Farlig byliv – tror du ikke dette kan skje deg??!!

Ei venninne i barbransjen og jeg satt en ettermiddag og pratet om ting som skjer på byen som ikke burde skje.

Jeg fortalte henne om en episode der noen hadde hatt Mintu brennevinslikør i ølen min. Det som skjedde da var jo at ølen fikk en høyere alkoholprosent, og smakte ikke øl lengre. Ikke det verste som kan skje da en merker det med en gang. Det finnes verre ting, mye verre!

Gjennom tiden har vel mange fått med seg, og desverre mange opplevd å bli dopet på utesteder, at noen har noe i ølen eller drinken deres. Før i tiden var innsovningsmedisinen Rohypnol et stort problem. Noen kunne ha det i drikken til en jente, og hun kunne da bli så ruset at hun ikke var i stand til å ta vare på seg selv. I mange tilfeller førte det til at jenta ble voldtatt. Problemet ble redusert da produsenten tilsatte stoffer i Rohypnolen slik at den ble blå. Og hvis den ble tilsatt i en drikk ville drikken skifte farge.

Men etterhvert har det blitt mye forskjellig som er blitt oppdaget at både tankesløse og ondsinnede har i drikken til andre. Alt fra nevnte Mintu, diverse pillere, til GHB. Jeg har opplevd å få i meg Ecstasy. Hendelser som har ført til mange besøk på legevakt og akutten, og vold og voldtekter på byen. I mitt tilfelle gikk det bra.

Mange er forsiktige og oppmerksomme på byen. Passer godt på drikken sin, og drikker den opp før de går på dansegulv, ut for å røyke, eller på toalett. Men det er ikke like lett bestandig, for de fleste er jo ute for å ha det gøy, de blir lettere beruset, eller ganske fulle, og da er det ikke bare bare å følge med.

Noen følger ikke med i det hele tatt, og sitter med holdningen "det skjer ikke meg".

Og så er det noe som veldig få tenker på. Når en hører om folk som er blitt dopet på byen. Da tenker en ofte at det er sikkert en annen gjest som har hatt noe i drikken. Men hva hvis det ikke er det? Hva hvis det er en av de ansatte på det utestedet?!!

Skummelt!!!

Vi lever i en gal gal verden. Pass på dere selv, og vær forsiktige når dere er ute og drikker på byens utesteder!!!

Takk for at dere leser 😊

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#bar #pub #serveringssteder #byliv #sportspuben #strømsøsportspub #alkohol #narkotika #jatillivet

Jeg kunne gjerne vært kjæreste med Shurika Hansen!

Altså.. dama er jo flott og intelligent og har et tankesett og holdninger som appellerer til meg. Så ja, hvis jeg ikke hadde vært homse, som jeg altså er, så hadde jeg nok prøvd å legge inn aksjer hos henne hvis jeg fikk muligheten.

Det skal ikke mer enn et halvt øye for å se at Shurika er en sterk kvinne, og hvis jeg var i et forhold med henne (eller noen som henne) så ville jeg nok blitt en såkalt «tøffel». Men hva så?? Så lenge jeg hadde vært sammen med en kvinne som henne og vi elsket hverandre, hva hadde det betydd?

Å elske og bli elsket, det er det viktigste.

Jeg lever i dag i et homofilt forhold, vi er like mye «tøffel», bare på hver våre områder. Som homofile flest blir man ofte gjerne spurt av ignorante mennesker: «hvem er mannen og hvem er kvinnen i forholdet?», og «hvem er aktiv, og hvem er passiv?». Samt mye annet dumt.

Hvorfor er det interessant? Folk sier at de «ikke har noe imot homofile, men..». Folk sier også at de ikke bryr seg om hva andre gjør på soverommet, det er en privatsak. Homofile får også høre fra heterofile at rompa er til for å få ut ting, ikke inn. Analsex blir ofte tema (selv om nødvendigvis ikke alle homofile har analsex).

Hvorfor? Hvorfor er heterofile så opptatte av hva homofile gjør og ikke gjør hvis det ikke er interessant? Hvis jeg hadde vært sammen med Shurika Hansen så hadde ingen bragt analsex på bane, eller sagt at hva som skjer på soverommet er en privatsak. Ingen ville spurt hvem som er aktiv eller passiv, og ingen ville spurt om hvem som var mannen eller kvinnen i forholdet. Det er jo spesielt, for når vi homofile blir spurt om de samme spørsmålene og reagerer på det som ignorant, så blir det unnskyldt med at de vil bare vite hvem som er den dominante. Ville noen spurt Shurika om dette hvis hun og jeg var et par?

Og hvis jeg ikke var homofil, men bifil, eller heterofil og fikk lagt inn noen gode aksjer hos Shurika. Sjarmert henne inn i et forhold. Fått henne til å elske meg som jeg elsket henne. Jeg er homofil og jeg synes dama er fantastisk, så jeg ser ikke for meg noe problem i at jeg kunne forelsket meg i og elsket henne av hele mitt hjerte som heterofil.

Homo, hetero… jeg ville jo fremdeles vært meg, hatt samme bakgrunn, oppvokst på samme sted, i samme miljø, jeg ville nok også hatt mine samme sterke meninger om både det ene og det andre. Jeg ville nok likt Madonna, Ozzy Osbourne, Rihanna og Pink Floyd som jeg gjør nå, sushi hadde nok vært favorittmaten min og jeg ville nok stemt for dyrepoliti, styrket helse- og eldreomsorg, og strengere flyktning og innvandringspolitikk.

Og Shurika ville jo selvsagt vært Shurika. En norsk-somalisk sterk kvinne, samfunnsdebattant også med stort engasjement i flyktning og innvandringspolitikk, likestilling, feminisme og sosial kontroll. Hun ville vært Shurika, en sterk, stolt, vakker, mørkhudet, brun, svart kvinne som kaller en spade for en spade og ikke lar seg bringe til taushet eller la seg kneble.

Jeg lurer på om hvis Shurika og jeg var et par, om da de samme som stempler min islamkritikk som islamfobi og muslimhat ville gjort det hvis Shurika var min kjæreste? At jeg har venner fra diverse land vokst opp under andre kulturer, ideologier og religioner er det få som får med seg. Hadde Shurika vært min kjæreste, samboer eller forlovede så hadde ikke det ikke blitt lagt merke til for å si det sånn!

Tro meg det hadde ikke gått noen forbi!!

Jeg lurer på om folk hadde beskyldt meg for rasehat og rasisme da? Jeg finner det helt vanvittig hvor mange mennesker i Norge som skriker om rasisme fordi jeg og mange som meg ytrer at vi ønsker å styrke norske sykehjem, styrke våre sykehus, styrke psykisk helse, få til bedre og mer effektiv integrering i Norge FØR man slipper inn ytterligere 30 000 lykkejegere, flyktninger og psykisk belastede migranter og innvandrere fra vold og undertrykkelseskulturer hit til Norge. Mennesker som bruker ord som ‘rasehater’ fordi jeg ytrer at jeg ikke ønsker innvandring som medfører voksende ukulturer, homohat, voldtekt, lemlestelse, seksualisering av småjenter, dyremishandling, kvinneundertrykkelse, sosial kontroll, frihetsberøvelse og æresdrap.

Det jeg ønsker er trygghet, kjærlighet og frihet for min kjæreste, snuppen min, jentene mine, for Shurika, for mine venner, for min familie og for meg og vårt land. For Norge!

Rasist?

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#shurika #shurikahansen #politikk #legning #homo #homofil #homse #homofili #homoseksuell #bi #biseksuell #bifil #hetero #heterofil #heteroseksuell #kjærlighet #forelskelse #forhold #samboere #aktiv #passiv #sex #flyktning #integrering #innvandring #innvandringspolitikk #integreringspolitikk #mannogkvinne #kvinneogkvinne #mannogmann #svart #hvit #mørkhudet #lyshudet #islamofobi #islam #islamkritiker #muslimhater #muslimer #muhammedanisme #islamisme #kultur #religion #fremmedfrykt #hat #ignoranse #ideologi #religion #rasehat #undertrykkelse #ukultur #rasist #norge #rasistisk #familie #rasisme

I går ble jeg kalt rasist fordi jeg hadde trykket på en brun tommel ned. Fordi jeg ikke hadde tenkt på fargen, er det hverdagsrasisme da?

Les om hendelsen her: Link!!

Bildene er brukt med tillatelse fra Shurika.

Tre syke meldinger siste døgnet! Ikke til å tro!!

Nå er det slik at jeg har skrevet innlegg i blogg i rundt åtte år. Jeg har fått en del stygge meldinger, og jeg har hatt stalkere, og det har jeg tydeligvis enda. Så Joda, det er til å tro!! Jeg kaller dem idioter! Mennesker hvis liv er så kjedelig og sørgelig at de har blitt opphengt i meg, og helt tydelig prøver å straffe meg for at jeg, i motsetning til dem, har et liv.

Jeg har det tøft og tungt for tiden, det vet mine nære som er rundt meg, og det vet dere som leser bloggen min. Men jeg har i hvertfall et liv – et innholdsrikt liv med gode venner, snuppen min, jentene våre, og masse kjærlighet ❤

Anyway – i natt 00:18 fikk snuppen min en melding fra ei jente i Oslo som driver med musikk og er DJ. Jeg har møtt henne to ganger, er ikke venn med henne på sosiale medier eller har noen som helst kontakt med henne. Hun skrev følgende:

«Beklager at jeg ikke har slettet dere før. Når jeg ser hva R faktisk er istand til å skrive om å sende til folk. En brun tommel ned på et event vi skal spille på. Med tanke på at J (brun) kommer fra Sør-Amerika viser bare hvor lite respekt han har. R kan jo bare sette seg selv i klassen som rasist med sine utalelser og hat. Ønsker dere en fin kveld videre også får dere slenge så mye dritt dere bare måtte orker».

«Skrive om å sende til folk??»

Det jeg hadde gjort var at jeg hadde fått opp ett DJ-arrangement på feeden min på FB. House-Techno, not my cup of tea. Jeg hadde trykket på «tommel ned»-ikon, og tommelen var brun. Hun som sendte meldingen til snuppen min er kjæreste med hun som er DJ på nevnte arrangement. Siden hun er fra Columbia og tommelen var brun, noe jeg ikke visste før hun skrev det, så er jeg altså rasist. Siden hun nevner «mine uttalelser og hat» så regner jeg med at hun har fått med seg at jeg er islamkritisk og for streng innvandring.

Hvis det er å være rasist, så er jeg vel det, selv om jeg synes det både er misforstått og drøyt! Hva mener dere folkens? Vær uansett forsiktig med brune nedovertomler hvis dere ikke vil ha rasiststempel på dere!!

👎😂👎

Klokken 00:47, altså 29 minutter etter så kom følgende melding i bloggen min som kommentar til gårdagens blogginnlegg «Hvorfor vil du såre og plage noen som har det tøft og vondt?»:

«Du må jo bare være helt hjernedød. En blogg på nettet er offentlig, ingen trenger tillatelse til å linke til eller gjengi dette. Du sier at bloggen din er en av grunnene til at vedkommende ble tatt…. Hvor dum er du egentlig? Tror du politi og påtalemyndigheter oppretter sak pga Bunny Trash? Å som du alltid gir utrykk for, er at absolutt alle rundt deg er idioter, noen gang prøvd å gå i deg selv? Kommer vel ikke på trykk denne heller».

Hele meldingen er bare tull, selv om bloggen min er offentlig så er det ikke lov å kopiere innholdet den. Det er som med alt annet på internett, bilder, musikkvideoer osv.

Copyright.

Nederst i bloggen min står følgende:

«Innhold og ytringer publisert på denne bloggen er bloggerens personlige ansvar. All bruk av bilder, tekst, lydfiler eller video fra bloggen må avtales med eieren av bloggen. Bloggen ligger på blogg.no, en tjeneste som eies av Egmont Publishing».

Hvem er hjernedød?? Ja fortell, hvor dum er jeg?? Hvem burde gå i seg selv??? Hahaha.. Vedkommende spyr ut setninger om ting h*n ikke vet noe om og viser en så teit og barnslig oppførsel at jeg nesten blir helt matt. Ja, jeg har skrevet om mange idioter, men aldri at alle er idioter, men det er soleklart at du som skrev dette er en stor sådan!!

Til slutt i meldingen sto det «Kommer vel ikke på trykk denne heller» (stalker much??!), og signert med navnet til en av mine beste venninner gjennom alle mine år her i Drammen (ulovlig!!).

Hvor dum og hjernedød er ikke denne personen?? Hahaha.. legg til ord som patetisk og ondskapsfull så har dere full beskrivelse av vedkommende!!

Eller hva? 👍

Så var det tredje meldingen, den kom også inn som kommentar i bloggen min. Den kom inn 14:38 i dag, den er fra «Christian» som jeg nevnte i blogginnlegget mitt i går, som ikke har baller til å tilkjennegi seg og stå for det h*n skriver:

«Har da på ingen måte kritisert alt du skriver. Jeg kommer jo kun med kommentarer – noe du tydelig ikke takler. Jeg mener bare det blir veldig dobbeltmoralsk først å skrive om noe som helt klart har vært forferdelig for deg, for så å bitche over at andre kommenterer det eller belyser det. Snakk om å være hårsår! Sånn på tampen så ser jeg du velger å forhåndsgodkjenne kommentarer, utrolig merkelig måte å utvelge hvem som kan komme med kommentarer og ikke. Det gjør det jo også svært lett for deg å dømme andre uten at man får rett til å forsvare seg».

Vedkommende driver med forsøk på å irritere, provosere og hetse. Plage, rett og slett!! Altså hva for et menneske er man når en sender slike kommentarer til blogginnlegg der bloggeren skriver om seksuelle overgrep fra barndommen. Om og om og om igjen. Til en som skriver at en har det tøft og tungt, til en som sliter med forberedelser til rettsak og med media. Til en som gjennomgår terapi og går på medisiner for å takle hverdagen?! Hvem gjør slikt?

Ondskapsfulle patetiske idioter uten noe liv?! Andre forslag noen?

Å være så dum å stille spørsmål ved at jeg har valgt å godkjenne kommentarer før de legges ut i bloggen. Når noen legger igjen hatkommentarer der de utgir seg for å være andre mennesker, når folk er så ondskapsfulle som de overnevnte, da må man jo ta forhåndsregler. Trenger ikke mye i IQ for å skjønne det. Vedkommende som utga seg for å være venninnen min, og «Christian» kan jo like gjerne være samme person. IP-adressene er sporet til samme sted og samme bygg, altså ikke hjem til dem. Feige much??! 😜

Så jeg sier igjen, det er mange idioter i denne verden som tydeligvis ikke har noe liv. Noen har funnet bloggen min, og leter opp alle mulige ting, enten det er innvandringspolitikk, innlegg om kjærlighet til dyr, sykdommer en sliter med, gledelige opplevelser en har hatt, seksuelle overgrep i barndommen, reiser en har vært på eller andre problemer eller gleder i livet mitt – så skal disse idiotene tømme sin idioti på meg. Hahahaha.. Jeg har i hvertfall et liv – et innholdsrikt liv med fest, glede og moro, fantastiske konsertopplevelser og reiser, med gode venner, snuppen min, jentene våre, og masse kjærlighet ❤

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#overgrep #nettroll #misbruk #barn #rettsak #hatkommentarer #seksuelleovergrep #hensynsløse #netthets #idioter #seksueltmisbruk #patetiske #ondskap #ondskapsfulle #feige #anonyme #pseudonom #forfalskneri #feige #feiginger #identitetstyveri #rasisme #innvandringspolitikk #hat #selvinnsikt #hets #bøller #mobbing #anklager #mishandling #copyright #stalker #stalking #blogg #blogging #bunnytrash #skaffdegetliv

Hvorfor vil du såre og plage noen som har det tøft og vondt?

Dere som har fulgt bloggen min over tid vet at jeg nå har skrevet i cirka 8 år, at det er terapeutisk for meg og har hjulpet meg masse. Jeg har også blitt kontaktet av og møtt folk som har funnet hjelp, oppmuntring, mot og styrke gjennom bloggen min.

Noen av dere vet også at det var første gang i 2011 jeg skrev om overgrepsmannen som nå omtales om i media, og som inn i tredje året nå etterforskes av politiet i Harstad. Den gang skrev jeg for advare folk da jeg oppdaget at mannen drev og sendte venneforespørsler på FB til medlemmer av barnefamilier med nettopp mindreårige.

Det virket ikke den gang som om det hadde noen effekt å advare. Ingen, eller svært få så ut til å bry seg. Ingen slettet eller blokkerte mannen som venn på FB, tvert imot fikk han heller mer og mer tilgang til andres profiler på Facebook, og dermed mer tilgang til folks hverdag.

Det antas nå at mannen har forgrepet seg på mellom 50 og 100 mindreårige gutter.

Det som var bra med at jeg skrev om det i bloggen min var at det var en del av hvordan «ballen begynte å rulle» og at politiet endelig tok imot anmeldelse i 2016. Det var også pga mine blogginnlegg at politiet kontaktet meg og at vi ble flere som anmeldte. Samlet står vi sterkere, alene hadde jeg ikke kommet noen vei.

Så til «Christian», nettrollet som bruker skrive kommentarerer i bloggen min, kritisere alt jeg skriver, gjør, og hvem jeg er (sist i forrige innlegg). Hvis du ikke forstår, hvis du virkelig er så dum, hvorfor holder du bare ikke kjeft?! Din totale mangel på forståelse, empati og medmenneskelighet er flau og skammelig. Jeg skjønner godt at du er anonym og ikke tør stå åpent frem slik som jeg gjør.

Som mindreårig var jeg hos politiet i Harstad og skulle anmelde min onkel for vold mot meg. Politiet avviste meg, jeg fikk ikke levert anmeldelse, men ble henvist til barnevernet. De gjorde ingenting i forhold til min onkel, de anmeldte ikke på mine vegne. Ingenting! De forsøkte heller å få meg sendt på institusjon. Leder for daværende BV er i dag venner med overgriperen på FB, det har de vært siden før jeg oppdaget «overgriperprofilen» i 2011. Hvilket forhold, relasjon eller vennskap de har utenom sosiale medier vet jeg ikke. Men det er uansett spesielt slik jeg ser det.

En annen ting som er spesielt er at tidlig på 90-tallet samtidig som flere unge gutter, deriblant jeg, ble utsatt for krenkelser og overgrep så ble denne mannen dømt for gjentatte seksuelle overgrep mot en annen mindreårig gutt. Dommen han fikk var en lett «klask på fingrene».

Er det ikke merkelig at en mann anklaget/dømt for dette ikke på noen måte blir holdt under oppsyn eller etterforsket når det kommer inn bekymringsmeldinger og anmeldelser?

Og jeg har i ettertid fått kunnskap om at minst én av de involverte i den saken på tidlig 90-tall som resulterte i den patetiske milde dommen, også har vært mistenkt for utuktig omgang med mindreårig.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter, i hvertfall ikke i denne saken.

Det har seg slik at den involverte i saken også var en tillitsperson gjennom mange på en internatskole som jeg gikk på. Jeg hadde blitt fortalt historier, og jeg mener å huske at vedkommende også har blitt anmeldt. Akkurat det er jeg noe usikker på. Men jeg fikk min bekreftelse om personen den gang da vedkommende låste seg inn på rommet mitt en gang om natten da jeg hadde overnattingsbesøk. Vi var våkne, og vedkommende låste seg inn uten å banke på. Det var spesielt og ugreit.

Overgriperen i den nå omtalte saken i Harstad har vært rapportert på kjøpesenter, til lag og foreninger, og til politiet. Han har blitt forsøkt anmeldt av personer som har blitt avvist av politiet, det har vært bekymringsmeldinger, og det har vært anmeldelser som like fort har blitt henlagt. Overgriperen har levd beskyttet av politi, barnevern og andre personer og instanser i Harstad over flere tiår.

Hadde jeg anmeldt den gang, eller for mer enn tre år siden hadde jeg ikke kommet noen vei med det. Jeg hadde da kun opplevd å ødelegge meg selv ytterligere. Så det er ikke snakk om å henlegge denne saken pga foreldelse. Her er spesielle omstendigheter, og alt skal komme for en dag!! Så igjen til deg «Christian» og til dere andre som Christian er: hadde ikke jeg skrevet en åpen og ærlig blogg som jeg gjør så hadde ikke denne muligheten for å få straffet overgriperen vært tilstede. Jeg lever med håp om å få litt, bare en anelse rettferdighet for oss, og få han straffet. Er det for sent, så har denne saken uansett økt muligheten for at vi berørte kan få hjelp og forståelse, og et bedre liv enn vi har hatt til nå. Jeg vil også tro at denne saken fører til forebyggende tiltak hos barnevern og opprustning i støttesenter for incest og seksuelle overgrep. Jeg tror også dette fører til mer åpenhet om seksuelle overgrep, at det blir lettere å prate om, og lettere å finne hjelp og støtte. Og, ikke minst, at politiet og myndigheter tar slike saker som dette mer alvorlig i ettertid!!

Når det gjelder at bloggen min er blitt fanget opp av media, den sjansen har jeg alltid visst om. På et tidspunkt var det ikke så viktig hvem som fanget opp denne saken, men at noen faktisk gjorde det!! Det jeg er forbannet for er at Harstad Tidende kopierte bloggen og satte meg i en enda verre situasjon. De hadde ikke min tillatelse og krenket meg med å direkte sitere bloggen slik at alle kunne finne fram til meg før jeg engang hadde fått mulighet til å forberede mine nærmeste. Jeg er forbannet pga mangelen på hensyn og omtanke. Jeg er forbannet på den ufine hensynsløshet og mangelen på respekt enkelte mediapersoner har vist!!

Vi er ikke bare en sak hos politiet eller i avisen, vi er ikke bare berørte, bare en historie å selge. Vi er mennesker med følelser, mennesker som har hatt det vondt, mennesker som har blitt syke pga dette, mennesker som enda lider under dette og må gå på sterke medisiner for å klare seg gjennom hverdagen. Mennesker som de fleste burde forstå, er ekstra sårbare, pga nettopp hva vi har gått gjennom!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

Tidligere innlegg om dette:

Nå er det i gang.. 26/9

Nå går hjertepumpa!! 27/9

Føler meg presset og plaget av media! 28/9

Samtalen med mamma 💔 29/9

Hvorfor jeg ikke svarer – er dette bra nok for dere? 3/10

#overgrep #mindreårige #misbruk #barn #utukt #mindreårige #tungestunder #rettsak #knust #svak #sterk #narkotika #amfetamin #heroin #suicidal #ht #bøller #hensynsløse #harstadtidende #media #nrk #pedofil #journalister #mediapersoner #politi #anmeldelse #påtale #straff #dom #dømt #bot #fengsel #etterforskning #påtalemyndigheter #myndighetene #barnevern #vold #nettroll #seksueltmisbruk #venner #bekjente #ukjente #fb #facebook #sosialemedier #nærerelasjoner #familie #mamma #blogg #trygg #sterk #meg #bunnytrash #seksuelleovergrep #terapi #syk #sykdom #lidelse #harstad

Kommentar fra «Christian» under forrige/gårdagens innlegg: «Selvfølgelig ikke hyggelig at noen blir utsatt for krenkelser som det her, men må du brette alt ut som du gjør her på bloggen? Jeg tenker at det kanskje ikke gjør det lettere for deg. Du skriver jo at det har blitt fanget opp av media, men du legger jo litt opp til det selv – du skriver forsiktig nevnt, men det er jo ikke det».

Hvorfor jeg ikke svarer – er dette bra nok for dere?

Reaksjoner har det blitt mange av etter avisskriverier siste uka hvor det er kommet fram at jeg er en av de berørte i den stygge pågående saken i Harstad der det stadig dukker opp flere berørte som er utsatte for seksuelle overgrep som barn – av samme mann.

At jeg var berørt i akkurat den saken kom tydelig frem etter at Harstad Tidende mot min vilje trykket direkte sitater fra min blogg. Noen enkle tastetrykk så var sitatene koblet direkte til min blogg og mitt navn.

Selvfølgelig skjønner jeg at da blir det reaksjoner, og jeg har blitt kontaktet av media, gamle venner, bekjente og ukjente, i tillegg til gode nåværende venner. Ingen visste, jeg har aldri blåst opp saken for noen, men forsiktig nevnt det i min lille blogg. Nå plutselig er det eskalert så til de grader. For noen dager siden måtte jeg ringe min mamma, fortelle, og sørge for at hun har det bra. Det har hun selvsagt ikke nå, kanskje aldri, tiden vil fortelle.

Meldinger jeg har mottatt på sms, messenger osv har jeg fått diverse oppfatninger av. En kvinne som jeg kjente litt da jeg bodde i Harstad uttrykker at hun kan ikke støtte min blogg fordi vi har forskjellig syn på enkelte ting, men hun kan være venn med en pedofil mann på Facebook. Denne samme pedofile som nå over 20 stk har stått frem og fortalt han har forgrepet seg på da vi var barn. Hun skriver i min innboks at hun tenker på meg, men stiller spørsmål som om ikke saken nå er foreldet, og om det ikke er unødvendig av oss berørte å anmelde nå?! Den slags trenger jeg/vi ikke. Jeg kunne aldri vært som henne, ei heller gjort som henne. Sykepleier i Harstad.

Andre meldinger jeg har fått fra folk er «Tenker på deg» med et ❤ bak, og slike ting. Noen spør om ting jeg synes er greit, mens andre spør om ting jeg synes er ugreit. Nå har jeg inntil videre sluttet å svare på slike henvendelser i den saken, det er for mye akkurat nå. Jeg har fått meldinger som jeg skjønner er pga det som har hendt, så da har jeg ikke giddet lese engang. Men jeg skal lese alt en gang i fremtiden, og svare. Det kan ta sin tid.

Men til dere som er oppriktig i deres meldinger med omtanke og støtte: tusen takk!! ❤

Og nei, jeg skammer meg ikke over det som har hendt. En gang i tiden jo, lenge, i mange år. Jeg har tatt mine virkelighetsflukter gjennom narkotika og rus. Jeg har spist pillere, sniffet og tatt sprøyter, jeg har fått mer enn min kvote av amfetamin og heroin, og sååå mye annet shit. Jeg har vært svært aggressiv, frustrert og suicidal. Jeg har flyttet til småsteder, ut på øyer, større byer, ut på landet – til og med ut av landet!

Men her jeg står nå står jeg støtt. Jeg har tatt alle kampene alene, nå har jeg noen. Jeg er trygg og sterk. Jeg har det drit jævlig i disse dager, men jeg har hatt det drit jævlig ofte og lenge før i mitt liv. Det som ikke har ødelagt meg, har gjort meg sterkere. Jeg vet ikke hvor sterk det er ment at jeg skal bli, for jeg føler meg knust og svak – men jeg må ta meg inn huske at den jeg er i dag er et resultat av alt jeg har gjort før, hvem jeg var før, hva jeg har opplevd og gått gjennom. Den jeg er i dag er jeg stolt av, så da har jeg i hvertfall det!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#overgrep #mindreårige #misbruk #barn #tungestunder #rettsak #knust #svak #sterk #narkotika #amfetamin #heroin #suicidal #ht #harstadtidende #media #pedofil #venner #bekjente #ukjente #mamma #blogg #trygg #sterk #meg #bunnytrash #seksuelleovegrep #harstad

Utstilling snart – sensur, triggende malerier?!

I dag etter angstmestringskurset var jeg innom atelieret hvor jeg er på malekurs. Der måtte jeg skrive opp og signere for bildene mine som jeg ønsker å stille ut 11. oktober. Jeg har fire bilder jeg ønsker å stille ut denne gang.

Denne utstillingen er i forbindelse med «Verdensdagen for psykisk helse» som er 10. oktober.

Tema for Verdensdagen er «Vær raus»!

Da jeg skulle skrive navnene på bildene mine kom jeg ikke lengre enn navnet på det tredje bildet, så ble jeg avbrutt av en av de fire personene som avgjør hvilke bilder som får stilles ut. Hun viste tydelig at der var et av bildene mine hun ikke ønsket på utstillingen. Hun mente at det ikke passet seg, og argumenterte også med at der muligens ikke var plass fordi der er mange bilder som skal stilles ut. Samtidig røpet hun at det ikke var plass som er problemet da hun spurte om jeg ikke ville stille ut noen andre bilder som jeg har malt, og pekte på to av mine andre malerier. Bilder jeg ikke er fornøyd med eller ikke har gjort ferdig. «Nå må du bestemme deg», tenkte jeg, «først sier du at jeg kan bare stille ut to av tre bilder pga plassmangel, så sier du at jeg kan stille ut to andre bilder istedet for det ene, slik at det blir fire bilder i stedet for tre». Joda, det var veldig tydelig at hun ikke ønsket bildet mitt stilt ut!

Situasjonen ble klein og jeg følte virkelig ikke for å ta diskusjonen der vi sto blant andre. Det gjorde det ikke bedre at ei annen dame som hørte på uttalte at bildet kunne være «triggende». Jeg avsluttet samtalen med å si at det er enten alle tre bildene eller ingen av dem! Så forlot jeg og tok kontakt med en annen person i «avgjørelseskomiteen».

Jeg forklarte at disse tre bildene er ett bilde – delt opp i tre. Bildet/bildene forteller en historie. Begynnelse, midten og avslutning. Uten det ene har ikke de andre noen betydning. Vi som skal stille ut har heller ikke fått noen beskjed om at det er noen rammer eller regler vi må forholde oss til. Det kan jeg si sikkert, for jeg stilte ut fem bilder på denne utstillingen i fjor.

Hun som ikke vil ha bildet mitt med på utstillingen foreslo også at jeg kunne male over, eller endre på bildet mitt. Det gjorde meg satt ut og provosert. Det er min kunst, min historie, noe jeg ønsker å formidle, bilder jeg er fornøyd med, så foreslår hun at jeg skal ødelegge det??!!

Er ikke meningen med kunst at en skal få lov å uttrykke seg? Skape reaksjoner? Vekke følelser? Formidle noe vakkert? Noe provoserende? Noe som betyr noe? Hvis det ikke er tillatt, hvordan kan en da kalle det kunst?

Utstillingen er i forbindelse med Verdens psykiske helsedag, så da er det noen som kanskje kan mene at bildet ikke er passende for settingen. Men det som er at bildet handler om psykisk helse, og motivet er ikke drøyt, du ser det overalt i samfunnet, på forsiden av magasiner, i aviser, annen kunst i restauranter, museer, hus og hjem – men akkurat dette bildet har jeg malt, jobbet med, og ønsker stille ut denne dagen. Jeg tenker de som ikke tåler se det kan faktisk ikke bevege seg i samfunnet i det hele tatt!!

Nå er jeg spent på hva «komiteen» kommer fram til. Det fjerde bildet mitt fikk jeg ikke skrevet opp før diskusjonen startet, ikke etterpå heller. Det er en «statement» om Islam og homofili, og det VET jeg kommer til å provosere enkelte. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor mange mennesker har så mye imot homofile og homofili??!! Jeg kommer likevel til å sette det frem til utstillingen, så får vi se om det får bli med – om noen av bildene mine i det hele tatt blir utstilt i år.

Bildene som får være med blir hengt opp på Union Scene 9. Oktober og henger der da og 10. oktober som er «verdensdagen» og 11. Oktober som er utstillingsdagen og markeringen for Verdensdagen i Drammen.

Vil dere se bildene mine?

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#maleri #kunst #bilder #utstilling #kunstutstilling #værraus #verdenspsykiskehelsedag #psykiskhelse #verdensdagen #unionscene #drammen

Bildet øverst er et maleri som ble kjøpt nylig av administrasjonen hvor atelieret er. Det henger nå inne på en av husets vegger. Jeg synes det er tøft, men det kan sikkert være triggende for noen?!

Det nederste bildet er fra utstillingen i fjor, bildene jeg stilte ut – og meg da.

Hvordan går det med Daniel??!!

Dette er en historie som jeg på flere måter og flere ganger har delt på sosiale medier gjennom bloggen min. Historien er delvis min, og delvis noen andres.

Historien er om om en ung lærer ved navn Nora som for mange år siden begynte som klasseforstander for en klasse 6B. En klasse som hun allerede kjente godt, siden hun ofte hadde vikariert i klassen året før.

Da hun sto foran dem første skoledag etter sommerferien, sa hun noe som ikke var helt sant. Hun sa at det var godt å se dem igjen, at hun gledet seg til å være kontaktlærer, og at hun var like begeistret for hver og en av dem. Det siste var en usannhet – det måtte være en usannhet – for midt i klasserommet satt han med et likegyldig drag over ansiktet. Daniel.

Nora hadde fulgt med på Daniel året før, og lagt merke til at han ikke fungerte særlig bra sammen med de andre barna. Enten holdt han seg for seg selv, eller så var han sint og aggressiv mot dem. Klærne hans var ofte skitne og hygienen var dårlig. Han kunne også være frekk og utagerende mot lærerne.

Daniel var for Nora så usmakelig at hun nesten fant glede i å irettesette han mer enn nødvendig, gå over leksene hans med rødpennen og poengtere alle hans feil. Han ga jo en stor F i skolearbeide, derfor følte hun for å være ekstra hard!

Så var tiden inne for å gå gjennom tidligere notater om alle elevene i klassen sin. Foreldremøter skulle foretas, og hun måtte forberede seg. Nora var egentlig en god lærer og følte dette var nødvendig for å se hva tidligere lærere hadde skrevet om hennes nåværende elever og deres utvikling. Det var når hun leste Daniels journal hennes liv som lærer og menneske forandret seg.

Da Daniel gikk i første klasse hadde læreren skrevet: «Daniel er en kvikk gutt og smilet sitter løst og alltid blid. Han er nøye med skolearbeidet sitt og oppfører seg alltid pent. Det er en glede å ha Daniel i klassen».

I andre klasse hadde læreren skrevet: «Daniel er flink på skolen og godt likt av klassekameratene, men han virker preget av foreldrenes skilsmisse og jeg lurer på om han har det vanskelig hjemme».

Daniels lærer i tredje klasse skrev: «Morens forsvinning har vært svært tøft for Daniel. Han gjør sitt beste, men leksene blir ikke fulgt opp hjemme og faren viser liten interesse i å støtte opp om skolearbeidet. Dersom dette ikke blir tatt tak i, er jeg bekymret for at han vil få problemer på skolen».

I fjerde klasse hadde læreren skrevet: «Daniel er en innadvent elev, en einstøing, og det er vanskelig å få han interessert i skolearbeid eller sosiale aktiviteter. Han har få venner, kan være aggresiv mot de andre barna, og har også en tendens til å sovne i timene».

I femte klasse hadde læreren skrevet kun få ord: «Eleven viser ingen interesse for skole, aktiviteter, medelever eller lærere». Vedlagt var også et uåpnet brev adressert til skolen, ved klasseforstander. Nora leste og fikk vite at Daniels mor var død, faren var narkoman og Daniel under barnevernet.

Etter å ha lest ferdig papirene ble Nora overveldet av følelser. Full av skam for de tanker hun selv hadde hatt og den manglende interesse og oppfølgning Daniel hadde opplevd, ikke bare i hjemmet, fra familien – men også fra sine lærere og skolen.

Nora var en veldig godt likt lærer og klassestyrer. Dagen for juleavslutningen fikk hun pent innpakkede gaver fra hele sin klasse. Bare små oppmerksomheter, men de var lekkert pakket i gavepapir med flotte bånd. Det var tydelig at elever og foreldre satte pris på henne. Men så var det Daniel da. Han kom også med en gave, men han hadde ikke tatt seg flid med innpakningen. Det var bare en liten bærepose som var teipet igjen.

Nora følte det ukomfortabelt og kleint å skulle åpne den foran klassen når hun så alle de pene innpakningene. Noen av elevene begynte å fnise og le da hun tok ut en halvtom liten parfymeflaske, og et armbånd av juggel som manglet mange av stenene. Men hun dempet latteren ved å takke Daniel for det vakre armbåndet som hun straks tok på seg. Så hadde hun en liten dråpe parfyme på håndleddet sitt.

Etter avslutningen, ble Daniel værende litt i klasserommet når de andre var gått. Før han selv forlot sa han: «Vet du, i dag luktet du akkurat sånn som mamma pleide å gjøre! God jul, Nora».

Da han hadde forlatt klasserommet la hun hodet i hendene og gråt.

Etter juleferien var over kom Nora tilbake i klasserommet. Hun var samme læreren og samme mennesket, men likevel forandret. Hun skulle ikke bare lære fra seg lengre, hun skulle undervise!

Hun la særlig vekt på å hjelpe Daniel. Når hun begynte å vise interesse for han, virket det som om engasjementet hans våknet til liv igjen. Jo mer oppmerksomhet og oppmuntring hun ga han, desto raskere så hun framgang. Det gjaldt både faglig og sosialt. Da skoleåret var over hadde Daniel allerede blitt en av hennes beste elever! Og selv om det fremdeles var en usannhet at hun var like begeistret for hver og en av elevene, så skyldtes det nå at hun hadde blitt spesielt begeistret for nettopp Daniel.

Vel et år senere fikk Nora en lapp fra Daniel. Der sto det at hun var den beste læreren han noen sinne hadde hatt. Fire år etter det igjen kom det et brev. Daniel var ferdig på ungdomsskolen og begynt på videregående. Han ville igjen takke henne for at hun tok seg tid til å hjelpe han da han gikk i sjette klasse. Kortene for å si takk fortsatte å komme med jevne mellomrom i årene etter dette, og Nora begynte å skrive kort tilbake.

Etter noen år mottok hun et brev hvor det sto at Daniel hadde forelsket seg og skulle gifte seg. Daniel som da hadde mistet begge sine foreldre lurte på om Nora kunne tenke seg å komme i bryllupet og ta plassen hvor brudgommens mor skulle ha sittet. Nora kunne ikke si nei, og var dypt beveget.

I bryllupet hadde hun på seg armbåndet hun hadde fått av Daniel til jul så mange år tidligere. Hun hadde også sørget for å bruke den parfymen som hun visste at Daniels mor hadde brukt da han var gutt og moren enda levde.

Da Daniel hadde tatt imot Nora i bryllupet hadde han gitt henne en varm lang klem og hvisket i øret hennes: «Jeg er deg evig takknemlig for at du trodde på meg, for at du strakte ut en hånd da jeg trengte den. Takk for at du fikk meg til å føle meg verdt din oppmerksomhet og dine anstrengelser. Jeg vet ikke hva jeg ville vært uten deg

Gråtkvalt fikk hun forklart denne flotte kjekke mannen at det var hun som skulle takke: «Det var du Daniel som viste meg at jeg kunne bety noe. Jeg vet ikke hva slags lærer eller menneske jeg ville ha vært om det ikke var for deg

Mennesker er mer enn øyet kan se. Som foreldre, nabo, medelev, familie, lærer, venn – ta aldri de du har rundt deg for gitt. Husk å se hverandre, støtt hverandre og gi kjærlighet. Er du oppriktig og mener hva du sier og gjør, kan det å bare ønske noen en god dag, gi dem nettopp det!!

Ha en fin kveld alle dere som leser ❤

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#kjærlighet #omtanke #nestekjærlighet #vennskap #oppmerksomhet #glede #sorg #frustrasjon #ensomhet #lengsel #sinne #følelser #lykke #jatillivet

Basert på «Three Letters from Teddy»