen bistanden til Afghanistan som styres av terroristorganisasjonen Taliban. Det heter seg at støtten ikke vil gå gjennom Afghanistans statlige organisasjoner, men gjennom ikke-statlige via FN. Uansett hvordan dette vris og vendes på så er dette penger, en økonomisk støtte som gagner Taliban.

Så det vi ser er at uskyldige mennesker i Norge blir drevet i fattigdom og forverrende situasjoner, mens shariapraktiserende islamske migranter, islamisering og terrorisme mottar støtte som er så stor at det er hinsides, man klarer ikke få grep rundt det, så store tall er det snakk om.

Link: Legitimering av Taliban.

Jeg skjønner ikke hvor demonstrasjonene blir av, det virker som om de arbeidsføre i dette landet, de som er oppegående og har alle muligheter til å vise motstand og til å sette foten ned, det virker som de lever på egoismens berg og ikke har rettferdighetssans eller omtanke for andre enn seg selv.

Men husk nå bare, ulykker, sykdom, skader, lyte og et liv som ufør, det kan ramme hvor som helst, når som helst, ikke minst HVEM som helst, og da sitter man der, ingen vei tilbake whatsoever..

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#uføre #syke #utviklingshemmede #skadde #funksjonshemmede #uføregrad #uføretrygd #fattigdom #statsbudsjett #arbeiderpartiet #senterpartiet #myndigheter #helsenorge #storting #innvandring #islamisering #flyktninger #migranter #islam #terror #regjering #statsminister #jonasgahrstlre #gahrstøre #støre #norge #bunnytrash

Som jeg nylig fortalte i bloggen her så vil det komme innlegg her som er gamle, men som jeg gjenforteller på nytt fordi en del av bloggen min er å kunne ta opp tema som hos mange er tabu. Mange av innleggene mine var veldig tabu den gangen de først ble lagt ut, og mange reagerte kraftig når jeg skrev åpent og fritt om temaer som sex, narkotika, overgrep, psykisk helse, seksuell legning og så videre.

Tenker ting har bedret seg nå når faktisk julenissen også får lov til å være homofil, lol..

Husk jeg startet bloggen høsten 2010.

Ikke var det bare lesere i form av privatpersoner som reagerte den gang, men også driftere av plattformene som ble brukt. Den gang jeg la ut denne historien den første gangen var det slik at det var praktisk talt kun rosablogging som var velkomment.

At rosabloggerne etterhvert begynte å ta opp ting som psykisk helse og den slags var ene og alene fordi de var blitt ren industri for bloggerplattformen at de kunne ta til ordet for nesten hva som helst og forme plattformen i den retning de ønsket. Å sensurere rosabloggerne og risikere at de ville bytte plattform ville vært stort tap for feks Egmont.

Så her kommer en historie som jeg delte den gang, en historie fra da jeg var i midten av tyveårene, nyseparert eller nyskilt fra han jeg var gift og sammen med i over syv år av mitt liv. Dette er fra en tid uten SoMe og Facebook, tiden da jeg «oppdaget» internett og nettsteder for homofile, altså i hovedsak «Gaysir» som dominerte dette området for homofile.

Jeg var den gang veldig ung, og det var ingen problemer å ordne seg en date, eller et sex-treff, alt etter behov. Det passet meg veldig fint, for normalt hadde jeg en veldig høy appetitt iht sex, og akkurat i den tiden hadde jeg et ekstra behov for å distansere meg og komme over, eller gå videre, etter et brudd med en jeg den gang da elsket over alt på jord. Sex var den perfekte løsning for meg.

Når jeg tenker på det nå så var det på mange måter en fantastisk tid, frigjøringen, finne meg selv igjen, en ny begynnelse. Uansett, helt ærlig, jeg hadde masse sex med mange kjekke menn som jeg i hovedsak traff via «Gaysir». Menn fra andre steder i landet enn lille Harstad hvor jeg bodde. Så derav fikk jeg noen besøk, og jeg dro på besøk selv.

Jeg opplevde nye steder og byer, og gjenopplevde med nye øyne steder jeg hadde vært under andre omstendigheter. Jeg kan nevne vakre Vestvågøy og Leknes. Jeg hadde «elskere» jeg besøkte i blant annet Bodø, Tromsø, Trondheim og Oslo. Ikke bare steder her i landet, men også utenlands.

Jeg var umettelig. Og nei, jeg skammer meg ikke over det. Som sagt, på mange måter var det en herlig tid, og det har gått mer opp for meg nå, enn det gjorde den gang. Den gang var jeg på en slags jakt, en jakt der jeg fant en jeg først godtok med øyet, og så utviklet det seg derfra, noe som åpenlyst innebærer masse deilig sex.

Var de første «kravene» på god kjemi på plass håpet jeg selvsagt at det kunne utvikle seg et fast forhold. Jeg var nok ganske der at jeg var forelsket i tanken på å ha en mann å elske og å bli elsket av, så med det var jeg på en slags «langreise» for å finne en jeg kunne være sammen med på alle måter, hovedsaklig seksuelt og følelsesmessig. Men som vi alle vet er menn hovedsaklig ute etter sex, hvilket jeg ikke foraktet, tvert imot.

Jeg har alltid vært mest tiltrukket av de som gjerne er litt eldre enn meg. Han jeg var gift med var ni år eldre enn meg, og de fleste andre jeg har innledet et forhold med på noen måte har stort sett vært eldre enn meg. Altså, det er ikke slik at jeg i dag tenner på menn i syttiårene. Jeg har blitt eldre, men aldersgruppen jeg tenner mest på har alltid vært den samme.

Jeg har aldri vært den som har kastet meg over noen i den forstand, selv om jeg var veldig åpen for det meste. Ung, uredd, promiskuøs, nysgjerrig og klar for spenning havnet jeg i mange erfaringsrike situasjoner.

Etterhvert som forholdet til den enkelte utviklet seg, at jeg har stolt på, og fått et mer avslappet forhold til, desto mer kunne det seksuelle utvikle seg og jeg var med på ting jeg aldri engang hadde hørt om før, og ting jeg ikke hadde forestilt meg. Når man virkelig liker en person så er det noe spesielt med sex, den går til et nytt nivå, det er ikke «bare» sex lengre. Ingenting er så genuint som kombinasjonen av kjærlighet og sex. Mener nå jeg ihvertfall.

Så til selve historien og budskapet som jeg ønsker å legge frem med dette innlegget. Jeg begynte å date en fyr. Han var sånn 15 år eldre enn meg, bodde i Tromsø og jobbet som journalist. En veldig hyggelig, utadvendt og sosial mann. Glad i å gå på cafe, kino og teater. Sosiale ting, rett og slett.

Han elsket også å reise, oppleve og utforske. Han var god på rolige hjemmekvelder med god mat og vin, samtidig som han kunne ta seg en real fest innimellom. Han hadde rett og slett en personlighet som passet meg og som jeg følte meg veldig tiltrukket av. Og han hadde en alright kropp, en hard spretten deilig rompe og en flott junior.

Det begynte med at han kom til meg og tilbrakte noen helger hos meg. Vi «koste» oss mye, og ofte. Men det var ikke bare sengehygge og sex. Vi var ute på restauranter og spiste, kjørte turer ut på landet og fikk sett litt kriker og kroker som man ellers sjeldent ser eller besøker. Vi hadde lange samtaler med hverandre på telefon og internett når vi ikke var sammen.

Så ble det slik at jeg dro til han ei helg. Jeg tok hurtigbåten til Tromsø, og han hentet meg på havna. Vi hadde oss med hverandre ofte, dere skjønner kanskje ikke hvorfor det må nevnes så ofte i historien her, men dere skjønner det når vi kommer til sakens kjerne, til poenget. Så ja, det var mye knulling og sex på de måter en kan ha sex. Men ikke bare det, vi var også på byen og var sosiale. Jeg møtte noen av vennene hans, til og med eksen hans som han hadde vært sammen med mange år.

Vi ble bedre og bedre kjent, godt kjent skulle en tro, for alt dette gjorde at min tillit til han vokste og vokste, jeg var trygg med og på han, jeg begynte da å se for meg et forhold med han, altså et fast ordentlig forhold. Noe vi aldri snakket om eller var.

Jeg dro hjem til Harstad da helgen var over. Og neste helg dro jeg tilbake til Tromsø, til han. Sex var det som sagt mye av, og ble bare bedre og bedre, om mulig. Men så hendte det noe. Det var hjemme på soverommet hans. Vi hadde tatt oss noen glass vin og formen var stigende. Jeg var som vanlig veldig kåt og villig. Han var ikke vond og be, vi var like store initiativtakere som sådan, og like fort befant vi oss i senga på soverommet hans. Klærne forsvant raskt, og vi brydde oss ikke med kondom. Her var rett på sak!

Over senga hans var det noen hyller med alt mulig rart på, parfyme, røkelse, glidemiddel.. for å nevne noe. Så plutselig befant vi oss i en stilling der han rakte ut armen og tok en miniflaske fra en hylle, åpnet og sniffet av.

Det var poppers.

Plutselig ble han helt spinnvill, som om det klikket for han. Han ble helt gal. Jeg husker jeg begynte å bli redd, samtidig som jeg virkelig fikk kjørt meg. Jeg glemmer det aldri, haha.. jeg har i ettertid prøvd poppers selv, det fikk aldri i nærheten av den effekten, altså slik at man nesten ble en annen person.

Utmattet ble vi liggende på sengen en liten stund for å hente oss inn. Så spurte jeg han om hvorfor han ikke hadde fortalt meg at han brukte poppers. Jeg visste lite om stoffet, men for meg var det som om han tok narkotika. Jeg hadde mye erfaring med diverse narkotika, og jeg så jo som sagt at dette poppersgreiene hadde en enorm virkning på han.

Neste scene satte meg ut. Han trakk bare på skuldrene og sa at siden jeg ikke hadde spurt så hadde han ikke nevnt det. Og det var ikke på grunn av det utsagnet jeg ble satt ut, men det at han fortsatte svaret med å opplyse meg om at jeg aldri hadde spurt han om han var frisk heller. For det var han heller ikke. Han var HIV-smittet.

Whuuuuut…!??!!

Inne i hodet mitt kunne jeg høre meg selv brøle til han: «Hva i HELVETE, det sier du NÅ!!?!». Sannheten er at jeg fikk ikke fram et ord, til meg å være er det helt usannsynlig, men slik var det. Jeg var praktisk talt helt målløs og nærmest i sjokk.

Det som sjokkerte mest var måten han sa det på, at han tok så lett på det der han mente at det var mitt ansvar og beskytte meg selv. Greit, det var mitt ansvar å beskytte meg selv. Så der fikk jeg igjen for å stole på en mann, der fikk jeg igjen for å begynne å få følelser for han. Det var siste gang han så meg.

Jeg er født på en tid der HIV/AIDS var et gjennomgående tema gjennom hele min oppvekst. Stadig hørte man om dette viruset og denne sykdommen som det ikke var noen kur for. En sykdom som var verre enn alle andre, og førte raskt til døden. Homofile var spesielt utsatt, og på 80’tallet som barn, og videre inn i 90’tallet kunne en tidvis høre ord som «homopest».

Det var i uvitenhetens og fordommenes tid, i homofobiens storhetstid.

En måtte til enhver tid beskytte seg selv, ikke dele sprøyter og alltid bruke kondom. Hvis man ikke gjorde det ville man oppleve en forferdelig død. Det var mantraet. Den gang dette skjedde meg var man kommet noe lengre, så langt at det fantes en del medisiner, og jeg kjente flere som levde med HIV.

Jeg visste at man kunne leve et langt og rikt liv med HIV, og mine venner med viruset var åpne om det, med meg ihvertfall. Jeg var såpass i den tro at HIV/AIDS ikke var tabubelagt, og at voksne mennesker faktisk kunne snakke sammen om dette.

Jeg trodde at en voksen, oppegående og intelligent person med dette viruset, eller med denne sykdommen ville fortelle det før den risiko å spre smitten, altså unnlate å risikere spre det. Ta forhåndsregler for å unngå å smitte videre. Slik var det altså ikke.

Ny erfaring!

Med det jeg visste, og trodde jeg visste om HIV/AIDS så var jeg vel ikke så redd for selve viruset eller sykdommen, men etter denne personlige erfaringen så testet jeg meg flere ganger og ble helt sikker på at jeg ikke var smittet. Og fra den gang og gjennom den tid jeg ikke var i fast forhold så ble jeg testet jevnlig. Jeg bryr meg!

Det jeg kan si i ettertid er at jeg har vel enda ikke noen særlig stor frykt for AIDS, nå er jo jeg i fast forhold og har vært det i 15 år kommende februar, men om jeg ikke hadde vært det så er ikke frykten stor.

Det jeg nok ville fryktet mest om eller hvis jeg skulle blitt smittet er å bli som han som fortalte meg det at han hadde viruset. Han som bare trakk på skuldrene og dyttet ansvaret over på meg. Å bli som han som visste han hadde viruset, og visste at oddsene var store for å smitte meg. Det jeg frykter mest er en slik holdning som han hadde, at en bare gir faen i om en risikerer ødelegge en annens liv!!

Ikke tro at dette ikke gjelder for dere som er heterofile, de fleste jeg kjenner i dag med HIV er heterofile. Dette gjelder uansett seksuell legning. Hvis en lever et liv som jeg gjorde den gang, så er det i dag slik at beste måte å beskytte seg er å holde seg informert. Det er budskapet i denne historien. Jo lengre en går med virus i kroppen desto verre blir det, hvis en tester seg jevnlig så trenger en aldri bli syk av HIV. Prep. En trenger aldri få AIDS.

Og bruk kondom!!!

Link: HivNorge!

Link: Gratis kondomer (HelseNorge)

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#sex #homo #hetero #hiv #aids #prep #uaktsom #promiskuøs #kondom #helsenorge #bunnytrash

 

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#gamlebilder #bilder #bunnytrash

I dag har snuppen min bursdag. Det har stort sett vært som en helt vanlig dag. Vi hadde bursdagsfeiring her i helga, det kom en del veldig flotte og kule folk, og vi hadde det veldig moro. Jeg er hanske sikker på at det stemmer for alle når jeg skriver det, for det var mye latter og tøys, hehe..

Snuppen min var veldig fornøyd med alle de flotte presangene han fikk også, masse Ritualsprodukter som bodyspray, parfyme og undertøy. Konsertbillett og gavekort. Hjemmelagede kort og shots.

I dag har dagen som sagt vært som en vanlig dag, men jeg fant ut at litt ekstra måtte vel til, så jeg bestilte sushi, masse deilig nigiri og sakura maki med avokado, mango og philadelphiaost. Snaddermat!

Oppi det hele dukket det opp blomster på døren her fra medblogger Linda og familien hennes. Hvite tulipaner med ei flaske musserende eplesider til, det var veldig koselig og snilt.

Det er noe ekstra med at noen gjør slike ting, gir den ekstra oppmerksomheten. Mamman til snuppen min gikk bort i fjor, og de var veldig close. Så det er liksom bare snuppen min, meg og jentene våre. Vi har ingen familie her, så tusen takk Linda.

Ingenting er planlagt for resten av kvelden, kose oss med en film eller noe. Vi er bare sp glade vi har jentene vår og hverandre. Og selvsagt dere rundt omkring der ute som sender små lysglimt i hverdagen, det betyr mye 🥰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#snuppen #ella #ariel #family #truelove #familie #ektekjærlighet #mylittlefamily #bursdag #sushi #linda #tulipaner #cider #fødselsdag #bunnytrash

Er det bare meg som begynner å le når Erna Solberg, «vår» tidligere statsminister begynner å jamre seg om den nye Støre-regjeringen, og «anklager» om at tiltak og det som er ikke er basert på faglige råd?! Hun mener at corona-strategien fremstår som uklar og utilstrekkelig!

Jeg tør påstå at Erna Solberg er som en forvokst gullfisk i en liten bolle der hun svømmer rundt i sirkel på jakt etter kake og sushi og har nærmest glemt hennes egen utydelighet gjennom 18 måneder og litt til. Eller er det slik at hun tror vi andre har glemt? For det er det mange av oss som såvisst ikke har.

«Tallene er nå høyere enn noen gang» sier hun og fortsetter med at «vi var forberedt på høyere smittetall og flere innleggelser, men tallene er nå mye høyere enn det vi så for oss». Hvordan kan det så være høyere enn forventet med sådan åpning av Norge og merkelige beskjeder til folket? Det var hun og hennes entourage selv som hadde en mildt sag brå åpning på samfunnet der folk tok helt av og ble ledet inn i den tro at «nå er det over». Faktisk. Hennes egen helseminister trådte frem og sa meteren er opphørt, man kan handhilse klemme og danse, de sa at nå kan vi være så intime så vi ønsker, for hvor mye mer intim kan man bli enn festing og sex? Det var jo tilogmed sagt at vi kunne ha «one-night stands». Sitert!!

Jeg orker ikke ta en lang oppramsing på hvor Erna Solbergs regjering og medsammensvorne har fulgt og ikke fulgt faglige råd, for her er listen lang og det har vært så mange uklarheter og at mange mennesker har grått i fortvilelse og noen har til og med «raknet» og gått fra sans og samling. Noen har hoppet og forlatt oss som bare et nummer i statistikken som «fallulykke».

Hva med en egen statistikk over «tiltaks-relaterte» dødsfall? Det tør dem ikke.

Det har blitt flere og flere vaksinerte for hver uke, men hele poenget med vaksinen var jo at man skulle være «beskyttet». FHI bruker faktisk begrepet «fullt beskytta» i rapportene sine. Og det er dette Ernas høyreregjering har gitt uttrykk for hele veien med flittig bruk av ordet «fullvaksinert» som om at disse vaksinene gir fullstendig beskyttelse. Ihvertfall langt langt mer beskyttelse enn denne placeboeffekten som tydeligere og tydeligere avtar.

Erna Solberg visste, både hun og hennes medsammensvorne, at vaksinene ikke ga full beskyttelse da de gjenåpnet landet. Så langt derifra. Likevel forledet de folket med «dansing og one-night-stands». En intimitet som blåste tall vedrørende COVID, RS og andre luftbårne virus til himmels.

Link: Har Erna Solberg røpet seg nå?

Barn og unge har blitt smitta og syke. Små barn, spedbarn er havnet i respiratorer, alt dette fordi de ikke har immunforsvar grunnet tiltakene som Solberg-regjeringen innførte. Og nå våger hun å si at «tallene er nå høyere enn noen gang, og vi var forberedt på høyere smittetall og flere innleggelser, men tallene er nå mye høyere enn det vi så for oss»

Det dem så for seg? Så den risikoen var dem villige til å ta med et «livsfarlig virus som tar livet av millioner mennesker, som er den verste krisesituasjonen siden annen verdenskrig, en pandemi»?

Link: Småbarn i respirator!

Fra dag én lockdown startet rakte Erna Solberg fram hånden sin og skulle «shake hands» i all offentlighet og «glemte seg av». Om hun glemte at det var erklært pandemi, eller om hun glemte å «spille for galleriet» vites ikke. Men når hun da reiser avsted for å feire bursdag med mann og barn, søsken, nieser og nevøer for å spise sushi og ha afterparty så la hun tydelig fram at det ligger mye i kulissene som ikke blir delt i offentlighet.

Erna Solberg har til og ned skrevet brev til nåværende statsminister Gahr-Støre hvor det står «Regjeringens strategi i møte med utviklingen fremstår nå som uklar og utilstrekkelig». For meg fremstår hele opplegget som et sammensurium av tullball der Erna Solberg og Jonas Gahr-Støre ser ut som samme sau kledd som orangutanger. Bææ!!

Link: Erna ut mot Jonas: Corona-strategien er utilstrekkelig og uklar (VG)

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#ernasolberg #statsminister #jonasgahrstøre #covid #regjering #korona #pandemi #høyre #arbeiderpartiet #plandemi #tiltak #fhi #fagligeråd #sushi #kake #restriksjoner #sammensurium #norge #bunnytrash

Som jeg fortalte i mitt forrige innlegg «Utenfor Boblen» så begynte jeg å blogge i september 2010. Jeg har hele tiden vært aktiv, og derav har det blitt tusenvis av innlegg. Nå fremover vil noen av mine gamle innlegg bli gjenfortalt da de tidligere den gang de faktisk ble skrevet ble ansett som kontroversielle og ikke sosialt akseptert inne på blogg-plattformene.

Nå har mye endret seg siden rosabloggerne storhetstid, og bloggene er mer varierte og originale. Temaer som gjennomgående har vært tabu, utsatt for fordommer eller stigmatisert, ikke-aksepterte temaer som sex, narkotika, prostitusjon og mye mer som også er en del av samfunnet vil poppe opp hist og her i bloggen, den politiske og til en viss grad aksepterte samfunnsaktuelle siden vil ikke forsvinne, men temaene vil integreres litt mer om hverandre.

Så da starter jeg ned denne historien, dette er lenge siden, jeg husker ikke engang hvor lenge det er siden, eller hvor jeg var på vei. Jeg husker bare hendelsen, men tenker dette var sånn i midten av første tiår etter milleniumet. Hendelsen var så spesiell at nesten alt rundt bare er blitt borte i ettertid. Men jeg skal fortelle det jeg husker.

Jeg var av en eller annen grunn på vei nedover Karl Johan, jeg hadde gått over Egertorget og var vel midt mellom der og Oslo S. På vei nedover kommer tre kvinner oppover. Da vi begynte å nærme oss hverandre svingte to av dem til siden, mens den siste gikk rett mot meg. På grunn av utseende og oppførselen la jeg ikke merke til hvor de to andre kvinnene ble av. Jeg bare ble helt satt ut av henne som kom bort til meg.

Dama var frodig, småfeit vil noen si, feit vil andre si. Jeg har oppdragelse, haha.. så jeg sier frodig. Jeg har sett større kvinner. Svart stort helt vilt krøllete hår, langt, men sikkert noe extensions. Svære bryster, meget over gjennomsnittet. Hun var iført leopardmønstret overdel, sådan som er laget for å vise mest mulig kløft. Når jeg tenker over det nå, så må det ha vært sommer. Overdelen var kortarmet og jeg la merke til at hun hadde noen stygge tatoveringer på armene. På den ene siden tror jeg det var et kattedyr av noe slag. En panter kanskje.

Denne dama hadde store ringer i ørene, sånn typisk retro 80’s tenker jeg, og en del sminke rundt øynene og knall rosa leppestift. Black 80’s Madonna wannabe? Masse smykker rundt halsen, bare juggel, og hun hadde en liten håndveske, den var også noe kattedyrmønsteret av noe slag, kanskje leopard det også. Mønstret negllakk. Hun hadde svart tights og støveletter. Når jeg tenker over det nå så er jeg meget overrasket selv over hvor detaljert jeg husker den dama. Tydelig at hun gjorde inntrykk!

Som sagt så kom hun bort til meg. Akkurat hva hun sa, altså ordrett, det husker jeg ikke. Men jeg husker hva hun ville frem til. Det var noe slikt som: «do vil knulla? do vil knulla meg, jeg knulla deg hardt, do vil like, jeg soger deg, jeg soger deg masse, jeg lover!».

Jeg ble helt satt ut! Jeg husker at jeg var kledd slik at folk faktisk skulle forstå at jeg var homo, og selv om jeg ikke hadde vært det så bruker mange forstå at jeg er homo likevel. Det er noe med meg, jeg er selvlysende, så hvorfor ikke bare «go with it» da? Haha.. Neida, det er ikke slik at jeg har tilgjort gange og forvrenger på stemmen min slik at den blir lys og ånete, at jeg går i blonder og rosa. Bare få de forestillingene ut av hodet.

Jeg husker jeg tenkte at denne dama måtte være klin sprø, kunne hun virkelig ikke se at jeg var homse? De fleste andre gjør jo det. Jeg svarte høflig at jeg ikke ville knulle eller suges. Da ble hun helt kokeliko gærn og begynte å banne og hun sa «klart do vil knulla, alle gotter vil knulla». Igjen takket jeg høflig og nei og forsøkte gå videre den veien jeg skulle, da ble hun sinna og begynte å dytte i meg og spørre om det var noe galt med meg. Kraftig dame som sagt, så var det lille meg da, den gang maks 60 kilo og spirrevipp. Skulle hun ha ridd meg hadde jeg sikkert brukket på midten.

Joda, jeg hadde jo for lengst skjønt at hun var prostituert, men jeg ville jo være høflig uansett. Med den bakgrunnen og viten jeg har om mennesker og den brede sti i livet jeg selv har opplevd så har jeg stor forståelse for hvordan livet kan ta uønskede vendinger. Jeg dømmer ingen for det. Men plutselig var jeg på det punktet at jeg ikke klarte holde meg lengre, så da begynte jeg å le.. da klikket det enda mer for hora og hun knyttet nevene og begynte å slå etter meg. Hun skulle faen ta klinke meg i dørken.

Jeg dukket unna, og satte opp tempoet videre den veien jeg skulle.. da kom det, som om det skulle være noe nedsettende og fælt.. «jævla homo», ropte hun etter meg. Hun aner ikke hvor et fantastisk flott herlig kompliment akkurat dét var å høre fra henne, jeg husker at jeg tenkte at der var ingenting jeg heller ville være enn akkurat det.. homo!!

«I love it!»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#prostituert #karljohan #sextilbud #aggresiv #blackmadonna #hore #oslo #bunnytrash

I dag har jeg surfet litt gjennom gamle innlegg jeg har skrevet på nett, og nå vet jeg hvor lenge det er siden jeg opprettet blogg, det var i september 2010.

Da har jeg altså blogget i 11 år og 2 måneder, og det har vært litt av en reise. Det er «vanvittig» hvor bloggen har forandret seg gjennom tiden. Jeg fikk mye mer pes på bloggen de første årene fordi jeg skrev mange innlegg om hendelser fra oppveksten og ting som da skjedde i nåtid. Som alle vet så er ikke alt man opplever så veldig hyggelig.

Jeg har alltid vært opptatt av å ikke fremstille meg selv hvor alt er en dans på roser, skryte og være «blærete». Så jeg «utleverte» meg selv på godt og vondt, og de som var involverte i de hendelsene jeg fortalte om var ikke alltid like lett å anonymisere. Det gjorde at enkelte kjente seg selv igjen, og selv om det var kun de selv som kjente seg igjen, så utløste mer enn én gang raseri og konflikt hos disse vedkommende. Men det var slik det var den gang, jeg selv hadde nesten ikke filter, og folk var i tillegg veldig skeptiske til sosiale media og blogg.

Jeg husker at ikke lenge etter jeg fikk profil på Facebook, det var i 2007. Så begynte jeg legge ut bilder fra helgefester, turer og reiser snuppen min og jeg var på. Og etter en sammenkomst hjemme hos oss var det ei som klikket fullstendig fordi hun på et bilde hadde et glass med øl i handen. Hun selv var både pyntet og edru, og det var et fint bilde. Men det var jo den ølen da. Og slik har jeg aldri tenkt, jeg finnes ikke snerpete, og om voksne mennesker drikker ei øl er vel bare helt normalt. Men men, det ble fjerna da..

Da bloggen hadde oppstått oppdaget stadig flere den, og jeg hadde faktisk ganske mange lesere fram til blogg tok heeeelt av etter Sophie-Elises angrep på Rema sine påskeegg med palmeolje. Alt som derfra ikke var rosablogging ble praktisk talt enten oversett og skviiiset bort. Men bloggen har innimellom «tatt av», og etter en anmeldelse av et ‘dragshow’ på Union Scene her i Drammen av en gruppe som kalte seg «DeLicious» ble det skikkelig hurlumhei.

Anmeldelsen min av den forestillingen var ikke den beste, men den kunne vært mye verre. Jeg skrev de hadde flotte kostymer, at de var flinke å mime, men at de hadde ingen høydepunkter i showet, der var ingen steder det toppet seg, og da disse dragqueensa leste dette ble de rasende. Det ga mye oppmerksomhet til bloggen da slike grupper gjerne har en del følgere, og denne gruppa begynte å omtale bloggen min og han dritsekken som hadde gitt dem dårlig omtale.

Derfra begynte meldinger og oppringinger å komme. Jeg husker tilogmed jeg lå inne på sykehus påkoblet pusteapparat og sterkt medisinert, og ble oppringt av folk som satt på nachspiel med denne gjengen, og da ringte de for å fortelle meg hvem og hva jeg var. Jeg satt som nestleder i to år for LLH Buskerud, og LLH ble kontaktet da disse i denne gruppen ønsket meg fjernet fordi jeg ikke støttet «gay community». Hele opplegget ble helt absurd..

Jeg undret meg om hvordan denne gjengen ville reagert hvis for eksempel Drammens Tidende eller Dagbladet hadde brydd seg med å se showet deres og skrevet en anmeldelse. De hadde vel ikke blitt videre populære av å begynne å herje med avisenes og stormedias ansatte, men siden jeg bare var meg, en enslig blogger, så kunne jeg «tas»..

Dette er mange år siden, og jeg fortsatte bloggen jeg, fordi for meg var bloggen min et utløp for følelser, jeg skrev mange innlegg som var selvterapeutiske, i tillegg til at jeg skrev anmeldelser av show jeg hadde vært på, restauranter jeg spiste, omtalte steder i verden jeg hadde reist til. Bloggen har egentlig alltid vært litt om alt mulig i samfunnet, men mer private hendelser den gang enn i dag.

Som sagt, folk reagerte kraftig den gang hvis noen kjente seg igjen, selv om de ikke var avbildet eller navngitt. Om jeg skriver om slike ting i dag bryr jeg meg ikke om folk kjenner seg igjen, det er meg det handler om, ikke les en blogg dere ikke liker, les noe annet.

Ved gjennomgang fra bloggingen min fra starten ble jeg påminnet om at jeg også skrev en del om seksuelle hendelser, litt sånn «sex-stories». Det ble det jo tidvis også kraftige reaksjoner av, rett og slett fordi å dra homosex inn i bloggverdenen ikke var akseptert. Slik er det litt enda i dag, folk skal liksom være så aksepterende, men dét er innenfor en viss ramme.

Sex-innleggene mine den gang var ganske populære, og de første to-tre årene de mest leste innleggene mine. Det fordi før jeg startet blogging skrev jeg en såkalt «dagbok» inne på nettstedet «Gaysir», og hadde derfor en del lesere derfra. Innlegg som het feks «Hotelltreff», «Atleten», «He’s all that», «Trekant på Hercules» og «Slikkeren» var meget populære. Men de som drifter bloggplattformene ville ikke ha noe av det.

Etterhvert ble mine lesere mer og mer fra den politiske høyreside da jeg er veldig engasjert ift innvandringspolitikk, religion, islam og mener mye som virker høyreorientert. Ironien i dét er at det er mye homofobi på ytre høyre fløy, som det er i islam og blant islamister og muslimer og delvis andre mindre sekter innenfor kristendommen. Så sex og seksuell legning ble dermed også dempet, som med hendelser fra oppveksten (rus, vold, overgrep etc) og i det private i nåtid. Men aldri helt borte, det er ikke Bunny Trash som lar seg kneble og tvinges til taushet, så innlegg av denne type vil forekomme innimellom.

Jeg vet ikke hvordan mine lesere i dag vil reagere på om jeg gjenutgir mine sexfortellinger, om alle da vil forsvinne? Men det hadde vært interessant å få litt tilbakemeldinger om dét. Det er bare et par måneder siden jeg la ut et innlegg med bilder av menn i «bodysuits» og en kvinne skrev til meg at jeg hadde gått for langt og hun ville aldri mer lese bloggen min.

Det er som om enkelte tror at jeg skriver på andres premisser og skal la meg diktere. Jeg ønsker å ha en variert blogg og skrive om alle disse nevnte forskjellige tingene, hvorfor skal det være et problem?

Det vil nok komme noen overraskelser fremover nå kjære alle sammen, og jeg gidder ikke følge såkalte «regler» fra ytre høyre fløy eller heteronormativitet. Jeg er meg, jeg er Bunny Trash. Jeg har flere sider.

Jeg skal begynne forsiktig da, og mitt neste innlegg vil være om en hendelse fra mange år tilbake da jeg møtte en spesiell kvinne på Karl Johan i Oslo.

Setter pris på alle tilbakemeldinger, tusen takk på forhånd, og takk for at dere leser.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#utenforboblen #bunnytrash

Dette bildet er et av mine favorittbilder i hele vide verden. Det er fotografert av Toril Dønheim som drifter Mu-Ti-La Kennel og er av eldste mopsejenta vår Ella og hennes søsken.

Evig takk endelig for at Toril Dønheim ville la Ella komme til snuppen min og meg da hun var 8 uker gammel. Den dagen Ella kom så endret våre liv seg fullstendig. Vi ble en familie, og da Ella fødte Ariel ble alt komplett.

Jeg sier det stadig vekk, de er selve symbolet på ekte kjærlighet.

For dere som lurer så er Ella nummer 2 fra høyre slik overskriften tilsier. På bildet under er hun til venstre og Ariel til høyre.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#ella #ariel #mops #pug #hund #pugs #family #truelove #familie #ektekjærlighet #mylittlefamily #bunnytrash

Der kom meldingen om at jeg har «gått ut av mitt gode skinn» og at vedkommende medblogger har sluttet å lese bloggen min etter å tidligere ha omtalt den som innholdsrik, med masse substans og i det hele tatt en av de beste bloggene i dagens blogglandskap. Så jeg vet ikke hva jeg skal tro på, for i samme melding står det at vedkommende har sluttet å omtale toppbloggere, men det er jo nettopp hva hun gjør. Haha.. hun får gjøre hva hun vil. Jeg hadde tøffe dager da jeg «gikk ut av mitt gode skinn», hadde feber og spyttet blod.

I dag ler jeg. Har hatt veldig bra dager og «as we speak» ligger min lille familie og jeg strødd på sofaen her og bare slapper av og setter pris på hvor heldige vi er som har hverandre og ikke er der at vi har såpass problemer med eget liv at vi må leve det gjennom andre, komme med daglige oppdateringer om andres liv. Kjærligheten er størst, ja til livet!

Så nå tenkte jeg å bare skrive litt om det å være hyggelig mot andre.

Vær oppriktig. Det er ikke noe poeng i å være hyggelig bare for å fremstå som det, eller hvis en har et egoistisk ytre motiv. En vil bare fremstå som falsk, og det vil ikke gjøre at den andre personen føler seg bra med seg selv i det hele tatt. Forsikre deg om at du er ekte når du er hyggelig. Det er viktigere å være oppriktig og ekte enn å være «hyggelig».

Vær gjennomtenkt. Bak komplimenter og fine ord en gir bør det være innhold og mening. Tenk på hva den andre personen vil høre, hva som har plaget dem, hva usikkerheten deres er, eller noe de måtte føle tvil om. Så tenk på noe hyggelig og betryggende å si som løser disse bekymringene, til eksempel.

Vær original. Å komme med et virkelig unikt kompliment som de aldri har hørt før, kommer selvfølgelig til å vinne deg ekstra bunny-poeng. Prøv å være original når du er hyggelig, og ikke bare si nøyaktig det samme til hver eneste person du møter. Jeg får helt mark når jeg merker at folk komplimenterer på akkord. En kveld hørte jeg ei jente si til tre andre forskjellige jenter at de hadde de fineste øyne hun hadde sett. Etter den siste fikk kompliment spurte jeg jenta om hvilken farge den siste hadde på øynene. Jeg måtte bare, og mine antagelser ble bekreftet.

Så…

Jeg synes det er veldig hyggelig at dere stikker innom bloggen min, jeg setter ekstra stor pris på at dere kommenterer. Mennesker som gir av seg selv er de jeg liker best. Ha en riktig fin kveld 🥰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#oppriktig #gjennomtenkt #original #bunnytrash

At SIAN som stadig omtales som en veldig liten organisasjon jevnlig får en type oppmerksomhet som vekker oppsikt synes jeg er ganske forunderlig, eller egentlig ikke, for dette viser bare at det er mange som engasjerer seg i hovedpunktet til SIAN, selve årsaken til at organisasjonen eksisterer. Nemlig å stanse islamiseringen av Norge.

Den som ikke har fått med seg at Norge faktisk islamiseres, og den vanvittig økende voldskulturen og alle konfliktene som følge av det, den får ikke med seg mye av hva som foregår i vårt lille samfunn. Eller gjør seg blind, som oftest på grunn av bakenforliggende agendaer. Som for eksempel partiet SV og deres følgere som trenger flere til å stemme på dem ved valg.

I dag kom jeg over en artikkel fra Avisa Oslo, Vårt Oslo eller hva den heter, forfattet av Vegard Jørgenstuen tilknyttet Islam Net. Han vrir og vender, forsøker å ordlegge seg på en måte hvor islam som er en ideologi og ikke mennesker av kjøtt og blod, gjøres til offer, og de som kjemper mot alt hva islam faktisk innebærer og opplyser om det, fremstilles som kriminelle terrorister.

Link: Hvis SIAN ikke domfelles (Vårt Oslo)

Jørgenstuen skriver at hvis «SIAN nå ikke straffeforfølges legges det en presedens om at det er akseptabelt at rasister trenger seg inn på privat eiendom og utfører rasistisk hærverk».

Det har seg altså slik at tidligere i år, på våren besøkte SIAN en eiendom i Oslo og festet et banner med et advarende budskap: «Oslo Jihadsenter».

Ordet Jihad betyr ‘hellig krig’ og er islamsk. I Koranen betegner ordet innsatsen for islams sak og dels krigføring eller væpnet forsvar av islamsk territorium.

Vegard Jørgenstuen mener dette er islamofobisk, rasistisk hærverk.

Dét er interessant.

I mars i år ble det kjent at organisasjonen Islam Net har planlagt å etablere et gigantisk muslimsk aktivitetssenter i Oslo. Et senter for islams følgere. For islamister og muhammedanere. Bare eiendommen har en prislapp på rundt 60 millionar kroner. Og denne saken kom ikke fram i media før Islam Net hadde betalt siste avdraget på kjøpet. Pengene kommer ifølge Islam Net-leder Fahad Qureshi fra innsamlinger fra Islam Net sine medlemmer. Det er også veldig interessant at cirka 2000 ikke-vestlige innvandrere, hovedsaklig bosatt i Groruddalen har såpass at de kan stille med midler av sådan mengde, men det er en annen sak.

Link: Stopp Oslo Jihadsenter!

Vegard Jørgenstuen ytrer i media sin tolkning av hva SIAN er, og bruker ord som rasistisk, islamofobiske og så videre, det han faktisk har rett i er at de ønsker å forhindre islamisters arbeide for avskaffe demokratiet og etablere sharia. De ønsker stanse islamiseringen.

Men hvordan han kan kalle å henge opp et banner for hærverk, og budskapet for rasistisk forblir for meg en gåte. Dette er et senter som skal brukes til islamske aktiviteter og det er Jihad. Det står i Koranen, islams egen hellige bok hva Jihad er. Koranen betegner ordet «innsatsen for islams sak».

Så hvordan kan dét være rasistisk?

Handler dette om frykten for at stadig flere skal reagere og yte motstand mot dette «aktivitetssenteret»? Motstand mot islamiseringen?

Ingen kan lengre benekte islamiseringen. Når et slikt senter settes i drift og islams følgere jobber for bønnerop fra moskeer her til lands så er jo saken tydelig. Det de fleste av oss også skjønner at når et slik senter er satt i drift, så vil det komme flere. Og mer Jihad. Og hvis én moske starter med bønnerop, så vil resten følge. Det nærmer seg 300 moskeer rundt i hele Norges land.

Link: Underskriftskampanje MOT bønnerop!!!

Link: Rekordmange flykter fra Oslo.

SIANs leder Lars Thorsen har innrømmet at de hengte opp banneret og har i en artikkel på deres hjemmesider forklart hvorfor. Ikke at jeg trenger noen forklaring, men det er slik at islamister i Norge er travelt opptatt med å besørge at islam skal få vokse seg stort og få et grundig fotfeste i Norge slik at det ikke skal være noen vei tilbake. Media er veldig forsiktige med å ta dette opp, og etableringer av islamske trossamfunn, nedleggelser av kirker, etableringer av moskeer og såkalte aktivitetssentre får liten og ingen oppmerksomhet. Så da trår SIAN til med sine aksjoner for å få oppmerksomhet rundt dette.

Stadig blir SIAN omtalt negativt i media. Men hvorfor får selve saken så lite oppmerksomhet? Hvorfor kritiseres de så sterkt og ikke de flere tusen voldelige rundt om i Norge som faktisk er gjerningspersonene for hærverk, som bedriver vold, steining og drapsforsøk?

At Lars Thorsen og hans kolleger ytrer at de kjemper for å få fjernet slike klankulturer og dominanskriminelle folk fra vårt land og relokalisere dem til sine islamske opprinnelsesland» er det rasisme liksom? Høres ut som fornuft i mine ører. At SIAN ytrer at «Islam skal ikke bare hindres i å etablere moskéer, kulturhus, aktivitetssentre og politiske installasjoner i Norge, at Islams politiske gren i Norge skal kappes av», er det rasistisk?

For meg høres dette ut som å bekjempe en farlig indoktrinerende politisk ideologi som folk flest stadig blir lurt til å tro er en religion. Noen har tatt det så langt at de kaller dette «fredens religion». Hvilke islamske land er det fred?

Hvis noen som leser dette tror at de noen gang skal få høre i sin levetid at det er fred i Midtøsten, hjelpes..

«5. mai 2021 ble oppføringen av banneret på Oslo Jihadsenter anmeldt, men til tross for den offentlige tilståelsen fra SIANS leder Lars Thorsen, klarte ikke politiet å finne ut hvem som stod bak», skriver Vegard Jørgenstuen.

Er det slik at saken ble henlagt på grunn av «bevisets stilling» slik som med nesten alle overfallene, knivstikkingene og voldtektene rundt om i landet? «Henlagt på grunn av bevisets stilling» betyr ikke at det mangler beviser, det betyr at staten ikke gidder bruker tid og penger på saken. Og i akkurat dette tilfellet skjønner jeg det godt.

Et banner på et Jihadsenter i Oslo med teksten «Oslo Jihadsenter». Intet er så krenkende som sannheten. Er det slik å forstå?

Vegard Jørgenstuen skriver videre: «Gjennom mange år har vi i Islam Net jobbet mot radikalisering og for en sunn tilnærming til samfunnet. Dette har foregått via arrangementer, kurs, seminarer og sosiale medier».

Jihad!

Ironien er jo at Jørgenstuen avslutter sin artikkel med å kalle SIAN for terrorister og utbroderer hvor skuffet han er over henleggelsen av det han kaller omtaler som hatkriminalitet.

Mine spørsmål til slutt, direkte til Vegard Jernstuen, hva slags kriminalitet om ikke hat vil du kalle dette for:

Link: Voldtektspandemien i Oslo.

Her er en video fra av Fahad Qureshi og Islam Net selv. Dette MÅ dere se folkens!! Tenker dere at dette samsvarer med hva Vegard Jørgenstuen mener er mot radikalisering og en sunn tilnærming til samfunnet?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#jihadsenter #innvandring #multikultur #jihad #vegardjørgenstuen #islamnet #groruddalen #fahadqureshi#berikelse #islam #klankultur #islamister #islamisering #kriminalitet #vold #berikelse #muhammedanere #fraflytting #islamofobi #hærverk #anmeldelse #rasisme #larsthorsen #sian #sharia #henlagt #ungevoksne #barn #oslo #norge #bunnytrash