Slenge dritt om alt og alle?? Jeg har da bare vært hyggelig mot deg Morten Brastad!! Vi er ikke venner på Facebook, men det er da ikke noen grunn til å være uvenner. Sist du og jeg møttes så snakket vi og lo, så dette kom virkelig som en overraskelse..
Jeg vet at dette du skriver er etter at du leste et av mine innlegg som en Jan Kenneth Wiker delte om Sportspuben. Jeg har ikke sendt deg innlegget! Synd at du velger ta det personlig og baksnakke og henge meg ut på Facebook helt uten grunn. Og det er da ingen som tvinger deg til å lese blogg uansett hvem som legger ut, skriver, eller deler. Det er ingen som har holdt en pistol mot hodet ditt og tvunget deg til å lese, er det vel?
Så med det mener du at du er bedre Morten? Gjør det deg bedre å skrive dritt om andre på Facebook? Gjør det deg bedre å lage en blogg med intensjon om kun å rakke ned på én enkeltperson?? Tenk litt over hva du skriver!!
Og lykke til med bloggen!!
Ser du har vanskeligheter med å følge dine egne råd Einar Brøndbo. Regner med det er jeg som er «trollet» 😉
Madonna?? Whuut?? Så saklig fra en 50 åring i dameklær 😂
Du og jeg er UVENNER Einar Brøndbo, og det du skriver er meget spesielt. Hvem er det du er venner med? Og hvem er det du ikke er uvenner med? Du kaster stein i glasshus nå. Og bare for å ha det sagt så hater jeg ikke Sophie Elise, jeg bare misliker MYE av det hun står for, og jeg har meninger. Og jeg er vel ikke den eneste som stemte FrP ved valget, lol..
Venner?? Bekjente.. Hvem??? Skybert Åberg?? Har aldri nevnt han!!
Så du er den mye omtalte «stalkeren» Einar Brøndbo?!! Når du sier det så, vi ser jo alle hva du skriver – så da er det bare å bruke Google:
Snakker om å reflektere over egen adferd, dikter op ting, sigøynere og hvermansen.. forresten hvordan reagerte du da du ikke fikk komme på fest til Tom? Og var det du eller jeg som fysisk ble kastet på hodet og rævva ut av lokalpuben? Utvist 4ever! Kan med handen på hjertet si at noe slikt har aldri skjedd meg. Og hva med din mor.. snakk om selvinnsikt!
Du må bli EDRU for å kunne oppleve ting!! Er vel en del bedrifter som selger alkohol i byen her som ligger i underskudd etter du flytta fra Drammen. Og hvorfor flytta du? Fortell gjerne!!! 😉
Tror det er mange som ikke vil inrømme at de liker å lese bunny.blogg.no 😉
Og angående Rednecks, snuppen min og jeg dro en gang på cruise med langt over hundre Rednecks, det var bare moro 🙂 Kjempemoro var det ;-*
Det er vel ikke Amalie som trenger å «wake-up», det er heller du Einar som trenger en «reality-check». Du driver å skriver om og om igjen på Facebook, og sier til folk at jeg henger deg ut, skriver usannheter om deg osv. Og nå er det min livsgjerning? Du er bra høy på deg selv, jeg bruker ikke tenke på deg engang, har ikke ofret deg en tanke på nesten et år, og nå er du igang igjen!!
Du klarer ikke slutte tenke på meg du, du er sykelig betatt, men beklager, det er IKKE gjensidig!!!
Men Joda, helt ærlig, jeg har nevnt ditt navn i ETT blogginnlegg, det var 14.03.17, og jeg anbefaler ALLE å lese!!!
Bare denne diskusjonen her gir deg vel svar på dine spørsmål Amalie?! 😉
Venner og kollegaer??? Haha!! Hvis dine bekjente har lest min blogg om en som roper stygge ting til meg på byen, truer med å ødelegge forholdet til snuppen min og meg, sender stygge SMS, ringer meg, og legger inn trakasserende meldinger til og om meg med navn, og som anonym og med pseudonym, så vet dem at det er deg det handler om??!!!
Ok..
Det forklarer jo en hel del…!
Amalies agenda er vel lett å tyde, men hva er din Einar? Glem at jeg spurte, for det er faktisk enda tydeligere nå!! Og hva er det du ikke har tenkt å legge ut på internett?? Dette ER internett!!!
Eneste sannheten fra deg her er at dette har nå pågått i flere år. Og hvem henger ut hvem?? Det ser vi jo her på veggen til Morten… jeg bare svarer. Kunne dessverre ikke delta i diskusjonen på Facebook hvor Morten og du har blokkert meg fra å se. Derfor tar jeg det her.
OI!! Og her kom det jaggu en TRUSSEL. Og du er ikke involvert??!! Rart det der, siden det er du som kommer med trusselen…
Les gjennom diskusjonen en gang til. Et slikt menneske vil jeg ikke sitte i samme rom som. Ondskapsfull, sjalu og slem!! Fysj!!
Og trusler, jaja.. ikke førstegang derfra..
Er du enda sur for at jeg sletta deg på grunn av drittpratet om folk jeg kjenner og omgås?! Tydeligvis!!
Faktasjekke?? I bloggen min skriver jeg om mine egne tanker og opplevelser, hvordan skalndet faktasjekkes? Du bare skriver dritt her fordi det er hva du er. Tosk!
Du synker bare lavere og lavere. Jeg syntes du sank utrolig lavt når du skrev det med ‘gener’, men du du klarte å nå bunnen før du i dag sendte «Og det jeg nevnte med gener, så er vel heller ikke faren din helt god…». Men det kan du jo diskutere med Einar, han og faren min er jo faktisk veldig gode venner!
Ingen er mer hatet en den som sier sannheten, så hat meg alt dere kan, det endrer ingenting!!
Jeg hadde lenge virkelig sansen for Sophie Elise, helt til jeg så dobbeltmoralen og usannhetene. Jeg ble også lei alle produktene hun sverget til, men som egentlig ble reklamert for kun for penger. Jeg fikk nok av meg meg meg, og stakkars meg hele tiden samtidig som hun rakket ned på andre for ting hun klaget på at hun selv ble utsatt for: mobbing og hets. Rompebilder, tårer og selvdiagnosering. Bare i løpet av de siste par dagene kunne hun legge til en ny diagnose. Separasjonsangst!
Denne diagnosen fikk hun da etter å ha vært singel i to år, og noen måneder sammen med sin Kasper som hun flyttet sammen med i januar. I løpet av disse månedene hun var sååå forelsket hadde hun også depresjon, en diagnose hun har ført opp på «listen» flere ganger.
Hvorfor jeg mener hva jeg mener om SE er det legitime grunner til, bare å Google ‘bunnytrash.blogg Sophie Elise’ så finner dere en del!
(skjermdump: sophieelise.blogg.no)
Men for å ikke avspores i selvmotsigelser, dobbeltmoral og sykdommer er det like greit å komme til poenget.
I dag la hun ut et innlegg om en ape i bur. I innlegget sitt skriver hun følgende (utdrag):
«En liten ape, ensom i buret plassert rett ved hovedveien. Forstår ikke hvordan mennesker kan være så grusomme. Der sitter det uskyldige vesenet dag ut og dag inn samtidig som hvor fulle mennesker stapper pinner inn i buret for å plage, kaster gamle pizzastykker til den, hvor motorsykler durer forbi og bylivet holder konstant kaos. Og der sitter altså den lille apekatten uten noe annet valg. Den hadde ikke engang vann, eller en "seng" å sitte på. Det var kun bur og sprinkler hvor maten jeg ga den gang på gang falt ned gjennom sprinklene og den satt igjen sulten. Jeg måtte altså dra tilbake flere runder bare slik at den fikk spist..
Jeg vet uke hva som er verst. At det faktisk er et HOTELL som eier denne apen og bruker den som "trekkplaster", men likevel ikke klarer å gi den rent vann engang, eller at det har gått hundrevis av gjester forbi den hver dag uten å si ifra. Tok saken opp med eieren. "Hvorfor står den i bur?" spurte jeg. "Fordi den er sint", var svaret. Så klart er den sint, det hadde jeg også vært om det var mitt liv.
Mine nåværende alternativer:
1. Prøve kjøpe apen fra eieren for å så sette den ut i det fri.
2. Kontakte ulike rescue-sentere.
3. Om 1 eller 2 ikke lar seg gjennomføre så håper jeg få med meg flest mulig på å spre elendig informasjon om hotellet som eier apen. Stygge anmeldelser på facebook, tripadvisor osv.
Håper ingen av dere er sånne sinnsyke mennesker som kjøper bilder og kos og klemmer fra dyr i fangenskap på ferie. Da er dere så jævlig dumme.»
Om dette er nok et «se på meg, så snill jeg er» som da hun sto appell for NOAH og kort tid etter likevel vandret rundt på et hotell i Oslo iført en kåpe av angora og pels av sølvrev, vet jeg ikke. Men synes likevel at det er storartet og kjempebra at hun setter fokus på dette. Uansett i hvilken grad hun bryr seg, og hennes intensjoner så får nok dette innlegget mange andre til å tenke seg om og bry seg.
At hun angriper folk med å skrive: «Håper ingen av dere er sånne sinnsyke mennesker som kjøper bilder og kos og klemmer fra dyr i fangenskap på ferie. Da er dere så jævlig dumme,» det syntes jeg ikke noe om.
Mange er uvitende om hvordan dyrene faktisk har det. Ikke alle tilfellene er som denne apen i buret, at man ser tilstanden. Og det er ikke alltid at dyrene har det ille selv om de blir brukt som bildeattraksjon for turister.
Jeg har mange ganger i livet blitt avbildet av blant annet løver, tigre, iguaner, slanger og ja, aper. De fleste av disse dyrene vet jeg ble tatt vare på og hadde det bra. Noen av dyrene var faktisk reddet fra et liv i elendighet.
Men tilbake til Sophie Elise. Jeg mener virkelig at hun bør få ros for dette innlegget, og det har jeg skrevet til henne. Oppi alt tullet hun legger ut skrev jeg til henne i dag at dette var det beste jeg har fått med meg fra henne i år.
Det er viktig å vise hva man mener om dyremishandling! Det er skammelig, ondskapsfullt og galt! Veldig veldig galt!!
Snuppen min og jeg var for noen år siden i Marokko. Vi reiste inn til Marrakesh for å oppleve byen som så mange hadde talet så vel om. Vi kom med buss inn, og stoppet like ved det store berømte torget der. Vi gikk av bussen og begynte å gå. Jeg var opptatt med å ta inn alle inntrykkene da jeg plutselig fikk en slik ape som Sophie Elise skriver om i innlegget sitt, på skulderen min. Den var lenket fast i kjetting i den ene foten. En «innfødt» skjegg-mann holdt kjettingen i andre enden. Apen tok så rundt hodet mitt og ga meg en klem. Den kjentes så myk og god ut. Jeg husker det som om det hendte i går. Den virket så snill og fin. Plutselig ble den stresset og kløp meg hardt i kinnet. Jeg skulle holdt kjeft, men det kom automatisk: «au fan»! Da ble mannen helt idiot og begynte slå apen. Den fikk selvsagt vondt, ble veldig redd og kløp meg hardere…
Joda, denne apen ble plassert på min skulder for at han mannen som hadde den i lenke skulle få penger for bilder. Bilder ble tatt, men jeg lover at INGEN penger ble gitt!!
Det er ikke slik det skal være, det er ikke slik uskyldige dyr skal ha det. Ikke bur, ikke kjetting!! Som sagt, det er skammelig, ondskapsfullt og galt! Veldig veldig galt!!!
Så igjen takk til Sophie Elise for at hun tar opp dette!!
Jeg finner ikke i skrivende stund bildene fra «ape-episoden», men bildene som er lagt ut her er mine fra samme tur, av meg og andre dyr. Untatt bilde av apen, det er fra SEs innlegg.
Slik startet Facebookinnlegget til tobarnsmoren fra Halden som bor sammen med sine sønner på Langhus like ved Ski. Det er nå et år siden dette hendte, og det hele ble anmeldt. Morens ord den gang var som følger:
«Lørdag opplevde jeg som mor det jeg frykter mest av alt. Felix, min yngste sønn på 14 år var invitert i bursdag på Peppes, og Perfect Escape, i Ski sentrum. En god venn fylte femten. De var syv glade gutter som koste seg sammen i en annerledes bursdag. Timene fløy og tiden var inne for å bryte opp. Komme seg hjem hit til Langhus. Flere av gutta skulle spille håndballkamp søndag derpå. Klokka var åtte og fire av gutta ble hentet i bil av en pappa. Han skulle komme tilbake og hente min Felix og de to siste etterpå.
Fjortenåringer er rastløse, og de ble enige om å vandre litt rundt, mens de ventet. De gikk etterhvert i retning McDonalds, men ble oppmerksom på en stor gjeng med gutter som «hang» utenfor. De snudde. Ville ikke havne i trøbbel. Men det var for sent…De var blitt «spotta». To i gjengen fulgte etter dem. Ropte noe til dem som det var vanskelig å oppfatte. Felix svarte «hæ»? Det var nok. Nok til at det smalt..
Han ble dyttet inn mot en murvegg. De gjentok at han må ha respekt. Resten av gjengen ble tilkalt. Et femten minutters helvete brøt løs. Det utspillet seg et FEMTEN MINUTTERS helvete for tre fjortenåringer midt i Ski sentrum fordi en av dem svarte «HÆ?».
De var mange i gjengen. Kanskje 10-15 stykk. Kanskje flere. De fleste var eldre. Og de var feige. De var råtne. De skulle ta 1, EN, min sønn, fordi han sa «HÆ?»
Kameratene hans ble plassert på sidelinja og ble vitner til det hele. De opplevde følelsen av å være maktesløse. Å vente på tur, i femten minutter en kjølig aprilkveld. En tok et godt grep rundt halsen til Felix, klemte til, løftet han opp. «DU må ha respekt!!!» Han ble sparka i skrittet for «han må ha respekt!!!» De var flere som dyttet han hardt hit og dit. Slet og dro i genseren hans. Dyttet han nådeløst inn i veggen. Han er bare 1, EN. Han prøvde å si «sorry».
Gjentok «sorry».
Men «han måtte HA respekt!!!»
Det var midt i Ski sentrum. Biler passerte. Tvers over gata ligger Egon. To mannfolk sto utenfor, luftet seg og tok en røyk. De oppfattet at den ene som var «maktesløs», og «ventet på tur», prøvde å vinke dem til seg. Livredd og desperat og vinket på hjelp. Håpet at noen skulle bry seg. At noen kunne hjelpe og komme til unnsetning. De stumpet røyken og var på vei over. Men snudde halvveis og gikk tilbake og inn på Egon. Følte det vel best sånn.
15-minutters helvete fikk fortsette og det handlet om RESPEKT. Felix måtte stå i det. Han satt fast og måtte tåle slag og spark. De var minst femten stykker og sto foran og rundt ham som i et «kvelertak» midt i Ski sentrum. Det er ramme alvor. Gutta var fra Vestby, Oppegård og Langhus. Flere fra skolen hvor han selv er elev. De opptrer feigt og råttent, og «HAN må ha RESPEKT!!!»
Han var bare 1, EN, men de ville ikke gi seg. Han ble spyttet i ansiktet og de dyttet ham mellom seg «for han må ha respekt». En i gjengen fisket opp en lighter fra lommen og tente den gjentatte ganger. Farlig nær. Og Felix er 1, EN, og kunne ikke gjøre annet enn å si «sorry» om og om igjen. Men det skulle gå 15 minutter for «han hadde ikke respekt»…
Jeg bryr meg enda, og jeg deler nå enda et år etter. For dette er ting som skjer daglig i vårt samfunn. Og ikke bare blant ungdommer. Jeg er en voksen mann og har opplevd å bli overfalt av fem utenlandske ungdommer med kniv. Jeg har opplevd en utlending komme ut av sin sølvgrå Mercedes med slagvåpen for å gå til angrep mot samboeren min og meg og vår den gang lille mops valp på noen få måneder. Tilrop og hets har jeg ikke tall på hvor mange ganger, og jeg holder ikke tilbake på det, disse var alle innvandrere og/eller av utenlandsk opprinnelse.
Like før jul nå for cirka fire måneder siden ble jeg vitne til fire stykker som planla å overfalle 1, EN. De skulle «knuse trynet hans».
Vi må gjøre som tobarnsmoren på Langhus. Vi må dele våre historier, gjøre folk bevisste, vi må si ifra, vi må kjempe, og aldri godta hvordan ekstreme miljøer ødelegger vårt samfunn!!
For cirka et år siden ble jeg oppringt av Drammens Tidende etter at de hadde lagt merke til at bloggen min hadde surfet litt opp og ned på blogglisten og på daværende tidspunkt lå ganske høyt.
Jeg husker ikke hvor jeg hadde vært, men jeg var nok på vei hjem, for jeg var på stampuben, og jeg bruker stikke innom der på hjemveien. Palmen pub har i alle år jeg har bodd her i Drammen vært et naturlig stoppested for meg på vei hjem etter ærender eller avtaler.
Jeg ble litt satt ut da kvinnen presenterte seg og fortalte at hun ringte fra Drammens Tidende. Hun fortalte at DT gjerne ville skrive om bloggen min og meg, og hvorfor bloggen i daværende tidspunkt hadde så mange lesere. Så da hun spurte meg om hvorfor jeg trodde det var så mange som leste bloggen min svarte jeg at jeg trodde det var pga mine innlegg om innvandring og innvandringspolitikk. Det var det jeg kom på, jeg fikk helt sperre, klarte ikke svare mer på det. Dermed ble det ikke noe av.
Det jeg sitter igjen med og tenker er at DT ikke vil skrive om innvandringsproblematikken her i Drammen. De opptrer litt som så mange andre, later som de ikke ser, og dermed eksisterer ikke problemene.
Takk for oppmerksomheten likevel!
Bloggen min bruker til tider å «besøke» topplisten. Er stadig innom, selv om jeg på ingen måte er noen toppblogger. Saken er at en vet aldri når et innlegg «tar av». I dag, nå i skrivende stund ligger bloggen på 65 plass. Det er tusenvis av blogger som er aktive, og hver dag opprettes nye. Jeg er veldig takknemlig for mine lesere!
Det er ikke bare mine politiske innlegg om innvandring som har fått mange lesere. Det har også vært noen innlegg om mishandling og overgrep. Noen om kroniske og «usynlige» sykdommer. Og det har vært innlegg om skjenkesteder og byliv.
Det er hva jeg vil fortelle om i dette innlegget.
Skjenkesteder og uteliv.
Jeg har igjen blitt kontaktet på grunn av bloggen min og oppmerksomhet rundt den. Denne gang av en nettavis. De har tilbudt meg å skrive, ikke en artikkel, men en reportasje om drikkeplasser i Drammen. Og jeg har takket ja.
For meg er dette midt i blinken. Jeg har en del kjennskaper til noen utesteder, og jeg tenker det blir moro å besøke på nytt de stedene jeg har bare litt kjennskap til, og også spesielt de plassene jeg aldri har besøkt.
Og jeg vet et par steder jeg undres veldig på hvordan jeg blir tatt imot, hahahaha..
Jeg ble spurt fordi de vil ha «bredde» i reportasjen, og mente at derfor passet jeg til oppdraget. Jeg er blitt forklart at for dem å sende en person som ikke i det hele tatt har kjennskap til utelivet her, å sende en slik person på et eller tre besøk til Drammens utesteder vil ikke gi et utfyllende bilde. Og det er jo slik at jeg har inntrykk og erfaringer fra mange av utestedene i byen her fra før. Jeg har på en måte begynt å skrive reportasjen inne i hodet mitt allerede.
Utestedene i Drammen er jo som i de fleste andre byer ganske forskjellige. Men for meg er alltid det aller viktigste de som jobber på stedene, de ansatte, og hvordan de opptrer. Kundebehandling og service. Det var min oppdragsgiver helt enig i, så det jeg kommer til å skrive vil nok mest være om det.
Ellers så vil det nok være noen få ord om hva slags type sted den enkelte plassen er. For eksempel brun pub eller dansested. Hva slags tilbud dem har, DJ, biljard, levende musikk, jukeboks, mat og så videre. Og på hvilken måte den ene plassen skiller seg ut fra andre. Det er det jeg kommer på nå, men jeg skal få tilsendt informasjon om punkter oppdragsgiver ønsker å ha med.
Jo, dette blir moro tenker jeg. Drammen er jo litt kjent for litt «sært» uteliv. Det er jo bare noen måneder siden jeg var i Oslo og ble stående å høre på et gjeng bestående av både østlendinger og nordlendinger som hadde ganske så bestemte meninger om Drammen. Og vi har jo alle hørt om «en dram i timen er bedre enn en time i Drammen», og «Harrybyen».
Så joda, jeg tror enkelte kommer til å bli veldig sure på meg for dette. Men det er slik at enkelte utesteder her i byen faktisk opprettholder et dårlig rykte for utelivet i Drammen. Og da vil jeg være hundre prosent ærlig om det, på samme måte som jeg kommer til å være like ærlig om de stedene som virkelig er verd å besøke!
Det tror jeg kan gi et bedre rykte for Drammen og utelivet, og fortelle hva som er bra og ikke bra. Det kan øke populariteten til de bra stedene, og de andre får tilbakemelding og dermed en mulighet til å forbedre seg. De utestedene som ønsker å forbedre seg da, det er det nok ikke alle som gjør, er et inntrykk jeg sitter igjen med fra før.
Jeg har undret meg om jeg kunne skrive om dette oppdraget her i bloggen min. Det fikk jeg svar på i dag at det kan jeg. Reportasjen ligger frem i tid, om det blir tre måneder, et halvt år, ni måneder eller et år er det ingen som vet. Det er avhengig av diverse aspekter. Jeg kan ikke trykke reportasjen i min egen blogg, men jeg kan omtale den, og jeg kan linke til den. Og i dag er dagen jeg kan si med sikkerhet at den blir skrevet!
Først vil jeg fortelle dere som leser dette en liten historie. En hendelse, noe jeg opplevde bare for noen måneder siden. Om hvordan øyet som ser tolker «kunst», og at det er bare kunstneren selv som vet hva han ville formidle.
Det er vel greit å ikke «overdøve» kunstneren hvis man ønsker å få svar.
Det er slik at hver tirsdag bruker jeg være på malekurs. Vi er en koselig liten gruppe på 6-7 stk sammen på et atelier. Det er andre året mitt der, og jeg trives veldig godt.
Dagen etter, på onsdager bruker en annen gruppe atelieret. Og en onsdag hadde jeg en avtale med noen andre på huset hvor atelieret er. Jeg var veldig tidlig ute, og gikk derfor inn på atelieret og tok fram utstyret mitt og maleriet jeg holdt på med. Der stod jeg og ante fred og ingen fare, som det alltid er når jeg er der.
Én etter én dukket de fra onsdagsgruppen opp. Noen smile og hilste. Noen gikk rett i gang med arbeidet sitt. En dame som tilhørte gruppa kom bort til meg og kikket på bildet mitt. Så spurte hun hva jeg mente med hva jeg malte. Før jeg fikk svart hadde hun hisset seg så opp at mine ord kom ikke til. En mann i gruppa kom bort, han hisset seg også opp. Akkurat i ord hva han sa husker jeg ikke. Men både han og hun likte ikke bildet mitt og begge var meget opphisset. Sinte og aggressive!
Jeg sa at enten kunne jeg forklare dem bildet, eller så måtte de bare gå tilbake til sitt, for jeg syntes det var ubehagelig at de oppførte seg så hissige. Begge roet seg. Jeg fikk ikke forklart bildet mitt, så da hadde de kun sin egen tolkning av maleriet.
Hun spurte om hun fikk lov å fotografere maleriet mitt. Det svarte jeg at det var greit. Så dro mannen fram sin mobil også. Og begynte ta bilder, men han tok ikke bare bilder av maleriet mitt, men av meg også. Det tillot jeg ikke og tvang han til å slette bildene. Da ble det igjen at han begynte hisse seg opp, men han slettet bildene og trakk seg tilbake.
Denne mannen og kvinnen var muslimer. Og mitt bilde var en slags «politisk statement» med teksten: «Islam is an ideology, being gay is true love». Bakgrunnen i bildet var rosa, og der var malt et par symboler på bildet i regnbuefarger. Symbolene dere ser i innlegget her.
Mitt bilde er politisk, men det handler mest om kjærlighet. En forbudt kjærlighet (ifølge Sharialov og islam) som trenger aksept. Mitt positive budskap ble av dem tolket som veldig mørkt og negativt. Negative reaksjoner som ligner veldig på de jeg ser på sosiale medier i dag etter Sylvi-bildet ble offentlig.
Når jeg ser på maleriet av Sylvi Listhaug der hun henger naken på korset så ser jeg veldig bra kunst. Bildet er tydelig, gjennomført, trist og vakkert. Og det brukes sterke symboler som vekker reaksjoner.
Ved beina hennes er det stilt opp mikrofoner, og slagord som «mass surveillance» i bakgrunnen.
Naglene som er slått gjennom Listhaugs hender, er dekorert med logoen til partiet Rødt. Det var Rødt som fremmet mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug som justisminister.
En Frp-logo er malt på Listhaugs venstre skulder, og på magen er det malt «Min Kamp». Og en av mikrofonene er merket med AFK, en signatur.
Alle disse symbolene tydeliggjør galskapen som har vært siste tiden. Der den røde siden fikk Listhaug korsfestet. Mens FrP-logoen på armen betyr at Sylvi stod og står støtt ved sin politikk. Hun valgte folket sitt fremfor seg selv.
Mikrofonene representerer norsk massemedia der bare én av ti ikke vrir og vrenger på, eller fortier sannheten. Så ikke la dere lure av hva som kommer frem om dette i avisene fremover nå. Det har kun til hensikt og ramme Sylvi Listhaug. Tipper noen til og med greier å arrangere «intervjuer» med den anonyme bakpersonen.
Nederst i bildet er Sylvis blomsterhav fra oss, folket.
Hun har korset rundt halsen og blir korsfestet som en kvinnelig Jesus. Husk at Jesus kom tilbake etter korsfestelsen, og det var etter det Jesus ble virkelig stor og for alltid husket.
Så jeg velger å tolke dette som noe positivt. Selv om det kanskje det var ment negativt, det vet bare kunstneren. «Kunst» som dette er laget for individuelle tolkninger. Jeg hyller bildet, og velger ikke la venstresidens hylekor gå så meget mer innpå meg. For er det noe de elsker, så er det å provosere høyresiden. Det fikk jeg nok av da vi sendte Listhaug blomster som de medmenneskene vi er da vi opplevde trakasseringen og mobbingen hun ble utsatt for. Og at vi ble skreket nazister og rasister til under demonstrasjonen 18. mars.
Det er helt sikkert mange som lar dette provosere og lager dumme diskusjoner av dette. Men som sagt, jeg velger altså å le av de som bruker enhver mulighet til å skape mer konflikter og hat.
Jeg velger heller å glede meg litt til Sylvi Listhaug «står opp» igjen. Det kan bli spennende!!
Madonna er mer engasjert enn noen gang før når det gjelder Malawi og alle barna der.
De første årene etter at Madonna startet sitt «Raising Malawi» -prosjekt i 2006 var det mange rapporter om Madonnas besøk til Malawi. Noen av rapportene besto av en del uriktig informasjon fra massemedia og beskyldninger gjort av den Malawiske regjeringen om Madonna selv og arbeidet hennes organisasjon «Raising Malawi» gjennomførte.
På tross av beskyldningene fortsatte Madonna sitt arbeide med «Raising Malawi» organisasjonen og engasjementet til helse og utdanning for barna i Malawi.
«Jeg var veldig glad for å besøke barna i Malawi og se med mine egne øyne de ti nye barneskolene i Kasungu-provinsen som «Raising Malawi» og «buildOn» har bygd ferdig», uttalte Madonna selv i 2013.
«Disse skolene utdanner nå mer enn 4.800 barn med jenter i like tall som gutter. Disse barna var tidligere undervist ute på bakken, i usikre bygninger eller ikke i det hele tatt. Nå har de fått egne klasserom til å følge undervisningen på en daglig basis», fortsatte hun.
«Mine barn og jeg er overlykkelige over å besøke disse skolene og se hvilken utrolig fremgang som har blitt gjort. Jeg vil fullføre mitt løfte om å hjelpe utdanne barna i Malawi. Jeg synes det er trist at Malawis president Joyce Banda har valgt å slippe løgner om hva vi har oppnådd, mine intensjoner, hvordan jeg personlig opptrådte under tidligere besøk i Malawi og andre usannheter. Jeg har ingen intensjoner om å bli distrahert av latterlige påstander og beskyldninger. Jeg kom til Malawi for første gang i 2006 med ærlige hensikter. Og jeg har kommet tilbake til Malawi flere ganger for å se selv de nye skolene vi har bygget, og arbeidet ellers som vi har gjennomført».
Madonna forteller videre at hun ba aldri eller krevde aldri noengang spesialbehandling på flyplassen eller andre steder under sine besøk.
«Jeg vil ikke la meg bli satt ut av fokus eller miste mot på grunn av andres politiske agendaer. Jeg gjorde et løfte til barna i Malawi, og jeg holder det løftet», avsluttet hun.
Madonnas opprinnelige planer var å bygge en spesialskole for jenter (Girls Academy) i det fattige landet Malawi, men innså at en mer bærekraftig modell ville være å bygge mindre skoler i landsbyer rundt om i landet sammen med «buildOn» som har hatt 20 år med erfaring og suksess med å bygge skoler i Afrika.
Det første, og opprinnelige teamet som «Raising Malawi» først hadde samlet for å gjennomføre prosjekter for barna i Malawi inkluderte blant annet Anjimile Oponyo, søsteren til Malawis nåværende president Joyce Banda.
Teamet ble oppløst på grunn av store organisatoriske problemer som oppstod konsekvent under den tiden.
President Banda har siden utnevnt søsteren til en seniorstilling i landets «kunnskapsdepartement».
Madonnas avgjørelse om å endre kurs i sine utdanningsprosjekter har ene og alene vært på grunn av motstand fra Anjimile Oponyo, presidenten og nettopp «kunnskapsdepartementet».
Madonna lot ikke politikken stå i veien for hennes engasjement for å bygge skoler og utdanne så mange barn som mulig i Malawi. For å skape engasjement og penger til prosjektene i Malawi gikk hun ut med en utfordring, eller oppfordring. For hver dollar folk over hele verden ga til støtte for «Raising Malawi» ga hun to!
I tillegg til skoleprosjekter, har «Raising Malawi» brukt millioner av dollar i Malawi for å støtte foreldreløse og sårbare barn gjennom flere community-baserte organisasjoner som for eksempel «Home of Hope» som har hjulpet tusenvis av trengende foreldreløse og sårbare barn og deres omsorgspersoner.
«Raising Malawi» støtter også Dr. Eric Borgstein, en av tre barnekirurger i Malawi som har utført mer enn 500 operasjoner i året, og tar seg av tusenvis av barn hvert år.
Raising Malawi startet i 2014 sin plan om å utvide sitt arbeide. De har i samarbeid med det Malawiske helsedepartementet og «Queen Elizabeth Central Hospital» konstruert og gjennomført oppbyggingen av «Mercy James Centre for Pedriatic Surgery and Intensive Care» (ICU) som ble åpnet sommeren 2017.
En annen viktig samarbeidspartner i dette var «Oslo Universitetssykehus» (OUS) i Norge. Tre tonn brukt medisinsk utstyr til en verdi av 15 millioner kroner ble sendt til Malawi fra Oslo Universitetssykehus. Sykepleiere og leger fra Malawi har fått utdanning på samme sykehuset. Og norske leger og sykepleiere har vært på utplassering i Malawi for å gi opplæring og tilrettelegge for Madonnas nye barnekirurgisatsing i Malawi.
Fredskorpset i Norge har i tillegg så langt bidratt med seks millioner kroner til prosjektet
«Mercy James Centre» vil doble antall operasjoner på barn hvert år og vil redde mange liv med kritiske intensivpleie.
Det er denne saken og dette sykehuset jeg startet en innsamlingsaksjon for på Facebook nylig. Til nå har jeg samlet inn over 3500 kroner fra omtenksomme mennesker som bryr seg.
Jeg har støttet Raising Malawi siden 2006, og jeg er veldig stolt over det fantastiske arbeidet mitt store Idol Madonna og hennes organisasjon har gjort.
01. «Dette er det værste jeg har hørt… Homofili og rusmisbruk og andre synder skal vi vende oss bort fra… Om du ikke vil se det som synd og du ikke vil strekke deg etter det Jesus sier så får det være, men ikke bland Evangeliesenterets arbeid for de utslåtte inn i dette… Jeg personlig har ingenting imot hva du er, og hvilken legning du har, skjønner at dette er vanskelig å svelge for det er ikke vi som skal dømme, men Gud… Du får ta et oppgjør med deg selv og velge hva du vil gjøre, men ikke fordøm Evangeliesenteret ut fra det en predikant sier… Han kunne tatt det med deg en-til-en og snakket om saken… Dårlig gjort det der.»
Dette fikk jeg fra en mann i førtiårene. Hans initialer er JIT og han kaller seg «Jesus Tilhenger». Han har bodd på Evangeliesenter og blitt frelst. Han har flere barn, men ikke med kvinnen han er gift med. Han bruker Facebook til å skrive jesus-ting som «halleluja Jesus Lever og har frelst meg» og «Jeg er så takknemmelig og glad for det nye livet».
Hans kommentar om blogginnlegget mitt bekrefter det jeg tenker, og det jeg har skrevet i blogginnlegget mitt. Ordrett skriver han: «Homofili og rusmisbruk og andre synder skal vi vende oss bort fra». Altså jeg føler ikke for å «ta inn» noe av det han skriver når han starter med å «krenke» meg som homofil. Hjernevasket!!
02. «Jeg deler dette. Veldig bra skrevet, noe til ettertanke..».
Denne kommentaren fikk jeg av en kvinne i førtiårene. Hennes initialer er MTH. Hun har to barn, men lever i dag som åpen homofil. Hun har studert statsvitenskap, og bruker Facebook til å holde kontakt med gamle og nye venner, bekjente og familie. Det hun skriver om blogginnlegget mitt viser at noen tar til seg det jeg skriver og tenker litt på saken. Det er viktig å tenke over hva som faktisk foregår i samfunnet vårt.
03. «Veldig bra skrevet om evangeliesenteret. Min mann og jeg tør ikke dele dette videre da jeg allerede har vært til samtale med ledelsen her på grunn av min egen internettside. Jeg er blitt bedt om å fjerne noe av det jeg har skrevet eller forlate senteret. Min datter er gift med en jente, og jeg hørte det den predikanten sa til vedkommende du skriver om i blogginnlegget ditt. Jeg ble kraftig provosert av uttalelsene hans, særlig da han prøvde å henvise til at det «står i bibelen at homofili er synd!» Jeg har i den tiden vi har vært her på Evangeliesenteret hatt god tid til å lese bibelen, og jeg har enda ikke klart å finne at det nye testamentet fordømmer homofili. Pinsemenigheten bygger seg mest opp på det nye testamentet, og lever ikke etter den gamle moseloven som i dag er det samme som jødeloven, der homofili er like stor synd som å spise svinekjøtt! Slik at du vet det, denne mannen som fordømte homofile så sterkt, visste ikke hvor i bibelen jule-evangeliet står, og han er evangelist, forkynner og pastor! Stå på med bloggen!!»
Denne kommentaren er skrevet av kvinne i slutten av førtiårene. Hennes initialer er AS. Hun har flere barn og er gift. Vært aktiv i flere år innen politikken, da til fordel for FRP. Hun bruker Facebook til å skrive med venner og legge ut sitater om kjærlighet. Det hun skriver er en bekreftelse på mye av det jeg skriver, blant annet predikantens uttalelser, og at Evangeliesenterets drift, ledelse og ansatte bør byttes ut snarest. Det bevises også her at Evangeliesenteret skriver en ting på sine sider men gjør noe annet i praksis. Vedkommende kvinne tør ikke dele mitt blogginnlegg, eller bli satt i forbindelse med det fordi ledelsen allerede har truet henne med utkastelse fordi hun på en offentlig internettside har skrevet om livet sitt etter hun kom på evangeliesenter. Er det hva evangeliesenteret mener når de skriver at ingen mennesker blir oppgitt av pinsemenigheten?? Er dette å bli "frelst og fri"?? Hva er å være fri ifølge pinsemenigheten?? Og hva er det med de ansattes fordommer??
Personlig synes jeg «Ringenes Herre» og «Hobbiten» er bedre eventyr enn «Bibelen». I helhet så skaper «Ringenes Herre» mer glede, men joda «Bibelen» er fantastiske eventyr de også. Og til de som tror «Bibelen» er virkelighet så vil jeg minne om at den ble skrevet i «en annen tid, på et annet sted, i en annen verden» der jorden var flat og menneskene var meget uvitende.
«Bibelen» var ikke ment for det norske folk som hadde sine egne guder som vi under tvang måtte svikte for å ikke bli utsatt for mer vold og tortur enn vi ble. Kristendommen ble banket inn i det norske folk mot folkets vilje. Det sier seg selv at den slags religion og tro ikke hører hjemme her tillands hvor blant annet fiskeindustrien har bygd landet vårt. Med en Jesus som vandrer rundt på vannet så hadde all fisken blitt skremt bort!!
Til slutt, for min del må folk måtte få tro på hva satans humbug dem vil, men å bruke sin tro, eller «Bibelen, Gud eller Jesus» for å plage, mobbe, hetse andre mennesker, undertrykke dem, fylle dem med redsel og angst slik at de til slutt prøver å ta livet av seg, eller faktisk tar livet av seg, det er ikke akseptabelt i min verden, og det burde det ikke være i noens andres verden heller!!!
