I dag etter angstmestringskurset var jeg innom atelieret hvor jeg er på malekurs. Der måtte jeg skrive opp og signere for bildene mine som jeg ønsker å stille ut 11. oktober. Jeg har fire bilder jeg ønsker å stille ut denne gang.
Denne utstillingen er i forbindelse med «Verdensdagen for psykisk helse» som er 10. oktober.
Tema for Verdensdagen er «Vær raus»!
Da jeg skulle skrive navnene på bildene mine kom jeg ikke lengre enn navnet på det tredje bildet, så ble jeg avbrutt av en av de fire personene som avgjør hvilke bilder som får stilles ut. Hun viste tydelig at der var et av bildene mine hun ikke ønsket på utstillingen. Hun mente at det ikke passet seg, og argumenterte også med at der muligens ikke var plass fordi der er mange bilder som skal stilles ut. Samtidig røpet hun at det ikke var plass som er problemet da hun spurte om jeg ikke ville stille ut noen andre bilder som jeg har malt, og pekte på to av mine andre malerier. Bilder jeg ikke er fornøyd med eller ikke har gjort ferdig. «Nå må du bestemme deg», tenkte jeg, «først sier du at jeg kan bare stille ut to av tre bilder pga plassmangel, så sier du at jeg kan stille ut to andre bilder istedet for det ene, slik at det blir fire bilder i stedet for tre». Joda, det var veldig tydelig at hun ikke ønsket bildet mitt stilt ut!
Situasjonen ble klein og jeg følte virkelig ikke for å ta diskusjonen der vi sto blant andre. Det gjorde det ikke bedre at ei annen dame som hørte på uttalte at bildet kunne være «triggende». Jeg avsluttet samtalen med å si at det er enten alle tre bildene eller ingen av dem! Så forlot jeg og tok kontakt med en annen person i «avgjørelseskomiteen».
Jeg forklarte at disse tre bildene er ett bilde – delt opp i tre. Bildet/bildene forteller en historie. Begynnelse, midten og avslutning. Uten det ene har ikke de andre noen betydning. Vi som skal stille ut har heller ikke fått noen beskjed om at det er noen rammer eller regler vi må forholde oss til. Det kan jeg si sikkert, for jeg stilte ut fem bilder på denne utstillingen i fjor.
Hun som ikke vil ha bildet mitt med på utstillingen foreslo også at jeg kunne male over, eller endre på bildet mitt. Det gjorde meg satt ut og provosert. Det er min kunst, min historie, noe jeg ønsker å formidle, bilder jeg er fornøyd med, så foreslår hun at jeg skal ødelegge det??!!
Er ikke meningen med kunst at en skal få lov å uttrykke seg? Skape reaksjoner? Vekke følelser? Formidle noe vakkert? Noe provoserende? Noe som betyr noe? Hvis det ikke er tillatt, hvordan kan en da kalle det kunst?
Utstillingen er i forbindelse med Verdens psykiske helsedag, så da er det noen som kanskje kan mene at bildet ikke er passende for settingen. Men det som er at bildet handler om psykisk helse, og motivet er ikke drøyt, du ser det overalt i samfunnet, på forsiden av magasiner, i aviser, annen kunst i restauranter, museer, hus og hjem – men akkurat dette bildet har jeg malt, jobbet med, og ønsker stille ut denne dagen. Jeg tenker de som ikke tåler se det kan faktisk ikke bevege seg i samfunnet i det hele tatt!!
Nå er jeg spent på hva «komiteen» kommer fram til. Det fjerde bildet mitt fikk jeg ikke skrevet opp før diskusjonen startet, ikke etterpå heller. Det er en «statement» om Islam og homofili, og det VET jeg kommer til å provosere enkelte. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor mange mennesker har så mye imot homofile og homofili??!! Jeg kommer likevel til å sette det frem til utstillingen, så får vi se om det får bli med – om noen av bildene mine i det hele tatt blir utstilt i år.
Bildene som får være med blir hengt opp på Union Scene 9. Oktober og henger der da og 10. oktober som er «verdensdagen» og 11. Oktober som er utstillingsdagen og markeringen for Verdensdagen i Drammen.
Vil dere se bildene mine?
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#maleri #kunst #bilder #utstilling #kunstutstilling #værraus #verdenspsykiskehelsedag #psykiskhelse #verdensdagen #unionscene #drammen
Bildet øverst er et maleri som ble kjøpt nylig av administrasjonen hvor atelieret er. Det henger nå inne på en av husets vegger. Jeg synes det er tøft, men det kan sikkert være triggende for noen?!
Det nederste bildet er fra utstillingen i fjor, bildene jeg stilte ut – og meg da.
Saken er jo at når man får sånne ting midt i trynet der og da, så har man ingen gode svar heller.
Jeg er helt enig med deg i at kunst skal trigge.
Ble de redde for sine egne følelser etter å ha blitt trigga sjøl?
Sorry, men det blir for dumt.
Kristins hverdagsblogg: Jeg ble veldig skuffa, hadde jeg visst at der var «regler» hadde jeg kanskje gjort mitt arbeide annerledes. Et av målene var jo også å få stille ut disse bildene og evt få tilbakemeldinger på dem. Nå risikerer jeg å ikke få være med i det hele tatt.
Å ikke få være med er iallfall langt fra raust!!
Jeg blir så irritert av at vi skal gå så stille i dørene hele tiden. Sier vi meninga vår er det alltid noen som blir så lei seg så det kan vi ikke.
Nei, dette var langt fra raust.
Kristins hverdagsblogg: Håper på medhold i diskusjonen de skal ha. Jeg ødelegger ihverfall ikke bildet mitt for å få være med.
Nei DET skal du ikke!!
Heier på deg.
Kristins hverdagsblogg: Takk for det 😀
Det er din kunst
Deveny: Det er helt klart, men det er ikke det som er spørsmålet eller problemstillingen her..
Sensurer kunst ? Syns bildene dine er fine jeg. Siste jeg leste om å tilpasse eller sensurere bilder hadde det noe med Nord Korea eller Hitler Tyskland og gjøre
Anonym: Takk – synes hele situasjonen er spesiell jeg.